Usjenert uvitende fra Berg Eriksen om Wikipedia og SNL

Trond Berg Eriksen har et avisinnlegg i Aftenposten i dag om Wikipedia og SNL.

Han er ganske syrlig mot kulturministeren: "Kulturministeren snakker usjenert uvitende om den dugnadsånd som preger nasjonalleksikonets viktigste konkurrent, Wikipedia, uten å forstå at leksikonarbeid alltid har vært dugnadsarbeid for symbolsk betaling." Da er det morsomt å se at Berg Eriksen snakker like usjenert uvitende om Wikipedia: "Når konkurrerende nettsteder kan forandre artikler om omstridte temaer 25 ganger i døgnet, og alt skjer anonymt, befinner vi oss utenfor alle faglige diskusjoners verden." Ja, for det må vel være Wikipedia han viser til, selv om det er snodig at han ikke har fått med seg at Wikipediaartikler gjerne ikke er anonyme.

Han gjentar poenget om at Wikipediaartikler er anonyme og usignerte så mange ganger at det blir underlig at han ikke har sjekket den opplysningen før han sendte av gårde innlegget. Og når det først står på trykk i Aftenposten deler det skjebne med SNL-artikler med feil: de er vanskelige å rette opp. Det er jo derimot en av styrkene til Wikipedia: at feil kan rettes raskt og ikke bli stående for å forvirre generasjoner av lesere.

Et poeng til som er interessant: Han skriver at "Derfor er det viktig at det er synlig hvem som står bak formidlingen. Det er en garanti for leseren som får dokumentert sine kilder, og det blir en æressak for forfatteren og instituttene å levere sitt beste." Nåvel, viktigere enn å vite hvem som har skrevet artikkelen er å kjenne til kildene. Wikipediaartikler skal ideelt sett ha kildehenvisninger, og da kan man selv gå videre og undersøke ved behov. Når jeg finner en interessant opplysning på Wikipedia, er jeg ikke så opptatt av å sjekke hvem som har lagt den inn - jeg sjekker heller at opplysningen kan belegges i andre kilder.

Jeg er ivrig tilhenger av forskningsformidling, og synes det er positivt hvis slik formidling gir "uttelling" for forskere. Men denne forskningsformidlingen kan godt skje i Wikipedia - der kan man publisere artikler under fullt navn, og hvis man belegger påstandene sine godt med kildehenvisninger, skal det nok mye til at de ikke blir stående. (Og forskeren kan naturligvis vise til originalversjonen i sin liste over artikler - han behøver ikke vise til den versjonen som andre har vært inne og redigert.)

(PS: I en "fakta"-boks på kanten skriver Aftenposten om SNL: "Ble lansert på Internett i fjor som et profesjonelt alternativ til amatørenes Wikipedia." Ja, det ble kanskje lansert som det. Uheldigvis viste det seg å ikke være "profesjonelt" nok.)

SNL har vært ubalansert i 14 år

I Aftenposten i dag kritiserer professor Svein Sjøberg Store Norske Leksikon for uvitenskapelige artikler om alternativ medisin. Hovedredaktør Petter Henriksen sier seg delvis enig i kritikken, men sier at "Stoffet som nå kritiseres, har fått stå i fred i 14 år uten at noen har kommentert det, og etter 14 dager på nett er debatten i full gang. Det er bra og viktig. Jeg har stor respekt for kravet til etterprøvbarhet som Sjøberg målbærer. Jeg er enig i at motforestillinger bør vies mer plass, og vi har faktisk allerede lagt til et avsnitt som gjør rede for dette." Han legger til at man nå har tilbudt jobben som fagansvarlige for temaet til et annet miljø.

Dette sier ganske mye om hvor sårbar modellen med papirleksika har vært. Store Norske Leksikon har tilsynelatende vært ubalansert i 14 år, uten at det har blitt rettet opp - sannsynligvis delvis fordi folk forstår at det skal veldig mye til før et forlag sender ut korrigeringer til sitt eget papirleksikon. På nett er alt annerledes. Tilliten til det som skrives i et nettleksikon er på et noe mer realistisk nivå, samtidig til at tilliten til at det er mulig å få endret feil er stor (og med god grunn).

Vi vet ingenting om hvor mange som gjennom årene har vært rammet av dette - hvor mange som har fått et urimelig positivt syn på alternativ medisin på grunn av SNLs artikler. Bakgrunnen for Svein Sjøbergs kritikk er at Dagbladet har brukt SNL som kilde. De må skjerpe seg. Skal de først bruke et leksikon som kilde i en seriøs sak, bør de i det minste bruke Wikipedia... Wikipedia er nemlig (blant annet) mye bedre på kildehenvisninger, jf Dagbladets egen test.