Sunday, May 31, 2009

To fedre



(Takk til Fabian.)

Monsen skriver fortsatt

Jeg har oppdaget Nina Karin Monsens blogg.

I innlegget "viljen til å forstå" skriver hun om ekteskapslovdebatten: "Regjeringen mente selv at den var uendelig mye bedre moralsk enn opposisjonen." Så skriver hun om kunstig befruktning: "Omsorgsfulle voksne unnlater nettopp å gjøre slikt." Her kan man få et inntrykk av at Monsen også oppfatter seg som "uendelig mye bedre moralsk" enn de hun kritiserer.

Jeg skal følge denne og se om det dukker opp noen nye argumenter ut over det hun framfører i boka si.

Norsk skole er blitt bedre

I min faglige blogg viser jeg til den nyeste TIMSS-undersøkelsen, som viser at tilbakegangen for norske elever i matematikkfaget har stoppet opp. Faktisk presterer norske elever bedre i 2007 enn de gjorde i 2003.

TIMSS-rapporten nevner flere mulige grunner til at det har gått bedre: nasjonale prøver, flere timer til matematikk og mer etter- og videreutdanning av lærere. Noe så enkelt som at dobbelt så mange matematikklærere som før faktisk sjekker at elevene har gjort leksene sine, kan også spille inn.

Altså: en fornuftig skolepolitikk ser ut til å ha hatt positive følger for kunnskapsnivået i matematikk. Nå gjenstår det å se om også motstanderne av denne politikken - for eksempel motstanderne av nasjonale prøver - klarer å dokumentere at også de negative konsekvensene som de har advart mot, vil materialisere seg.

Saturday, May 30, 2009

RSSinclude

Jeg har eksperimentert litt med RSSinclude og laget en nettside hvor det nyeste fra alle bloggene mine er oversiktlig presentert.

Vurderer å putte en stolpe i høyremargen som viser de siste innleggene i Bjørn's blog, for eksempel, men må tenke på det...

Morsomme sitater 26

"Spis aldri mer enn du klarer å løfte." (Miss Piggy)

"Ikke anlegg større hage enn din kone klarer å stelle."

"Da jeg kom hjem, kjørte jeg inn i det gale huset og kolliderte med et tre som jeg ikke har." (Fra skademelding)

Snikbergensifiseringen er i gang

Jeg fikk et veldig overraskende brev fra Kemneren i Bergen Kommune i går. Overskriften lød "Plikter du å melde flytting til Bergen?" Brevet starter slik: "Du er registrert ansatt i et bergensbasert selskap, men med bostedsadresse utenfor Bergen og nærmeste omlandskommuner. Vi ber deg derfor vurdere om du plikter å melde flytting til Bergen."

Det kan jeg godt vurdere. Det er herved vurdert. Svaret er nei. Jeg har min hovedarbeidsgiver i Oslo, jeg bor i Oslo, min mann bor i Oslo og jeg har kun tilbragt et knapt døgn i Bergen det siste året.

Det interessante her er at det offentlige bruker "mine" skattepenger på å sende meg brev for å få meg til å melde adresseendring fra en kommune til en annen, på basis av (antar jeg) at jeg har hatt inntekter fra Høgskolen i Bergen i året som gikk. Kunne de ikke i det minste lagt inn en liten sperre slik at de unnlot å sende brev dersom man hadde 90% av inntekten sin fra den kommunen man faktisk er folkeregistrert i, for eksempel?

Navnet på kampanjen er "Unngå å bli snikbergenser", mens jeg vel mener at det snarere er Kemneren i Bergen som prøver å snikbergensifisere meg...

(Oppdatering: VG melder at også en av medarbeiderne på Statsministerens kontor har fått en slik henvendelse, så jeg er i godt selskap...)

Thursday, May 28, 2009

Les Misérables

På tirsdag var jeg på Les Misérables på Oslo Nye, sponset av min snille arbeidsgiver.

Jeg gikk med store forventninger. Jeg kjenner stykket godt - har lest boka, sett stykket i London og har hørt massevis på stykket. Jeg merket det veldig godt gjennom stykket, siden den engelske teksten surret rundt i hodet mitt mens sangerne sang norsk. Det er et fabelaktig stykke, med latter og sorg, romantikk og dramatikk.

Naturligvis merkes det at Oslo Nyes scene er ganske beskjeden, men stort sett var det en storartet forestilling. Erik Wenberg Jacobsen var en strålende Jean Valjean, Dennis Storhøi en fornøyelig Thénardier, mens også de som sang Marius og Gavroche var veldig gode. Andre av sangerne var mer utrygge.

Svein Sturla Hungnes' regi synes jeg var god - med mange sterke tablåer. Det vanskeligste å gjenskape på ei lita scene er barrikadescenene, men det meste fungerte godt. Musikken (i sing-back) var litt tander til tider, men absolutt til å leve med.

Det føltes litt merkelig å se et slikt "stå på barrikadene og kjemp!"-stykke betalt av arbeidsgiver mens fagforeningen vår satt og forhandlet med dem og streiken var nær. Det pågangsmotet stykket ga blir nyttig å ha med hvis det blir streik... :-)

Wednesday, May 27, 2009

Film: Hurra for Andersens!, The Conversation og Pinocchio

Hurra for Andersens!: En klassiker med noen av Norges beste komedieskuespillere - i storform. (Les mer.)

The Conversation: Hva tenker egentlig avlytteren om konsekvensene av det han gjør? (Les mer.)

Pinocchio: De beste bitene har jeg sett litt for ofte, og de dårligste er ikke særlig bra. (Les mer.)

Tuesday, May 26, 2009

Vi er klare for streik!

Fra midnatt kan det bli storstreik i offentlig sektor. Unio-leder Anders Folkestad gjør rede for posisjonene i VG.

For meg er det ikke vanskelig å mobilisere streikevilje denne gangen. Høyt utdannede i staten tjener lite i forhold til i privat sektor. Vi har imidlertid en brukbar pensjonsordning. Å skulle gjøre pensjonsordningen betydelig dårligere vil svekke det offentliges konkurransesituasjon.

Det blir spennende å følge utviklingen utover natten. Det er vel et visst håp om at regjeringen vil synes det er ubehagelig å skulle få en storstreik mot seg snaue fire måneder før valget.

Monday, May 25, 2009

Teaterforestillingen fra helvete

Dagens høydepunkt i Aftenposten er oppslaget om oppsetningen av Vildanden under Festspillene i Bergen.

Forestillingen skulle vare i fem timer, noe som er krevende nok. Da den hadde vart i ni timer, og man fortsatt var i første akt, grep festspilldirektør Per Boye Hansen og stoppet stykket. Da var klokka rukket å bli ti over halv tre om natta. To tredjedeler av publikummet var gått. Man kan ha en mistanke om at en del av de som fortsatt var igjen, var igjen fordi det ikke ville ta seg ut at de gikk.

Riksteatrets direktør Ellen Horn var ganske skarp i sine kommentarer: "Når publikum helt uforberedt blir sittende til over halv tre om natten, og man ennå befinner seg i første akt, ja da har man for lengst passert en smertegrense. Spesielt fordi lyden på musikken i tillegg var så høy. Personlig følte jeg et kvalmende ubehag, og slet veldig med at det aldri tok slutt." (min utheving)

Regissør Vegard Vinge sier til BT at "Vi jobber med langsomhet. Det kan være slitsomt, men det er slitsomt å komme under huden på folk. Det handler heller ikke om å bli ferdig. På mange måter er hele uken én oppsetning. Vi bruker den tiden vi trenger. Men vi blir jo glad i de publikummerne som er igjen til slutt." Sannsynligvis ville det fungert bedre om publikummerne fikk vite om lengden av stykket før de kom...

Sunday, May 24, 2009

De beste bildene fra Makedoniaturen

Her er de beste bildene mine fra reisa til Thessaloniki, Ohrid, Florina (og noen steder til):

Saturday, May 23, 2009

FrPs evaluering

Jeg stusser over at FrP sier at de vil evaluere den felles ekteskapsloven.

Hva er der å evaluere? Om min mann og jeg og alle andre som har giftet seg har det bra? Om barn som adopteres inn i homofile ekteskap har det bra? Om barn som blir til ved kunstig befruktning har det bra? Eller om ekteskapsloven fører til bedre holdninger til homofile i samfunnet? I så fall er det kanskje tidlig å evaluere alt i kommende stortingsperiode?

Eller er det selve det prinsipielle ved å likestille heterofile og homofile man vil evaluere? Hva går en slik evaluering ut på?

Jeg synes dette er pussig og ullen politikk. Både argumentene for og argumentene mot den nye, felles ekteskapsloven er av prinsipiell art, ikke knyttet til konkrete virkninger på kort sikt.

Skal man så i neste omgang evaluere kvinnelig stemmerett? Eller jødenes adgang til riket?

Fortsatt Fritt Ord...

Debatten om Fritt Ord-tildelingen fortsetter. For noen uker siden handlet debatten om Fritt Ords noe snåle begrunnelse for sin pristildeling - nå handler debatten om hvorvidt det var lurt av homobevegelsen å engasjere seg mot pristildelingen.

Jeg tror jeg nøyer meg med å si at jeg er enig i alt Håkon Haugli sier om saken i et innlegg på Gaysir: Fritt Ord inntok offerrollen.

Jeg er ikke bekymret for konsekvensene av debatten. Jeg tror de fleste som fulgte den fikk med seg at Monsen hadde en uspiselig debattstil, og at det var rikelig grunnlag for å protestere på at en slik utskjelling som hun sto for skulle prises. Alle var skjønt enige om at Monsen skulle ha ytringsfrihet, men at det var forskjell på å ha ytringsfrihet til å sjikanere og å skulle prises for sin sjikane.

Men nå må vi komme videre og ikke fortsette å henge oss opp i Fritt Ord-saken. Vi fikk markert at prisutdelingen var uheldig. Det er nok å ta tak i, for eksempel i helse- og skolevesen. Og kjenner jeg LLH rett, er de nok på banen der også.

Alexander Rybak på forsida...

Jeg er tom for lesestoff, og måtte derfor naturligvis kjøpe meg det greske tenåringsbladet "Katerina". Nåvel, jeg syntes ihvertfall det var så morsomt å se at det var en norsk innvandrer på forsida at jeg måtte kjøpe det.

IMG_3783

Jeg har dessverre ikke greskkunnskaper nok til å se hva artikkelen sier, men jeg ser ihvertfall at teksten til Fairytale er med, også i gresk språkdrakt. Enjoy!

IMG_3784

Morsomme sitater 25

"Du ser bedre ut enn du pleier, men det kan jo ikke være så vanskelig for deg." (Saki)

"Jeg tutet i hornet, men det hjalp ikke, idet det var stjålet." (Fra skademelding)

"Den som deler sin glede med andre sitter snart tomhendt tilbake." (Nils-Fredrik Nielsen)

Friday, May 22, 2009

Wikipedia-logoen

I min engelske blogg har jeg lagt ut et innlegg som beskriver litt mer i detalj hvordan det skjedde at jeg designet Wikipedias første logo.

Thursday, May 21, 2009

Jeg designet Wikipedias første logo!

Googling av eget navn gir av og til veldig overraskende resultater. I dag har jeg funnet ut at jeg designet Wikipedias første logo! Dette hvis man skal stole på Wikipedia...

Sitat:
"Wikipedia's first true logo was an image that was originally submitted by Bjørn Smestad as a Nupedia logo.[1] Jimbo thought it would be a much better logo than the flag, and it remained for the next eight months, until the end of 2001. It continued to be used after this time on Special Pages, such as search results."



Jeg husker at jeg laget denne logoen og sendte den inn, men har faktisk aldri fått med meg at den ble brukt til noe. Derfor er det ganske vilt å se at den ble brukt til Wikipedia, og også at man (med litt velvilje) kan se rester av den i dagens logo (når man ser hvordan logoen gradvis har utviklet seg).

Wikipediaartikkelen beskriver logoen slik:
The logo included a quote from Euclid and his Modern Rivals by Lewis Carroll (Preface, page X)

In one respect this book is an experiment, and may chance to prove a failure: I mean that I have not thought it necessary to maintain throughout the gravity of style which scientific writers usually affect, and which has somehow come to be regarded as an ‘inseparable accident’ of scientific teaching. I never could quite see the reasonableness of this immemorial law: subjects there are, no doubt, which are in their essence too serious to admit of any lightness of treatment – but I cannot recognise Geometry as one of them. Nevertheless it will, I trust, be found that I have permitted myself a glimpse of the comic side of things only at fitting seasons, when the tired reader might well crave a moment’s breathing-space, and not on any occasion where it could endanger the continuity of the line of argument.

But due to the fisheye effect, only part of the text can be read.


Jeg synes fortsatt at sitatet er godt...

Wednesday, May 20, 2009

Film: Slumdog Millionaire, Singin' in the Rain og Notting Hill

Slumdog Millionaire: Morsom og rørende, men med svake sider. (Les mer.)

Singin' in the Rain: Delvis rasende festlig, men med kjedelige partier. (Les mer.)

Notting Hill: en slik hjernedød, romantisk og ultrakommersiell lettvekter av en komedie som jeg har en tendens til å like veldig godt. (Les mer.)

Tuesday, May 19, 2009

Homopriser

I det siste har homofile markert seg ved sin motstand mot en prisutdeling. Det er ulike meninger om hvor lurt dette var – personlig mener jeg at det er naturlig å prøve å gjøre en innsats for å få litt anstendighet inn i en debatt som til tider flyter over av skjellsord, ikke minst fra prisvinnerens side.

Imidlertid bedrives det også utdeling av priser fra homofilt hold, og noen av disse er riktig så konstruktive. Selv har jeg vært involvert i arbeidet med LLHs lærebokpris, en pris som altså gir honnør til lærebøker som på en god måte oppfyller læreplanens mål når det gjelder homofili. Bakteppet for denne prisen er naturligvis at mange lærebøker har vært riktig ille på området, men istedenfor (bare) å rakke ned på de dårlige, har vi valgt å prise de gode.

I forbindelse med Skeive dager utdeles det alltid priser – jeg tror det er LLH Oslo/Akershus som har ansvaret for disse prisene. Siden det fortsatt er lenge til prisutdelingen, kan jeg komme med noen tanker i den forbindelse:

Jeg skulle ønske at man i år setter søkelys på arbeidet med å bedre forholdene for homofile innen skole, idrett, helse og så videre. Personlig synes jeg at Rosa kompetanse og prosjektleder Hanne Børke ville være verdige kandidater. Hennes/deres arbeid for å øke kompetansen om homofili innenfor helsesektoren har vært fabelaktig og en inspirasjon. Dette er skikkelig konstruktivt og målrettet arbeid. (Jeg har kun hatt en perifer rolle som medlem av styringsgruppa (eller hva det heter), og føler meg ikke inhabil.)

Homofobprisen kan lett bli en ”sutrepris”. Jeg håper sterkt at den ikke går til Nina Karin Monsen, som har fått rikelig med oppmerksomhet allerede. Hun er ikke den viktigste hindringen for at homofile har det bra her i landet. Det er mange instanser som har et ansvar for at ikke minst unge homofile får det lettere – som skoleeiere, skoleledere, lærere, helsevesenet, profesjonsforeninger osv. Mange av disse tar ikke ansvaret sitt. Å gi homofobprisen til alle Norges skoler blir for voldsomt, men det finnes sikkert blatante eksempler på grupper med ansvar som ikke tar ansvaret sitt, og som derfor fortjener en slik pris. (Selv om de sikkert ikke er homofobe, bare giddaslause.)

Og så håper jeg naturligvis, på vegne av min arbeidsgiver og mine kolleger, at det ikke er Norges lærerutdanningsinstitusjoner som får prisen…

Monday, May 18, 2009

Jeg rydder i bloggene mine...

Gjennom årene har jeg startet blogger etter innfallsmetoden, og må etter hvert innse at det må ryddes. Det har jeg herved gjort: jeg skal skille litt tydeligere mellom private blogger og jobbrelaterte blogger. Og fortsatt skal jeg ha både engelskspråklige og norskspråklige blogger. Det skulle tilsi at antallet blogger bør kunne presses ned i fire...

Altså:
Privat blogg på norsk: Bjørn på norsk (som før)
Privat blogg på engelsk: Bjørn's blog (som før)
Jobbrelatert blogg på norsk: Lærerutdanneren Bjørn (ny)
Jobbrelatert blogg på engelsk: Teacher Educator Bjørn (ny)

Med dette oppnår jeg:
- å redusere antall blogger (ja, faktisk)
- å skille tydeligere mellom jobb og privat, slik at folk kan følge mine blogginnlegg om matematikk uten å få spydigheter om Arbeiderpartiet med på kjøpet, for eksempel

Så gjenstår det å se om innholdet blir like bra som strukturen... :-)

Sunday, May 17, 2009

Tenkested

I boka ”The Miracle at Speedy Motors” beskrives Precious Ramotswes tenkested – et sted høyt i terrenget hvorfra alle hennes problemer ser små ut. Men boka er også realistisk nok til å minne om at problemene likevel må håndteres når man er kommet ned igjen.

Å sitte ved en gammel kirke i Ohrid og se ut over innsjøen har liknende virkning. Livet ser enklere ut og jeg tenker over hva som er viktig og hva som er mindre viktig.

Faren er naturligvis at jeg glemmer at jeg egentlig er overarbeidet. Nå har jeg i løpet av en dag sagt ja til å være sensor i Alta i to dager og (ved behov) å være representant for Venstre ved valggjennomføringen i to dager i september. Hvis man hver dag sier ja til fire dagers arbeid, kan ting bli trøblete på sikt.

Likevel er det nok ikke sant det som sto på et postkort jeg kjøpte i Amsterdam forrige uke: ”Livet blir stadig verre – send mer sjokolade.”

Men send gjerne mer sjokolade.

Snikhviterussifisering

Linn Beate påpeker på Facebook at Alexander Rybak er innvandrer. Vi har altså nok et eksempel på at innvandrere beriker samfunnet.

Men snart vil nok Siv Jensen komme på banen og påpeke at Norge snikhviterussifiseres.

Norge vant Melodi Grand Prix

Som alle i Norge naturligvis vet: Alexander Rybaks "Fairytale" vant en suveren seier i Melodi Grand Prix.

Jeg synes det er ekstra artig at jeg gjettet at han skulle vinne både den norske finalen og så den internasjonale finalen.

Jeg fikk dessverre ikke til å se dagens finale (jeg fant rett og slett ingen ledig TV her) og internettforbindelsen var for dårlig til å se den på live-TV. Men jeg fulgte med på twitter, og det fungerte overraskende bra. Heldigvis hadde jeg jo sett og hørt alle låtene på forhånd...

Gratulerer, Alex!

Saturday, May 16, 2009

Politikrisen over

Jeg leser i VG at politikrisen er over.

Det er ihvertfall den naturlige tolkningen av at politiet har klart å prioritere å hjelpe til ved opptellingen av stemmene fra de fem (FEM!) jurymedlemmene som skal være "ekspertjury" i kveld. "Jeg har en politirepresentant som skal verifisere resultatet, sjekke at tellingen har vært riktig og signere på at alt har gått forskriftsmessig for seg", sier NRKs Gransæter til VG.

For hvis det virkelig var mangel på politi i Norge, ville man kanskje innkalt en annen fagperson (hva med en matematiker?) til å ta dette krevende oppdraget, mens politiet kunne rykke ut på ran og innbrudd...

Morsomme sitater 24

"En pessimist er et menneske som lar bakteriologene forklare hva et kyss er" (Paul Hubschmid)

"Ekteskapet er barnløst, noe de har vært klar over lenge." (fra sosialrapport, fra en samling begått av Odd Manskow fra daværende Rådet for internasjonale adopsjoner.)

"De som slutter å gråte har størst grunn til å fortsette." (Nils-Fredrik Nielsen)

Friday, May 15, 2009

Norsk politikk (in brief)

Når man er utenfor rekkevidden av norske massemedia noen dager kan det fort bli litt mye på en gang når man først skal prøve å komme à jour igjen. Nå må jeg blogge om Giskes liksomytringsfrihet, Sponheims penislengde og Frieles ”silkehomser” – alt på en gang…

Giske mener at også småpartiene bør få komme til orde, bare de gjør det der ingen ser og hører dem. Det blir en artig variant av Speaker’s Corner, bare mye mer bortgjemt. (Men nå er jeg naturligvis urettferdig, han har jo også prøvd å instruere NRK til å ta seg av dem, dog på en tilstrekkelig uklar måte til at kringkastingssjefen ikke trenger å forholde seg til den – og dermed gå i protest.)

Sponheims penisstørrelse har jeg – i motsetning til Kristin Halvorsen – ingen kjennskap til. Men jeg har et lønnlig håp om at den ikke er så stor at den blir den største saken i valgkampen. Men hvem vet – kanskje dette er de rødgrønnes nye strategi for å få oppmerksomheten bort fra langt mer pinlige saker? (”Lovte ikke du å gå hvis vi ikke hadde full barnehagedekning innen 2007, Kristin?” ”Sponheim har liten pikk!”)

Kim Friele har kritisert diverse personer for å være ”silkehomser”. Så fint – en ypperlig illustrasjon av at Monsen tar feil når hun snakker om ”de homofile” som en velsmurt propagandamaskin.

Naturligvis har Friele rett et stykke på vei. Det vil alltid være slik at de ”vellykkede” må ta til motmæle mot homohets selv om den først og fremst rammer andre og mer sårbare. I Fritt Ord-debatten reagerte Rossavik på at utsatte 14-åringer trekkes inn i debatten hver gang homohets diskuteres. 14-åringen trekkes imidlertid ikke inn for å kneble motparten, men for å få debatten opp på et anstendig nivå. Debatten trenger folk som prøver på det. Når Rossavik sier at ”vi” må tåle det ene og det andre, inntar han nettopp ”silkehomse”-posisjonen, og ikke en posisjon som solidariserer seg med de som ikke har kommet like langt enda. (Frieles kritikk av Lae, derimot, ser malplassert ut. Lae fortjener en unnskyldning.)

At Røkke fikk vilja si med Brustad fortjener vel ingen kommentar her – det var liten tvil om at det ville ende slik. Slik går det når staten skal leke minoritetsaksjonær – uten å forstå spillet.

Nevnte noen klimakrisa? Nei, den ble visst borte bak Sponheims penis denne uka.

Thursday, May 14, 2009

RCCLs norskkunnskaper

På cruiset med RCCLs "Vision of the Seas" fikk vi daglige nyhetsbrev med programmet for dagen. Dette forelå i to versjoner - en engelsk og en "norsk". Her er noen godbiter fra programmet for dag 4:

"Bli medlem av besetningen på Vision of the Seas som vi betaler tribute til mer enn 50 land der vi alle kommer fra."

"Excite din gane i går kveld med et medium søt hvitvin fra Frankrike eller en fullstendig bodied Shiraz fra Australia. Kontakt Cellar Master gjennom hodet Kelner i spisestuen for detaljer." ("hodet Kelner" kommer sannsynligvis fra "Head Waiter"...)

"Hvor i verden kan du finne dette mye?"

"Det er bare hva hver souvenir shopper behov."

"Bleie demonstrasjon." (Vi antar det menes serviett(bretting)demonstrasjon...)

"Kom og se den norske Port og Shopping Guide kveld for tips om hva du kan gjøre og hvor det å handle i Oslo. Husk å ha din port kart med deg når shopping i land som bare butikker angitt på dette kartet er del av det anbefalte & Guaranteed Program."

osv...

(Verre enn at oversettelsene var ubehjelpelige var det forsåvidt at tidspunktene ikke stemte overens i den engelske og den norske versjonen...)

På reise i Makedonia

Jeg er på reise i Makedonia for tida. Det meste av tida vil jeg være i Florina i Hellas, hvor jeg er på besøk på University of Western Macedonia, som har barneskolelærerutdanning. Der skal jeg undervise om ulike multiplikasjonsalgoritmer... Nå i helga er jeg i Ohrid i FYROM (Former Yugoslav Republic of Macedonia).

Været er fint og jeg har det bra.

Som vanlig vil jeg nok blogge mest om det jeg opplever i min engelskspråklige blogg (ganske enkelt fordi det ikke er noen grunn til at norskspråklige er mer interessert i Makedonia enn engelskspråklige, og de engelskspråklige er flere). Sjekk derfor gjerne ut den bloggen også.

Wednesday, May 13, 2009

Friskt Ord

Sjekk ut bloggen Friskt ord:

"Friskt ord er innstiftet for å fremme det friske ordskfte. Vårt fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere det høylytte, det usaklige, det fjollete, det absurde, det merkverdige, det markskrikerske og det knekkebrødsprø i det offentlige ordskiftet."

Film: Patton, Brief encounter og Pulp fiction

Patton: En annerledes krigsfilm som går dypt inn i generalens psyke. (Les mer.)

Brief encounter: En klassiker som føles enda eldre enn den er. (Les mer.)

Pulp Fiction: Ikke fullt så ille som forventet. (Les mer.)

Tuesday, May 12, 2009

Cruise til Amsterdam

De siste dagene har jeg vært på cruise med RCCLs "Vision of the Seas" til Amsterdam.

Dette var mitt første cruise. Opplevelsen var reddet allerede før turen startet, for jeg reiste sammen med fem veldig hyggelige folk fra nær familie. Allikevel var jeg spent på hvordan selve cruiseopplevelsen ville arte seg - mens danskebåtturen til København handler om å komme seg på en behagelig måte fra A til B, må et cruise dreie seg om å ha det godt og gøy på båten. Ville ikke spesielt de to hele dagene til sjøs bli veldig lange?

Turen startet så ille som den nesten kunne - RCCL var totalt ute av stand til å håndtere innsjekkingen i den provisoriske cruiseterminalen på Filipstad, og vi sto halvannen time i kø for å sjekke inn. (Og vi hadde strengt tatt sjekket inn online på forhånd.) "Dataproblemer", fikk vi beskjed om. Forsåvidt kunne turen startet enda verre - på RCCLs hjemmesider lå det nemlig informasjon om at Sørenga var havna i Oslo. Vi måtte via Oslo Havns egne hjemmesider for å se at cruisehavna var flyttet til Filipstad.

Heldigvis slapp jeg den opplevelsen som andre i reisefølget fikk: å stå i kø utendørs i øsende regnvær.

I prisen på cruiset inngikk all maten. Når det er "gratis" mat frykter man alltid at det er vanskelig å få tak i den. Her fikk vi imidlertid frokost, treretters lunsj og treretters middag nesten uten merkbare køer, og i tillegg var det (bortimot) døgnåpen servering av pølser, hamburgere, pizzaer og pommes frites. Et krevende sted for en slankekur, altså. Maten var dessuten veldig god.

IMG_2889

Det var veldig behagelig å konstatere at det (nesten) aldri føltes trangt, til tross for 2000 passasjerer om bord. For eksempel var det alltid mulig å finne et stille bord til seks personer, selv når det var livemusikk i de største arealene. Blant de positive overraskelsene som jeg nok ville tatt i bruk hvis cruiset hadde vart lenger, var "card room", rett og slett et rom med masse brettspill og kortstokker og stilige firemannsbord med filt. På motsatt side av båten lå biblioteket, hvor man kunne sitte hvis man ville ha fred og ro - og hvor det også var bøker til utlån.

Jeg var også imponert over teatret, som hadde nesten 1000 sitteplasser. Her var det show hver kveld. I den andre enden av skalaen var det småarrangementer rundt om på båten hele dagen - for eksempel quiz, bingo og ulike typer kurs.

IMG_2937

Vi var voldsomt heldige med været - strålende sol flere av dagene. Og dagen i Amsterdam var utmerket - vi fikk med oss både kanaltur, Anne Franks hus og så pannekaker til lunsj, i tillegg til mye byvandring.

Å være innestengt på en båt fra torsdag ettermiddag til mandag morgen (bare avbrutt av ti timer i Amsterdam) høres kanskje ikke særlig fristende ut i utgangspunktet. Selv har jeg vært skeptisk - og enda mer til cruise av lengre varighet. Etter denne turen ser jeg ikke bort fra at det kan bli flere cruise på meg. Det høres litt avslappende ut å kunne vende tilbake til sin vante lugar hver kveld, og likevel kunne oppleve en ny by hver dag. Cruise i Middelhavet eller på Donau høres plutselig fristende ut. Men det er en fordel å være en gjeng som reiser sammen - jeg vil nok ikke finne på å reise på cruise alene...

Og RCCL må skjerpe innsjekkingsrutinene sine... Dessuten er norskkunnskapene der i gården ganske begredelige, men det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Saturday, May 09, 2009

Morsomme sitater 23

"Det er grenser for hvor mange ganger du kan kaste ballen i eget mål før det blir stygt" (Alta-trener Aasmund Bjørkan etter tap 0-7 mot Ham-Kam.)

"Jeg har nok penger til å klare meg resten av livet, så fremt jeg ikke kjøper noe." (Jackie Mason)

"De to ulykkesfuglene slo seg sammen." (Nils-Fredrik Nielsen)

Wednesday, May 06, 2009

Framtidas leseopplevelse nærmer seg

Jeg ser med store øyne på reklamen for Kindle DX.

Som jeg har nevnt før (flere ganger), gleder jeg meg intenst til det modne lesebrettet er her. I framtida blir det slutt på å ta utskrifter av et par-tre dokumenter før jeg drar hjem fra jobben, slik at jeg kan lese dem på t-banen hjem. Det blir slutt på å få en halvkilo papir på dørmatta hver morgen. Det blir slutt på å ha med flere kilo med bøker i kofferten når jeg skal på reise. Det blir slutt på å feriestoppe abonnementet på Aftenposten i den perioden av året hvor jeg virkelig har tid til å lese den, bare fordi jeg tilfeldigvis ikke er i Norge.

For lesebrettene er i ferd med å komme seg. Naturligvis skal de lenger ned i pris, få bedre utvalg av aviser og bli mer brukervennlige. Ikke minst det siste er viktig: det må bli like enkelt å skru på lesebrettet og laste ned dagens avis som det er å åpne ytterdøra og hente papiravisa. Og like enkelt å flytte pdf-filer fra pc'en til lesebrettet som å trykke print og hente utskriften på printeren. Vi er der ikke enda. Men vi er der snart.

Drapstrusler mot Monsen

Nina Karin Monsen har mottatt drapstrusler i forbindelse med Fritt Ord-tildelingen, ifølge TV2.

Dette er naturligvis fullstendig uakseptabelt. Jeg håper politiet prioriterer saken og at rettsvesenet eller psykiatrien snart får ta seg av den skyldige.

Bok: Betre død enn homofil

Arnfinn Nordbø har gått gjennom homofile ungdommers store mareritt: det å komme ut til foreldrene og familien og oppleve at foreldrene blir lei seg og fortvilet. Når han fikk seg kjæreste, ønsket foreldrene at det skulle ta slutt. Nå har han skrevet bok - både om oppveksten i bedehusmiljø og om komme ut-prosessen.

Jeg opplever ikke boka som noe angrep på foreldrene. Historien er fortalt med stor kjærlighet. Nordbø forstår at foreldrenes reaksjoner er på basis av dyp overbevisning. Men det er nettopp den store kjærligheten han har til foreldrene som gjør det ekstra smertefullt at de ikke kan glede seg med ham når han har funnet den han ønsker å dele livet sitt med.

Men Nordbø har også møtt det han tolker som direkte hat mot homofile - spesielt i anonyme meldinger. Det er stadig overraskende at folk som kaller seg kristne kan tillate seg å sende hatefulle meldinger til et ungt medmenneske. Nordbø skiller klart her: mellom det å gi uttrykk for sitt syn på kristendommens syn på homofili og det å komme med direkte hatefulle ytringer.

Det er en sterk historie og den har godt av å bli fortalt. Etter mitt syn framfører Nordbø sitt budskap på en så nøktern måte at det åpner for dialog.

Andre del av boka går gjennom argumentene rundt kristendommens holdninger til homofili, spesielt knyttet til en del bibelsteder. Jeg vil tippe at formålet med dette er todelt: dels å vise at Bibelen kan tolkes på andre måter enn det gjøres i bedehusmiljø, noe som blant annet kan åpne nye muligheter for homofile i deres forhold til religionen. Men formålet er nok også å vise ovenfor de som nok aldri vil skifte syn at også andre har lest Bibelen og reflektert grundig.

For meg er den andre delen av boka langt mindre interessant enn den første. Hovedgrunnen til det er nok at jeg, som ateist, ikke er personlig berørt av hvordan Bibelen tolkes. En annen grunn er at jeg har vært i diskusjoner om likestilling såpass lenge at jeg har fått med meg en god del av argumentasjonen tidligere. Boka er da heller ikke skrevet til meg - den er i større grad skrevet for unge homofile i kristne miljøer og for de kristne miljøene for øvrig.

Det er ei god bok. Les den.

Tuesday, May 05, 2009

Film: No country for old men

Ikke opp mot Coenbrødrenes beste, men likevel engasjerende til tider. (Les mer.)

Fritt Ord-møte

Dagbladet arrangerte en Fritt Ord-diskusjon i kveld før prisutdelingen. I panelet satt Benestad, Simonsen, Holt og Rossavik.

Arnfinn Nordbø innledet. Det er faktisk første gang jeg ser ham i levende live, og jeg ble helt varm om hjertet bare ved å se ham. Det må være en kolossal styrke i den gutten som har fått ham gjennom alt han har opplevd. Han snakket om Monsens "stygge omtale om homofile" og lurte på hvordan vi kan slå ned på mobbing i skolegården hvis vi samtidig skal prise Monsen.

Benestad gjorde seg tidlig bemerket med å påstå at det neste logiske skrittet etter den felles ekteskapsloven ville bli polygamiet.

Rossavik var opptatt av saksgangen i Stortinget - det er ikke sunt at slike ting blir vedtatt nesten uten debatt. (Hvor var alle disse menneskene som tror det ikke var noen debatt i forkant av ekteskapsloven?) Men samtidig slo han fast at Monsens stil "er helt fullstendig vanvittig". Og han slo også fast at hvis du virkelig skal gjøre noe med umoralen i samfunnet, må du begynne med de heterofile. Det sa Benestad seg enig i.

Guro Sibeko fikk ordet fra salen og mente at Benestad hadde anstrengt seg i debatten for ikke å være "slemmere" enn nødvendig. Benestad bekreftet at Monsen bruker et språk som han ikke ville ha brukt.

Når Torbjørn Urfjell spurte hva det er i Monsens skriverier som er "gjennomreflektert", svarte Rossavik at hun har en argumentasjonsrekke som henger sammen stort sett. Men han sa også at "Hun er jo vill".

Virker dette springende, så er det et ganske presist inntrykk av debatten. Debattantene sa ting de har sagt mange ganger før. Derfor gjør det vel ikke noe at jeg ikke har notert noe spesielt om hva Holt eller Simonsen sa. Og det var til tider uklart om de diskuterte Fritt Ord-prisen eller ekteskapsloven. Men det var nå litt moro lell...

Jeg har store ambisjoner om å kutte drastisk ned på antall innlegg om Nina Karin Monsen i månedene som kommer. I den grad jeg skal engasjere meg i diskusjoner om nåværende ekteskapslov, vil jeg prøve å gjøre det i direkte diskusjon med mennesker som klarer å diskutere "med folkeskikk"...

Demonstrasjon mot Fritt Ord

Det var en fin og verdig demonstrasjon mot Fritt Ord i Oslo i dag. Det var godt å være til stede og markere motstand mot tildelingen, og det var godt å høre at talerne markerte seg som sterke tilhengere av ytringsfriheten, men som motstandere av at skjellsordbasert debattstil skal hedres.

Karen Pinholt, leder i LLH sa det tydelig og godt: Ikke alle ytringer fortjener heder.

Francis Sejersted mottok 4.000 underskrifter. Han var forbilledlig ydmyk og sa at Fritt Ord har lyttet til synspunktene og vil reflektere videre over dem.

Kim Friele ble møtt med langvarig applaus. Hun reagerte på Sejersteds ord tidligere i debatten om at Monsens overtramp "er en pris vi må være villige til å betale". Hun spurte "Hvem er vi?" Før man priser en person med så skjellsordpreget debattstil bør man tenke over hvem som skal betale prisen.

Kim Frieles niese hadde en kort tale som blant annet inkluderte et tenkt brev fra rektor dersom ei ungdomsskolejente slengte rundt seg med skjellsord på Monsens vis.

Anette Trettebergstuen mente at hvis Monsen hadde vært så gjennomreflektert, så ville hun ha klart å argumentere med folkeskikken i behold.

Sofie Frøysaa, barn av lesbiske mødre men ikke med handikap og Kari Helene Partapuoli fra Antirasistisk senter holdt også appeller, Taral Stein leste dikt og Halvor Moxnes avsluttet med en drøfting av konteksten Fritt Ord valgte å hedre Monsen i.

Motdemonstrantene ble rolig geleidet bort av politiet ganske tidlig, og det hele gikk rolig for seg.

Det viktigste av alt: ingen som fulgte demonstrasjonen kan med hånda på hjertet påstå at folka der ønsker å kneble Monsen. Demonstrasjonen rettet seg mot Fritt Ord og deres ukloke pristildeling.

(Se også Dagbladets og VGs omtaler av demonstrasjonen.)

Blogging...

Noen påstår at blogging er useriøst og ikke handler om viktige ting.

En av Norges mest populære blogger er Toroborgen, som i på søndag hadde følgende utfordring til sine lesere: "Siden det er søndag og torokjederseg idag vil jeg har forslag til hva annet jeg kan se/finne på. Kriteriet: jeg må ikke ut av sengen."

LLHs lærebokpris 2009

I går arrangerte Utdanningsforbundet et seminar med tittelen "Homofili i skolen – en utfordring for elever og lærere".

Først holdt Hannah Helseth et foredrag om seksuell trakassering i skolen. Hun har skrevet en masteroppgave om forebygging av seksuell trakassering og en statusrapport om vår kunnskap om kjønnsrelatert mobbing. Av interessante ting hun snakket om var hvordan en del lærere "bortforklarer" seksuell trakassering som "klønete flørting", noe som både fungerer som bagatellisering og som signaliserer at det er greit.

Deretter var det klart for utdeling av LLHs lærebokpris. Elisabet Dahle fra Utdanningsforbundet innledet og Rannveig Svendby fra Skeiv Ungdom sto for utdelingen. Begge har vært med i juryen som har plukket ut vinnerne. (Se LLHs hjemmeside.)

Vinnerne ble Tellus 10, ei naturfagbok fra Aschehoug og Monitor 2, samfunnsfagbok fra Cappelen. Begge fikk ros for et grunnleggende positivt verdisyn og åpne og inkluderende formuleringer. Juryen har vært opptatt av balanse mellom utfordringene homofile står ovenfor og de positive sidene.

Etter dette hadde barneskolelæreren Arild Johnsen et interessant innlegg med utgangspunkt i hans "siste komme ut-historie". Homofile lærere i skolen må naturligvis komme ut igjen og igjen etter hvert som de får nye elever (hvis de da ikke velger å la være å snakke om sitt liv utenfor skolen). Arild Johnsen mente at disse prosessene bidrar til at elevene får stilt noen av alle de spørsmålene som de ellers altfor ofte brenner inne med.

Kim André Lyngås, som representerte LLH i lærebokjuryen og som er medlem av Skeiv Ungdom, kom blant annet inn på hvordan ordet "homse" ("jævla homse") brukes som skjellsord for å kjønnsdisiplinere. Det er naturligvis ikke bare homofile som utsettes for dette skjellsordet - det brukes mot alle som skiller seg ut fra den vanlige kjønnsrollen på en eller annen måte.

Etter dette var det gode diskusjoner rundt bordene og i plenum. Det vil bære for langt å forsøke å referere disse her. Det var ihvertfall enighet om at mye må gjøres for å gjøre lærere mer kunnskapsrike og kyndige i å forholde seg til seksuelle overgrep og seksualisert mobbing.

Seminaret var en stor opplevelse. Jeg husker at ideen om en lærebokpris ble diskutert rundt et bord på LLH-kontoret i flere omganger, og at vi i lærebokgruppa fort ble enige om å få en jury til å foreta selve vurderingene. Vi hadde ikke forestilt oss at juryen skulle gjøre en så grundig jobb og med så stor entusiasme, og at Utdanningsforbundet (via sitt jurymedlem) skulle engasjere seg så sterkt og til og med arrangere et helt seminar. Etter at juryen fikk overlevert materialet de skulle vurdere, har jeg ikke hatt noe med verken prisutdelingen eller seminaret å gjøre. All honnør til Elisabet, resten av juryen og til Utdanningsforbundet!

Pussig om NRK

Tom Skjeklesæther skriver mye rart i et innlegg på ABCNyheter. Jeg fikk lyst til å ta tak i et avnitt om Øyvind Solstad (NRKbeta) sin arbeidsgiver (NRK):

Det er grunn til å tro at Solstad får sin lønn av Norges aller største forvalter av opphavsrettslig materiale, en mediebedrift som kan slukke og gå hjem om opphavsretten skulle ofres.

Her har nok Skjeklesæther misforstått hva som er NRKs oppgave. Deres oppgave er å produsere godt fjernsyn og god radio til det norske folk. NRK er ikke avhengige av å tjene penger på dette innholdet. Det har NRK vist at de har forstått, ved å legge medieinnhold gratis ut på podkaster, torrent osv. Så om opphavsretten skulle forsvinne i morgen, vil NRK fortsatt kunne produsere god radio og godt TV, og de vil i enda større grad kunne legge det ut for allmennheten.

Enda mer om Monsens argumentasjon

I min omtale av Nina Karin Monsen bok "Kampen om ekteskapet og barnet" lovte jeg å komme tilbake med eksempler på problematiske sider ved Monsens argumentasjon. Her er noen flere.

Insinuasjoner

"Loven vil øke antall av proformaekteskap, nå også for homofile eller alle som finner noen som vil gifte seg med dem, mann eller kvinne. Det er allerede slik at 43 % av alle partnerskap mellom menn, gjelder mellom en norsk mann og en fra utenfor EU-området." (s. 54)

Jeg burde vel sjekke denne statistikken. Det er noe rart med den, siden også Norge er utenfor "EU-området". Men man kan anta at hun mener "EØS-området" eller "Schengensamarbeidslandene" eller liknende. Årsaken til den høye prosentandelen kan være at det for par hvor den ene er fra utenfor EØS, er nødvendig å inngå partnerskap for å få oppholdstillatelse, mens "helnorske" par kanskje somler litt mer med å inngå partnerskap. Uansett insinueres det her nærmest at det er noe mistenkelig med forhold mellom en norsk mann og en fra utenfor EØS-området – nok et eksempel på Monsens hang til generaliseringer.

Ureflektert bruk av nazismen som referanse


"Blodsbåndet er ikke lenger styrende prinsipp for familien og familielovgivningen. Det må få konsekvenser for fremtiden og for menneskesynet: Det blir mer og mer nazistisk. Det vil komme mer rasisme og dekadanse." (s. 25)


Har det vært noen ideologi som har lagt mer vekt på blodsbåndet enn nazismen? Som drepte folk som hadde feil bakgrunn, og som oppmuntret ariske menn til å få barn for å få flere ariere? Jeg mener vi med felles ekteskapslov blir mindre nazistiske, om man nå først skal trekke inn nazismen stadig vekk, slik Monsen gjør.

Annet

"Likekjønnet ekteskap endrer tenkningen om familie, barn og forpliktelser, den naturlige samlivsorden. Istedenfor slektstreet får vi et tre med avhugde grener, trærne står langt fra hverandre med innpodinger her og der. Slektsforskning blir for flere og flere bortkastet tid, og ikke mulig for barnet før det er blitt 18 år." (s. 92)

Dette med slektsforskning er interessant. Monsen tolker det også som en syssel som kun er interessant hvis det er de biologiske linjer man følger bakover i tid. Men de fleste slektsforskere er nok klar over at når man følger sine aner bakover, er det ganske stor sannsynlighet for at det av og til er en og annen som er oppført som far uten å være biologisk far. Ikke alle utro kvinner har opplyst om det til sin mann. Slik sett er slektsforskning allerede "bortkastet tid", hvis man da ikke er opptatt av det sosiale. Jeg har selv syslet litt med slektsforskning, og forstår at det er de sosiale foreldrene jeg finner i kirkebøkene, ikke nødvendigvis de biologiske. Likevel synes jeg det er fascinerende å følge linjene bakover.

"Homofili blir aldri like ærefull som heterofile. Det må homofile leve med, det er deres livslange handikap. Ekteskapets ære ligger nemlig utenfor deres rekkevidde." (s. 103)

Her bruker Monsen sitt eget æresbegrep. Som vanlig er hun uten omtanke for at andres æresbegrep også kan ha noe for seg.

(Om Guro Sibeko:) "Nå har hun nettopp debutert med en roman om aktiv, sadistisk lesbisk sex for fjortenåringer." (s. 116)

Jeg får en mistanke om at Nina Karin Monsen ikke har lest boka i sin helhet, men bare har konsentrert seg om noen aspekter ved den.

"Den forvirrede tilstand som en del homofile forteller at de lever i (Er jeg hetero eller homo?), blir til allmenn forvirring på et langt dypere plan." (s. 140)


Jeg lurer på hvilken forvirring Monsen her tenker på. En tolkning er at hun blander sammen med den usikkerhet som mange unge føler i en periode, hvor de ikke er sikre på om de er heterofile eller homofile. Eller tenker hun på bifile?

"Enslige gamle slipper å frykte sykehjemmet, de kan få en arbeidsom thailandsk kone." (s. 141)

Dette blir på samme måte som før – også med den gamle ekteskapsloven kunne enslige gamle finne seg en arbeidsom thailandsk ektefelle.

Med dette avslutter jeg siteringen fra Nina Karin Monsens bok. På basis av alle mine innsigelser må jeg si at boka ikke kan passere som "gjennomreflektert", hvis man da ikke med ordet tenker på et speil som er så fullt av huller at man kan se rett gjennom det.

Jeg vil på det sterkeste forsvare Nina Karin Monsens rett til å hevde sine meninger offentlig, og også hennes rett til å gjøre det ved bruk av skjellsord, generaliseringer, ensporethet og med ubegrunnede påstander. Jeg vil også på det sterkeste forsvare Fritt Ords rett til å dele ut priser til alle de måtte ønske, og også å kalle selv den svakeste argumentasjon for "gjennomreflektert".

Og samtidig bruker jeg min selvsagte rett til å ta til motmæle mot Monsens meninger, kritisere hennes debatteknikk og kritisere Fritt Ord for en prisutdeling som bidrar til å senke nivået på den politiske debatten i Norge.

Monday, May 04, 2009

Pris: homofili i skolen

I kveld skal det bli godt å koble av fra Fritt Ord-diskusjoner og isteden være med på noe konstruktivt. I kveld skal nemlig LLHs lærebokpris utdeles for andre gang. Dette skjer under Utdanningsforbundets seminar Homofili i skolen – en utfordring for elever og lærere.

Poenget med lærebokprisen er å feire lærebøker som faktisk oppfyller kravene læreplanverket stiller ang. seksualitet. Det er et bevisst valg at man ikke vil skjelle ut de lærebøkene som gjør dette dårlig og heller se positivt på saken. For å komme i betrakning må lærebøkene både behandle de konkrete læreplanmålene på en god måte og forholde seg til den generelle delen av læreplanen.

Lærebokjuryen har bestått av representanter fra LLH, Skeiv Ungdom, Elevorganisasjonen, Utdanningsdirektoratet samt den uavhengige representanten Theo Koritzinsky. Initiativet til prisen kom fra LLHs læremiddelgruppe, som for tiden består av Helle Nyhus og undertegnede. (Undertegnede er leder.)

Mer om Monsens argumentasjon

I min omtale av Nina Karin Monsen bok "Kampen om ekteskapet og barnet" lovte jeg å komme tilbake med flere eksempler på problematiske sider ved hennes argumentasjon.

Kritikk av kunstig befruktning generelt


"Men ved å bruke denne loven, samtykker heterofile, prester, leger og alle andre i at far er utskiftbar med medmor, og at mors og fars felles barn likestilles med konstruerte barn som får en fremmed kvinne i fars sted (senere fremmed mann i mors sted)." (s. 8)

Jeg vil her påpeke at allerede i den gamle ekteskapsloven var far "utskiftbar" med konas ektemann, og mors og fars felles barn ble likestilt med "konstruerte barn" som får en fremmed mann i fars sted. Monsens kritikk rammer ikke denne loven spesielt, men de generelle reglene for hvem som regnes som far.

"Det absolutt promiskuøse samfunn er innført. Individets tilknytning til andre er i den offentlige diskurs blitt sosialt, ikke biologisk." (s. 56)


Det mangler en begrunnelse for at et samfunn som legger vekt på sosiale faktorer og ikke kun biologi, er et mer "promiskuøst" samfunn.

"Burde man ikke tape foreldreretten når man har avist [sic] barnets far fra begynnelsen av? Medmor fyller ikke farsbegrepet, mor ikke morsbegrepet." (s. 98)


Det er ganske radikalt å ville frata en mor foreldreretten på basis av bruk av kunstig befruktning. Logikken her må vel også gjelde heterofile som tar i bruk sæddonasjon – da heller får ikke barnet kontakt med sin far, og moren bør altså tape foreldreretten, ifølge Monsen.

Spådommer uten begrunnelse

"Holmberg er også sikker på at de konstruerte barna har mange slektninger som stiller opp. Men dysfunksjonelle familier er ellers ofte isolert i forhold til samfunnet for øvrig, også homofile forhold vil bli dårlig integrert." (s. 48)

Her kommer Monsen med en spådom med grunnlag i en tenkt parallell mellom "dysfunksjonelle familier" og "homofile forhold". Her savnes naturligvis dokumentasjon på at homofile familier vil ha tendens til å likne på dysfunksjonelle familier.

"Det er ingen i Norge som vil snakke om enkjønnede par som virkelig gifte, de bare later som." (s. 96)

Her forsøker Monsen seg som tankeleser. Jeg får nøye meg med å si at jeg vet at hun tar feil.

"De ufrivillig farløse barna skal ha et dobbelt sett med mor, de to kvinnene slåss om å gjøre barnet tjenester, for å bli mest elsket." (s. 97)


Jeg klarer ikke helt å overskue hva dette sitatet sier om Monsens syn på morsrollen og farsrollen i et heterofilt ekteskap.

"Homofile vil aldri bli akseptert i den grad at det ikke vil bli snakket om dem." (s. 102)

Er dette ønsketenkning fra Monsen?


Ubegrunnede påstander


"Lovendringen betyr tap av demokratiet og krenkelse av flertallet. Det gjøres en grov urett mot flertallet av landets befolkning som er imot loven." (s. 57)

Monsen har annensteds innrømmet at hun ikke har noe seriøst grunnlag for påstanden om at flertallet er mot loven. For øvrig er loven vedtatt på demokratisk vis, ved flertall i Odelsting og Lagting, etter forslag fra en regjering utgått av et flertall på Stortinget.

"Utviklingen i monarkiet hvor både Harald og Haakon valgte seg en kvinne av folket, viser det typisk norske. De aller fleste protesterte i det private, medias sensur var også den gangen sterk." (s. 68)

Det er gledelig at Monsen denne gangen ikke påstår at de hadde valgt seg ektemake "på laveste hylle". Likevel: hvis dette skal leses dit hen at Monsen mener at et flertall av den norske befolkning var motstander av Haralds og Haakons ekteskap, tror jeg hun tar feil. Og hun har ingen dokumentasjon.

"Det er oppstått et barnemarked som antagelig tjener godt. Det er internasjonalt (se internett, danske sædbanken Cryos). Deler av barnemarkedet har sannsynligvis forgreninger til prostitusjonsmiljøer og kriminelle miljøer. Underleverandører av kroppsvæsker og produkter kan være mange og svært forskjellige. Råvarene kommer antagelig fra fattige mennesker, samt mennesker som ikke nødvendigvis er religiøse eller psykisk modne og sunne mennesker. I tillegg bidrar antagelig en del menn (og kvinner?) som er knyttet til sædbanker og helseklinikker, og som kan utsettes for press for å øke overskudd og sikre drift. Det finnes nok også mange pasienter som mer eller mindre er manipulert til å bidra til ”forskningen”. Det er vel ingen i dag som har tilstrekkelig kunnskap og kjennskap til dette markedet og dets betydning." (s. 120)

Når Monsen bruker ordet "antagelig"/"sannsynligvis"/"nok"/"kan være" så mange ganger på et avsnitt, tyder det på at hun er på relativt tynn is. For øvrig er det uklart hva som er relevansen – den norske ekteskapsloven (og reglene om medmorskap) forholder seg til kunstig inseminasjon utført i Norge, og kan ikke ta ansvar for hva som "antagelig" skjer i resten av verden.

"Det blir altså antagelig ikke foretatt noen grundig evaluering av medmor. Det bør sees i lyset av det faktum at lesbiske par går fra hverandre 3 ganger så ofte som ektepar. De har som nevnt alkoholvaner som nye studenter." (s. 159)


Alkoholvanene refererer til undersøkelsen som ble gjort under Skeive dager i 2004. Det er pussig hvordan Monsen tar en slik undersøkelse for god fisk, samtidig som alle undersøkelser som viser at barn av lesbiske foreldre har det like bra som andre barn, mistenkeliggjøres. Videre tror jeg tallene hun viser til, gjelder alle lesbiske, ikke lesbiske par eller for den del lesbiske par som har ønske om å få barn. Det er ikke grunnlag for at lesbiske par har alkoholvaner som nye studenter.

"Homofili blir tema i barnehager og skoler og skal inn i alle moderne lærebøker som omhandler familie og samfunnsdannelse. [...] Da må heterofile kreve et bedre undervisningsopplegg også om heterofili, familiens betydning og ekteskapets mening. Det blir altså mer sexprat for barn og unge." (s. 190)


Monsen mener at sex – og det å få barn – er ekteskapets mening. Henne om det. Når andre snakker om at seksuell legning må behandles i skolen, handler det blant annet om at barna skal bli kjent med at noen gutter forelsker seg i jenter og noen i gutter, og at man kan leve utmerkede liv enten man føler det ene eller det andre. Det er ikke "sexprat".

"De homofile, enkjønnede miljøene kommuniserer nå bare med seg selv og sine meningsfeller. De er gjennomsyret av intoleranse og menneskeforakt." (s. 220)

Dette er pussige påstander. Jeg antar at Monsen vil regne meg som en del av disse miljøene. Hun vet jo for eksempel at jeg har kommunisert med henne (som neppe kan regnes som meningsfelle) i en lengre mailveksling. Når det gjelder intoleranse og menneskeforakt finnes det definitivt eksempler på det også blant motstanderne av ekteskapsloven. Andre får bedømme hvor det er mest.

"Samtidig vet vi alle at det enkjønnede paret sees gjennom heterofiliens briller. Også hos enkjønnede par ser vi kjønnsroller." (s. 31)

Dette er positivt feil – alle vet ikke dette. For eksempel er dette ukjent for meg. Så i det minste for min del ville det vært greit med en referanse til forskning her, for å klargjøre hva slags grunnlag denne formuleringen har.

I morgen kommer jeg med flere sitater fra Monsens bok.

Sunday, May 03, 2009

Film: Terminator

Greit å ha sett denne filmen, og den var ikke så ille som ventet. (Les mer.)

Livskvalitetsregnskap

Dagfinn Høybråten har i flere sammenhenger, blant annet i et intervju med Forbrukerportalen, snakket om en utfordring han har gitt Kristin Halvorsen: Han har utfordret henne til "å være den første finansminister som legger frem et nasjonalbudsjett der man ikke bare måler vellykketheten i form av vekst i brutto nasjonalprodukt, men også i økt livskvalitet. Dette kan måles. Store økonommiljøer som OECD, EU og FN har utviklet indekser for livskvalitet for nettopp å kunne måle et samfunns vellykkethet på litt andre skalaer. Jeg mener at vi lar oss litt for enkelt tvinge inn i de mønstrene som er naturlig fordi økonomien styrer og må styre mye, men den må ikke styre alt. Hensynet til arbeidslivet blir veldig dominerende. Det å ha en jobb å gå til og ha et meningsfylt arbeid, er en viktig del av livskvaliteten. Men det er ikke hele livet."

Dette er en spennende idé. Det å bli minnet om at livet er mer enn kroner og øre er alltid nyttig.

Samtidig ligger faren også snublende nær: gjennomsnittlig livskvalitet for oss som bor i Norge i dag er ikke det eneste målet som ikke kan måles i kroner og øre. For eksempel bør en slik rapport også:
- ta hensyn til de som kommer etter oss. Livskvalitet for de neste generasjonene er også viktig, og derfor bør blant annet en "State of the World"-aktig bit være med.
- ta hensyn til minoriteter. At majoriteten får det bedre er ikke godt nok hvis det går på bekostning av en minoritet.
- ta hensyn til de som bor utenfor Norge. Det er ikke gitt at det å ta imot asylsøkere øker gjennomsnittlig livskvalitet i Norge på kort sikt. Det er likevel en moralsk plikt vi har, og er til beste for livskvaliteten for mennesker generelt.

Å trekke OECD, EU og FNs levekårindekser inn i diskusjonene om nasjonalregnskapet kan være en god ting, men hvis ikke livskvalitetsmålinger tar hensyn til generasjonene etter oss, minoritetene blant oss og befolkningen utenfor Norge, blir det likevel for snevert.

(Jeg assosierer denne problemstillingen med en problemstilling jeg har skrevet om før en gang: Resultatlønn for lærere. Det er noen fellestrekk.)

Monsens fiendebilde

I min omtale av Nina Karin Monsen bok "Kampen om ekteskapet og barnet" lovte jeg å komme tilbake med eksempler på hvordan Monsen nekter å anerkjenne at også hennes meningsmotstandere kan ha gode intensjoner.

Uvilje mot å anerkjenne at motparten også har gode intensjoner

"Mange har uttalt tro på homofile som omsorgspersoner. Jeg er i stor tvil. De planlegger faktisk å utstyre sine barn med handikap, og de forstår ikke at dette er et stort onde for barnet." (s. 22)


Det er ganske sterk kost å reise tvil om homofiles kapasitet som omsorgspersoner på basis av at Monsen mener at barna får et "handikap". Hun påstår altså ikke bare at barna får et "handikap", men også at foreldrene er enige i at det er et "handikap" og at de lar hensynet til seg selv gå foran hensynet til barnet.

"Når spesielt homofile kvinner vil ha konstruerte barn, er det et konkurransemoment. De vil være like gode som heterofile kvinner, selv med en selvsteriliserende seksuell praksis og med konstruerte barn, vil de konkurrere med heterofile med felles barn. De lever homofilt, men tenker heterofilt. Det er som de forveksler livet med et skuespill. De fremstår som glade i barn, men konstruerer dem gjerne farløse eller morløse. De er levende selvmotsigelser." (s. 166)

Monsen nekter å anerkjenne at homofile kan ha nøyaktig de samme motivene for å få barn som heterofile har. Stadig disse bombastiske utsagnene om andre mennesker.

"At homofili er blitt et sentralt politisk tema, er forunderlig siden de faktisk ikke utgjør noen stor del av befolkningen. De er også godt utdannet og klarer seg selv. Men å være homofil alene er antagelig ensomt og vanskelig, det er sikkert morsommere og mer spennende å samles i foreninger og på felles kafeer, gå i demonstrasjoner og være med på aksjoner." (s. 174)


Igjen dette forsøket på å finne en felles karakteristikk av "de homofile". "De homofile" er visstnok godt utdannet og klarer seg selv – hvordan mener Monsen at en 15-åring som oppdager at han er homofil kan være "godt utdannet og klare seg selv"? Videre ville nok debattklimaet vært bedre hvis Monsen hadde anerkjent at for eksempel LLH gjør en innsats for det de mener er et bedre samfunn, ikke fordi det er "morsomt" og "spennende". Det blir på samme måte som at jeg anerkjenner at Monsen mener alvor med sine utspill om ekteskapsloven, at hun faktisk mener at loven er problematisk og at hun ikke bare skriver denne boka fordi det er gøy.

I morgen kommer jeg med eksempler på hvordan Monsen bruker ubegrunnede påstander i sin argumentasjon, blant annet.

Blindern Filmklubb/Cinema Neuf 20 år!

I går var jeg på en veldig trivelig markering av 20-årsjubileet til Blindern Filmklubb/Cinema Neuf. Blindern Filmklubb var utrolig viktig for meg gjennom hele studietida, så det vekker mange gode minner når man skal markere et slikt jubileum.

I forkant av middagen var det et lite "miniseminar" hvor noen personer fra filmklubbens brokete historie hadde korte innlegg; om oppstarten, om "gullalderen", om flyttingen til Chateau Neuf og om årene etter. Dette var veldig interessant.

Selv var jeg invitert til å si noen ord om "gullalderen". Det ble en ganske anekdotisk framstilling, som jeg gjengir her:


Innlegg på filmklubbseminar 2. mai 2009

Hvis jeg forsto det rett, ble jeg litt tilfeldig utvalgt til å si noen ord om filmklubbens "gullalder", som vel var rundt 1994 eller noe sånt. Det var den tida folk kom tidlig på filmnatta, fordi de visste at det bare var 600 sitteplasser i Sophus Lie. Høydepunktet på enhver filmnatt var Flåklypa, hvor det var vill jubel i salen, bortsett fra når Rudolf Blodstrupmoen viste seg - da kastet alle tomme ølglass mot lerretet under storstilt buing.

På den tida var jeg kasserer, og husker at selv om jeg prøvde å gå i nattsafen flere ganger i løpet av natta, hendte det at det var over 70.000 kroner i nattsafeposen. Da så jeg meg litt ekstra rundt i nattemørket på vei over Frederikkeplassen.

Filmnatta - og 3-4000 medlemmer på årsbasis - ga oss det økonomiske fundamentet vi trengte for å gjøre morsomme ting. Det viktigste morsomme var å importere filmer fra utlandet, filmer som ikke var tilgjengelige på noen annen måte. På det meste var vi vel oppe i cirka 10 importfilmer i semesteret. Spesielt husker jeg "The wild bunch", som vi betalte tusenvis av kroner for å oppbevare på kontoret noen dager - Universitetet hadde nemlig glemt å fortelle oss at auditoriet skulle pusses opp akkurat da, så visningen måtte avlyses. Og jeg husker at vi hadde vært på Animerte dager og forelsket oss fullstendig i kortfilmen "The Monk and the Fish". Men prisen det kanadiske byrået krevde - 15.000 kroner - var et hakk over selv vår smertegrense for å leie en seks minutters kortfilm og vise den en gang. Men andre kortfilmer ble faktisk også importert, for eksempel Bill Plymptons rasende festlige tegnefilmer. (The Monk and the Fish kan man i dag se på YouTube.)

Et av høydepunktene i semesteret var programseminaret, hvor styret bestemte neste års program. Det var jo på en måte her filmklubbens "sjel" ble bestemt også. Jeg husker at jeg hadde en kampanje som gikk over flere semestre, med slagordet "Komedier er gøy". Det var ikke alle som var like enige i at komedier var en filmgenre som trengte vår beskyttelse. Av og til hadde vi også store kommunikasjonsproblemer. Céline, vårt franske styremedlem, foreslo flere semestre på rad filmen "La belle et la bête", men ble buet ut - helt til noen plutselig oppfattet at dette var Cocteaus klassiker "Skjønnheten og udyret". Da suste den inn på programmet.

Et annet område vi koste oss med, var å lage programheftet. I de gode årene hvor inntektene økte uten grenser, fikk heftet flere og flere sider og med tykkere og tykkere papir fra år til år. Vi la nok også mer og mer arbeid i innholdet, selv om det neppe kan sies å ha vært et blinkskudd da vi ei sen natt bestemte å erstatte regissørbildet av Louis Gasnier, regissøren av Reefer Madness, med et bilde av ei rumpe.

Og vi tok oss nok vann over hodet da vi skulle ha regissøromtale om alle regissørene i programmet. Slik lød omtalen om Hiroyki Yamaga, regissøren av "The Wings of Honneamise": "Hiroyki Yamaga er sikkert født, men når må du ikke spørre meg om, og han har sikkert regissert flere filmer, men hvilke? Aner ikke. Japansk er han ihvertfall, og han har både skrevet og regissert denne perlen av en anime. Muligens er dette navnet et psevdonym for, ja hvem vet, Pål Bang Hansen, kanskje?" Og vi satte inn et bilde av Pål Bang Hansen.

Den tekniske siden av filmvisningene hadde jeg ikke så mye å gjøre med, men jeg ble da litt kjent både med de gamle Bauermaskinene og de nye (Kinoton FP30D). Bauerne var søte, men lunefulle. Ofte satte valsene seg fast under visning, noe som førte til avbrudd. En gang måtte Frode åpne døra til kinosalen og rope - "Beklager, det blir en liten pause, for jeg må file litt!" Da maskinene ble byttet ut, måtte det 4-5 mann til for å slepe ut en Bauermaskin, mens det holdt med to for å bære inn de nye, smekre. Jeg mener å huske at Bø Filmklubb overtok Bauer'ne - jeg lurer på om de har det fint der...

I filmklubben fikk vi mulighet til å gjøre ting vi aldri ellers ville gjort. Jeg kommer alltid til å være litt sur på Frode for at han var så fornuftig da vi prøvde å finne billigste måte å overføre 250.000 kroner fra bankkontoen til postbankkontoen vår. (Dette var i forbindelse med kjøp av nye kinomaskiner.) Det viste seg nemlig at den billigste måten ville være å foreta et uttak og bære 250.000 kroner over til Postbanken og sette dem inn igjen der. På grunn av Frodes innsigelser fikk jeg aldri oppleve følelsen av å si "Jeg skal sette inn litt penger" og overlevere 250.000 kroner i cash.

Det var de frivillige som gjorde det meste av arbeidet i filmklubben, men det var også godt å ha en sivilarbeider. Med en sivilarbeider ble kontoret et sted man kunne stikke innom, for det var alltid noen der. Det var riktignok noen regler man måtte overholde for å få ha sivilarbeider: blant annet måtte sivilarbeideren ikke være alene på jobb, måtte ikke ha økonomiansvar og ikke ha tilgang til alkohol på arbeidsplassen. Da jeg var sivilarbeider fungerte jeg som kasserer, var alene på kontoret store deler av dagen og kontoret fungerte også som lager for øl. Vi var litt bekymret for uanmeldte besøk fra Siviltjenesteadministrasjonen...

Så ble det etter hvert snakk om å flytte til Chateau Neuf. Inntil nylig kunne man fortsatt google seg fram til en gammel artikkel i Universitas, hvor jeg var sitert på at "For oss er det helt uaktuelt å flytte ned til Chateau Neuf." "Famous last words..." Med flyttingen var det ihvertfall ugjenkallelig slutt på filmnetter med 600-700 betalende. Men nedturen for filmnatta begynte før det sånn jeg husker det. Det ble rett og slett for mye folk et år, for lange køer og for mye rølp. Plutselig gikk det ikke rykter om hvor kult det var på filmnatta, men om hvor trangt det var der. Det er ihvertfall en mulig forklaring.

Men nedturen ble slik sett større for meg enn for Blindern Filmklubb eller Cinema Neuf. Et år etter at jeg sluttet i filmklubben, befant jeg meg i Alta og ble styremedlem i Alta Filmklubb. Der nikket vi anerkjennende til hverandre hvis det kom ti besøkende på en film. Ofte var det heller to - i tillegg til oss i styret.

Det var morsomt da NRK2s filmmedarbeidere sa at det var i Blindern Filmklubb de ble kjent med viktige independent-regissører, men i det store og det hele var vel filmklubben viktigere for oss som drev den enn for resten av verden. Mange gode vennskap ble startet der. Og mange fine filmer så vi. Den viktigste ambisjonen for en filmklubb må vel være at det er gøy å jobbe med det og at man får vist god film. Og det gjorde vi da, og det gjør Cinema Neuf fortsatt.

Gratulerer med 20-årsjubileet!

Sejersted har fortsatt misforstått

Francis Sejersted fra Fritt Ord gjør forsøk på å forsvare prisen til Nina Karin Monsen i et innlegg i Dagbladet.

Det er framgang. Sejersted kaller ikke Monsen "gjennomreflektert" en eneste gang i innlegget. Han skriver at "Monsen får ikke prisen for sine meninger, men for å sin uredde bruk av det frie ord i offentligheten." Han skriver også "Nå ser jeg godt at Monsen i sine engasjerte tekster kan begå overtramp, og at noen kan føle seg tråkket på. Men i denne saken er det en pris vi må være villig til å betale, ikke bare for ytringsfriheten, men også, som Braanen sier i Klassekampen 28. ds., fordi hun reiser viktige etiske problemstillinger."

Så langt er jeg enig med Sejersted. Jeg er helt klart enig i at vi må være villige til å godta sjikanøse innlegg i den offentlige debatten - det er noe av prisen for ytringsfriheten. Men på samtidig ligger det i ytringsfriheten at det er lov å ta til motmæle mot slike overtramp.

Sejersted har visst ikke forstått at Fritt Ord blir kritisert nettopp fordi de gir prisen til en person som gjør så mange overtramp. At vi må godta overtrampene som en del av ytringsfriheten er en ting, men det betyr ikke at vi må prise dem.

"Hvorfor er homoaktivistene så lite tolerante, de har jo til og med vunnet kampen om ekteskapsloven, kan de ikke da være litt mer sjenerøse? Det interessante er at mens de gamle emansipasjonsbevegelser hegnet om og brukte ytringsfriheten, ser de moderne emansipasjonsbevegelsene sin interesse i å begrense den." skriver han mot slutten. Dette er jo tøv. Av alle innleggene jeg har lest om Fritt Ord-saken, har jeg nesten ikke lest eksempler på at noen vil begrense Monsens ytringsfrihet. De vil derimot bare at Fritt Ord skal unnlate å gi pris til folk som bruker skjellsord som debatteknikk. Francis Sejersted bør klare å se forskjellen.

Idretten har fortsatt problemer med homofili

Bra artikkel om fotballspilleren Thomas Berling i Dagbladet i dag.

Det er ganske vondt å lese at noen føler seg tvunget til å velge bort det de er mest glad i for å kunne være den de er.

Saturday, May 02, 2009

Brev til Fritt Ord

Etter å ha tenkt meg litt om har jeg kommet fram til at jeg bør sende en epost til Fritt Ord for å framføre mine motforestillinger mot pristildelingen til Nina Karin Monsen direkte, istedenfor å bare gjøre det i bloggosfæren. Her er eposten jeg har sendt:

I omtalen om Fritt Ord-prisen for 2009 bruker Fritt Ord ordet "gjennomreflektert" om Nina Karin Monsens bidrag i den offentlige debatten.

I den seneste boka si kaller Nina Karin Monsen sine motstandere for virkelighetsfjerne, sentimentale, selvskrytende, ureflekterte, løgnaktige og uvitende, situasjonsbetinget sinnsforvirret, dumme og selvmotsigende og sier at de kommer fra dysfunksjonelle familier. I en bloggbasert diskusjon med meg, har Monsen beskyldt meg for bløff, påstått at jeg har lite faktabasert kunnskap, er selvsentrert, feig og ikke kan tenke abstrakt.

I lys av dette lurer jeg på om Fritt Ord har presisert hva dere mener med ordet "gjennomreflektert", eller om dere har planer om å presisere det. Slik jeg ser det står Fritt Ord i fare for å legitimere en skjellsordbasert debattpraksis som vil skade den offentlige debatten, dersom dette ordet ikke presiseres nærmere.

(For detaljerte henvisninger til disse skjellsordene fra Monsen, se http://bjornnorsk.blogspot.com/2009/05/nina-karin-monsens-bok.html og http://bjornnorsk.blogspot.com/2009/04/debatten-med-nina-karin-monsen.html)

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad


Jeg regner ikke med noe snarlig svar, men det er nå greit å si ifra likevel...

Munken og fisken

Jeg sitter og jobber med et lite innlegg til Blindern Filmklubbs 20-årsjubileum*, og kom på denne fantastiske, lille kortfilmen. Den heter "The Monk and The Fish" ("Le Moine et Le Poisson").



*: i dag heter filmklubben Cinema Neuf.

Morsomme sitater 22

"Aftenposten fikk en gang et kronikktilbud fra Jan Erik Vold, hvor han hadde skrevet tre og en halv side full med 'bla bla bla'. Kronikkredaktøren, Bjørn Carling, sendte det i retur med en forsiktig forespørsel om det ikke var et dikt." (Per Egil Hegge)

"Penger er ikke alt, men de er greie å ha når du ikke har kredittkort."

"I dag, på en full trikk, ransaket en lommetyv lommene mine. Alt han fant var mine skitne lommetørklær. Han skjelte meg ut." (innlegg på viedemerde.fr)

Monsens generaliseringer

I min omtale av Nina Karin Monsen bok "Kampen om ekteskapet og barnet" lovte jeg å komme tilbake med eksempler på hvordan Monsen forsøker å beskrive "de homofile" som en ensartet gruppe og hvordan hennes egne fordommer kommer fram.

Fordommer mot homofile og forsøk på generalisering

"Det var ikke vanskelig å oppdage at homofile kvinner og menn hadde problemer med det annet kjønn." (s. 10)

Det er pussig av en filosof å generalisere på en slik måte.

"At en del kristne kan kjenne hat til homofile, ble fremhevet av stortingsflertallet. Det kan være rimelige reaksjoner." (s. 13) (på bakgrunn av at homofile har sørget for at kristne har "mistet sitt ekteskap")

Nei, det er aldri rimelig å hate en hel gruppe mennesker basert på politikken til enkeltmennesker.

"Med dette forslaget vinner en gruppe som har gjort seksualitet til en hovedsak i livet." (s. 34)

I den grad noen har gjort seksualitet til en hovedsak i livet, er det de som har opplevd diskriminering og har gjort en stor innsats for å bekjempe den. Påstanden til Monsen blir derfor som å si at "Med avskaffelsen av apartheid vant en gruppe som hadde gjort rase til en hovedsak i livet."

"De skrøt også av partnerskapsloven, som kun 3500 homofile har benyttet seg av siden 1993. Men når så få har brukt den, kan det forpliktende samliv neppe være noe de homofile tiltrekkes av." (s. 38-9)

Monsen gjør tydeligvis forsøk på å tenke seg hvordan "de homofile" er. Her må jeg skuffe Monsen, det finnes ikke noe svar på det. "De homofile" er ulike. På samme måte som ”de heterofile” er ulike. Det finnes homofile som ikke ønsker å gifte seg, det finnes homofile som ønsker å gifte seg men ikke har funnet den rette, og det finnes homofile som allerede har funnet den rette. Det eneste vi kan slå fast når vi ser at 3500 har giftet seg etter 1993, er at minst 3500 homofile ”tiltrekkes av” det forpliktende samliv.

"Seksualitet er noe som kommer og går, rase forsvinner ikke." (s. 43-44)

Her må Monsen snakke for seg selv. Vi er mange som ikke har det slik.

(Om hva som vil skje når Bent Høie og partneren presenterer seg som ekte ektefolk:) "Det folk nå vil tenke eller si er "Hvem er fruen og hvem er herren, hvem var bruden og hvem brudgommen, Høie eller Solberg? Hvem er den feminine parten, hvem er den maskuline?"" (s. 45)

Her får Monsen tydelig illustrert sine egne fordommer mot homofile par.

"LLH ønsker å skape en masseidentitet for homofile ved å spille på lidelse. […] Men underdogstemplet stemmer ikke helt med fakta. Homofile i Norge er bedre utdannet enn gjennomsnittet av befolkningen. De har også mange topposisjoner i politikk, departementer, kunst, kultur og media. [...] Som en oppsummering av denne ufullstendige oversikten: Jeg tror ikke at det er vanskelig å være homofil i Norge." (s. 76-77)

Igjen forsøker Monsen å beskrive "de homofile" som gruppe. Dette er dømt til å mislykkes. Som LLH er nøye med å presisere så ofte de kan: de aller fleste homofile i Norge har det bra. Men samtidig er det mange som sliter. Det er mye mobbing av homofile i skolen, og ”jævla homse” er et vanlig skjellsord. Undersøkelser viser at flere homofile enn heterofile har forsøkt å ta sitt liv. Denne dobbelheten: at de fleste har det bra, men at mange også sliter, er viktig å få fram. Monsen har ikke tatt dette poenget.

"Innføringen av likestilt ekteskap viser at stortingsflertallet mente at homofili er medfødt [...]. Da burde samfunnet gjøre hva det vanligvis gjør når det kompenserer for medfødte mangler, gi forskjellige former for trygd og erstatning." (s. 134)


Dette er en bit av et avsnitt hvor Monsen nok anstrengte seg ekstra sterkt for å skrive provoserende. Det blir vanskelig for hennes meningsmotstandere å diskutere saklig når hun kaller homofili for en "mangel".

"Homofili er ikke bare biologi, læring, erotikk, forelskelse, selvhandikapping, men også en helt spesiell tenkning om eget kjønns merverdi i forhold til det motsatte kjønn. Det heterofobe er en del av det." (s. 174)


Er heterofili en helt spesiell tenkning om motsatt kjønns merverdi i forhold til eget kjønn?

"Å leve sammen med en av eget kjønn, er dramatisk annerledes, og vil jeg tro, mye mer kjedelig enn med en av motsatt kjønn." (s. 182)


Vel, det er sikkert individuelt. For egen del opplever jeg det som veldig lite kjedelig.

"Dernest kommer ekteskap for pedofile. Og unge under 18 år må få være med. Den seksuelle lavalder er 16 år. En nittenåring og en trettenåring kan være dypt forelsket i hverandre og få barn sammen. Hvorfor skal ikke de likestilles med homofile par? Ingen er så forelsket som tenåringer og bråmodne barn." (s. 191)

Naturligvis er dette ment som et svar på retorikken om at den felles ekteskapsloven er en seier for kjærligheten og at ingen skal hindre den. Men sitatet viser også en svært negativ holdning til homofili – eller en bagatellisering av overgrep mot barn. For et forhold mellom to voksne mennesker som elsker hverandre er ikke sammenlignbart med forhold mellom en voksen og et barn.

"Homofili dreier seg om skam. Først en grunnleggende skam over å være annerledes, en avviker. Man fungerer ikke godt nok som mann eller kvinne i et heterofilt seksuelt forhold eller man avskyr tanken på det." (s. 202)

Ja, slik har det vært i tidligere tider, at mange har skammet seg over å være homofile. En skam over å være annerledes. I dag har de fleste innsett at vi alle er annerledes på ulike måter. Monsen er selv annerledes og en avviker på enkelte områder. Hun skal ikke skamme seg over det. Mangfold er bra for samfunnet.

I morgen vil jeg se på Monsens uvilje mot å anerkjenne at motparten også kan ha gode intensjoner.

(Oppdatering: Shabana Rehman har kommentar i Aftenposten hvor hun skriver: "Som for eksempel i Dagbladets nettmøte nylig, der en innsender spør henne som om det er en allmenn sannhet; - Hvorfor er homsene så full av hat? Kanskje pga selvhatet? svarer Monsen". Det er pussig at Monsen godtar innsenderens premiss om at "homofile" er "fulle av hat".)

Friday, May 01, 2009

Film: The French connection

I dag er det overraskende at denne filmen i sin tid fikk fem Oscars, inkludert tre av "de store". (Les mer.)

Nina Karin Monsens bok

Nina Karin Monsen: Kampen om ekteskapet og barnet. Avenir forlag, 2009.

Nina Karin Monsens bok mot den felles ekteskapsloven har fått mye oppmerksomhet i media, og ble også nevnt da Fritt Ord bestemte seg for å prise Monsen. Jeg har også vært innblandet i en diskusjon med Monsen. Derfor fant jeg det interessant å lese boka.

Argumentasjonen i boka bygger på Monsens syn på ekteskapet: at det helt grunnleggende poenget med ekteskapet er å få barn, og at homofilt ekteskap derfor er absurd. Videre legger Monsen avgjørende vekt på biologi og kommer til stadighet tilbake til hvor vanskelig det er for et barn å ikke kjenne sitt biologiske opphav. Hun er også opptatt av at begreper skal beholde sin opprinnelige betydning. Ut fra dette grunnlaget, og også religiøse begrunnelser, argumenterer hun mot den felles ekteskapsloven (og dessuten, implisitt, mot heterofiles bruk av kunstig befruktning, se mitt tidligere innlegg om "farløse barn").

Boka er en artikkelsamling, og Monsen innrømmer selv i forordet at den kan bli litt repetitiv. Den er dessuten "forbilledlig direkte" som det står på bokas bakside – Monsen bruker konsekvent ordene "konstruerte barn" om barn født i kunstig befruktning, for eksempel. Bifile omtales som "pendlere". Det er sikkert velkomment blant meningsfeller, men skaper unødig avstand for andre som ønsker å trenge inn i hennes tankeverden. (jf. kronikk i Morgenbladet.)

Jeg deler ikke Monsens utgangspunkt, men jeg har stor forståelse for at den felles ekteskapsloven er uønsket hvis man deler Monsens grunnsyn. Det jeg derimot ikke klarer å mobilisere forståelse for, er hennes måte å debattere på. I denne boka er det mange ting jeg reagerer på i så måte. Monsen skjeller ut sine meningsmotstandere. Hun forsøker å beskrive "de homofile" som om homofile var en ensartet gruppe, og får i disse forsøkene godt markert sine egne fordommer. Hun nekter konsekvent å anerkjenne at også hennes motstandere i debatten kan ha gode intensjoner. Hun kommer med påstander og spådommer uten begrunnelse.

Jeg vil her vise eksempler på Monsens utskjelling av meningsmotstandere. De andre innsigelsene jeg har, vil jeg vise eksempler på i dagene som kommer.

Utskjelling av meningsmotstandere

"Under arbeidet med denne boken leste jeg Stortingets debatter om den nye ekteskapsloven […] Her snakket virkelighetsfjerne, sentimentale, selvskrytende, ureflekterte, løgnaktige og uvitende politikere. Ingen fra flertallet virket selvstendig tenkende. […] Jeg måtte konkludere med at flertallet – lovgiver – var situasjonsbetinget sinnsforvirret." (s. 34-5)

Jeg har tidligere i debatten om Fritt Ord-prisen hevdet at Monsen bruker karakteristikker av sine meningsmotstandere mer enn godt er hvis målet er å få en seriøs debatt. Dette er vel et godt eksempel på det.

"Politikere må kunne lyve, det var både en rett og en plikt, sa statsminister Per Borten (1913-2005). Om denne lovendringen blir stående kan vi føye til at de også har både rett og plikt til å være dumme og selvmotsigende. De skal dessuten være sentimentale." (s. 99-100)

Monsen demonstrerer her det Aftenposten kalte "sitatvennlige injurier".

"Å avgi sæd kan være et narsissistisk kick. […] En slik manns personlighet ligner femtekolonisten eller krigsvoldtektsmannen som gjør fiendens kvinner gravide. Normale menn vil kjenne skam om de har oppført seg som en avlsokse." (s. 162)

Igjen denne fordømmingen av de som mener annerledes. Her er det altså sæddonoren som (slik jeg ser det) gir sæd for å hjelpe mennesker som ikke kan få barn i forholdet, som sammenliknes med en voldtektsmann. Jeg reagerer på fordømmingen av sæddonoren men også på bagatelliseringen av voldtekt som overgrep.

"Noen av regjeringens medlemmer kommer selv fra dysfunksjonelle familier og er vant med kaos. Kanskje vil de innføre kaos for alle." (s. 164)


Stadig vekk kommer det negative karakteristikker av meningsmotstanderne.

I morgen vil jeg vise hvordan Monsen forsøker å beskrive "de homofile" som en ensartet gruppe, og hvordan hennes egne fordommer kommer fram.

(Oppdatering: Nå er boka også anmeldt i Dagbladet.)