Monday, June 27, 2005

Europrideparaden

Gårsdagen var også dagen for Europrideparaden. Det var en nydelig dag (og ikke bare fordi jeg startet dagen med champagne og jordbær klokka 10.30). Paraden ble sett av massevis av mennesker - men ikke av meg, naturligvis, for jeg deltok i Skeive filmers "flåte". Men, takket være fantastiske oppfinnelser som kameraer, internett og så videre, har jeg klart å danne meg et lite inntrykk. Dette er min oppsummering:

1) Det var kjente folk der

Bildet av Sir Ian McKellen er fra gaysir. Jeg var så heldig å bli invitert på middag med Sir Ian dagen før, faktisk. Jeg ser fortsatt på det som en "date", selv om det var 28 andre gjester, og at han ikke (etter det jeg vet) på noe tidspunkt så meg...

Andre kjendiser var byrådsleder i Oslo, Erling Lae, og Nils-Jøran Riedl, nyansatt studentprest ved UiO. Og naturligvis var Kim Friele med - Norges homokampdronning.


(Bilde fra Dagbladet.)

2) Det var vakre mennesker der
(Kategoriene "vakre" og "kjente" kan naturligvis være overlappende...)

(Fra Dagbladet.)

3) Det var politifolk der

Politiet hadde fått tillatelse til å bruke uniformer i paraden, for å demonstrere at mangfold er satt pris på i politiet i Norge. Flott!

Og det var andre mennsker også... En flott feiring av mangfold! Jeg ser allerede fram til neste år...

(Dette innlegget er også en oversettelse fra min engelske blog.)

Sunday, June 26, 2005

Mr. Gay Europe

I går ble Europride avsluttet. Alt i alt må vel Europride regnes som en suksess, selv om arrangementene holdt meg unna bloggen min det meste av tida...

Det siste showet var Mr. Gay Europe-konkurransen. Tretten gutter kjempet om tittelen, og til tross for kommentarer om at intelligens og alle andre typer personlige egenskaper skulle spille en rolle, så det ut som at utseende ikke helt var glemt som kriterium.



Min favoritt gjennom kvelden var den nederlandske kandidaten, Alexander van Kempen, men til tross for at han fikk flest førsteplasser av juryen, var det ikke han som fikk flest poeng ialt, så han ble dermed ikke Mr. Gay Europe.



Istedet ble vinneren den norske deltakeren, David Thorkildsen. ("who is also Mr Gay Bergen, originally comes from the tiny village Kvinnherrad. He is 20 years old and works as a sales representative. His hobbies include singing and dancing, music, kick boxing, rollerblading and art. He also likes to look after his body by going to the gym. David will compete in the Mr Gay Universe competition in Palm Springs, California in October 2005",ifølge Mr. Gay Europe homepage.



Jeg tar med et bilde til. Bildene i denne postingen er fra gaysir.



Etter at jeg så Mr. Gay Europe i går kveld, bestemte jeg meg for å trene litt før badesesongen. (Selv om jeg frykter at det er bitelittegranne for lite tid til å komme i den type form før ... neste uke eller noe sånt...) Kanskje jeg burde legge inn et badetøybilde av meg selv her for å vise hvordan "virkelige mennesker" ser ut - men jeg gjetter at du vet det allerede...

Isteden putter jeg inn et bilde av Mr. Gay Norway 2004. Han er vondt vakker, så vær advart:




(Dette er en oversettelse av et innlegg i min engelske blog.)

Ham-Kam - Molde 4-1

Ham-Kam slo i dag Molde med overbevisende sifre. Dermed bør krisestemningen løsne litt hos Ham-Kam-patriotene. Ham-Kam ligger fortsatt fem poeng bak mitt skjema til 8.-plass (verken tapet mot Rosenborg eller seirene over Odd og Molde avvek fra det skjemaet), men det er ikke noen stor krise.

I neste kamp (3. juli) møter Ham-Kam Brann i Bergen. Dette er naturligvis en kamp Ham-Kam "skal" tape ifølge mitt skjema, og også hvis bortestatistikken denne sesongen er noe å gå etter. Men kanskje kommer det en positiv overraskelse her?

Her er et bilde tatt etter et Brann-tap i 2004:

Friday, June 24, 2005

Noe å feire

Carl Ivar Hagen er på stemmesanking i grumsete farvann (han er ganske kjent der), og sier til Dagbladet at "Det er ingenting å feire at man er homofil, vi heterofile har da aldri feiret vår legning. Denne tiljublingen av homofile er nedbrytende for samfunnet vårt."

Neeeida, vi har da aldri sett Carl Ivar sammen med sin Eli offentlig - vi har da aldri oppfattet at de to har noe mer enn et rent platonisk forhold. Det er klart at dersom Carl Ivar gikk ut offentlig og fortalte oss om sin kjærlighet til Eli, ville det være "nedbrytende for samfunnet vårt" - i likhet med mye av det andre han uttaler.

Videre sier han: "Man kan nesten få inntrykk av at det er bedre å være homofil, enn heterofil. Det syns jeg er veldig trist."

Nåja - det er nok ikke bedre å være homofil enn heterofil. Men det er et større stykke "arbeid" som ligger bak å være ÅPEN homofil enn å være åpen heterofil - på grunn av holdninger i samfunnet som er på vikende front (Hagen står fortsatt i denne fronten). Det at vi nå kan være såpass åpne som vi er, fortjener en fest eller hundre.

Carl Ivar har også engasjert seg i læreplanarbeidet, og sier at "Det er helt greit at man informerer barn om ulike legninger, men de bør passere tiårsalderen med noen år, før de får lærdom om homofili på skolen."
"Hvorfor det?", spør journalisten. "Det er bare for tidlig, jeg vil ikke utdype det noe videre."

Sorry, Carl Ivar, men barn i fjerdeklasse får faktisk vite om homofili - enten du vil eller ikke. Spørsmålet er bare om de skal få ryddig og pedagogisk riktig informasjon fra læreren, eller om all informasjonen skal gis av de andre barna i skolegården. De fleste ser vel at det da er gunstigst at det blir tatt opp i undervisningen. Carl Ivars argument om at "Det er bare for tidlig" blir da litt tynt i sammenhengen...

Uff, vi går en lang valgkamp i møte...

Wednesday, June 22, 2005

Film: Sommerstorm



Sommerstorm er en av de beste filmene jeg har sett på en god stund. Det er mye pent å si om den - jeg skal si litt:

For det første, så er Sommerstorm en nydelig komme ut-historie - som forteller hvor vanskelig det kan være å innse og godta at du er homofil. Jada, jeg vet at slike historier er blitt fortalt før, men sjelden så troverdig.



For det andre handler filmen om vennskap - både gamle og nye, noen man forventer skal vare evig og andre som er nødt til å bli kortvarige.



For det tredje er filmen til tider veldig morsom. Rolaget til Tobi (Robert Stadlober) og Achim (Kostja Ullmann) deltar i en rokonkurranse, og er sjokkert når de oppdager at et av motstanderlagene er homofile. Deres reaksjoner er realistiske, men likevel morsomme... (Motstanderlaget gjør nå også sitt beste for å vippe heteroene av pinnen...)



Og naturligvis hjelper det at filmen har mengder av vakre, unge menn på lerretet hele tiden. Dette argumentet understrekes vel av bildene nedenfor...











Filmen har premiere i Norge fredag 24. juni 2005.

Monday, June 20, 2005

Radiohead helt ukjent for iTunes

Dagbladet skriver at Radioheads "OK Computer" er kåret til de 20 siste årenes beste album av bladet Spin. Jeg tenkte jeg skulle sjekke det ut, og søkte i iTunes Music Store (Norge). Svaret er: "Did you mean Railheads? Your search "radiohead" did not match any results."

Mitt tips til Apple: Det er ille at dere ikke har såpass markante album og artister i butikken. Men kan dere ikke i det minste få lagt dem inn i databasen og omprogrammert litt slik at feilmeldingen blir "Beklager, vi har ingen album av Radiohead foreløpig." eller noe sånt? Hvem ville handle plater i en butikk hvor betjeningen sa "Radiohead? Nei, de har jeg aldri hørt om..."

Thursday, June 16, 2005

Dilemma

Jeg nyter en øl på en uteservering og ser på vakre, slanke gutter gå forbi, istedenfor å lette på rumpa og prøve å bli slank selv.

Og jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg gjør det beste eller ei.

(Et hjertesukk fra kl. 15 i dag. Sommeren har nådd Oslo.)

Thursday, June 09, 2005

Kunst: Bergen Kunstmuseum: Rasmus Meyers samlinger

Etter å ha brukt lørdagen på Lysverket, brukte jeg søndagen på Rasmus Meyers samlinger og Stenersenbygningen. Jeg har lite å melde fra Stenersenbygningen (som hadde en - for meg - relativt uinteressant utstilling av Nikolai Astrups kunst), så jeg nevner isteden noen høydepunkter fra Rasmus Meyers samlinger:

Adolph Tidemand: Bryllupstoget gjennom skogen
Et flott eksempel på nasjonalromantikk - og livligere enn Brudeferden...

Erik Werenskiold: Liten gutt
Muligens er det fargene jeg liker med dette bildet - det går i lillaaktig. Gutten sitter oppstilt, men likevel spill levende.

Edvard Munch: Aften på Karl Johan
Det er en pussighet å se et bilde fra ei gate jeg går på nær sagt hver dag, med alle de assosiasjonene det fører med seg. Munch har malt en helt annen sinnsstemning enn jeg vanligvis har (heldigvis) - en ensom og fryktsom stemning. Da er ikke storbyens anonymitet noen hjelp. Et sterkt bilde.



Harald Sohlberg: Fra Sagene
Jeg har vanskelig for å sette fingeren på årsaken til at jeg syne at dette er et så nydelig bilde. Kanskje er det bare det at det klare ettermiddagslyset om vinteren er noe jeg er vokst opp med. Men bildet har kvaliteter som jeg også setter pris på i enkelte bilder fra Middelhavsområdene - det har noe med lyset å gjøre, ihvertfall.
Dette er i og for seg ikke noe forskjønnende bilde av ei gate på Sagene - gjerdet holder på å falle ned, for eksempel. Men kveldssola farger likevel himmelen nydelig gul... Nydelig.

Kunst: Bergen Kunstmuseum: Lysverket

I helga var jeg en tur i Bergen, og benyttet anledningen til å besøke Bergen Kunstmuseum som jeg faktisk ikke har vært innom før. På lørdagen prioriterte jeg Lysverket, som har en stor bredde av norsk (og noe utenlandsk) kunst gjennom mange år. Det var en fin utstilling med mange interessante verker, men med skrekkelig få sitteplasser. Jeg nevner noen høydepunkter (i den rekkefølge man støter på dem i utstillingen):

Børre Larsen: Fallos
Dette er en skulptur sammensatt av en tommestokk og en lekeskihopper - den minner om barndommens uskyldige lek, men også om ungdommens måling for å se hvem som er størst. Skyggen på veggen gir assosiasjoner til et solur - tiden går og skulpturen er ikke så rent lite nostalgisk.

Jon Gundersen: Vater
er en annen sammenstilling av menneskefigur og verktøy, skjønt kanskje mest bare et billig ordspill. En liten figur står på vateret, klar til å stupe ut i det som framstår som ei fristende vannflate når dimensjonene er forrykket. Litt kul.

Hiroshi Sugimoto: diverse
Sugimotos hav-og-himmel-fotografier fra ymse steder i Norge og andre steder er ganske stilige, i det de ved første øyekast framstår som non-figurative tegninger. Det henger også et par i Nasjonalgalleriets basisutstilling.

J. C. Dahl: Fra Lysekloster
Skal et av J. C. Dahls malerier (og Bergen Kunstmuseum har mange) trekkes fram, blir det dette. Naturskjønt og med store kontraster. "Bjerk i storm", som jeg hadde gledet meg til å se, ble i sammenlikning lite og tamt.



Edvard Munch: Landgangsbroen
Hva som er så bra med dette bildet, klarer jeg ikke sette fingeren på. Men det er ei bestemt og handlekraftig dame som skiller lag med den gemene hop og kommer rett mot oss og legger bakgrunnen (sin?) bak seg. Et stilig bilde.



Edvard Munch: Vinternatt, Ekely (Stjernenatt)
Dette bildet, derimot, er enkelt og ganske symmetrisk, men foruroligende. Betrakteren står på ei høyde, men har ikke fritt utsyn - en vekst står i veien. Den grønne himmelen gir heller ingen koselig stemning...

Paul Klee: Grener om høsten
Det er noe i stoffligheten i dette bildet som tiltaler meg. Litt, ihvertfall. Den spesielle maleteknikken gir et helt spesielt inntrykk - nærmest hårete... Og fargene er - ikke overraskende - høstfarger. Kult.


Tidligere galleribesøk (fra min engelskspråklige blog):
Astrup Fearnley: Damien Hirst og Mo(nu)ments!
Nasjonalgalleriets nye basisutstilling
Firenze: Bargello
Firenze: Uffizi
Astrup Fearnley: Yoko Ono

En hvit katt...

...med svart kropp, svart hode, svarte bein og svarte poter
krysset veien foran meg.

Veien til lykke...

...er å føle seg halvfull selv om man ikke har hatt råd til et eneste glass...

Friday, June 03, 2005

Blog metrics - NRK vs TV2

Jeg følger opp den vanvittige suksessen fra for fire minutter siden med en ny "duell":

NRK.no:
sex/arbeid-kvotient: 2735/>10000 < 0,27
kjærlighet/hat-kvotient: 2533/711 = 3,56
mote/naken-kvotient: 287/606 = 0,47
sport/kunst-kvotient: 1370/2656 = 0,52
reise/hjemme-kvotient: 7872/9677 = 0,81

TV2.no:
sex/arbeid-kvotient: 1414/865 = 1,63
kjærlighet/hat-kvotient: 647/130 = 4,98
mote/naken-kvotient: 122/408 = 0,30
sport/kunst-kvotient: 473/196 = 2,41
reise/hjemme-kvotient: 1412/2419 = 0,58

Tallene viser altså med all mulig tydelighet hvem som prioriterer sex foran arbeid. TV2 har også en tendens til å prioritere nakenhet foran mote. I det hele tatt en ganske sympatisk kanal, virker det som...

Blog metrics - VG vs Dagbladet

For en stund siden lanserte jeg noe jeg kalte "blog metrics". Ideen er å si noe om en blog ut fra forekomsten av visse ord. Jeg lanserer herved en norsk versjon, hvor jeg også vil bruke denne på visse norske nyhetsmedier:

VG:
sex/arbeid-kvotient: 5294/5770 = 0,92
kjærlighet/hat-kvotient: 1967/1013 = 1,94
mote/naken-kvotient: 385/1153 = 0,33
sport/kunst-kvotient: 1476/949 = 1,56
reise/hjemme-kvotient: 8416/14309 = 0,59

Dagbladet:
sex/arbeid-kvotient: 14169/19051 = 0,74
kjærlighet/hat-kvotient: 8781/2798 = 3,14
mote/naken-kvotient: 1556/2704 = 0,58
sport/kunst-kvotient: 48217/9955 = 4,84
reise/hjemme-kvotient: 21175/35616 = 0,59

Vi ser altså at Dagbladet er mer opptatt av arbeid enn sex, men mye mer opptatt av kjærlighet enn hat. VG synes nakenhet er mer spennende enn moter. Dagbladet er mer ekstremt sportsopptatte enn VG (i forhold til kunstinteresse)...

(Jeg skulle naturligvis gjerne ha nevnt visse metodiske svakheter med dette analyseverktøyet, men jeg har dessverre ikke plass her nederst i dette innlegget...)

Gud - en dårlig pedagog?

Gud er ikke kjent for å være særlig god til å tåle kritikk - likevel våger jeg meg frampå med en vurdering av hans pedagogiske evner:

Blant pedagoger er "didaktisk relasjonsmodell" et kjent og kjært(?) begrep. I korte trekk betyr det at man ved planlegging av et undervisningsforløp bør vurdere mål for opplegget, innholdet, elevforutsetninger, arbeidsmåte, rammefaktorer og evaluering.

Gud har jo et lite prosjekt på gang, der han har skapt mennesker og en rekke andre ting, og ønsker å... Vel, der er vi ved første problem. Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hva som er MÅLET for Guds opplegg. Det er ikke særlig klart presisert i noen av de papirene vi har tilgang til, ihvertfall. Dette er en nybegynnerfeil - vet man ikke hvor man ønsker å gå, vet man som kjent heller ikke når man er kommet fram...

Gud har en del læresetninger for oss mennesker, og de står beskrevet i læreboka (også kalt "Bibelen"). Men særlig klart er de ikke formulert - det kan være det at målet er såpass diffust som har gjort at også innholdet har blitt så som så. I tillegg må Gud kunne kritiseres for at han ikke selv har hatt styringen med skrivingen av læreboka. Den har mildt sagt blitt et makkverk, hvor ulike lærebokforfattere har fått boltre seg med sine egne kjepphester, og hvor fortellerstemmene slår hverandre ihjel.

Så er vi over på elevforutsetningene. Her har Gud bommet en hel del. Læreboka er skrevet på hebraisk og gammelgresk, hvilket skulle tyde på at Gud hadde glemt at kun en liten andel av menneskeheten behersket disse to språkene. Å skrive læreboka på et utilgjengelig språk regnes jo for en kardinalsynd i lærebokkretser. Riktignok har man forsøkt å flikke på dette ved å komme med oversettelser, men disse har bare ført til at kranglingen om hva som EGENTLIG menes har tatt av ytterligere.

Arbeidsmetoden han har lagt opp til er utrolig gammeldags. Dette punktet henger naturligvis også sammen med forrige punkt. Elevene er jo sofistikerte mediebrukere, som surfer på nettet, ser en film på tv og hører musikk på iPod'en samtidig - da blir det litt ugunstig å satse på lesing i en tykk lærebok som den altoverveiende arbeidsmåten. Gud bør snarlig vurdere en ny utgave, med bilder og videoklipp, hvis elevene i det hele tatt skal orke å følge med.

Når man skal planlegge et undervisningsopplegg, må man ta i betrakning om det er forstyrrende omgivelser, for eksempel. Her har nok Gud også sviktet kapitalt. En del av det som står i læreboka ville fungert greit nok dersom folk satt alene i et mørkt rom og leste det, men når elevene leser den hvor de vil og samtidig kan kontrollsjekke det som står der i forhold til omgivelsene, blir feilene i boka litt for påfallende. I tillegg burde nok også det om seksualmoral vært grundigere begrunnet, tatt i betrakning at en del av leserne ligger på stranda og ser på halvnakne medmennesker under lesingen.

Men det aller groveste bruddet på moderne pedagogikk kommer under overskriften Evaluering. Underveisvurdering er jo dagens store tanke - at elevene lærer bedre dersom de underveis får vurdering og veiledning. Gud, derimot, har kun lagt opp til sluttvurdering - med påfølgende karaktersetting og plassering i kjeller eller loft ut fra karakteren. Han bør snarest innføre en ordning der vi mennesker får en halvveisvurdering med oversikt over forbedringspunkter. Og i tråd med moderne rettssikkerhetstenkning bør det være klagerett på både underveisvurdering og sluttvurdering - og mulighet til å ta hele opplegget på nytt dersom man mislykkes første gang.

Kort sagt: Gud har et stort forbedringspotensiale. Men på et område er han mistenkelig moderne. Den moderne lærer har jo blitt kritisert for å bli usynlig som autoritet i klasserommet - og Gud er jo også helt usynlig. Faktisk er han ikke bare usynlig, han er også ikke-eksisterende. Noe som naturligvis kan forklare enkelte av disiplinproblemene blant hans elever.