Det har blitt lite politisk blogging i denne valgkampen, mye på grunn av at jeg uforvarende har havnet i en (mellom)lederstilling denne høsten, noe som ikke lå inne i de opprinnelige valgkampplanene mine. Men et innlegg om hvorfor jeg stemmer Venstre ved valget må jeg koste på meg.
Liberalismen som ideologi er viktig for meg. Hva ligger i ordet liberalisme? For meg handler liberalisme mye om å stå imot impulsen til å si at "Nei, det er ikke noe for meg, så derfor vil jeg forby det for alle." Liberalisme bygger på den viktige innsikten at det kan være ting og aktiviteter i samfunnet som jeg anser som helt og totalt verdiløst, men som andre anser som det som gir livet mening. Liberalismen tar forskjellighet på alvor ved å nekte å forby alt vi ikke liker. Enkeltmennesket må få søke sin egen lykke uten altfor strenge restriksjoner.
Men så er nå heldigvis menneskene skapt slik at de fleste av oss ikke kan bli ordentlig lykkelige hvis våre medmennesker går til grunne rundt oss. Så naturligvis skal vi gi en hjelpende hånd til de som trenger hjelp til å reise seg. Frivillige organisasjoner viser at en slik omsorg for sine medmennesker ikke er noe kun staten kan ha, men naturligvis har det offentlige en sentral rolle i å gi oss et sikkerhetsnett.
Dette er et verdigrunnlag som jeg deler med Venstre, og som gjør at jeg som oftest er enig i det Venstre står for - og når jeg ikke er enig, forstår jeg i det minste argumentene som blir brukt.
Skal jeg gå til mer konkret politikk, så har Venstre for eksempel alltid vært til å stole på i homopolitikken. Venstres skolepolitikk, med satsning på videreutdanning av lærere, er jeg helt enig i. Og Venstre har troverdighet i miljøpolitikken, som også er viktig for meg.
I økonomisk politikk befinner jeg meg godt i sentrum sammen med Venstre. Jeg opplever Ap+SV+Rødt som altfor dogmatiske i troen på at kommunal og offentlig drift alltid er best. FrP og Høyre kan naturligvis til tider tippe over i å ville konkurranseutsette for mye, mens Venstre ligger i et skjæringspunkt hvor jeg tror de gode løsningene finnes. Ikke alt bør konkurranseutsettes, men ikke alt bør driftes statlig heller.
Jeg er glad i Oslo by, og jeg er svært glad for at det går an å leve et fullverdig liv i denne byen uten å ha et tonn metall med seg overalt. Det til tider glimrende kollektivtilbudet i Oslo er sterkt medvirkende til at jeg trives så godt i denne byen. (Så bor jeg da også rett ved et kollektivknutepunkt; Grorud.) Når jeg vet at Venstre har stått bak at vi har åtte t-baneavganger i timen til byen og sterk nedsettelse av månedskortprisen, er det et kraftig tilleggsargument.
Her i bydelen er det andre saker som avgjør. Bydelen har intenst behov for at politikerne tar styringen og at det blir mer åpenhet om hvordan avgjørelser tas. Det er kanskje den fremste årsaken til at bydelsutvalget vil ha veldig godt av å få inn en Venstremann. I tillegg har Grorud Venstre naturligvis mye god Venstrepolitikk, som satsning på varierte barnehager, nedlegging av det forurensende pukkverket som kjører svære lastebiler gjennom boområdene og mer satsning på frivillighet.
På enkelte politikkområder, som i økonomisk politikk, kunne jeg nok like gjerne stemt KrF, men det er naturligvis helt uaktuelt for meg å stemme på et parti som vil påføre meg en tvangsskilsmisse. I de store, viktige verdispørsmålene havner jeg så og si alltid på Venstres side, og langt unna KrF.
Det var noen av tankene bak at jeg også ved dette valget har stemt på Venstre. Og jeg håper at riktig mange andre også gjør det...
Så hva er ønskene for valget? Vel, jeg håper at når jeg kommer ut av valglokalet på mandag (hvor jeg har deltatt i å ta imot stemmer og etterpå telle dem), så vil det være et solid borgerlig flertall i Oslo, hvor FrP har gått kraftig tilbake og Venstre har gått solid fram, slik at Høyre velger et samarbeid med Venstre (og kanskje KrF). Og i bydelsutvalget ville det gjort seg med et brakvalg og to representanter (selv om vi nok jubler nesten like mye hvis vi får én). Hvis Ap+SV i tillegg mister det rene flertallet i bydelsutvalget, kan det bli reelle diskusjoner i bydelsutvalget også - det ville gjort seg.
Jeg har ihvertfall gjort den aller viktigste delen av jobben: stemt. Og det håper jeg du gjør også.
Showing posts with label valg. Show all posts
Showing posts with label valg. Show all posts
Friday, September 09, 2011
Tuesday, August 16, 2011
NRKs valgomat: godkjent
Så har jeg prøvd NRKs valgomat.
For at en valgomat skal gi mening bør den, etter mitt syn, inneholde en viss bredde av saker som skiller partiene og den bør gi mulighet til å signalisere hvilke saker som er viktige og hvilke som er mindre viktige.
NRKs valgomat fungerer fint slik. For eksempel kan jeg her si meg uenig i eiendomsskatt, men samtidig fortelle valgomaten at jeg egentlig ikke er så opptatt av det. Jeg ville aldri valgt parti ut fra økonomisk politikk alene. Da er jeg mye mer opptatt av verdispørsmål - som lik rett for adopsjon for homofile (skjønt jeg stusser på hva akkurat det spørsmålet har i en lokalvalgkamp å gjøre).
Resultatet ble godkjent for valgomaten - den klarte å finne ut hvilket parti som passer meg best, og klarte også å identifisere partier som jeg virkelig ikke vil stemme på (Demokratene og Fremskrittspartiet). Rødt kommer alltid litt pussig høyt opp på slike valgomater for meg, sannsynligvis fordi de har vennlige intensjoner og i en del verdispørsmål er helt på linje med meg.
Prøv den selv! Her er resultatene mine:
Venstre 78 %
Kristelig Folkeparti 68 %
Miljøpartiet De Grøn... 68 %
Det Liberale Folkepa... 66 %
Arbeiderpartiet 65 %
Rødt 64 %
Høyre 63 %
Norges Kommunistiske... 62 %
Sosialistisk Venstre... 59 %
Kristent Samlingspar... 58 %
Senterpartiet 58 %
Kystpartiet 55 %
Pensjonistpartiet 46 %
Fremskrittspartiet 40 %
Demokratene i Norge 37 %
For at en valgomat skal gi mening bør den, etter mitt syn, inneholde en viss bredde av saker som skiller partiene og den bør gi mulighet til å signalisere hvilke saker som er viktige og hvilke som er mindre viktige.
NRKs valgomat fungerer fint slik. For eksempel kan jeg her si meg uenig i eiendomsskatt, men samtidig fortelle valgomaten at jeg egentlig ikke er så opptatt av det. Jeg ville aldri valgt parti ut fra økonomisk politikk alene. Da er jeg mye mer opptatt av verdispørsmål - som lik rett for adopsjon for homofile (skjønt jeg stusser på hva akkurat det spørsmålet har i en lokalvalgkamp å gjøre).
Resultatet ble godkjent for valgomaten - den klarte å finne ut hvilket parti som passer meg best, og klarte også å identifisere partier som jeg virkelig ikke vil stemme på (Demokratene og Fremskrittspartiet). Rødt kommer alltid litt pussig høyt opp på slike valgomater for meg, sannsynligvis fordi de har vennlige intensjoner og i en del verdispørsmål er helt på linje med meg.
Prøv den selv! Her er resultatene mine:
Venstre 78 %
Kristelig Folkeparti 68 %
Miljøpartiet De Grøn... 68 %
Det Liberale Folkepa... 66 %
Arbeiderpartiet 65 %
Rødt 64 %
Høyre 63 %
Norges Kommunistiske... 62 %
Sosialistisk Venstre... 59 %
Kristent Samlingspar... 58 %
Senterpartiet 58 %
Kystpartiet 55 %
Pensjonistpartiet 46 %
Fremskrittspartiet 40 %
Demokratene i Norge 37 %
Sunday, October 31, 2010
Sanity 1 - Honor 0
Mer enn to hundre tusen mennesker deltok på et rally i Washington DC på lørdag - et rally "To Restore Sanity and/or Fear", arrangert av TV-komikerne Jon Stewart og Stephen Colbert. Det er dobbelt så mange som de som deltok på Glenn Becks "Rally to Restore Honor" i august. (Lezgetreal)
Valget i USA er på tirsdag. Valgkampen har delvis vært stygg, men mange vil altså ha litt mer avbalansert, fornuftig samtale og mindre skjellsord i den politiske diskursen. Tenk om politikerne fikk råd av sine PR-folk at velgerne ikke vil ha utskjelling? Det hadde vært deilig.
På tirsdag kommer republikanerne til å ta over flertallet i representantenes hus. Sannsynligvis kommer de ikke til å ta over flertallet i Senatet. Hvis noe fornuftig skal skje i amerikansk politikk de neste to årene, må noen være villige til å samarbeide litt. Det blir en utfordring. Ikke minst blir det interessant hva som skjer blant republikanerne, hvor en stor del av de nyinnvalgte er langt til høyre på skalaen, valgt inn med støtte fra Tea Party-bevegelsen. Disse vil ikke nødvendigvis få med seg de mer moderate delene av partiene i sin motstand mot alt Obama står for.
På tirsdag er det også valg på en del guvernører. De er pussig nok også viktige for presidentvalget i 2012, for innen den tid har resultatene fra folketellingen kommet inn og antall representanter fra de enkelte delstatene er endret. Da har guvernøren en viktig rolle i fastsettingen av grensene for de nye valgdistriktene - og disse grensene settes ikke ut fra geografiske forhold, men ut fra hva som gir guvernørens parti størst sjanse til å få flest mandater. Altså: sørg enten for at motstanderen blir i undertall i alle distriktene, eller, hvis det er umulig å unngå at de får flertall noe sted, sørg for at du pakker disse slik at flest mulig av motstanderne havner i noen få distrikter... Så for Obama er det faktisk viktig hvem som blir guvernør i Florida på tirsdag.
Jeg tipper at jeg blir sittende oppe og følge med på valgssendingene ut over tirsdagskvelden...
Valget i USA er på tirsdag. Valgkampen har delvis vært stygg, men mange vil altså ha litt mer avbalansert, fornuftig samtale og mindre skjellsord i den politiske diskursen. Tenk om politikerne fikk råd av sine PR-folk at velgerne ikke vil ha utskjelling? Det hadde vært deilig.
På tirsdag kommer republikanerne til å ta over flertallet i representantenes hus. Sannsynligvis kommer de ikke til å ta over flertallet i Senatet. Hvis noe fornuftig skal skje i amerikansk politikk de neste to årene, må noen være villige til å samarbeide litt. Det blir en utfordring. Ikke minst blir det interessant hva som skjer blant republikanerne, hvor en stor del av de nyinnvalgte er langt til høyre på skalaen, valgt inn med støtte fra Tea Party-bevegelsen. Disse vil ikke nødvendigvis få med seg de mer moderate delene av partiene i sin motstand mot alt Obama står for.
På tirsdag er det også valg på en del guvernører. De er pussig nok også viktige for presidentvalget i 2012, for innen den tid har resultatene fra folketellingen kommet inn og antall representanter fra de enkelte delstatene er endret. Da har guvernøren en viktig rolle i fastsettingen av grensene for de nye valgdistriktene - og disse grensene settes ikke ut fra geografiske forhold, men ut fra hva som gir guvernørens parti størst sjanse til å få flest mandater. Altså: sørg enten for at motstanderen blir i undertall i alle distriktene, eller, hvis det er umulig å unngå at de får flertall noe sted, sørg for at du pakker disse slik at flest mulig av motstanderne havner i noen få distrikter... Så for Obama er det faktisk viktig hvem som blir guvernør i Florida på tirsdag.
Jeg tipper at jeg blir sittende oppe og følge med på valgssendingene ut over tirsdagskvelden...
Wednesday, October 13, 2010
Homonytt fra hele verden 13/10/10
Tøft å stå fram - selv i Norge
Håndballspilleren Are Grongstad, som sto fram som homofil for et par år siden, advarer nå andre unge idrettsutøvere mot å gjøre det samme. "Hvis man driver med toppidrett og er ung så vil jeg absolutt ikke anbefale noen å stå frem. Byrden er stor og fokuset kan være tungt å bære for en ung idrettsutøver. Men eldre idrettsutøvere som er mer etablerte kan gjerne stå frem", sier han.
Det er nitrist at det fortsatt er slik. Og den opplagte løsningen er vel at flere godt voksne homofile idrettsutøvere kommer ut av skapet, og dermed gjør det litt mindre sensasjonelt. (NRK. Se også Blikk og VG)
Valgkamp i USA
Carl Paladino, en republikaner som prøver å bli guvernør i New York, holdt på søndag en tale hvor det sto at "There is nothing to be proud of in being a dysfunctional homosexual. That's not how God created us." Dette har vakt store reaksjoner, men for egen del synes er jeg jo delvis enig - Gud (hvis hun hadde eksistert, da) har skapt oss til fullt fungerende homoseksuelle, og det er ikke noe å være stolt av å være en homoseksuell som ikke virker... (Det må legges til at Paladino aldri faktisk sa akkurat disse ordene, de bare sto i talen som ble delt ut til journalistene. Derimot sa han at barn burde spares for å se prideparader.)
Spøk til side, kommentaren har møtt ekstra reaksjoner fordi New York nettopp har opplevd tre (!) stygge kidnappingssaker hvor homofile er blitt mishandlet på det groveste, og etter at seks unge menn har tatt sitt liv på kort tid i USA. (Gay City News) Det sjette selvmordet skjedde den første uka i oktober i Oklahoma. (Dallas Voice)
Valgkamp i Kenya
I Kenya stiller David Kuria til valg til senatet. Blir han valgt blir han bare den andre åpne homofile parlamentarikeren i Afrika noensinne (den første er Sør-Afrikas Ian Ollis. (Letzgetreal)
Likekjønnet ekteskap i Tanzania
Hos Kuryafolket i nord-Tanzania er det tradisjon for at eldre "barnløse" kvinner gifter seg med unge kvinner som skal få barn med mannlige slektninger (av den eldre kvinnen) og også ta seg av den gamle og buskapen. Så veldig romantisk er det ikke, for det er nok snakk om tvangsekteskap. Og nå i våre dager stikker de unge kvinnene stadig oftere vekk fra de gamle kvinnene for å gifte seg med en mann isteden. (Daily News)
Homofobi er ikke arvelig
Jonathan Katz er en amerikansk homofob akademiker. Han har skrevet det selv: "I am a homophobe, and proud." Nå har en av sønnene hans, Isaac Katz, vist seg å ikke bli homofob, og det er jo godt. Han er faktisk homofil. Han forteller hvordan det var å si til faren at han var det: "When I told my dad I was gay, his immediate response was, "No, you're not."" Det er veldig godt å se at homofobi ikke nødvendigvis er arvelig...
(Perez Hilton)
Århusparade
Århus har sin første prideparade på fredag, skriver QX.se. Det var på tide.
Homo i Bagdad
Gay City News har for øvrig en reportasje om hvordan det er å være homofil i Bagdad. Vel verdt å lese.
Filmnytt fra USA
I USA har filmmerkeordningen MPAA nå innført kategorien "male nudity", visstnok etter ønske fra foreldre som ønsker å unngå at barna ser det. Tidligere har de hatt kategorien "nudity", men aldri "female nudity"... På Queerty.com er folk ambivalente - skal det tas som et illiberalt angrep på nakenhet i film eller som en nyttig merkeordning som gjør det enklere å finne filmene med nakenhet? :-)
Håndballspilleren Are Grongstad, som sto fram som homofil for et par år siden, advarer nå andre unge idrettsutøvere mot å gjøre det samme. "Hvis man driver med toppidrett og er ung så vil jeg absolutt ikke anbefale noen å stå frem. Byrden er stor og fokuset kan være tungt å bære for en ung idrettsutøver. Men eldre idrettsutøvere som er mer etablerte kan gjerne stå frem", sier han.
Det er nitrist at det fortsatt er slik. Og den opplagte løsningen er vel at flere godt voksne homofile idrettsutøvere kommer ut av skapet, og dermed gjør det litt mindre sensasjonelt. (NRK. Se også Blikk og VG)
Valgkamp i USA
Carl Paladino, en republikaner som prøver å bli guvernør i New York, holdt på søndag en tale hvor det sto at "There is nothing to be proud of in being a dysfunctional homosexual. That's not how God created us." Dette har vakt store reaksjoner, men for egen del synes er jeg jo delvis enig - Gud (hvis hun hadde eksistert, da) har skapt oss til fullt fungerende homoseksuelle, og det er ikke noe å være stolt av å være en homoseksuell som ikke virker... (Det må legges til at Paladino aldri faktisk sa akkurat disse ordene, de bare sto i talen som ble delt ut til journalistene. Derimot sa han at barn burde spares for å se prideparader.)
Spøk til side, kommentaren har møtt ekstra reaksjoner fordi New York nettopp har opplevd tre (!) stygge kidnappingssaker hvor homofile er blitt mishandlet på det groveste, og etter at seks unge menn har tatt sitt liv på kort tid i USA. (Gay City News) Det sjette selvmordet skjedde den første uka i oktober i Oklahoma. (Dallas Voice)
Valgkamp i Kenya
I Kenya stiller David Kuria til valg til senatet. Blir han valgt blir han bare den andre åpne homofile parlamentarikeren i Afrika noensinne (den første er Sør-Afrikas Ian Ollis. (Letzgetreal)
Likekjønnet ekteskap i Tanzania
Hos Kuryafolket i nord-Tanzania er det tradisjon for at eldre "barnløse" kvinner gifter seg med unge kvinner som skal få barn med mannlige slektninger (av den eldre kvinnen) og også ta seg av den gamle og buskapen. Så veldig romantisk er det ikke, for det er nok snakk om tvangsekteskap. Og nå i våre dager stikker de unge kvinnene stadig oftere vekk fra de gamle kvinnene for å gifte seg med en mann isteden. (Daily News)
Homofobi er ikke arvelig
Jonathan Katz er en amerikansk homofob akademiker. Han har skrevet det selv: "I am a homophobe, and proud." Nå har en av sønnene hans, Isaac Katz, vist seg å ikke bli homofob, og det er jo godt. Han er faktisk homofil. Han forteller hvordan det var å si til faren at han var det: "When I told my dad I was gay, his immediate response was, "No, you're not."" Det er veldig godt å se at homofobi ikke nødvendigvis er arvelig...
(Perez Hilton)
Århusparade
Århus har sin første prideparade på fredag, skriver QX.se. Det var på tide.
Homo i Bagdad
Gay City News har for øvrig en reportasje om hvordan det er å være homofil i Bagdad. Vel verdt å lese.
Filmnytt fra USA
I USA har filmmerkeordningen MPAA nå innført kategorien "male nudity", visstnok etter ønske fra foreldre som ønsker å unngå at barna ser det. Tidligere har de hatt kategorien "nudity", men aldri "female nudity"... På Queerty.com er folk ambivalente - skal det tas som et illiberalt angrep på nakenhet i film eller som en nyttig merkeordning som gjør det enklere å finne filmene med nakenhet? :-)
Thursday, October 07, 2010
Homonytt fra hele verden 07/10/10
Valg i USA
2. november er det valg på alle 435 representantene i Representantenes hus og 37 (av 100) senatorer, i tillegg til masse lokalvalg. Tea Party-bevegelsen har preget primærvalgene på republikansk side, men det er høyst uklart om bevegelsen styrker eller svekker republikanernes sjanse til å ta over styringen i ett av eller begge delene av kongressen. Mange tror for eksempel at Christine O'Donnell, som ble republikanernes senatorkandidat i Delaware, er for ekstrem til å ha noen sjanse i valget, mens den mer moderate kandidaten ville hatt gode sjanser. O'Donnell har sagt mye dumt i sin tid før hun ble kandidat til senatet, blant annet at homofili er en "identity disorder". Er folk så sinte på Obama at de stemmer inn det rene tøv til Senatet? Ja, i noen stater er de nok det, med Delaware pleier ikke å være så ytterliggående... (AlterNet)
Andelen homofile
Vet du hvor stor andel av menneskeheten som er homofile eller bifile? Vel, din gjetning er like god som min. En ny amerikansk forskningsrapport anslår at tallene er 8 prosent for menn og 7 prosent for kvinner. For ei drøy uke siden fikk vi vite at bare 1,5 prosent av britene er det. Her er det nok mer forskningsmetoden enn befolkningene som er forskjellige... (Pink News)
Norsk ressurssenter om homofili
Som nevnt på tirsdag, foreslår regjeringen (i Norge) i sitt forslag til statsbudsjett å bruke to millioner kroner på å få i gang et "ressurssenter som skal systematisere og formidle kunnskap og aktivt arbeide mot diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet". Det er bra. Året vil vise hva et slikt ressurssenter skal inneholde.
Godt å få støtte...
Jennifer Keeton tapte nylig en rettssak i USA, etter at en skole hadde nektet henne å gi rådgivning i tråd med hennes overbevisning - at homofili er en identitetsforstyrrelse. Nå får hun støtte - ingen ringere enn Ku Klux Klan har varslet at de vil holde en demonstrasjon. De fleste vil vel ane at de har en dårlig sak når KKK er de ivrigste støttespillerne... (Advocate)
Rare prioriteringer
En katolsk prest i USA taler biskopene midt imot - han mener at de bør prioritere kampen mot fattigdom over kampen mot homoekteskap. Det skal bli spennende å se hvor lang tid det tar før han er ekskommunisert... (Gay Rights)
Hvor hellig er ytringsfriheten?
Noen mener at ytringsfriheten bør være absolutt. Det mener også Westboro Baptist Church, som velger å bruke ytringsfriheten sin i folks begravelser. De er blant annet kjent for å ha demonstrert i begravelsen til Matthew Shepard, som ble drept 21 år gammel av homohatere. Under begravelsen stilte "kirken" med plakater med tekster som "God Hates Fags". Nå er de i vinden for å ha demonstrert i begravelsen til drepte soldater fra USAs kriger. "Kirken" mener at soldatene dør som straff for USAs aksept av homofile og av abort.
Denne uka begynner USAs høyesterett behandlingen av saken der en far har krevd erstatning fra "kirken" fordi de ødela hans sønns begravelse. Altså: er ytringsfriheten hellig eller er rett til privatliv også verdt å beskytte? (Dom faller ikke med det første.)
Historisk utstilling ved Te Papa
Te Papa, New Zealands kanskje fremste museum, har en ny utstilling om de store endringene som har skjedd på 1900-tallet. Utstillingen, som er ment å stå i ti år (!), har satt av god plass til likestillingskampen for homofile. Man får ta en tur innom hvis man er i Wellington igjen... (Gay NZ)
Behandle homofile?
I Kenya har en minister kommet i hardt vær etter å ha sagt at homofile og lesbiske også bør få helsehjelp. Noen har tolket uttalelsene dithen at hun mener at homofili bør legaliseres og at homofile bør få gifte seg (med hverandre). Det ville jo vært uhørt! (Capital FM)
Menneskerettigheter
I forsøkene på å stoppe homomfilmfestivalen i Jakarta (som jeg har nevnt tidligere), har islamistene nå et nytt trumfkort i emnet: De mener at homofili er i strid med menneskerettighetene. Jeg skulle gjerne sett mer detaljer om disse påstandene. (Weasel Zippers)
BBC viser homohistorie
BBC har laget en egen side hvor de har lagt ut arkivmateriale knyttet til homokampen. Klippene illustrerer den historiske utviklingen, først avkriminaliseringskamp, så kamp mot ulik seksuell lavalder og til sist partnerskap. Det er ganske fascinerende å se programmer tilbake til 1950-tallet. Der diskuterte man om det at noe er en synd nødvendigvis betyr at det bør kriminaliseres. Det ville vært morsomt hvis NRK gjorde en tilsvarende samling klipp tilgjengelig. (Pink News)
Homo-TV i Sør-Korea vekker frykt
I Sør-Korea har et homofilt par dukket opp i TV-serien "Life is Beautiful" på tv-kanalen SBS. Hvilket har fått bekymrede mødre til å ta ut en stor annonse i en avis med teksten "If my son becomes gay and dies from AIDS after watching Life Is Beautiful, SBS must take responsibility!" Det er alltid artig hvordan enkelte heterofile tror at alle blir homofile bare de får se et homofilt par. (Queerty)
Et tegn fra Gud
I Monroe, Ohio, USA, ble en 20 meter høy Jesusstatue slått til bakken av lynet i juni. Hvorfor velger en del kristne å ta AIDS som et tegn fra Gud, men ikke at han knuser Jesusbildene deres? (USA Today)
2. november er det valg på alle 435 representantene i Representantenes hus og 37 (av 100) senatorer, i tillegg til masse lokalvalg. Tea Party-bevegelsen har preget primærvalgene på republikansk side, men det er høyst uklart om bevegelsen styrker eller svekker republikanernes sjanse til å ta over styringen i ett av eller begge delene av kongressen. Mange tror for eksempel at Christine O'Donnell, som ble republikanernes senatorkandidat i Delaware, er for ekstrem til å ha noen sjanse i valget, mens den mer moderate kandidaten ville hatt gode sjanser. O'Donnell har sagt mye dumt i sin tid før hun ble kandidat til senatet, blant annet at homofili er en "identity disorder". Er folk så sinte på Obama at de stemmer inn det rene tøv til Senatet? Ja, i noen stater er de nok det, med Delaware pleier ikke å være så ytterliggående... (AlterNet)
Andelen homofile
Vet du hvor stor andel av menneskeheten som er homofile eller bifile? Vel, din gjetning er like god som min. En ny amerikansk forskningsrapport anslår at tallene er 8 prosent for menn og 7 prosent for kvinner. For ei drøy uke siden fikk vi vite at bare 1,5 prosent av britene er det. Her er det nok mer forskningsmetoden enn befolkningene som er forskjellige... (Pink News)
Norsk ressurssenter om homofili
Som nevnt på tirsdag, foreslår regjeringen (i Norge) i sitt forslag til statsbudsjett å bruke to millioner kroner på å få i gang et "ressurssenter som skal systematisere og formidle kunnskap og aktivt arbeide mot diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet". Det er bra. Året vil vise hva et slikt ressurssenter skal inneholde.
Godt å få støtte...
Jennifer Keeton tapte nylig en rettssak i USA, etter at en skole hadde nektet henne å gi rådgivning i tråd med hennes overbevisning - at homofili er en identitetsforstyrrelse. Nå får hun støtte - ingen ringere enn Ku Klux Klan har varslet at de vil holde en demonstrasjon. De fleste vil vel ane at de har en dårlig sak når KKK er de ivrigste støttespillerne... (Advocate)
Rare prioriteringer
En katolsk prest i USA taler biskopene midt imot - han mener at de bør prioritere kampen mot fattigdom over kampen mot homoekteskap. Det skal bli spennende å se hvor lang tid det tar før han er ekskommunisert... (Gay Rights)
Hvor hellig er ytringsfriheten?
Noen mener at ytringsfriheten bør være absolutt. Det mener også Westboro Baptist Church, som velger å bruke ytringsfriheten sin i folks begravelser. De er blant annet kjent for å ha demonstrert i begravelsen til Matthew Shepard, som ble drept 21 år gammel av homohatere. Under begravelsen stilte "kirken" med plakater med tekster som "God Hates Fags". Nå er de i vinden for å ha demonstrert i begravelsen til drepte soldater fra USAs kriger. "Kirken" mener at soldatene dør som straff for USAs aksept av homofile og av abort.
Denne uka begynner USAs høyesterett behandlingen av saken der en far har krevd erstatning fra "kirken" fordi de ødela hans sønns begravelse. Altså: er ytringsfriheten hellig eller er rett til privatliv også verdt å beskytte? (Dom faller ikke med det første.)
Historisk utstilling ved Te Papa
Te Papa, New Zealands kanskje fremste museum, har en ny utstilling om de store endringene som har skjedd på 1900-tallet. Utstillingen, som er ment å stå i ti år (!), har satt av god plass til likestillingskampen for homofile. Man får ta en tur innom hvis man er i Wellington igjen... (Gay NZ)
Behandle homofile?
I Kenya har en minister kommet i hardt vær etter å ha sagt at homofile og lesbiske også bør få helsehjelp. Noen har tolket uttalelsene dithen at hun mener at homofili bør legaliseres og at homofile bør få gifte seg (med hverandre). Det ville jo vært uhørt! (Capital FM)
Menneskerettigheter
I forsøkene på å stoppe homomfilmfestivalen i Jakarta (som jeg har nevnt tidligere), har islamistene nå et nytt trumfkort i emnet: De mener at homofili er i strid med menneskerettighetene. Jeg skulle gjerne sett mer detaljer om disse påstandene. (Weasel Zippers)
BBC viser homohistorie
BBC har laget en egen side hvor de har lagt ut arkivmateriale knyttet til homokampen. Klippene illustrerer den historiske utviklingen, først avkriminaliseringskamp, så kamp mot ulik seksuell lavalder og til sist partnerskap. Det er ganske fascinerende å se programmer tilbake til 1950-tallet. Der diskuterte man om det at noe er en synd nødvendigvis betyr at det bør kriminaliseres. Det ville vært morsomt hvis NRK gjorde en tilsvarende samling klipp tilgjengelig. (Pink News)
Homo-TV i Sør-Korea vekker frykt
I Sør-Korea har et homofilt par dukket opp i TV-serien "Life is Beautiful" på tv-kanalen SBS. Hvilket har fått bekymrede mødre til å ta ut en stor annonse i en avis med teksten "If my son becomes gay and dies from AIDS after watching Life Is Beautiful, SBS must take responsibility!" Det er alltid artig hvordan enkelte heterofile tror at alle blir homofile bare de får se et homofilt par. (Queerty)
Et tegn fra Gud
I Monroe, Ohio, USA, ble en 20 meter høy Jesusstatue slått til bakken av lynet i juni. Hvorfor velger en del kristne å ta AIDS som et tegn fra Gud, men ikke at han knuser Jesusbildene deres? (USA Today)
Thursday, May 06, 2010
Skjebnedag for Storbritannia
Valget i Storbritannia i dag kan endre det politiske landskapet for all framtid, siden det kan føre til endringer i valgordningen.
Storbritannia har som kjent enmannskretser, hvor den kandidaten som får flest stemmer blir sendt til Westminster. Dette fører til at partier som har en ok oppslutning på landsbasis men ikke er det største partiet i særlig mange kretser, ender med veldig få representanter i Underhuset. Liberaldemokratene (og deres liberale forgjengerne) har lidd denne skjebnen i omkring 100 år. Sist hadde de 22,1 prosent av stemmene, men fikk kun 62 av 646 plasser.
Havner liberaldemokratene på vippen etter dette valget (noe det ligger an til), vil et av de fremste kravene være overgang til et proporsjonalt system, hvor partiets styrke i parlamentet er mer i tråd med stemmetallene nasjonalt. Dermed vil partiet sikre seg å være relevante ved alle valg framover.
For oss i Norge som har et noenlunde proporsjonalt system (om enn med en del skjevheter), virker det rart at mange i Storbritannia vil holde på enmannskretsene. Men det er argumenter for det også. Med enmannskretser kan man få et nærmere forhold til "sin" mann i parlamentet, og systemet sikrer også et solid "styringstillegg" som gjør at landet nesten alltid har hatt flertallsregjeringer, noe som er gunstig for å få gjennom upopulære reformer, for eksempel. Men av og til er det jo grunner til at reformer er upopulære.
Jeg håper - naturlig nok - på et godt valg for liberaldemokratene og Nick Clegg i kveld - og en snarlig reform av valgsystemet der borte.
Storbritannia har som kjent enmannskretser, hvor den kandidaten som får flest stemmer blir sendt til Westminster. Dette fører til at partier som har en ok oppslutning på landsbasis men ikke er det største partiet i særlig mange kretser, ender med veldig få representanter i Underhuset. Liberaldemokratene (og deres liberale forgjengerne) har lidd denne skjebnen i omkring 100 år. Sist hadde de 22,1 prosent av stemmene, men fikk kun 62 av 646 plasser.
Havner liberaldemokratene på vippen etter dette valget (noe det ligger an til), vil et av de fremste kravene være overgang til et proporsjonalt system, hvor partiets styrke i parlamentet er mer i tråd med stemmetallene nasjonalt. Dermed vil partiet sikre seg å være relevante ved alle valg framover.
For oss i Norge som har et noenlunde proporsjonalt system (om enn med en del skjevheter), virker det rart at mange i Storbritannia vil holde på enmannskretsene. Men det er argumenter for det også. Med enmannskretser kan man få et nærmere forhold til "sin" mann i parlamentet, og systemet sikrer også et solid "styringstillegg" som gjør at landet nesten alltid har hatt flertallsregjeringer, noe som er gunstig for å få gjennom upopulære reformer, for eksempel. Men av og til er det jo grunner til at reformer er upopulære.
Jeg håper - naturlig nok - på et godt valg for liberaldemokratene og Nick Clegg i kveld - og en snarlig reform av valgsystemet der borte.
Saturday, December 05, 2009
Lokalvalg på Taiwan
Dagens Nyheter skriver om lokalvalget på Taiwan som finner sted i dag. KMT (som i øyeblikket har presidenten og som er Chiang Kai-Cheks gamle parti) skal prøve å beholde 13 av de 17 plassene som står på spill i dag. DPP (Venstres søsterparti) sitter på 3 av de 17 plassene i dag.
Dagens Nyheter har også intervjuet en USAnsk ekspert, Ralph Cossa, sjef i tenketanken Pacific Forum. Han sier at Kina ironisk nok vil bli mer imøtekommende ovenfor Taiwan jo dårligere KMT gjør det, siden Kina er urolige for at DPP kan komme tilbake til makten. (DPP styrte fra 2000 til 2008.)
En kjapp repetisjon av forholdene mellom Kina og Taiwan: Kina og Taiwan er offisielt enige om at de er samme land, men er ikke enige (for å si det mildt) om det er regjeringen i Beijing eller regjeringen i Taipei som skal styre Kina. KMT holder på denne offisielle linja, som man kan tenke seg kan føre fram mot en gjenforening en gang i framtida. DPP derimot er tilhenger av uavhengighet for Taiwan.
Det offisielle navnet på Taiwan er "Republic of China", som også var navnet på hele Kina den gang Chiang Kai-Chek styrte (fram til Maos maktovertakelse). Navnet på dagens Kina er som kjent "People's Republic of China". Fram til 1971 var det Taiwans regjering som hadde Kinas FN-sete, fra 1971 tok Kinas regjering over dette.
Og alt dette prøver altså norske politikere å holde oversikten over etter beste evne.
Dagens Nyheter har også intervjuet en USAnsk ekspert, Ralph Cossa, sjef i tenketanken Pacific Forum. Han sier at Kina ironisk nok vil bli mer imøtekommende ovenfor Taiwan jo dårligere KMT gjør det, siden Kina er urolige for at DPP kan komme tilbake til makten. (DPP styrte fra 2000 til 2008.)
En kjapp repetisjon av forholdene mellom Kina og Taiwan: Kina og Taiwan er offisielt enige om at de er samme land, men er ikke enige (for å si det mildt) om det er regjeringen i Beijing eller regjeringen i Taipei som skal styre Kina. KMT holder på denne offisielle linja, som man kan tenke seg kan føre fram mot en gjenforening en gang i framtida. DPP derimot er tilhenger av uavhengighet for Taiwan.
Det offisielle navnet på Taiwan er "Republic of China", som også var navnet på hele Kina den gang Chiang Kai-Chek styrte (fram til Maos maktovertakelse). Navnet på dagens Kina er som kjent "People's Republic of China". Fram til 1971 var det Taiwans regjering som hadde Kinas FN-sete, fra 1971 tok Kinas regjering over dette.
Og alt dette prøver altså norske politikere å holde oversikten over etter beste evne.
Monday, September 28, 2009
Kirkevalget et "lekestuevalg"
Valgforsker Frank Aarebrot er ikke nådig i sin karakteristikk av kirkevalget i Fri tanke i dag: "Hvis dette hadde vært et seriøst valg, ville det helt klart vært grunn til omvalg. Men dette er jo bare et lekestuevalg, og da får de bare holde på. Hele kirkevalget er en gedigen fiasko. Det er et fullstendig amatørmessig gjennomført DDR-valg".
Bakgrunnen for kritikken akkurat nå er at det kun fantes ei liste, at navnene på denne var satt opp alfabetisk, og at det stort sett var umulig å finne ut hva kandidatene sto for. (Alder og yrke hadde derimot kirka funnet det interessant å oppgi.) Dette førte til mye rart, ikke minst at folk på toppen av listene hadde større sjanse for å bli valgt enn folk lenger ned: Johannes Strømstad "har kommet fram til at 53 prosent av de med navn fra den øverste femtedelen av alfabetet, ble valgt til kirkemøte eller bispedømmeråd. De andre femtedelene fikk inn henholdsvis 15, 13, 11 og 8 prosent av kandidatene".
Dette styrker ikke akkurat inntrykket av "demokrati" i kirken - det blir relativt tydelig at selv de 10 prosent som har stemt, ikke har kjennskap til de de stemmer på. Det er et demokratisk problem for dem. Og jeg tror derfor det er like greit at mitt livssynssamfunn holder seg til den gammeldagse ordningen med å velge leder på landsmøtet...
Bakgrunnen for kritikken akkurat nå er at det kun fantes ei liste, at navnene på denne var satt opp alfabetisk, og at det stort sett var umulig å finne ut hva kandidatene sto for. (Alder og yrke hadde derimot kirka funnet det interessant å oppgi.) Dette førte til mye rart, ikke minst at folk på toppen av listene hadde større sjanse for å bli valgt enn folk lenger ned: Johannes Strømstad "har kommet fram til at 53 prosent av de med navn fra den øverste femtedelen av alfabetet, ble valgt til kirkemøte eller bispedømmeråd. De andre femtedelene fikk inn henholdsvis 15, 13, 11 og 8 prosent av kandidatene".
Dette styrker ikke akkurat inntrykket av "demokrati" i kirken - det blir relativt tydelig at selv de 10 prosent som har stemt, ikke har kjennskap til de de stemmer på. Det er et demokratisk problem for dem. Og jeg tror derfor det er like greit at mitt livssynssamfunn holder seg til den gammeldagse ordningen med å velge leder på landsmøtet...
Saturday, September 26, 2009
Hva skjedde med Venstre?
Valgforskere vil nok lenge gruble på hva som skjedde med Venstre i dette valget. Hvordan kunne meningsmålingene ta så feil? Hvordan kunne valgdagsmålingene ta så feil?
Mens vi venter på svar fra forskningen, kan vi ihvertfall se på stemmetallene. De viser at oppslutningen om Venstre fra de som forhåndsstemte var på drøyt 4,4%, mens den var på 3,7% blant de som stemte på selve valgtinget. Men det sier jo egentlig ikke mer enn at de som var for usikre til å forhåndsstemme, i mindre grad falt ned på å stemme Venstre. Men det tyder jo også på at oppslutningen om Venstre var noe lavere gjennom forhåndsstemmeperioden enn de fleste meningsmålingene tydet på.
For øvrig er utslagene enda større for en del andre partier. Høyre hadde 15,7% av forhåndsstemmene mot 17,7% av de som stemte på valgtinget. Sp hadde 4,7% av forhåndsstemmene mot 6,6% på valgtinget. SV hadde 7,4% av forhåndsstemmene mot 5,8% på valgtinget, mens Fremskrittspartiet hadde 23,9% av forhåndsstemmene og 22,6% av stemmene på valgdagene.
I år kom 24,4% av stemmene inn i forhåndsstemmeperioden. Hadde andelen vært dobbelt så stor, ville Venstre kanskje kommet over sperregrensen... :-)
Mens vi venter på svar fra forskningen, kan vi ihvertfall se på stemmetallene. De viser at oppslutningen om Venstre fra de som forhåndsstemte var på drøyt 4,4%, mens den var på 3,7% blant de som stemte på selve valgtinget. Men det sier jo egentlig ikke mer enn at de som var for usikre til å forhåndsstemme, i mindre grad falt ned på å stemme Venstre. Men det tyder jo også på at oppslutningen om Venstre var noe lavere gjennom forhåndsstemmeperioden enn de fleste meningsmålingene tydet på.
For øvrig er utslagene enda større for en del andre partier. Høyre hadde 15,7% av forhåndsstemmene mot 17,7% av de som stemte på valgtinget. Sp hadde 4,7% av forhåndsstemmene mot 6,6% på valgtinget. SV hadde 7,4% av forhåndsstemmene mot 5,8% på valgtinget, mens Fremskrittspartiet hadde 23,9% av forhåndsstemmene og 22,6% av stemmene på valgdagene.
I år kom 24,4% av stemmene inn i forhåndsstemmeperioden. Hadde andelen vært dobbelt så stor, ville Venstre kanskje kommet over sperregrensen... :-)
Monday, September 21, 2009
Jeg taper på alle fronter
Dette var den første valgkampen jeg har vært aktivt engasjert i, og da blir partiet mitt redusert til en femdel. Det var også første gang jeg har jobbet med valget på et stemmested, og i Akers Avis leser jeg at kretsen der jeg jobbet - Veitvet skole - fikk det nest dårligste valgoppmøtet i landet - bare Kautokeino er verre...
Jeg tror jeg skal holde meg i ro noen dager... :-)
Jeg tror jeg skal holde meg i ro noen dager... :-)
Sunday, September 20, 2009
Unyansert fra Aardal
På nettstedet siste.no uttaler Bernt Aardal seg om den norske valgordningen, som altså har ført til at et ikke-sosialistisk flertall blant de som har stemt, endte opp med et "rødgrønt" flertall i Stortinget. Han klargjør at det ikke er arealfaktoren i beregningene som gjør at de "rødgrønne" kommer så gunstig ut av det.
Imidlertid blir han vel bombastisk når han sier at "De rødgrønne har flertall, uansett valgordning. Det er viktig å slå det fast, for det er i ferd med å feste seg en oppfatning av at det rødgrønne flertallet skyldes spesielle forhold ved valgordningen."
Dette er naturligvis ikke riktig. Det finnes uendelig mange mulige valgordninger, og i mange av disse vil et flertall i folket også gi flertall på Stortinget med de stemmetallene vi fikk i år.
For eksempel ville en valgordning med kun ett valgdistrikt og med divisorene 1, 2, 3, 4, 5, ... gi følgende fordeling:
A 62
SV 10
RV 2
SP 10
KRF 9
V 6
H 30
FRP 40
Altså et ikke-sosialistisk flertall på 85-84. (En slik utregning krever ikke noe mandatberegningsprogram, bare et regneark.)
En valgordning med kun ett valgdistrikt og divisorene 1, 3, 5, 7, 9 ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 10
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
MDG 1
PP 1
Fortsatt ikke-sosialistisk flertall (hvis Pensjonistpartiet regnes som ikke-sosialistisk, og det må man vel regne med).
Divisorene 1,4, 3, 5, 7, 9, ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 11
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
PP 1
Igjen, ikkesosialistisk flertall.
Så saken er at det er en kombinasjon av ordningen med fylkene som valgdistrikter og for få utjevningsmandater til å utjevne fullt ut samt - naturligvis - sperregrensen, som har ført til at vi har fått "rødgrønn" regjering til tross for flertall for de ikke-sosialistiske partiene.
Det er verdt å nevne at disse effektene naturligvis er intenderte effekter - for eksempel er sperregrensen der nettopp for å sørge for at Stortinget ikke får for mange små partier.
Imidlertid blir han vel bombastisk når han sier at "De rødgrønne har flertall, uansett valgordning. Det er viktig å slå det fast, for det er i ferd med å feste seg en oppfatning av at det rødgrønne flertallet skyldes spesielle forhold ved valgordningen."
Dette er naturligvis ikke riktig. Det finnes uendelig mange mulige valgordninger, og i mange av disse vil et flertall i folket også gi flertall på Stortinget med de stemmetallene vi fikk i år.
For eksempel ville en valgordning med kun ett valgdistrikt og med divisorene 1, 2, 3, 4, 5, ... gi følgende fordeling:
A 62
SV 10
RV 2
SP 10
KRF 9
V 6
H 30
FRP 40
Altså et ikke-sosialistisk flertall på 85-84. (En slik utregning krever ikke noe mandatberegningsprogram, bare et regneark.)
En valgordning med kun ett valgdistrikt og divisorene 1, 3, 5, 7, 9 ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 10
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
MDG 1
PP 1
Fortsatt ikke-sosialistisk flertall (hvis Pensjonistpartiet regnes som ikke-sosialistisk, og det må man vel regne med).
Divisorene 1,4, 3, 5, 7, 9, ... ville gi:
A 60
SV 11
RV 2
SP 11
KRF 9
V 7
H 29
FRP 39
PP 1
Igjen, ikkesosialistisk flertall.
Så saken er at det er en kombinasjon av ordningen med fylkene som valgdistrikter og for få utjevningsmandater til å utjevne fullt ut samt - naturligvis - sperregrensen, som har ført til at vi har fått "rødgrønn" regjering til tross for flertall for de ikke-sosialistiske partiene.
Det er verdt å nevne at disse effektene naturligvis er intenderte effekter - for eksempel er sperregrensen der nettopp for å sørge for at Stortinget ikke får for mange små partier.
Friday, September 18, 2009
Hvordan skal det nå gå med hjertesakene mine?
I forkant av valget vurderte jeg alle de politiske partiene som stilte liste i Oslo (bortsett fra tre som ikke hadde noe partiprogram), ut fra de sakene jeg oppfattet som viktigst. (Se lenke til de enkelte partivurderingene nederst i innlegget.)
Nå er det tid for å se hvordan det kan gå med disse sakene nå som vi har "fasit" fra valget:
Klima
Det er håp om en god klimapolitikk fra den nye Stoltenbergregjeringen. Håpet bunner i at SV gjorde et litt labert valg og opplever at troverdigheten i klimapolitikken er litt vaklende. Selv om SV i valgkampen konsekvent nektet at de ville stille ultimatum for en god klimapolitikk, vil de nok gå inn i de nye regjeringsforhandlingene fast bestemt for å få uttelling på dette området. Det bør blant annet bety at oljeleting i Lofoten og Vesterålen ikke blir igangsatt i denne fireårsperioden. Jeg tror rett og slett ikke at SV orker tanken på en ny valgkamp uten seier i denne saken.
I så fall må Ap få seire på andre områder. Men jeg kan vanskelig tenke meg at Stoltenberg vil sette hardt mot hardt akkurat på en miljø- og klimasak.
Internasjonal solidaritet
Bistandspolitikken vil nok ha brukbare kår i det nye stortinget, mens en friere verdenshandel, som jeg også er tilhenger av, vil ha dårlige kår. Senterpartiets posisjon tilsier det. Jeg frykter også at innvandringspolitikken skal strammes til, i tråd med den bevegelsen vi så i retorikken i løpet av valgkampen. Det mener jeg i så fall er et feilgrep. Man må ikke lage strengere regler slik at risikoen for å avvise noen med reelt beskyttelsesbehov økes, men isteden bli flinkere og mer effektive til å følge opp dagens regler - med raskere behandling av søknadene og med økte ressurser til politiet til å følge opp kriminalitet. (Det er ikke asylsøkerne folk er redde for, men de kriminelle blant asylsøkerne.)
EU-saken vil slett ikke bli åpnet av denne regjeringen, med mindre de presses til det utenfra. Det er imidlertid det mest realistiske scenariet for at regjeringen ikke vil bli sittende ut perioden: hvis det oppstår trøbbel under arbeidet med en justert EØS-avtale (for eksempel som et resultat av Islands EU-forhandlinger), kan regjeringen sprekke.
Holdninger til homofile
Ekteskapsloven står trygt - det er stort flertall i Stortinget for det. Men jeg er spent på hva som vil skje når det gjelder kampen mot homofobi i skolen. I øyeblikket arbeides det for eksempel med nye planer for det nye faget "Pedagogikk og elevkunnskap" i grunnskolelærerutdanningen, men til tross for at Bård Vegar Solhjell har signalisert at holdninger til homofili hører naturlig inn der, har det etter det jeg vet foreløpig ikke kommet klare signaler fra regjeringshold til den gruppa som arbeider med denne planen. Det er skuffende.
Støttenivået til organisasjonene som kjemper mot diskriminering på dette området, vil nok bli opprettholdt.
Skolepolitikk
I skolepolitikken er partiene på Stortinget rørende enige om mye, med noen unntak. Med fortsatt "rødgrønn" regjering blir det ikke karakterer på barnetrinnet og det blir ikke noen bedret situasjon for private skoler - men heller ikke noen ytterligere forverriet situasjon for dem. Jeg frykter at ideen om heldagsskolen vil gå på bekostning av kvaliteten, ved at man overlater faglige oppgaver til ufaglært arbeidskraft. (På samme måte som med full barnehagedekning, hvor man har klart å bygge barnehagene men ikke å få kompetent personell.) Nasjonale prøver kommer til å fortsette, og oppmerksomheten om hva elevene lærer vil fortsatt være stor. Internasjonale undersøkelser vil nok fortsatt prege debatten.
Varm mat til alle elever har SV ikke lovet i denne valgkampen, så det blir det nok fortsatt ikke.
Grunnleggende ideologi
Det er den grunnleggende ideologien som jeg misliker mest med de "rødgrønne". Det gjelder spesielt at statlige løsninger anses som best i de fleste tilfeller. For tiden er det snakk om et norsk katteregister for å forebygge at katter blir eierløse. Det finnes nesten ikke det problem det ikke skal opprettes et register for å løse eller opprettes et statlig organ for å behandle. Noen dråper sunn skepsis til statlig overstyring burde vært til stede.
Konklusjon
På de fleste områdene jeg prioriterer høyest, vil den "rødgrønne" regjeringen være til å leve med - ihvertfall dersom SV vinner fram i miljøsakene og til gjengjeld må gi seg på noen andre områder.
Men usikkerheten er jo der. Dersom Arbeiderpartiet kjemper gjennom oljeboring i nord, Senterpartiet får gjennom utrydding av ulven og SV får gjennom sin nasjonalisering av privatskolene, har vi virkelig trukket svarteper.
Mine vurderinger før valget:
Venstre 82 %, Arbeiderpartiet 71 %, Sosialistisk Venstreparti 71 %, Rødt 65 %, Miljøpartiet De Grønne 64 %, Kristelig Folkeparti 63 %, Senterpartiet 63 %, Høyre 50 %, Pensjonistpartiet 39 %, Fremskrittspartiet 27 %, Kystpartiet 22 %, Det Liberale Folkeparti 19 %, Kristent Samlingsparti 16 %, Demokratene 13 %, Norges Kommunistiske Parti 13 %.
Nå er det tid for å se hvordan det kan gå med disse sakene nå som vi har "fasit" fra valget:
Klima
Det er håp om en god klimapolitikk fra den nye Stoltenbergregjeringen. Håpet bunner i at SV gjorde et litt labert valg og opplever at troverdigheten i klimapolitikken er litt vaklende. Selv om SV i valgkampen konsekvent nektet at de ville stille ultimatum for en god klimapolitikk, vil de nok gå inn i de nye regjeringsforhandlingene fast bestemt for å få uttelling på dette området. Det bør blant annet bety at oljeleting i Lofoten og Vesterålen ikke blir igangsatt i denne fireårsperioden. Jeg tror rett og slett ikke at SV orker tanken på en ny valgkamp uten seier i denne saken.
I så fall må Ap få seire på andre områder. Men jeg kan vanskelig tenke meg at Stoltenberg vil sette hardt mot hardt akkurat på en miljø- og klimasak.
Internasjonal solidaritet
Bistandspolitikken vil nok ha brukbare kår i det nye stortinget, mens en friere verdenshandel, som jeg også er tilhenger av, vil ha dårlige kår. Senterpartiets posisjon tilsier det. Jeg frykter også at innvandringspolitikken skal strammes til, i tråd med den bevegelsen vi så i retorikken i løpet av valgkampen. Det mener jeg i så fall er et feilgrep. Man må ikke lage strengere regler slik at risikoen for å avvise noen med reelt beskyttelsesbehov økes, men isteden bli flinkere og mer effektive til å følge opp dagens regler - med raskere behandling av søknadene og med økte ressurser til politiet til å følge opp kriminalitet. (Det er ikke asylsøkerne folk er redde for, men de kriminelle blant asylsøkerne.)
EU-saken vil slett ikke bli åpnet av denne regjeringen, med mindre de presses til det utenfra. Det er imidlertid det mest realistiske scenariet for at regjeringen ikke vil bli sittende ut perioden: hvis det oppstår trøbbel under arbeidet med en justert EØS-avtale (for eksempel som et resultat av Islands EU-forhandlinger), kan regjeringen sprekke.
Holdninger til homofile
Ekteskapsloven står trygt - det er stort flertall i Stortinget for det. Men jeg er spent på hva som vil skje når det gjelder kampen mot homofobi i skolen. I øyeblikket arbeides det for eksempel med nye planer for det nye faget "Pedagogikk og elevkunnskap" i grunnskolelærerutdanningen, men til tross for at Bård Vegar Solhjell har signalisert at holdninger til homofili hører naturlig inn der, har det etter det jeg vet foreløpig ikke kommet klare signaler fra regjeringshold til den gruppa som arbeider med denne planen. Det er skuffende.
Støttenivået til organisasjonene som kjemper mot diskriminering på dette området, vil nok bli opprettholdt.
Skolepolitikk
I skolepolitikken er partiene på Stortinget rørende enige om mye, med noen unntak. Med fortsatt "rødgrønn" regjering blir det ikke karakterer på barnetrinnet og det blir ikke noen bedret situasjon for private skoler - men heller ikke noen ytterligere forverriet situasjon for dem. Jeg frykter at ideen om heldagsskolen vil gå på bekostning av kvaliteten, ved at man overlater faglige oppgaver til ufaglært arbeidskraft. (På samme måte som med full barnehagedekning, hvor man har klart å bygge barnehagene men ikke å få kompetent personell.) Nasjonale prøver kommer til å fortsette, og oppmerksomheten om hva elevene lærer vil fortsatt være stor. Internasjonale undersøkelser vil nok fortsatt prege debatten.
Varm mat til alle elever har SV ikke lovet i denne valgkampen, så det blir det nok fortsatt ikke.
Grunnleggende ideologi
Det er den grunnleggende ideologien som jeg misliker mest med de "rødgrønne". Det gjelder spesielt at statlige løsninger anses som best i de fleste tilfeller. For tiden er det snakk om et norsk katteregister for å forebygge at katter blir eierløse. Det finnes nesten ikke det problem det ikke skal opprettes et register for å løse eller opprettes et statlig organ for å behandle. Noen dråper sunn skepsis til statlig overstyring burde vært til stede.
Konklusjon
På de fleste områdene jeg prioriterer høyest, vil den "rødgrønne" regjeringen være til å leve med - ihvertfall dersom SV vinner fram i miljøsakene og til gjengjeld må gi seg på noen andre områder.
Men usikkerheten er jo der. Dersom Arbeiderpartiet kjemper gjennom oljeboring i nord, Senterpartiet får gjennom utrydding av ulven og SV får gjennom sin nasjonalisering av privatskolene, har vi virkelig trukket svarteper.
Mine vurderinger før valget:
Venstre 82 %, Arbeiderpartiet 71 %, Sosialistisk Venstreparti 71 %, Rødt 65 %, Miljøpartiet De Grønne 64 %, Kristelig Folkeparti 63 %, Senterpartiet 63 %, Høyre 50 %, Pensjonistpartiet 39 %, Fremskrittspartiet 27 %, Kystpartiet 22 %, Det Liberale Folkeparti 19 %, Kristent Samlingsparti 16 %, Demokratene 13 %, Norges Kommunistiske Parti 13 %.
Tuesday, September 15, 2009
En bloggevalgkamp er over
Dette er den første valgkampen hvor jeg tilnærmet daglig har hatt blogginnlegg knyttet til politiske spørsmål. Valgkampen ble startet 11. juli, da jeg satte i gang med blogging om alle partiene. Jeg har publisert ca. 130 innlegg i perioden fra 11. juli til i dag.
I den perioden har bloggen hatt til sammen 13.104 besøk og ialt 19.418 sidevisninger. Begge tall er cirka dobbelt så høye som i tilsvarende periode før 11. juli. (I tillegg kan innleggene leses på Facebook av mine Facebookvenner og via rrs-feed. Dette har jeg ingen statistikk på.)
Noen høydepunkter:
- Bloggen har i det meste av valgkampen vært blant de høyest rangerte på valgprat.no, og jevnlig den høyest rangerte Venstrebloggen.
- Bloggen har stort sett holdt seg inne på Bloggurats topp 10-liste for politiske blogger.
- I Svein Tore Marthinsens avstemning over Norges beste politiske blogger, har han tatt med denne.
- Da VG Nett TV skulle arrangere partilederduell, ble jeg spurt om å være med på "bloggerbordet" for å stille spørsmål. (Jeg kunne dessverre ikke den dagen.)
- Bård Vegar Solhjell har diskutert med meg og lenket til meg i sin blogg, mens Miljøpartiet de grønne har kommentert innleggene mine.
- ...og jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger.
Som nevnt tidligere bidrar det til mitt politiske engasjement at jeg enkelt kan få gitt uttrykk for det jeg mener, og det gir meg fin trening i å diskutere når folk kommenterer innleggene. Og det er artig å få tilbakemeldinger.
Men hvor går bloggen nå? Til dels tilbake der den var før valgkampen: jeg vil fortsatt blogge om politikk, men også om dette og hint. Og jeg kommer definitivt til å bruke noe mindre tid på bloggen enn de siste par månedene. Men kanskje ikke så mye mindre...
I den perioden har bloggen hatt til sammen 13.104 besøk og ialt 19.418 sidevisninger. Begge tall er cirka dobbelt så høye som i tilsvarende periode før 11. juli. (I tillegg kan innleggene leses på Facebook av mine Facebookvenner og via rrs-feed. Dette har jeg ingen statistikk på.)
Noen høydepunkter:
- Bloggen har i det meste av valgkampen vært blant de høyest rangerte på valgprat.no, og jevnlig den høyest rangerte Venstrebloggen.
- Bloggen har stort sett holdt seg inne på Bloggurats topp 10-liste for politiske blogger.
- I Svein Tore Marthinsens avstemning over Norges beste politiske blogger, har han tatt med denne.
- Da VG Nett TV skulle arrangere partilederduell, ble jeg spurt om å være med på "bloggerbordet" for å stille spørsmål. (Jeg kunne dessverre ikke den dagen.)
- Bård Vegar Solhjell har diskutert med meg og lenket til meg i sin blogg, mens Miljøpartiet de grønne har kommentert innleggene mine.
- ...og jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger.
Som nevnt tidligere bidrar det til mitt politiske engasjement at jeg enkelt kan få gitt uttrykk for det jeg mener, og det gir meg fin trening i å diskutere når folk kommenterer innleggene. Og det er artig å få tilbakemeldinger.
Men hvor går bloggen nå? Til dels tilbake der den var før valgkampen: jeg vil fortsatt blogge om politikk, men også om dette og hint. Og jeg kommer definitivt til å bruke noe mindre tid på bloggen enn de siste par månedene. Men kanskje ikke så mye mindre...
Lyspunkter etter ei tung valgnatt
Det var ei tung valgnatt.
For alle oss som mener at Venstres politikk er en god løsning på utfordringene vi står ovenfor, er det veldig trist å se stortingsgruppa redusert til to. Venstres redningsmann på 90-tallet, Lars Sponheim, røk ut av Stortinget, og det er vemodig. I tillegg er det nitrist at den gode miljøpolitikken tapte terreng – i tillegg til at Venstre tapte så mye, gikk også SV tilbake. Og håpet om en borgerlig regjering, bestående av V+KrF+H, er lagt på is inntil videre.
Det er for tidlig å diskutere årsaker særlig grundig. Men det er åpenbart at SV og Aps strategi om å mistenkeliggjøre Venstre i forholdet til FrP, førte fram. Strategien førte blant annet til at Sponheim ble presset til å gi garantier (selv om garantiene ikke uttrykte noe som ikke var kjent fra før), noe som dernest dyttet velgere over til Høyre. Et annet viktig poeng er at meningsmålingene før valget viste Venstre klart over sperregrensen. Velgere som vurderte å gå fra Venstre, forsto derfor ikke at de risikerte å dytte Venstre under sperregrensen, og Venstre mobiliserte ikke ved å male sperregrensen på veggen. Jeg tipper at de 3-4000 ekstra stemmene Venstre trengte ville vært innenfor rekkevidde hvis velgerne hadde innsett at Venstre kunne falle ned til 2 mandater på Stortinget.
Jeg har ikke legning for tungsinn – i hvert fall ikke hvis det ikke er snakk om alvorlig sykdom eller død – og prøver derfor å finne lyspunkter i valgnattas hendelser:
1. Vigrid og Norgespatriotene gjorde et begredelig dårlig valg, til tross for til dels betydelig publisitet. Det tyder kanskje på at det norske folks historiekunnskaper er gode nok til ikke å lefle med så ytterliggående høyrepartier.
2. Venstre har stått rakrygget for miljøvern og for asylretten. Slik prinsippfasthet kan man tjene på i lengden. Og om man ikke tjener på det, er det likevel det rette å gjøre.
3. Oslo Venstre har fortsatt den usedvanlig dyktige politikeren Trine Skei Grande på Stortinget. Venstre har vært verre ute å kjøre før og har kommet tilbake.
4. Oslo Venstre har fortsatt en helt sentral rolle i Oslo bystyre, så det er mye viktig politikk å få gjennom der.
5. FrP har ikke fått en så stor framgang som det så ut til for noen uker siden. Dermed bør det være mulig å få til en forbedret asyl- og innvandringspolitikk uten at man må gå på bekostning av asylretten. Og felles ekteskapslov ligger fast.
Nå står sola opp utenfor vinduet og det er en ny dag. Jeg er glad for at valgkampen er over, svært skuffet over resultatet, men vet at jeg om to, fire og seks år har samlet nye krefter…
For alle oss som mener at Venstres politikk er en god løsning på utfordringene vi står ovenfor, er det veldig trist å se stortingsgruppa redusert til to. Venstres redningsmann på 90-tallet, Lars Sponheim, røk ut av Stortinget, og det er vemodig. I tillegg er det nitrist at den gode miljøpolitikken tapte terreng – i tillegg til at Venstre tapte så mye, gikk også SV tilbake. Og håpet om en borgerlig regjering, bestående av V+KrF+H, er lagt på is inntil videre.
Det er for tidlig å diskutere årsaker særlig grundig. Men det er åpenbart at SV og Aps strategi om å mistenkeliggjøre Venstre i forholdet til FrP, førte fram. Strategien førte blant annet til at Sponheim ble presset til å gi garantier (selv om garantiene ikke uttrykte noe som ikke var kjent fra før), noe som dernest dyttet velgere over til Høyre. Et annet viktig poeng er at meningsmålingene før valget viste Venstre klart over sperregrensen. Velgere som vurderte å gå fra Venstre, forsto derfor ikke at de risikerte å dytte Venstre under sperregrensen, og Venstre mobiliserte ikke ved å male sperregrensen på veggen. Jeg tipper at de 3-4000 ekstra stemmene Venstre trengte ville vært innenfor rekkevidde hvis velgerne hadde innsett at Venstre kunne falle ned til 2 mandater på Stortinget.
Jeg har ikke legning for tungsinn – i hvert fall ikke hvis det ikke er snakk om alvorlig sykdom eller død – og prøver derfor å finne lyspunkter i valgnattas hendelser:
1. Vigrid og Norgespatriotene gjorde et begredelig dårlig valg, til tross for til dels betydelig publisitet. Det tyder kanskje på at det norske folks historiekunnskaper er gode nok til ikke å lefle med så ytterliggående høyrepartier.
2. Venstre har stått rakrygget for miljøvern og for asylretten. Slik prinsippfasthet kan man tjene på i lengden. Og om man ikke tjener på det, er det likevel det rette å gjøre.
3. Oslo Venstre har fortsatt den usedvanlig dyktige politikeren Trine Skei Grande på Stortinget. Venstre har vært verre ute å kjøre før og har kommet tilbake.
4. Oslo Venstre har fortsatt en helt sentral rolle i Oslo bystyre, så det er mye viktig politikk å få gjennom der.
5. FrP har ikke fått en så stor framgang som det så ut til for noen uker siden. Dermed bør det være mulig å få til en forbedret asyl- og innvandringspolitikk uten at man må gå på bekostning av asylretten. Og felles ekteskapslov ligger fast.
Nå står sola opp utenfor vinduet og det er en ny dag. Jeg er glad for at valgkampen er over, svært skuffet over resultatet, men vet at jeg om to, fire og seks år har samlet nye krefter…
Tynt resultat i Grorud bydel
Etter mine beregninger, basert på foreløpige tall fra Oslo kommune, har Venstre fått knapt 2,5% i dette valget, tilbake fra 3,5% sist.
Grorud Venstre har hatt en fin og energisk valgkamp, men her er det vel ikke den lokale innsatsen som har vært utslagsgivende. Takk til de 288 velgerne i bydelen som har stemt på Venstre (etter, som sagt, foreløpige stemmetall).
Det er en trist natt for Venstre. I Oslo får vi trøste oss med at vi fortsatt har makt i Oslo bystyre og at vi slik kan finne gode miljøløsninger i Oslo.
Grorud Venstre har hatt en fin og energisk valgkamp, men her er det vel ikke den lokale innsatsen som har vært utslagsgivende. Takk til de 288 velgerne i bydelen som har stemt på Venstre (etter, som sagt, foreløpige stemmetall).
Det er en trist natt for Venstre. I Oslo får vi trøste oss med at vi fortsatt har makt i Oslo bystyre og at vi slik kan finne gode miljøløsninger i Oslo.
Sunday, September 13, 2009
Sponheim inne i Hordaland
TV2 laget stort oppslag da Sponheim var ute av Stortinget på en måling i Bergensavisen. Jeg nevnte da at TV2 burde huske på feilmarginen.
I de to nyeste målingene fra Bergensavisen er Sponheim trygt inne på Stortinget, med hhv. 6,4% og 6,2%. Nå gjelder det bare at velgerne gjør som de har sagt i meningsmålinger og går til valglokalene og sikrer et stort Venstre som kan dra politikken i klimavennlig og næringsvennlig retning.
I de to nyeste målingene fra Bergensavisen er Sponheim trygt inne på Stortinget, med hhv. 6,4% og 6,2%. Nå gjelder det bare at velgerne gjør som de har sagt i meningsmålinger og går til valglokalene og sikrer et stort Venstre som kan dra politikken i klimavennlig og næringsvennlig retning.
Høyre tar feil om Sponheim
Alle kan gjøre feil. Jeg synes kanskje at avisene er litt for flinke til å ta fram ord som "bløffer" og "lyver" når politikere sier noe som ikke er riktig. Ihvertfall må vi ha rom for at også politikere og politiske partier kan ta feil.
I går sto Venstre på stand ved siden av Høyre på Ammeruddagene, og jeg brukte anledningen til å kikke litt på Høyres materiell. Og da fant jeg et eksempel på noe som definitivt er resultat av hastverk og dårlig korrekturlesing, ikke av vond vilje.
Finn én feil... :-)
(Og det hører med på historien at personen på Høyrestanden umiddelbart beklaget så mye på vegne av Høyre og ga et tydelig inntrykk av at Høyre til vanlig har bedre kunnskaper på området enn som så... :-)
I går sto Venstre på stand ved siden av Høyre på Ammeruddagene, og jeg brukte anledningen til å kikke litt på Høyres materiell. Og da fant jeg et eksempel på noe som definitivt er resultat av hastverk og dårlig korrekturlesing, ikke av vond vilje.
Finn én feil... :-)
(Og det hører med på historien at personen på Høyrestanden umiddelbart beklaget så mye på vegne av Høyre og ga et tydelig inntrykk av at Høyre til vanlig har bedre kunnskaper på området enn som så... :-)
Solberg øker fortsatt
Solberg øker stadig sin sannsynlighet for å bli statsminister, skal man dømme etter oddsen som oddsselskapene gir. Det siste døgnet har den økt med 1,9 prosentpoeng. De par siste døgnene blir spennende.
Jens Stoltenberg 62,0% (-1,3)
Erna Solberg 21,9% (+1,9)
Siv Jensen 11,5% (-0,4)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 1,8% (-0,1)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)
(Se det første innlegget om dette.)
Jens Stoltenberg 62,0% (-1,3)
Erna Solberg 21,9% (+1,9)
Siv Jensen 11,5% (-0,4)
Dagfinn Høybråten 2,5% (-)
Lars Sponheim 1,8% (-0,1)
Kristin Halvorsen 0,4% (-)
(Se det første innlegget om dette.)
Saturday, September 12, 2009
Nå er valgkampen (snart) over
Det er litt godt at valgkampen går mot slutten. Det har vært morsomt men også arbeidssomt - og enda er det mange andre i lokallaget som har lagt inn sikkert dobbelt eller tre ganger så mange arbeidstimer som meg. Det er imponerende hva enkelte klarer.
Det er interessant å se hvordan slike valgkamper fungerer. Grorud Venstre har forsåvidt puslet med sitt, med stands og løpeseddelaksjoner i bydelen, med materiell produsert sentralt. Men du verden så motiverende det er når toppkandidatene kommer innom. Da blir vi minnet om hvor kunnskapsrike, arbeidssomme, sympatiske og lydhøre de er - og hvorfor vi gidder å jobbe for at de skal få makt til å styre landet.
På stand har vi delt ut noen ballonger og noen kulepenner, men stort sett har vi holdt oss til løpesedler. Det er egentlig like greit - det er ikke knapper og glansbilder vi tilbyr, men seriøs politikk som skal gjøre samfunnet bedre. Og uansett: det som er reklame idet det utdeles, kan fort skifte karakter:
(Bildet er tatt på GranittRock.)
Søndag formiddag går med til å trekke pusten, og så er det innsats for demokratiet som forutsetningsvis nøytralt stemmestyremedlem. Deretter er det (nesten) to år til neste gang. Og da - forhåpentligvis - for å forsvare en sittende regjering, og med masse gjennomført Venstrepolitikk å skryte av.
Det er interessant å se hvordan slike valgkamper fungerer. Grorud Venstre har forsåvidt puslet med sitt, med stands og løpeseddelaksjoner i bydelen, med materiell produsert sentralt. Men du verden så motiverende det er når toppkandidatene kommer innom. Da blir vi minnet om hvor kunnskapsrike, arbeidssomme, sympatiske og lydhøre de er - og hvorfor vi gidder å jobbe for at de skal få makt til å styre landet.
På stand har vi delt ut noen ballonger og noen kulepenner, men stort sett har vi holdt oss til løpesedler. Det er egentlig like greit - det er ikke knapper og glansbilder vi tilbyr, men seriøs politikk som skal gjøre samfunnet bedre. Og uansett: det som er reklame idet det utdeles, kan fort skifte karakter:
(Bildet er tatt på GranittRock.)
Søndag formiddag går med til å trekke pusten, og så er det innsats for demokratiet som forutsetningsvis nøytralt stemmestyremedlem. Deretter er det (nesten) to år til neste gang. Og da - forhåpentligvis - for å forsvare en sittende regjering, og med masse gjennomført Venstrepolitikk å skryte av.
Svarene Arbeiderpartiet venter med
På Arbeiderpartiets To Do-liste er det mange saker. Man kan ikke rekke alt på en gang, men det er litt påfallende hvilke saker som har måttet vente til etter valget:
Der dårlige råd var dyre
Sylvia Brustad har ikke "rukket" å ta noen avgjørelse om Berit Kjølls regning på 740 000 kroner for medierådgivning i forbindelse med Aker Holding-saken. Brustad sa i august at det ville bli tatt en avgjørelse i løpet av kort tid, men det slo ikke til. Muligens fant noen valgkampstrateger ut at en innvilgelse til Kjøll før valget ville føre til både en oppripping i en fryktelig dårlig sak for regjeringen og kritiske spørsmål om hvorfor skattebetalernes penger skal gå til slikt.
Legg kritikken i en skuff, lås og kast nøkkelen
Riksrevisjonen har kommet med kritikk av regjeringen om
# Mangelfullt vedlikehold av veiene.
# Svak styring med sykehusene, som fører til store underskudd.
# Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv.
# Dårlig prosjektstyringen i Posten Norge og NSB.
# Regjeringens svake miljøresultater i kampen for å redde klimaet.
Etter at Ap har vært med på å vedta regler som gjør at Riksrevisjonens brev ikke blir lagt fram før kritikken er besvart og tatt hensyn til, har Regjeringen i ro og mak kunnet pusle med svarbrevene sine. Pussig nok ble en del av svarene først klare nærmere september, slik at Riksrevisjonens endelige rapport ikke kommer før etter valget. Politikerne ville nok ha følt det noe mer presserende å svare på kritikken hvis kritikken hadde blitt offentliggjort med det samme...
Vente og se - til valgresultatet er klart
Arbeiderpartiet påstår at de vil vente på forskningen for å finne ut hva de vil mene om Lofoten og Vesterålen. Slik har de unngått å måtte ta stilling til saken i valgkampen, og kan se an sammensetningen i Stortinget etter valget. Blir det et "rødgrønt" flertall kan det bli opportunt å mene at forskningen tilsier at "føre var"-prinsippet må gjelde. Blir det ikke-sosialistisk flertall, kan det bli opportunt å gå inn for oljeboring, og dermed, sammen med FrP, å stemme ned en V+KrF+H-regjering. Ved å vente og se, blir spillerommet større for Ap.
Ingen Plan B?
Arbeiderpartiets plan A er en regjering med SV og Sp. Alle politiske kommentatorer har forstått at Arbeiderpartiet er nødt til å ha tenkt over hva de gjør hvis for eksempel SV gjør et så dårlig valg at de vil ut av regjeringen. Men de har nektet å svare på spørsmål om dette. Samtidig har de kjørt knallhardt på at andre partier må vise alle kortene før valget.
I sak etter sak ser vi at Arbeiderpartiet utsetter viktige avgjørelser til etter valget. I noen tilfeller for å unngå uønsket oppmerksomhet, i andre saker fordi de ønsker å beholde alle muligheter åpne. Dette er verken uvanlig eller direkte uanstendig. Men velgerne må være oppmerksomme på at de ikke kjenner til hva Arbeiderpartiet vil gjøre i disse sakene, og at det også er et lass av kritikk mot regjeringen som er hemmeligholdt og som vil komme fram i den nærmeste måneden. Så må velgerne legge disse usikkerhetene inn i vurderingen når de velger parti.
Der dårlige råd var dyre
Sylvia Brustad har ikke "rukket" å ta noen avgjørelse om Berit Kjølls regning på 740 000 kroner for medierådgivning i forbindelse med Aker Holding-saken. Brustad sa i august at det ville bli tatt en avgjørelse i løpet av kort tid, men det slo ikke til. Muligens fant noen valgkampstrateger ut at en innvilgelse til Kjøll før valget ville føre til både en oppripping i en fryktelig dårlig sak for regjeringen og kritiske spørsmål om hvorfor skattebetalernes penger skal gå til slikt.
Legg kritikken i en skuff, lås og kast nøkkelen
Riksrevisjonen har kommet med kritikk av regjeringen om
# Mangelfullt vedlikehold av veiene.
# Svak styring med sykehusene, som fører til store underskudd.
# Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv.
# Dårlig prosjektstyringen i Posten Norge og NSB.
# Regjeringens svake miljøresultater i kampen for å redde klimaet.
Etter at Ap har vært med på å vedta regler som gjør at Riksrevisjonens brev ikke blir lagt fram før kritikken er besvart og tatt hensyn til, har Regjeringen i ro og mak kunnet pusle med svarbrevene sine. Pussig nok ble en del av svarene først klare nærmere september, slik at Riksrevisjonens endelige rapport ikke kommer før etter valget. Politikerne ville nok ha følt det noe mer presserende å svare på kritikken hvis kritikken hadde blitt offentliggjort med det samme...
Vente og se - til valgresultatet er klart
Arbeiderpartiet påstår at de vil vente på forskningen for å finne ut hva de vil mene om Lofoten og Vesterålen. Slik har de unngått å måtte ta stilling til saken i valgkampen, og kan se an sammensetningen i Stortinget etter valget. Blir det et "rødgrønt" flertall kan det bli opportunt å mene at forskningen tilsier at "føre var"-prinsippet må gjelde. Blir det ikke-sosialistisk flertall, kan det bli opportunt å gå inn for oljeboring, og dermed, sammen med FrP, å stemme ned en V+KrF+H-regjering. Ved å vente og se, blir spillerommet større for Ap.
Ingen Plan B?
Arbeiderpartiets plan A er en regjering med SV og Sp. Alle politiske kommentatorer har forstått at Arbeiderpartiet er nødt til å ha tenkt over hva de gjør hvis for eksempel SV gjør et så dårlig valg at de vil ut av regjeringen. Men de har nektet å svare på spørsmål om dette. Samtidig har de kjørt knallhardt på at andre partier må vise alle kortene før valget.
I sak etter sak ser vi at Arbeiderpartiet utsetter viktige avgjørelser til etter valget. I noen tilfeller for å unngå uønsket oppmerksomhet, i andre saker fordi de ønsker å beholde alle muligheter åpne. Dette er verken uvanlig eller direkte uanstendig. Men velgerne må være oppmerksomme på at de ikke kjenner til hva Arbeiderpartiet vil gjøre i disse sakene, og at det også er et lass av kritikk mot regjeringen som er hemmeligholdt og som vil komme fram i den nærmeste måneden. Så må velgerne legge disse usikkerhetene inn i vurderingen når de velger parti.
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
