Wednesday, March 31, 2010

Ricky Martin er også homofil...

"I am proud to say that I am a fortunate homosexual man. I am very blessed to be who I am" skriver Ricky Martin på sin hjemmeside.

Ikke noen stor overraskelse, men likevel positivt at flere og flere tør å si det. Takk til Blikk for lenka.



Ukas bilde: Sommer i hagen

Ukas bilde viser en bit av et hagebord, delvis skjult av en nettopp tømt kaffekopp og et halvlest Economist.

Livet er på sitt beste når man kan sitte ute i hagen med en god kopp kaffe og godt lesestoff og nyte sola og sommeren. Nå, midtveis i mars, kan jeg drømme meg tre-fire måneder fram i tid...

Coffee cup

Tuesday, March 30, 2010

Det er aldri for sent å komme ut

Jeg leser at James Randi kommer ut av skapet, 81 år gammel.

Det er aldri for sent!

Monday, March 29, 2010

Ukas sjokolade: Bounty Dark



Bounty er jo en slager, med ”bløt, saftig kokos” som det står i reklamen. Når jeg så oppdaget Bounty Dark i en kiosk på Kastrup, måtte jeg naturligvis teste den. Selv om jeg ikke kan huske at jeg noen gang har spist Bounty og ønsket meg den i en mørk versjon.

Dessverre er det som om den mørke sjokoladesmaken og kokossmaken slår hverandre litt i hjel. Det er ingenting i veien med noen av bestanddelene, men sammen er de faktisk ikke så gode som den originale Bounty.

Konklusjon:

Sunday, March 28, 2010

Hanne Nabintu Herland: Alarm

Alarm – tanker om en kultur i krise, er Hanne Nabintu Herlands mye omtalte nye bok. Etter å ha fulgt hennes innlegg i avisene vet vi hva vi får, men det er jo greit at hun allerede i forordet skriver at ”Jeg har ikke gjort noe forsøk på å være nyansert, slik at enhver side ved tematikken belyses. Den demokratiske debatt bør fungere slik at når noen trekker frem relevante og rasjonelle argumenter, kan andre trå til for å nyansere bildet.” (s. 12) Med det er tonen for boka satt.

Svartmaling
Bokas tittel, ”Alarm”, tilsier jo at boka er skrevet ut fra en kriseforståelse. Dette formuleres på ulike måter gjennom boka. For eksempel: ”Det gamle nestekjærlighetsbegrepet, et annet ord for solidaritet, er med andre ord gått av moten. Det er blitt legitimt bare å tenke på seg selv” (s. 32). Dette samfunnet Herland tegner et bilde av, er et samfunn jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg ser mange eksempler på nestekjærlighet i samfunnet vårt, og har begrenset tro på at ting var bedre før. Boka ville ha tjent på å forsøke å begrunne tesen om at vi er i krise (og da mener jeg ikke bare eksemplifisering av ting som ikke er bra i samfunnet i dag).

”Å si nei til øyeblikkets nytelse for å oppnå noe bedre i fremtiden, er et sjeldent perspektiv i dagens samfunn”, påstår hun på s. 68. Igjen kjenner jeg meg ikke igjen. Det finnes millioner av eksempler på det motsatte – selv noe så banalt som det å gå på jobb om morgenen istedenfor å ta en hedonistisk fridag er et slikt eksempel. Det Herland mener er sjeldent finnes i virkeligheten overalt omkring oss. Og det mangler dokumentasjon på at det er mindre av det i dag enn før.

Herland legger stor vekt på religionenes ”evne til å motivere borgere til solidaritet og empati” (s. 28) og mener at ”solidaritet svekkes i liberale samfunn” (s. 15). Dette er to grunnteser som jeg er svært usikker på gyldigheten av. Religionene har jo gjennom historien også vist stor evne til å motivere borgere til hat og krig, samtidig som liberale samfunn har vært i første linje for å redusere undertrykkingen av for eksempel homofile, noe som kan tolkes som et eksempel på liberale samfunns solidaritet.

Feil

Herland synes å tro at dagens norske forbruk av oljeinntekter vil måtte bortfalle den dagen oljeproduksjonen tar slutt. ”Olje-Norge er i regelrett krise, noe som ikke er lett å forstå dersom man leser landets dagsaviser som overhode [sic] ikke fokuserer på det dramatiske behovet for samfunnsendring for å imøtekomme de økonomiske konsekvensene av de kraftig synkende oljeinntektene for fremtiden.” (s. 36) ”Den norske oljefesten er med andre ord i realiteten over i løpet av en 20-års periode.” (s. 35). Herland berører her ikke handlingsregelen, som jo nettopp er laget for å sikre (teoretisk sett) at vi til enhver tid ikke bruker en større del av oljeinntektene enn at denne andelen kan opprettholdes for evig tid.

Herland bruker en god del plass på den amerikanske boka Ultimate Gay Sex, som på norsk ble utgitt som ”Sexguide for homser”. Jon Reidar Øyan, da leder av LLH og nå politisk rådgiver i Arbeidsdepartementet, sto som tilrettelegger av boka for norske forhold, men boka ble gitt ut av Damm forlag og hadde meg bekjent ingen andre kontaktpunkter med LLH som organisasjon eller LLHs økonomi. Dermed er det irrelevant å peke på hvilken statsstøtte LLH får og direkte galt å kalle boka ”statsstøttet sex-materiale” (s. 77). ”Det er avgjørende at homofile som tar avstand fra denne typen rovdriftsorientert seksualpraksis fremmer motstand mot Landsforeningens linje”, skriver hun videre, til tross for at det altså ikke er Landsforeningens linje hun viser til, men derimot forfatteren Michael Thomas Fords linje. LLH er jo for øvrig de siste årene snarere blitt kritisert for å forherlige ekteskapet og å prioritere kampen for faste, lovfestede rammer rundt samliv og familieliv. (For øvrig en kamp som Herland heller ikke synes å støtte.)

I denne delen av boka tar Herlands språkbruk helt av, men altså uten grunnlag i faktiske forhold. Jeg synes likevel det er underholdende: ”Hvilken uutgrunnelig ondskap, eller skal man si nesegrus egoisme, ligger til grunn hos ledelsen i LLH når man går til det fordummende skritt å publisere denne type oppskrift til et liv som er tømt for ekte godhet, […] Stakkars norsk homofil ungdom som får denne type makaber søppel i hendene og ikke har bedre rollemodeller enn de hedonistiske drittsekkene som har skrevet og videreformidlet denne boken og til og med med statlig støtte” (s. 78-79). Her er altså Herland ute og sykler i sitt faktagrunnlag.

Hun er også motstander av homoparaden, naturligvis, uten å nevne den historiske bakgrunnen for denne politiske markeringen med et ord (Stonewallopprøret osv). Og hun lar fantasien sin løpe løpsk når hun beskriver innholdet i paradene (og ja, setningen er faktisk så lang): ”Å betrakte de årlige såkalte homoparadene i hovedstaden, der man promoterer en homofil livsstil gjennom en fremvisning av fnisende nakne halverigerte menn på lasteplan med pornoutstyr, vulgære sadomasochistiske selvpiskere som løper gatelangs, hedonister som åpenlyst jukker på unge gutter og såkalte sugar-daddies som stolt har med seg de gutteprostituerte de benytter seg av, og tror at den slags oppvisning skulle mane til respekt og forståelse for homofile fra befolkningen for øvrig, tar grundig feil.” (s. 79). Jeg har sett noen parader, men har vel knapt sett nakne menn, og aldri noen halv- eller helerigerte. Åpenlys jukking har jeg heller ikke sett, og ei heller gutteprostituerte. Og Herland har visst ikke lagt merke til meg når jeg har gått der, relativt grå og unnselig…

Herland hevder for øvrig at ”LLH mottar voldsomme 25 millioner årlig i statsstøtte” (s. 77). Dette er, meg bekjent, en kraftig overdrivelse. Var det enda så vel. :-)

Unødvendig skjev framstilling

Herland skriver at ”over 70 % blant nordmenn tror på en Gud og det overnaturlige, mens HEF representerer marginale 1,8 % av den samme befolkningen” (s. 26). Dette er barnslig misbruk av tall. Enten får man sammenlikne medlemstall ellers får man sammenlikne tro og livssyn i hele befolkningen. Å sammenlikne hvor mange som tror på Gud ifølge statistiske undersøkelser (ISSP 2008) med medlemstallet til HEF blir bare dumt. ISSP 2008 viser for øvrig også (ifølge Herland selv) at kun 2 % av nordmenn går fast i gudstjenester.

Herland er også en tur innom statens rolle i næringslivet: ”På børsen har statens eierandeler alene gått fra 15 % i 1985 til 44 % i 2002, i henhold [sic] til NHO” (s. 88). For at denne statistikken skal være interessant, må man nesten klargjøre hvor stor del av økningen som skyldes at staten har delprivatisert firmaer som tidligere var rent statlige (som Statoil og Telenor). Uten den informasjonen gir statistikken et falskt inntrykk av et voldsomt statlig oppkjøp av private aksjer, mens realiteten vel snarere er at økningen skyldes et betydelig nedsalg av tidligere heleide selskaper.

Avslutning
Jeg synes det er bekymringsverdig at jeg finner såpass mange feil og unøyaktigheter innen de områdene jeg har litt greie på. Det får meg til å lure på hvor mange feil og unøyaktigheter det er i resten av boka. Noe mindre alvorlig, men likevel enerverende, er alle gjentakelsene, ikke minst alle henvisningene til et Habermas-foredrag i Bergen i 2005, som hver gang framstilles som om vi ikke har hørt om det før. Spesielt mange gjentakelser blir det av at Habermas mener at religiøses argumenter ikke automatisk bør avvises, dersom de bare er rasjonelt gyldige.

Er jeg da ikke enig i noen ting? Jo da, for all del. Bekymringen over en del forhold i samfunnet kan jeg dele med Herland, selv om jeg neppe deler hennes syn på retningen og farten i utviklingen for tida. Og deler av hennes kritikk, for eksempel den ramsalte kritikken av vår prinsesses New Age-butikk og av statskirkeordningen, er jeg helt enig i.

Jeg synes det er fint at Herland har et nyansert syn på for eksempel historiske kjønnsroller. Hun tar ikke uten videre for god fisk påstander om at hjemmeværende kvinner har vært taperen i ekteskapet: ”Det er liten eller ingen forståelse for hvilke forhold menn levde under den gangen de sto ansvarlig som eneforsørgere i familien. Var livet bestandig lett for ham? Mon om han ikke ønsket å tilbringe mer tid med familien, men ikke kunne det av hensyn til økonomien?” (s. 65) Og hun har interessante synspunkter både om abort og kvinnefrigjøring.

Men som oppsummering: boka tegner et bilde av et samfunn i krise som jeg finner det vanskelig å kjenne meg igjen i, og boka har på flere punkter klare feil. Den har i tillegg mengder av gjentakelser og et mylder av skrivefeil og kunne definitivt ha tjent på å ha en mer oppegående redaktør. Den anbefales kun for spesielt interesserte.

Heterosex for åpent kamera

VG skriver (igjen og igjen) om heterosex i Paradise Hotel. Det er Maria Isabel Fernandez (20) og Emil Ramsrud Løvstad (22) som har heterosex foran TV3s kameraer.

Og jeg morer meg som vanlig med å kalle dette "heterosex" og blogge om det. Det skjer jo en gang i blant at noen (gjerne heterofile) påstår at homofile er mer sexfikserte enn heterofile. Mitt svar er vanligvis at det neppe er mulig. Og jeg samler slike heterosexoppslag som dokumentasjon... :-)

Saturday, March 27, 2010

Morsomme sitater 69

"Jeg har enda til gode å se et eneste problem, uansett hvor komplisert, som ikke, når du ser på det på den riktige måten, blir enda mer komplisert." (Poul Anderson)

"Ekte mannfolk trives best en hårsbredd fra livet." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Det eneste jeg angrer på i livet er at jeg ikke er en annen." (Woody Allen)

Sommertid og vintervekt

Nå som vi igjen skal inn i "sommertid", passer det å gjengi innholdet i et blogginnlegg jeg hadde i min engelske blogg for noen år siden (oversatt og justert til glede for eventuelle norske lesere):

Igjen er det tida for å gå rundene rundt i leiligheta - og stille klokka på DVD-spilleren, VHS-spilleren, iPoden, armbåndsuret, vekkerklokka, mobiltelefonen, stereoanlegget, lesebrettet, kameraet og stekeovnen, og passe på at begge PCene stiller seg til "sommertid" på egen hånd. Poenget med øvelsen er å lure folk til å stå opp klokka fem om morgenen om sommeren ved å kalle det "klokka seks", slik at de legger seg klokka 10 om kvelden (ved å kalle det "klokka elleve"), og dermed redusere forbruket av elektrisitet.

Det er en stor, hårete idé (selv om den smaker sentralplanlegging), og det ville vært interessant å se et regnestykke på hvor mye penger vi sparer på det (tatt i betrakning alt arbeidet og alle problemene det skaper - for eksempel for kollektivtransporten).

Kan idéen om "sommertid" (eller "Daylight Saving Time" som de kaller det på engelsk) brukes på andre områder? Når det går mot vinter pleier vi jo i Norge å få deprimerende lave temperaturer. Folk holder seg innendørs fordi de ser ti minusgrader på termometeret. Jeg foreslår at vi begynner med en "depresjonssparetemperatur" om vinteren. La oss stille alle termometere opp med fem grader! Istedenfor å kalle det minus ti grader, vil det nå hete "minus fem grader (DST)". Det vil naturligvis ikke påvirke den reelle temperaturen (akkurat som "sommertid" ikke påvirker den reelle mengden sollys som treffer Norge), men det kan godt tenkes at vi blir lurt til å tro at det ikke er riktig så kaldt som det føles, og derfor vil tilbringe enda mer tid utendørs.

Samtidig foreslår jeg innføringen av "diettsparevekt". 31. oktober stiller vi alle vekter ned med fem kilo. Det gir oss litt å gå på under julestria. 1. februar stiller vi vektene tilbake, noe som gir oss nødvendig motivasjon i tide for badesesongen. (Jeg gleder meg allerede til å se annonsene i avisa: "Vi fikk en velskapt sønn. Han ble født klokka 6:44 (DST), var -1,43 kg (DSV) og var 83 cm (SSL)."

Eller etter nærmere vurdering: kanskje vi ikke skal stille vekta tilbake 1. februar likevel?

Thursday, March 25, 2010

Google og Kina

De siste dagene har konflikten mellom Google og Kina eskalert, og i skrivende stund ser det ut som alle deler av Google-nettsidene er sperret her i Kina. Forsøk på Googlesøk ender på en annen nettside (http://try.netsoft2005.com/guide.php), mens forsøk på å gå inn på Reader og Calendar kun gir feilmeldinger.

Dette skjer kort tid etter at Google sluttet å sensurere søk fra Kina, og isteden videresende søkene til den usensurerte Googleserveren i Hong Kong. Dette reagerte kinesiske myndigheter kraftig på.

For mange kinesere vil det bli et stort savn å ikke kunne gjøre google-søk lenger, ikke minst for studenter som trenger å sette seg inn i ulike temaer.

Men Google Talk virker fortsatt.

(Og for øvrig: Twitter og Facebook er visst forlengst gjort utilgjengelig - samt Blogger. Alt dette gjelder naturligvis kun hvis man ikke har tilgang til noen omveier.)

Wednesday, March 24, 2010

Ukas bilde: Sinna pga tagg

Sinnataggen var rasende denne oktoberdagen i 2005. Noen hadde tagget ham ned med rødmaling, og det likte han riktig dårlig.

131_3173

Tuesday, March 23, 2010

Filmer jeg har sett nylig

Som jeg har mast om tidligere, skriver jeg om filmer jeg ser i min engelskspråklige blogg. I tillegg har jeg en database over alle filmene jeg har sett (siden 1984 eller noe sånt) på Collectorz.com.

Men det forhindrer ikke at jeg kan skrive litt her også. Av de siste filmene jeg har sett, var Alice in Wonderland den store skuffelsen. Det var en film jeg virkelig hadde tro på skulle være fantastisk. På den annen side var Pappa kom hem, filmen om Cornelis Vreeswijks sønns reise gjennom Norge for å finne spor etter sin far i Oslo og Tromsø, en perle. Den er tilgjengelig på DVD nå...

Den himmelske freds plass

Jeg er i Beijing på kurs denne uka. Lite tid til blogging, men slik er livet...

I går var jeg på Den himmelske freds plass. Det er en stor og imponerende plass, men det er litt skremmende å se hvor effektivt plassen stenges på kveldstid, ved at en god del soldater rykker inn og "jager" folk mot utgangene - selv om det var mulig å lokke fram smilet på noen av dem. Det er en litt fjern tanke at soldater rutinemessig skal rydde Rådhusplassen i Oslo, for eksempel.

Kommer tilbake med masse bilder fra Beijingturen etter hvert...

Monday, March 22, 2010

Ukas sjokolade: Côte d'Or Truffé Noir



Bildet her er feil - jeg fant bare den engelske pakningen avbildet på nettet, mens den jeg har spist er fra Belgia uten engelsk undertekst. Men pytt, sjokoladen er nok den samme. Det er en svært god sjokolade. Det er solide "staver" med mørk sjokolade fylt med trøffel. En slektning av "Mokka trøffel", når jeg tenker meg om, men smelter mer på tunga. og formen gjør den usedvanlig velegnet til å dyppe i kaffekoppen.

Og til alle som måtte lure på om jeg virkelig bruker tida i Beijing til å spise belgisk sjokolade og blogge om den: neida, disse sjokoladeinnleggene skrives flere dager på forhånd. Så det jeg egentlig holder på med akkurat nå er sannsynligvis å raide kinesiske nærbutikker på jakt etter god, kinesisk sjokolade...

Konklusjon:

Sunday, March 21, 2010

Musikk: Bare Egil Band: I fyr og flamme

Ethvert nytt Bare Egil Band-album er naturligvis etterlengtet. Tidligere album har jo gitt oss hysteriske høydepunkter som "Det Vanlige", "Alle Dyr", "Arne", "Asfalt", "Sko", "Jeg Er Ikke Pave", "Konstruktiv Kritikk", "Psykopat-Egil-suiten" og naturligvis coverversjonen av "Umbrella".

På den nye plata er det mye rart - som vanlig. Hva vil gå inn i historien som klassikere? "Innkast til Stabæk" er en realistisk supportersang. "Jeg bare" er en rølpete sang med (gårs)dagens ungdomsvokabular. "Pils og padde" er en sjørøversang, mens "Krutt i kølla" er en ishockeysang som tar de relativt dårlig skjulte seksuelle referansene i andre supportersanger helt ut.

Men favoritten så langt er "Den frie og uavhengige presse", en hyllest til norsk presses viktige samfunnsrolle. For, som teksten sier, "Uten aviser måtte vi pakket fisk inn i dress", "Hvem skulle melde at kongen har vært innlagt for å få fjernet en vorte - hvem skulle ha gjort det?".


Saturday, March 20, 2010

Morsomme sitater 68

"Du trenger ikke mer enn én venn for å kunne bli venneløs." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Beundring (subst.): Vår høflige gjenkjenning av andres likhet med oss selv." (Ambrose Bierce (Devil's Dictionary))

"Bil B skulle svinge til høyre, men lot være å bruke blinklys da det var såpeglatt." (Fra skademelding)

Wednesday, March 17, 2010

Ukas bilde: På en telefonkatalog nær deg

12100 telefonkataloger av typen "din bydel" er trykket opp for Grorud bydel. Til alle som er heldige nok til å bo i denne naturskjønne bydelen: kikk på forsida av katalogen. Et av bildene er det jeg som har tatt, en vakker sommerdag ved badedammen.

IMG_0894

Tuesday, March 16, 2010

Beste Beatlescoverlåter

The Beatles vil alltid være store helter, men hvis man trenger litt variasjon fra deres egne innspillinger, finnes det mengder av gode varianter man bør prøve. Her er mine Beatlescoverfavoritter. (Og jeg tar gjerne imot innspill på flere som jeg burde høre!)

1. Emmylou Harris: For No One


2. Gary U. S. Bonds: It's Only Love
3. Joe Cocker: With a Little Help from my Friends


4. Cornershop: Norwegian Wood (This Bird Has Flown)


5. Deep Purple: Help
6. Esther Phillips: And I Love Him
7. Peter Sellers: She Loves You


8. The Fourmost: Hello Little Girl
9. Ivar Medaas: Når Jeg Blir 67
10. Sandie Shaw: Love Me Do

Monday, March 15, 2010

Ukas sjokolade: Min lakris



Freia Min Lakris er "Freia Melkesjokolade med Lakris" ifølge pakka. Dette er noe ganske annet enn Plopp med saltlakris som jeg skrev om for noen uker siden. Her er det snakk om søt lakris, i faste biter som ikke flyter utover.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at denne er ganske kjedelig. Det blir hovedsaklig sjokoladesmak av den vanlige typen, mens den søte lakrisen ikke gir noe særlig "piff" til smaken. Men samtidig helt grei sjokolade, som sikkert egner seg helt greit å ha med som "kriseproviant" på en spasertur. Men skal man først blande inn lakris, kan man godt være litt mer vågal.

Konklusjon:

Sunday, March 14, 2010

Teater: Fanny og Alexander

På fredag så jeg Nationaltheatrets oppsetning av Fanny og Alexander på Nationaltheatret.

Jeg har et veldig godt forhold til filmen, som jeg har sett fire ganger (alle ganger på stort lerret). Filmen er vakker, trist, varm og tvetydig. Den gir julestemning og nostalgi. Kort sagt er den et av Ingmar Bergmans sentrale mesterverker.

Men den burde passe like godt som teaterstykke - så nært forhold som Ekdahlfamilien har til nettopp teatret. Og jeg synes teaterversjonen klarer å få fram mange av de samme kvalitetene som filmen. Den varme familiehyggen, den burleske humoren, de varme menneskeskildringene, alle disse aspektene er til stede. Riktignok gir scenen begrensninger som blir spesielt tydelige både når Nationaltheatret prøver seg på pyrotekniske effekter (relativt mislykket) under juleselskapet, og når de ikke prøver, mot slutten av stykket.

Men av en eller annen grunn har man valgt å tydeliggjøre tvetydigheten på en måte som for meg faller rett til jorden. Å la Alexander som voksen være en bærende karakter i stykket, en forteller og en tolker, kler ikke stykket. Hans refleksjoner om hva som skjer blir bare forstyrrende, hans pekere fram mot hva som kommer til å skje er unødvendige og hans blotte nærvær avdekker deler av slutten på en begrensende måte (ingen situasjoner blir virkelig farlige så lenge man har den samme personen mange år etter stående på scenen og se på).

Men denne figuren (i Kåre Conradis skikkelse) klarer på ingen måte helt å ødelegge stykket. Til det er historien for sterk og alle de deltakende for kompetente. Så alt i alt blir det et hyggelig gjensyn med det Ekdahlske hjem.

Den sjette gangen jeg oppsøker historien, blir det nok igjen på det store lerret.

Saturday, March 13, 2010

Morsomme sitater 67

"Jeg liker deg. Du minner meg om meg når jeg var ung og dum."

"Null sikt, snødde veldig. Det kom et vindkast (tror jeg) og jeg mistet all kontakt med bilen." (Fra skademelding)

"Belladonna: På italiensk en vakker kvinne, på engelsk en dødelig gift. Et slående eksempel på at de to språkene er så og si identiske." (Ambrose Bierce (Devil's Dictionary))

Skeive blogger

Og da er Blikk på nett med nye hjemmesider, deriblant en egen plass for "Skeive blogger" hvor du blant annet kan klikke deg inn på denne bloggen. Takk for det!

Wednesday, March 10, 2010

Ukas bilde: solnedgang i Rovinj

Jada, det mases mye om at man skal ta originale bilder, fotografere ting som ikke alle andre fotograferer, lete etter uventede vinklinger, se verden på nye måter...

Men når sola går ned bak gamlebyen i Rovinj, når du har spist en god middag sammen med hyggelig reisefølge og du ser at himmelen farges av solnedgangen - da skal det stor selvkontroll til for ikke å ta fram kameraet. Selv om du vet at mange har vært der før deg og mange vil komme etter deg og ta bilde av den samme sola og den samme gamlebyen.

Det var en vakker kveld.

Rovinj

Monday, March 08, 2010

Dagens Nabintu Herland

Dagens dummeste utsagn kom kanskje (ikke overraskende) Hanne Nabintu Herland med: "Det er bevist at det er kvinnen som styrer mannens penger gjennom å kjøpe gardiner og lignende". Det er bra dyre gardiner hvis det skal utgjøre noen stor del av familieøkonomien... Og hva går i så fall kvinnens penger til?

"Hvis du ringte meg fordi jeg er kvinne, så får jeg lyst til å legge på. Jeg vil bli ringt fordi jeg har et godt poeng," sier hun. "Dream on", sier jeg da. Herland vil nok fortsatt bli oppringt fordi hun har pussige utsagn, ikke fordi journalistene fortsatt venter på gode poenger.

...men jeg har krøpet til korset og bestilt boka hennes på biblioteket. Det er spennende om hun klarer å holde samme nivå gjennom ei hel bok.

(Kilde: Dagbladet.)

Ukas sjokolade: Toblerone Dark



Toblerone har en utpreget fordel og en like utpreget ulempe. Fordelen er den spesielle pakningen som gjør at den er lett gjenkjennbar. Ulempen er at det er umulig å bryte bitene fra hverandre uten massevis av smuler, nærmest et sjokoladepulver. Jeg forstår godt at de har forsøkt seg med å pakke inn bitene enkeltvis.

Mange liker mørk sjokolade bedre enn lys, og slik burde Toblerone Dark falle i smak. Jeg synes den er ganske så god, men innser at Chocablog kan ha et poeng i at det blir litt for mye ren sjokoladesmak, og for lite nougat. Hva er poenget med Toblerone hvis den smaker nesten som vanlig sjokolade...

Konklusjon:


(PS: Det er artig å oppdage Chocablog. Det er alltid greit å finne folk som er mer gale enn en selv.)

Sunday, March 07, 2010

Cecilie Asker vil ha kjedeligere Spellemannspris

Cecilie Asker kritiserer i dagens Aftenposten at Spellemannprisen i for liten grad gjenspeiler salgslistene. "At tiårets norske bestselger ble gjort fullstendig harpeløs, bør få konsekvenser for Spellemannprisens status som Norges viktigste musikkpris", skriver hun som en kommentar til at Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstogas juleplate ikke fikk noen pris.

Generelt: Jeg har store problemer med å forstå hva som skal være poenget med en musikkpris hvis den i stor grad gjenspeiler salgstallene. Vi klarer jo faktisk å lese salgstall selv, og trenger ikke juryer til å regne ut hvem som har solgt flest plater i det siste.

Og mer spesielt: Spellemannsprisen skal jo handle om musikk. "Det lyser i stille grender" er riktignok en helt grei julesang, men det er ikke akkurat prisverdig nyskaping å spille den inn før jul. Kanskje juryene har kommet fram til at det er mer prisverdig å skrive ny musikk og kjempe seg fram som nykommer enn det er at to folkekjære artister spiller inn gamle julesanger?

Asker avslutter med følgende artige avsnitt: "Med priser og konkurranser som Urørt, Zoom og Bylarmstipendet har unge og fremadstormende artister allerede flust av muligheter til å få fortjent anerkjennelse. Det er derfor viktig at ikke Norges største og viktigste musikkpris blir brukt som arena på linje med disse. Det er jo begrenset hvor lenge publikum gidder å engasjere seg i et prisshow hvor mange av vinnerne er helt ukjente for dem."

Mon tro om ikke bestselgende artister i seg selv tar både salgstall, anmeldelser og penger som anerkjennelse. Det er derfor viktig at ikke Norges største og viktigste musikkpris blir brukt kun for å repetere denne anerkjennelsen. Det er jo begrenset hvor lenge publikum ville gidde å engasjere seg i et prisshow hvor prisvinnerlistene var en kopi av salgslistene.

Romøren åpner Barnas Holmenkolldag - om beklagelse og tilgivelse

Jeg merker at jeg blir litt glad i Osloordfører Fabian Stang i dag. Han har bedt Bjørn Einar Romøren åpne Barnas Holmenkolldag, skriver VG, Aftenposten og TV2. Fabian Stang sier til VG Nett: "Jeg synes folk som til de grader beklager det de har gjort, slik han gjorde, skal bli tilgitt. Jeg har tilbudt ham et plaster på såret og det er at han skal få være med å åpne Barna Holmenkolldag på søndag."

Og dermed er kanskje endelig siste ord i ferd med å bli sagt i prøvehoppsaken?

Saturday, March 06, 2010

Morsomme sitater 66

“Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg skal klare!” (Pippi Langstrømpe)

"Kjedelig person: En person som snakker når du ønsker at han skal lytte." (Ambrose Bierce (Devil's Dictionary))

"Du skal unne dine venner å se deg mislykkes." (Nils-Fredrik Nielsen)

Friday, March 05, 2010

Å "overse" noe

"Mandag Morgen - for nytenkende ledere" har en nytenkende betydning av ordet "overse" i dag: "Etter at Obama brukte filosofien bak Nudge, såkalt liberal paternalisme, i valgkampen, og i ettertid ansatte den ene forfatteren til å overse alle nye statlige reguleringer, har adferdsøkonomi etterhvert begynt å vekke interesse utenfor USAs grenser, også blant relativt konservative politikere som til nå har vært skeptiske."

Jeg vet at det er mange amerikanere som prøver å overse alle statlige reguleringer, men at staten er nødt til å ansette noen for å gjøre det, er noe nytt... :-)

(Men på engelsk betyr "oversee" noe sånt som "supervise" (holde overoppsyn med), så det er ikke så vanskelig å tenke seg til hva de egentlig mener å skrive...)

Hva er et flertall?

"Et flertall av danskene ønsker at dronning Margrethe skal abdisere i forbindelse med 70-årsdagen hennes 16. april, viser en meningsmåling." Dette skriver VG i dag.

Du lurer kanskje på hvor stort flertallet er? Jo, det er 46 prosent som ønsker det. 38 prosent mener det ikke, mens 16 prosent ikke har gjort seg opp noen mening.

Altså er det ikke dekning for å si at "et flertall av danskene" mener dette, men derimot at et flertall av de som mener noe om det, vil at hun skal abdisere.

Er det ikke pussig hvordan fakta har en tendens til å vris jo lenger opp du kommer i en nyhetssak, helt til du kommer til overskriften og ingressen som ofte er helt misvisende?

Thursday, March 04, 2010

Hva er det beste og det verste med å være lærer?

I dag fikk jeg et spørsmål i kommentarfeltet som jeg synes var godt: "Hva er det beste med å være lærer? Evt det verste?"

Jeg prøvde meg med å sette opp noen stikkord, men forsto fort at dette heller er et spørsmål som flere kan bidra med kommentarer til. Men her er mine første stikkord:

noe av det beste er
  • å se elever glede seg over å mestre noe de ikke har mestret før
  • å kunne bety noe positivt for andre mennesker
  • at to dager aldri er like
  • at man har stort spillerom for sin kreativitet og nysgjerrighet
  • at elever ofte er så nysgjerrige, og at man kan undre seg sammen med dem
mens noe av det verste er
  • å se elever som trenger en prat eller faglig hjelp, men ikke rekke å gi dem det
  • å bruke tid på ting som føles meningsløse (uinteressante møter eller utfylling av dokumenter) mens det er så mye viktigere du burde ha gjort
  • å ikke klare å hindre at en eller to elever ødelegger læringen for resten av klassa

Kommentarer? (Konteksten for spørsmålet var ungdomstrinnet, men mye gjelder sikkert også andre trinn.)

Wednesday, March 03, 2010

Ukas bilde: Night market

Hm. Dette bildet er rotete - det er ingen mennesker som er spesielt i fokus, ingen bygninger, ingen skilt. Tvert imot: det er et virvar av inntrykk, en blanding av delvis forståelige språk og (for meg) kryptiske kinesiske tegn.

Det er et bilde fra night market i Taipei, hvor det er artig å rusle rundt og handle litt, og kanskje kjøpe litt mat fra en vogn på fortauet. Et sted jeg kommer til å vende tilbake til mange ganger...

149_4982

Reduksjon i homomidler

Blikk har en sak hvor Håkon Haugli forteller at det ikke har vært noen reduksjon i homomidler fra i fjor til i år. Blikk går god for denne påstanden med overskriften "Ingen reduksjon i homomidler".

Regnestykket framstilles slik: "I 2009 var det totale budsjettet for kapittel 846, som omfatter homomidlene, på 12 912 000 kroner eksklusiv de midlene som ble brukt på bokprosjektet «Skapsprengerne» og forskning på levekår. Det totale budsjettet for 2010 ligger på 12 551 000 kroner. Altså 361 000 kr mindre.
– Det er en liten reduksjon i kapittel 846, men i budsjettet for 2010 er det også satt av 1,15 millioner utenfor kapittel 846 til en ny stilling ved Galdu, som skal fremme likestilling og motvirke diskriminering i det samiske miljøet, og til en holdningsundersøkelse i regi av FAFO, forteller Haugli."

Men hvorfor oppgi tallet "eksklusiv de midlene som ble brukt på bokprosjektet «Skapsprengerne» og forskning på levekår"? Er det ikke mer naturlig å ta med disse i regnestykket? I så fall blir tallet for 2009 kroner 13 697 000 (har jeg hørt...), og budsjettet for 2010 blir med sine 13 701 000 kroner faktisk mindre (hvis man justerer for inflasjon, og det må man naturligvis gjøre).

"I tillegg vil seksuell orientering bli nevnt eksplisitt ved utlysning av stimuleringsmidler knyttet til oppfølging av aktivitets- og redegjørelsespliktene i hensyn til diskrimineringsloven. Til dette er det satt av 1,7 millioner som heller ikke er regnet inn i homopotten." skriver Blikk til slutt. Det er altså uklart hvor mye (om noe) av disse 1,7 millionene som går til homorelaterte tiltak.

Betyr dette at påstanden om "ingen nedgang" er feilaktig eller prematur, eller bare at tallene er framstilt såpass uklart at det blir for vanskelig for meg å henge med i svingene? Oppklaring ønskes!

Æren i å være prøvehopper

VG skriver i dag en stor sak om at noen har prøvehoppet Holmenkollen før åpningshoppet i kveld, og Espen Bredesen mener at "Nå kan de bare drite i rennet".

Dette er en symbolsak. Og med alle symboler kan man til en viss grad velge hvilken mening man skal tillegge dem. Her har man først valgt å legge voldsom symbolverdi i det å få lov til å ta det offisielle førstehoppet i Kollen, og så velger man nå å legge masse symbolverdi i det å gjøre det første prøvehoppet.

Bjørn Einar Romøren har nok egentlig ikke noe ønske om å bli husket som "den første prøvehopperen i Holmenkollen" - han har større bragder han heller bør huskes for. Kan man ikke bare gi blaffen i disse prøvehoppene, og legge symbolverdien inn i det å gjøre det offisielle åpningshoppet?

Ved at Espen Bredesen rykker ut som han gjør, bidrar han nettopp til det han selv mener han er imot, nemlig å frata Anette Sagen den æren hun på demokratisk vis er tildelt.

(For øvrig må jeg innrømme at jeg gir blaffen i hvem som hopper først. I hopp handler det om å hoppe lengst og med en viss stil.)

Tuesday, March 02, 2010

Ralph Macchio før og nå



For lenge, lenge siden (så lenge siden at jeg nettopp var blitt tenåring) så jeg begeistret tenåringsfilmen "Karate Kid", med Ralph Macchio som underdogen Daniel som kommer til et nytt sted og ikke passer inn - og som må kjempe for å få respekt. På sett og vis "Rotløs ungdom" med bilrace erstattet med karate, bortsett fra at folka bak "Karate Kid" hadde næringsvett nok til å la det være åpning for en oppfølger og en oppfølger til... Det var en fabelaktig film å se for en lett påvirkelig guttepjokk.

Knapt 25 år senere ser jeg Ugly Betty, og oppdager ikke før jeg leser det på nettet et sted at karate-Daniel er blitt lokalpolitiker og egler seg inn på Bettys søster Hilda. I kveldens episode slo Hilda opp med ham (eller han med henne). Og sorry, Ralph, jeg er ikke hemmelig forelsket i deg lenger jeg heller...

Ja til felles boligpriser over hele landet?

Det har i det siste vært skrevet mye om strømprisene, og om at det burde vært samme strømpris over hele landet. Det er en fascinerende tanke.

Når man først er i gang med en slik tanke vil jeg nevne et annet eksempel på noe som varierer i pris i Norge, og som er vel så grunnleggende som strømmen: nemlig bolig. Den siste boligprisstatistikken fra NEF viser at man i enkelte områder i Oslo må betale 47.000 kroner per kvadratmeter (det er Frogner det er snakk om), mens tallet i Telemark er under 18.000. Dette har store konsekvenser for familieøkonomien?

Hvorfor vil ikke politikerne gå inn og regulere boligprisene? Ville ikke det ha vært mer "rettferdig"?

De fleste er heldigvis enige i at statlige reguleringer av boligprisene er en veldig dårlig idé. Av en eller annen grunn tror de samme menneskene at det er en bedre idé å regulere strømprisene. Men høye strømpriser når det er knapphet på strøm i et område har den opplagte fordelen at det får folk - og ikke minst kraftkrevende industri - til å spare på strømmen. Alternativet ville vært rasjonering. En ikke ueffen bieffekt av høye priser er at folk forstår poenget med store infrastrukturutbygginger. Man trenger strømkabler mellom landsdelene, og dette vil koste penger hvis man ikke samtidig skal ødelegge verdifulle naturområder.

Kort sagt: store prisforskjeller på strøm tyder på at det er ubalanser mellom tilbud og etterspørsel. Da er det bedre å gå i gang med å rette opp disse enn å behandle symptomene.

Monday, March 01, 2010

Ukas sjokolade: Lindt Swiss Premium Chocolate Dark



Å finne billigste flyreise er ofte en utfordring, og det er som oftest mange variable å ta hensyn til. Jeg kan derfor sjelden legge inn så mange ekstra preferanser, for eksempel hvilke flyplasser jeg skal mellomlande på. Men jeg blir alltid litt glad hvis jeg skal fly Finnair via Helsinki, for da vet jeg at jeg Salmiakki lakrispastiller fra Halva. De er knakende gode - og det hjelper sikkert også på at det ofte går et år eller to mellom hver gang jeg smaker dem.

Men mellomlander jeg på en helt annen flyplass hender det jeg trøster meg med å kjøpe plater med mørk sjokolade fra Lindt. De store 370-gramsplatene varer lenge og er svært gode. (Og igjen - de varer naturligvis ekstra lenge fordi jeg bare får kjøpt dem når jeg er på utenlandstur og de derfor må spares på.)

Disse platene har en deilig rund smak, litt søt og samtidig mørk, og har den tilleggsfordelen at hvis du dypper dem i kaffen, så blir de gode og myke uten å smelte.

Konklusjon:


(Jeg har tenkt litt over om denne spalten "Ukas sjokolade" får meg til å virke enda et hakk mer sær og eksentrisk enn resten av bloggen allerede gjør. Men livet er for kort til å bruke for mye tid på slike bekymringer...)