Monday, May 31, 2010

Beste homomusikk

Det er en del musikk som har fått den tilleggsverdien at den har fått en spesiell betydning for homofile. Jeg har laget ei Spotifyliste med noen av den "homomusikken" jeg setter pris på.

Kom gjerne med innspill på mer musikk jeg bør ha med.

(For dere uten Spotify: her er selve lista:
Jay Brannan: Half-Boyfriend
The Weather Girls: It's Raining Men
Naked Boys Singing!: The Naked Maid
Naked Boys Singing: Muscle Addiction
The Mamas & The Papas: Dream A Little Dream Of Me
Elton John: Daniel
Sin With Sebastian: Shut up (and sleep with me)
Marvin Gaye: Sexual Healing
The Waterboys: A Man Is In Love
Alf Prøysen: Mannen På Holdeplassen
Gloria Gaynor: I Will Survive
Julie Andrews: My Favorite Things
Starmania: La chanson de Ziggy
Sister Sledge: We Are Family
The Pointer Sisters: I'm So Excited
Judy Garland: Over The Rainbow
Pet Shop Boys: New York City Boy
Cindy Lauper: Girls Just Wanna Have Fun
Charlene: I've Never Been To Me
Hedwig & The Angry Inch OST: Origin of Love
South Park OST: I'm Super
Bare Egil Band: Grana er streit
Bright Eyes: First Day Of My Life
Jan Eggum: Utenfor
De Lillos: Kokken Tor
Enrique Iglesias: Heroe
Mama Cass: Make Your Own Kind Of Music)

Sier Svaar at Hasnaoui er uhøflig?

VG skriver at noen kritiserer Nadia Hasnaoui, som var programleder under Eurovision Song Contest, for at hun ikke takket når de som skulle avgi poeng skrøt av Norge. Det ligger tekniske årsaker bak, fordi forsinkelser på linja gjør at dersom man begir seg inn på en dialog, fører det ofte til at man snakker i munnen på hverandre. Det sier også presseansvarlig Peter Svaar:

- Dette gjorde vi fordi det var en forsinkelse på opptil fire sekunder på linjen, og vi ønsket å unngå at personene snakket i munnen på hverandre. Derfor forsøkte Nadia å unngå dialog. Det var av rent praktiske årsaker og har ingenting med at Nadia er uhøflig å gjøre, sier Svaar.

Alle forstår hva Svaar prøver å si. Men jeg har et språklig spørsmål: sier han ikke egentlig at Nadia er uhøflig, men at disse to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre? Altså: er det forskjell på betydningen av disse to setningene:

Det var av rent praktiske årsaker og har ingenting med at Nadia er uhøflig å gjøre
Det var av rent praktiske årsaker og betyr ikke at Nadia er uhøflig

Jeg bare spør. Er det noen språkmennesker som kan svare?

(PS: Jeg har hatt den tvilsomme gleden av å stå et par timer i innsjekkingskø på Gran Canaria en gang - på grunn av at innsjekkingen stoppet på grunn av en spontan streik. De eneste som sto foran oss i køa var Nadia Hasnaoui med familie. Hun var ikke så blid da innsjekkingsskranken stengte - på ubestemt tid - rett foran henne. Men ikke direkte uhøflig heller. Og blir man ikke uhøflig da, blir man det vel aldri.)

Sunday, May 30, 2010

20 år gamle venner

I går (og i natt) var jeg på "russefest" - en samling av russekullet fra Stange videregående fra 20 år siden.

Jeg var blitt spurt om å holde en liten tale på starten, og det var jeg nervøs for. Her var det folk som jeg ikke hadde sett på tjue år - og sikkert noen jeg knapt nok husket. At det første jeg skulle gjøre når jeg traff dem igjen var å holde tale, var ganske skummelt.

Men jeg tror det gikk bra. Og den nervøsiteten gjorde at jeg ikke tenkte over andre ting jeg kunne være nervøs for. Som for eksempel at dette var første gangen jeg møtte hele gjengen etter at jeg fikk somlet meg ut av skapet. Men de tok det pent.

Aldri hadde jeg forventet at det skulle være en så gjennomført trivelig kveld. Mange så jo presis ut som for tjue år siden (jada, jeg forstår at det kan være at jeg har dårlig hukommelse), men det artige er jo å oppdage at de ikke bare ser sånn ut, men de er også de samme folka. Den samme humoren, de samme smilene, den samme måten å samtale på. Men tjue år klokere.

Det er lett å lure på hvordan man noen gang syntes det var en helt grei idé å miste kontakten med dem. Men svaret på det er jo ganske enkelt - i en tid uten facebook og epost skulle det ikke så mange flyttinger til før det å holde kontakten krevde mer enn man hadde tid til i en travel hverdag.

Overskriften er naturligvis flertydig. Dette er folk som var venner for tjue år siden. De var (nesten) tjue år gamle da. Men det merkelige er at de tjue år gamle vennskapene virket relativt lett å vekke til live igjen.

Framtidige slike treff vil jeg prioritere høyt. Og kanskje det også er en idé å gjøre alvor av alle planene om snarlige besøk som ble lagt på festen...

Saturday, May 29, 2010

Morsomme sitater 78

"Jeg lurer på hva folk mente om ting før det fantes spørreundersøkelser" (Tommy i Tommy & Tiger'n)

"Dette er mine prinsipper. Liker du dem ikke, så har jeg andre." (Groucho Marx)

"En vakker dag får du bruk for paraply." (Nils-Fredrik Nielsen)

Friday, May 28, 2010

Blogger fulle av feil og ufeilbarlige old media

Fortsatt er det mange som tror på ting som står i avisen, men som ikke tror like fullt på det hvis det er skrevet i en tilfeldig blogg. Dette er et konkurransefortrinn som "old media" vil gjøre klokt i å dyrke.

I så måte er bloggen Regret the error interessant. Bloggen handler om feil i "old media", og ofte gjengir den korreksjoner som har vært på trykk. Men i et innlegg nylig handlet det om hvor vanskelig det er å få aviser til å korrigere feil. Det er til og med vanskelig å komme gjennom til rett person. Et sitat:

Recently a MediaBugs user reported that an Associated Press story had misidentified the “Seinfeld” character George Costanza as Jerry’s “neighbor” on the show. Eventually the AP’s west coast entertainment editor, Steve Loeper, responded to an inquiry about the matter, and the AP subsequently decided to publish a correction.
It was a positive outcome, but here’s the rub: Getting to it involved no less than contacting five different people, sending eight emails and making three phone calls — and it took more than three weeks to get a result.

Dette er jo galskap. Hvordan skal media klare å beholde troverdighet hvis de ikke engang er raske til å rette opp feil i de tilfellene hvor folk kommer løpende for å fortelle om dem?

Thursday, May 27, 2010

Tidenes ti beste norske filmer

Jeg liker lister, og nå fikk jeg lyst til å sette opp ei liste over Norges ti beste filmer gjennom tidene. (Nå har jeg naturligvis ikke sett alle heller, bare 105 av dem, men kanskje du blir inspirert til å se noen?)

1. Flåklypa Grand Prix
En ganske suveren førsteplass. Jeg har sett filmen skummelt mange ganger, og har sett et fullsatt Sophus Lies auditorium (på Blindern) ta av gang på gang. Det er et mesterverk av en film. "Dra meg nå baklengs inn i fuglekassa!"

2. Upperdog
Fjorårets overraskelse - knakende god. Varm og vakker.

3. Pappa kom hem
Joda, jeg ser at det blir voldsomt å ha to filmer fra de to siste årene på topp 3, men denne dokumentarfilmen om Cornelis Vreeswijks sønn ga et sterkt bilde av et far-sønn-forhold og inneholdt dessuten mye bra musikk - og mye varme. Bør ses! (Den er å få på DVD nå.)

4. Mannen som elsket Yngve
Norsk filmhistories beste homsefilm. Ganske tro mot boka, som igjen var en god skildring av oppvekst.

5. Hodet over vannet
Det er mye å kritisere denne filmen for, men samtidig har jeg knapt nok noengang ledd så mye av en film.

6. Håkon Håkonsen
I sjangeren lettbente eventyrfilmer for barn og unge er dette nok noe av det beste.

7. Alt om min far
Dokumentarfilmen om Even Benestad og om hans forhold til sin far var tankevekkende. Det var en godt laget film, men reiste også spørsmålet om hvor sannferdig en dokumentarfilm om egen familie kan bli.

8. Orions belte
Noe så sjeldent som en vellykket norsk thriller, med storpolitikk som bakgrunn. Det er skrekkelig lenge siden jeg har sett den (over 22 år), men stemningen husker jeg fortsatt.

9. Fjols til fjells
En lett latterlig forvekslingskomedie med et par av Norges beste skuespillere gjennom tidene i hovedrollene. Og med selveste Edith Carlmar som regissør.

10. Ofelas
Norges første samiskspråklige film fortjener også en plass på lista. På norsk bedre kjent som "Veiviseren". Spennende.

Her ble det mye nytt og ikke så mye gammelt. Hvor er Ni liv? (Den har jeg faktisk ikke sett!) Gjest Baardsen? (Den er bra, men bærer jo preg av å være over 70 år gammel.) Selkvinnen? (Bedre enn sitt rykte, men ingen kandidat til topp 10...)

Hvilke filmer burde vært med på lista, som jeg har utelatt? Eller hvilke filmer burde definitivt ikke ha vært der? Kjør debatt! :-)

Wednesday, May 26, 2010

Ukas bilde: Stein

Jeg liker å ta bilder av det få andre tar bilder av. Jeg synes det bringer litt variasjon inn i (det virtuelle) fotoalbumet, og det kan dessuten være vakkert i seg selv. Denne steinhaugen lå relativt lite diskret plassert i Frankfurt, like ved alle museene, og jeg tenkte at det kunne bli et artig bilde. Steiene ser ihvertfall litt annerledes ut her enn de gjorde når de senere var sirlig dandert på et eller annet torg...

138_3823_r1

Tuesday, May 25, 2010

Blogging kan altså også brukes til tant og fjas

...og akkurat mens jeg prøvde å si positive ting om sosiale medier, brøt to av Norges største rosabloggere ut i kamp om å vise at blogging er hjernedødt og useriøst.

Eller det er vel strengt tatt bloggeren Ida Wulff som har det meste av skylda - hun har beskyldt Emilie Nereng for juks, og later som at hun tror at så lenge det hun har gjort bare er å viderebringe rykter, så er det liksom greit... Og sånn går diskusjonen videre - akkurat som tilsvarende ryktespredning kunne holdt liv i diskusjonene i en venneflokk i dagevis.

Men jeg insisterer på mitt: blogger, Facebook, Twitter og sånt kan OGSÅ brukes til fornuftige ting...

Hvorfor Gud hater Norge

Lars Tangen viser til den geniale nettsida God hates Norway, som er en del av nettstedet God Hates The World.

Det er mye interessant å lese. For eksempel: "March 1st, 1972 is the day marked in Norwegian history as the day that homosexuality became legal in Norway. That day marked the beginning of sorrows for the Norwegians because they have turned back toward the ways of their sister Sodom and have run swiftly towards the gods of their forefathers. (Jeremiah 11:10)". Det er sikkert veldig materialistisk av meg å legge merke til at "the beginning of sorrows for the Norwegians" skjedde cirka samtidig med at vi fant oljen... På nettsiden nevnes forresten en rekke eksempler på guds straffedom mot Norge, hvorav kun ett var etter 1972 (en bussulykke i 1988 (!)).

"The capital city, Oslo, is full of fag bars, festivals, and communities that support and teach men and women to have vile affections and a reprobate mind and to become unclean through the lusts of their own hearts and to dishonor their bodies between themselves because they have not retained God in their knowledge. (Romans 1:24 – 32)." Nåvel, dette er å skryte litt for mye av Oslo - det er ikke så fryktelig mange homsebarer i Oslo, og homofestivaler er det bare få uker i året.

"Abortion has been legal since 2007 and during that year they had a 20.5% abortion rate." Oj, her er det mange som har begått aborter (før 2007) som vil bli overrasket over at det var ulovlig da.

Til slutt har de tatt med fire personer de vil kritisere spesielt. Det er "King Harold V", Desmond Tutu (!), Anette Trettebergstuen og Karen Christine ("Kim") Friele. Det sies at Kim Friele er "leader of Norwegian National Association for Lesbian and Gay Liberation", noe som vel vil overraske både henne selv og Karen Pinholt.

Jeg lurer på om gud selv er like dårlig informert som disse representantene - i så fall er det ikke godt å si hvem hun hater.

Monday, May 24, 2010

Sosiale og usosiale medier

Marit K. Slotnæs har et riktig kunnskapsløst innlegg om "Usosiale medier" i Morgenbladet. Paul Chaffey dissekerer det nydelig i innlegget "Sosiale medier, nyludditter og Morgenbladet". Men jeg vil likevel ta tak i noe Slotnæs skriver - og Chaffey kommenterer.

Hun skriver: "Det at mange mennesker kobles sammen digitalt, er ikke det samme som at alle blir hørt, eller at ulike meninger brytes mot hverandre. Tvert imot. De sosiale medienes infrastruktur, med «venner» på Facebook og «followers» på Twitter, oppmuntrer til en kultur der man først og fremst oppsøker og diskuterer med dem man allerede er enig med. Gevinsten i demokratiske fora er jo nettopp å bli motsagt. Utfordringen er å fortsette samtalen, også med dem man verken liker eller deler interesser med, slik at man kan komme frem til løsninger som gjør det mulig å leve sammen likevel. Ekte demokratisk dialog er mer nyttig jo mindre lystbetont den er."

Jeg har i øyeblikket 227 venner på Facebook. Dette er tidligere skolekamerater, tidligere studievenner, tidligere filmklubbvenner, tidligere og nåværende kolleger, Venstrevenner, kjente fra LLH, familie, slektninger, kjente fra helt andre steder og også en håndfull jeg rett og slett ikke helt vet hvem er. Hvis det er én ting jeg kan si helt sikkert, så er det at disse vennene mine ikke er enige om alt. Hva taler for at alle mine slektninger også er Venstrefolk? Eller at alle mine tidligere kolleger er for felles ekteskapslov? Eller at alle tidligere filmklubbvenner synes matematikk er et viktig fag i skolen?

Dermed opplever jeg ikke så sjelden at jeg poster ting på Facebook som noen venner er jublende til, mens andre argumenterer mot. (Nylig har jeg vært i en ivrig diskusjon om kvaliteten på lærerutdanningen - med en som mener at lærerutdanningen er altfor dårlig.) Rimelig nok. Noe liknende vil sikkert også Slotnæs oppleve hvis hun blir med.

Men selv om motforestillinger er viktige, er det egentlig ikke det som jeg setter mest pris på. Viktigere er den enorme kunnskapsbasen vennene representerer. Jeg kan stille spørsmål om aparte ting (som "kjenner du til noen matematikkhistorieressurser på norsk som jeg ikke har med på denne lista mi?" eller "har jeg glemt noen kjente homofile musikere her?" eller "kan noen anbefale et godt og rimelig hotell i Wien?") og få utførlige svar - av og til fra folk jeg ikke ante hadde kunnskap om akkurat det. Og aller viktigst er naturligvis det sosiale - å holde kontakten med folk som ellers ville gli helt under horisonten og ut av livet mitt.

Facebook - og Twitter og så videre - er fascinerende og uhyre nyttig på sitt beste. Og så er det naturligvis navlebeskuende og banalt på sitt verste. Men si ikke at ikke også epost, telefonen, trykkekunsten eller skriftspråket også har sine banale bruksområder.

Diskusjoner om sosiale mediers positive og negative sider trengs. Innlegg fra folk uten innsikt i mediene selv, er ikke det som vil drive disse diskusjonene framover.

Å komme ut av skapet

Det er mye snakk om at det å komme ut av skapet er helt annerledes nå enn det var for få år siden. Alt er liksom så greit og fint. Det vi har om forskning på temaet tyder imidlertid på at det kan være ganske likt for mange. Og da er det også interessant å se helt ferske komme ut-historier. Amir-Alexander er en 17-åring som forteller komme ut-historien sin i bloggen sin.

Det morsomme er naturligvis at ungdom nå har internett til hjelp i tillegg - hvor man kan fortelle historien sin og også få respons fra andre enn de aller nærmeste. Det kan være en viktig støtte i en periode. Og det å se andres historier på denne måten er sikkert viktig for en del ungdommer.

Ukas sjokolade: manglende Pinse Marsipan

Til min store overraskelse har jeg ikke funnet noen Nidar Pinse Marsipan på markedet, og dermed ble det dårlig med sjokolade å skrive om denne uka. Så istedenfor å kaste innpå en annen sjokolade, vil jeg oppsummere de første ukene med spalten "Ukas sjokolade". Her er topplista:

9 av 10 poeng:
Lohengrin
Côte d'Or Truffé Noir
Lindt Swiss Premium Chocolate Dark
Mokka Trøffel

8 av 10 poeng:
Jule Marsipan
Crispo

7 av 10 poeng:
Nero
Ritter Sport Dark Whole Hazelnuts
O' søte hjerte
Bergene Melk
Merci
Toblerone Dark
Baileys with Mint Chocolate

6 av 10 poeng:
Freia Jordbær
Bounty Dark
Min Lakris
Plopp med saltlakris
Toffin

Konklusjon: det at den dårligste scoren så langt er 6 av 10 må vel tyde på at det skal godt gjøres å gjøre sjokolade skikkelig vondt... Men jeg ser også tydelige tegn til at trøffel er en slager her i heimen.

Så får jeg legge turen innom en dagligvareforretning og skaffe meg nye sjokolader å omtale for de nærmeste ukene...

Saturday, May 22, 2010

Morsomme sitater 77

"Du må stå bak noen 100 % før du kan falle dem i ryggen." (David Brent)

"Det er urenslig ikke å skifte mening en gang iblant." (Guy Krohg)

"De reinsdyra som var i veien skal ikke være der, for der er det ikke noe reinbeiteland. Så er det noen som har skyld her, så må det være samene, som eier dyra." (Fra skademelding)

Friday, May 21, 2010

Hva tenker Aftenposten på?

Det er noe nytt at Aftenposten gir spalteplass til kjendiser for å gå til personlige angrep på sin nære familie. Derfor er det grunn til å spørre seg hva Aftenposten kan ha tenkt når de tok inn Carl I Hagens leserinnlegg om sin tidligere svigersønn.

For det første: var det fordi han heter Carl I Hagen og er tidligere toppolitiker han fikk inn innlegget sitt, eller vil Aftenposten heretter ta inn leserinnlegg om personkonflikter i alle familier? Jeg tror det hjalp å hete Carl I Hagen.

For det andre: vil Aftenposten trykke personangrep på helt ukjente personer, eller vil det være et krav at personene er halvkjente? Sannsynligvis er det et krav at de er halvkjente.

For det tredje: vil Aftenposten trykke personangrep ut fra alle konfliktgrunnlag, eller er det et krav at de som angripes tilhører spesielt sårbare grupper? Det har vi ikke noe svar på foreløpig.

Selv synes jeg Aftenpostens nye praksis er uforsvarlig. Etter det jeg forstår går Carl I Hagens kritikk ut på at
1) personen han kritiserer ikke fortalte folk tidligere at han var transkjønnet
2) fortalte folk at han var transkjønnet
3) sa på TV at han hadde et godt forhold til familien.

De to første punktene er det lett å kjenne seg igjen i også for en homofil person. Fordommene og undertrykkingen i samfunnet har vært så stor - både for homofile og for transpersoner - at det er en naturlig reaksjon å utsette det å fortelle det. Og når man først forteller det er det folk som synes at "dette behøver ikke de andre å vite". For den enkelte er dette et dilemma, og man blir kritisert uansett hva man gjør.

Det tredje punktet synes jeg er spesielt interessant. Det er helt vanlig at folk blir spurt om familielivet sitt, og det er helt vanlig at folk forteller at de har et godt forhold til kone og barn - selv i tilfeller hvor det ikke er så godt. Skal det nå altså bli slik at hver gang noen tar en "hvit løgn" om hjemmeforholdene, så kan andre rykke ut i Aftenposten og fortelle at de ikke har det like uproblematisk på hjemmebane som de later som?

For å låne Carl I Hagens egen språkbruk: "For å si det rett frem: Det er ingen unnskyldning for en drittsekk at han er en bestefar og tidligere politiker. Carl I Hagen burde ikke vært gitt adgang til å gå til personangrep på sin tidligere svigersønn i riksavisa Aftenposten."

(Jeg leser i VG at Aftenposten nå klages inn til Pressens Faglige Utvalg. Jeg får håpe Aftenposten tar selvkritikk selv om de ikke blir felt der.)

Helsepersonell og homofili

I går var det lansering av LLHs nye brosjyre for helsepersonell - med mange gode foredrag på Litteraturhuset i Oslo. Dette har jeg skrevet om i jobbloggen min.

Thursday, May 20, 2010

LLH OA-ledere gjør det skarpt

Jon Reidar Øyan var leder i LLH Oslo og Akershus til 2004. Han er nå politisk rådgiver for statsråd Hanne Bjurstrøm.

John Trygve Tollefsen ble leder i LLH Oslo og Akershus i 2008 og ble i dag politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg.

En enkel slutning skulle da tilsi at dagens leder i LLH Oslo og Akershus, Espen Ophaug, blir politisk rådgiver for ... eh ... enellerannen som står høyere enn statsministeren ... om få år.

Hvilket lover godt for Venstre, Ophaugs parti... :-)

Gratulerer til John Trygve, forresten! Han er en hyggelig fyr.

Wednesday, May 19, 2010

Ukas bilde: Stål og blått

Oslo er fullt av kontraster. Dette bildet viser en detalj fra et flott kunstverk rett bak Oslo Plaza (Ola Enstad: Dykkar Installasjon). Kunstverket har også vært på frimerke. Noen meter unna er det ivrig narkotikaomsetning ved nedgangen til Grønland t-banestasjon. Så man må velge hva man ønsker å fokusere på...

151_5126

Tuesday, May 18, 2010

Å mangle den første biten i et puslespill

VG skriver om en mann som puslet med et puslespill (med 5000 biter) i sju år, men manglet den siste biten.

Helge Øgrim spør på twitter: "Kunne det vært den tredje siste? Mattehjelp søkes"...

Nå er det riktignok ikke rent sjelden at jeg skal i gang med et prosjekt men føler at jeg mangler den første biten - den jeg kan ta tak i og føle at jeg er i gang. Men for øvrig er nok Øgrim inne på noe...

Monday, May 17, 2010

En interessant alderdom

Det er litt tidlig å tenke på alderdommen, men marerittbildet er jo prentet inn i meg gjennom skrekkreportasjer i avisene: om en alderdom hvor folk rundt deg mener at livet ditt er over og at du bare venter på å dø.

Da er det oppløftende å lese om positive tiltak rundt omkring som gjør alderdommen mer interessant. For lenge siden leste jeg en reportasje i Aftenposten om bruk av YouTube på sykehjem, hvor beboerne fikk ønskekonsert med bilder og lyd fra den musikkskatten de har et forhold til.

I nyeste Fri Tanke står det en artikkel om "Filosofi i livets siste del" (ikke på nett, bortsett fra i pdf-versjonen av bladet). På filosofikafé på Cathinka Guldberg-senteret går filosofiske samtaler høyt. Tine Lindeman (83) sier: "Sammen lufter vi tanker og ideer som vi alle har inne i oss, men aldri sier høyt ellers. Når jeg er hjemme alene, tar jeg opp igjen emnene vi har diskutert, og tenker videre på dem. Det setter tankene i sving, på en god måte."

Dette høres fint ut. Det er også å ta på alvor frasen om "livslang læring". Hvis læring ikke kun skal ha et snevert økonomisk og bruksrettet siktemål men også være til glede for enkeltmennesket, sier det seg selv at man også kan ha filosofiseminarer på eldresentre, for eksempel.

Ukas sjokolade: Lohengrin



Lohengrin er en klassiker. Wikipedia forteller at sjokoladen ble designet av Nationaltheatrets arkitekt Henrik Bull og første gang solgt i 1911. Dermed er det like før den fyller 100. Den er naturligvis oppkalt etter Wagners opera.

Lohengrin består av mørk sjokolade fylt med romkrem, noe som er en fabelaktig kombinasjon. Den søte kremen og den sterke sjokoladesmaken står godt til hverandre. Vær bare nøye med å sjekke datostemplingen: ikke alle utsalgssteder har høy nok omsetning på Lohengrin, og jeg har opplevd Lohengrin så gammel at romkremen nesten helt har tørket inn...

Men ellers: den gode smaken koblet med følelsen av å spise et kulturminne, gjør at Lohengrin fortjener en god karakter!

Konklusjon:

Sunday, May 16, 2010

17. mai og mangfoldssmerter

17. mai skal være en nasjonal fellesdag, hvor alle i Norge skal kunne være med og feire. Dagen har lange tradisjoner, og noen av tradisjonene har røtter tilbake til ei tid før vi ble såpass mangfoldige som vi er i dag - eller ihvertfall før vi forsto at vi var mangfoldige. Dette kan føre til konflikter i en overgangstid.

Et eksempel er pussige innslag av kristne markeringer i 17. maiprogrammet. Ved Heggedal skole har sognepresten siden 1975 holdt andakt for 17. maitoget, skriver Fri Tanke. Dette oppleves som en fin tradisjon av mange av de kristne heggedølene, mens andre mener dette innslaget ikke har noen plass i vår tid. Skal alle føle seg velkomne til å være med på feiringen i 17. maitoget, kan de ikke tvinges til å høre på en religiøs tale underveis.

Tilsvarende har man i Kråkstad skolekrets (Ski) hatt gudstjeneste midtveis i 17. maitoget (fortsatt ifølge Fri Tanke). Barnetoget går fra skolen til kirka, så er det gudstjeneste, og så går toget tilbake til skolen igjen. De som ikke ønsker å delta i en kristen gudstjeneste, må altså slå ihjel en del tid utenfor kirka.

Jeg har ingen tro på at dette vil bli langvarige konflikter. Med tida vil man finne løsninger som gir felles feiring og i tillegg mulighet til separate religiøse markeringer for de som ønsker det - som ikke er uløselig knyttet til den felles feiringen. Men i mellomtida går diskusjonene høyt.

Det handler jo om å respektere hverandre. Respekten for at noen ønsker religiøse markeringer virker å være tilstede. Respekten for det andre synet virker noe begrenset når man sier at "kan ikke dere bare vente her utenfor til vi gjør oss ferdige, så kan toget gå videre"... Det hører med til historien at FAU i Heggedal har avsluttet ordningen med andakt underveis i 17. maitoget, mens det i Ski foreløpig ikke er noen løsning.

Saturday, May 15, 2010

Morsomme sitater 76

"Hva synes du om vestlig sivilisasjon?" "Jeg synes det ville vært en veldig god idé." (Mahatma Gandhi)

"Å være optimist er å se et elendig fjernsynsprogram og håpe at reprisen blir bedre." (Sven Sabroe)

"En utstrakt hånd er en god start på en ørefik." (Nils-Fredrik Nielsen)

Friday, May 14, 2010

Homofrimerke?

Blikk skriver at det østerrikske postverket skal gi ut et frimerke for å markere 15-årsjubileet til homoparaden i Wien. Kult.

Er det noen jubileer de nærmeste årene hvor det ville vært på sin plass at Posten i Norge markerer med et frimerke? 40-årsjubileet for avkriminalisering er i april 2012 - kanskje det kunne passe? Kanskje Kim Friele kunne få et frimerke da?

Jeg vet at Posten planlegger sine utgivelser lenge på forhånd, så en snarlig henvendelse bør i så fall snart gå fra for eksempel LLH...

Thursday, May 13, 2010

Datasinker...

E24 skriver at Helsedirektoratet bruker disketter (husker du dem?) til å sende pasientlister til fastlegene.

Nå er det snakk om å gå over til et nytt system. Det kan til og med hende det går fortgang i sakene, siden det snart blir slutt på produksjonen av disketter... Jeg tipper at det nye systemet vil innebære utsendelse pr CD-ROM.

Nakne homofile?

"Jeg sitter med det inntrykket at homoer er mer enn gjennomsnittlig glad i å være nakne", skriver Blikk-spaltist Kjersti Eidem Dyrhaug under tittelen Naturalia denne uka. Hun mener at homofile oftere er å se på nakenstrender enn heterofile.

Samme dag skriver en homofil Facebookvenn av meg en profiloppdatering om at han
rydda i klesskapet, og fant plutselig ut at han hadde ikke bare en badebukse, men to, og det er jo ikke så verst for en naturist. ;-)

Og da er det kanskje tid for refleksjoner rundt det med homofili og naturisme igjen. Er det en sammenheng? Og i tilfelle hvorfor?

Jeg har naturligvis ingen forskningsmidler til å finne ut dette på vitenskapelig måte, så jeg må nøye meg med inntrykket. Men inntrykket er definitivt det samme som Dyrhaug har - heterofile er underrepresentert på naturiststrender. Du skal lete lenge for å finne en homofil som ikke har noen venner som er naturister, men ikke like lenge for å finne en heterofil som ikke kjenner noen naturister. Tror jeg.

Og hva er i tilfelle årsaken? Vel, de fleste er vel en gang i blant litt sjenerte når de skal være nakne sammen med mennesker fra populasjonen av potensielle kjærester eller sexpartnere (som for heterofiles del er folk av motsatt kjønn, og for homofiles del er folk av samme kjønn). Den store forskjellen på heterofile og homofile i så henseende er imidlertid at homofile sosialiseres inn i nakensamvær med mennesker fra denne populasjonen fra tidlig alder - for eksempel i garderober og dusjanlegg på skoler, i idrett og i treningsstudioer. Slik blir sjenansen og skrekken gradvis slipt vekk helt til mange synes det er helt naturlig å kle seg naken på en strand. Heterofile, derimot, kan gå gjennom hele ungdommen og tidlig voksenliv uten å være nakne sammen med grupper av mennesker fra den aktuelle populasjonen.

Det er da min teori: det er det at man er vant til å være naken sammen med folk man forsåvidt også kan forelske seg i, som gjør at homofile legger vekk den sjenansen som mange heterofile føler når de vurderer å kle av seg på en strand.

Eller hva tror andre?

Wednesday, May 12, 2010

Ukas bilde: Løver fra Grorud

Oslo er en vakker by, både på dag- og kveldstid. Her har jeg tatt bilde av ei av løvene som ligger foran Stortinget og passer på at våre politikere får bedrive politikken sin i fred. Denne uka skal vel barnetogene igjen rusle forbi Stortinget på vei opp mot slottet, og da følger også løvene vaktsomt med.

Løvene er for øvrig laget av granitt fra Grorud, så er det også nevnt...

The Parliament's Lion

Monday, May 10, 2010

Ukas sjokolade: Nero



Å blande sjokolade og lakris er ikke særlig originalt, men det kan gjøres på mange ulike måter. Cloetta har for eksempel prøvd seg med flytende saltlakris (Plopp), mens Freia har en variant med faste, små, søte lakrisbiter (min lakris). Nidars Nero, derimot, er en solid (og litt seig) plate av søt lakris med et tynt lag av sjokolade rundt. Plopp hadde det problemet at lakrisen fløt utover, i Freias variant ble lakrissmaken nesten borte, mens hos Nero er det eneste problemet at sjokoladen faller av i små flak - og spesielt hvis du skulle prøve deg på å bryte/rive av en bit til en du vil dele med.

Bortsett fra dette lille problemet er klassikeren Nero en god, søt kombinasjon av lakris og sjokolade som forsvarer sin plass i godtehyllene.

Konklusjon:

Saturday, May 08, 2010

Morsomme sitater 75

"Ethvert barn som gjerne vil slå plenen, er for liten til det." (Bob Phillips)

"Jeg er enkel å være sammen med så snart dere lærer å tilbe meg."

"Hva som videre skjedde er vanskelig å si, da elgen lå over frontruta og sperret hele utsikten." (Fra skademelding)

Hvorfor USA og Storbritannia interesserer meg

Jeg følger nøye med på det politiske liv i Storbritannia for tida. Akkurat nå vurderer Nick Clegg, sammen med LibDems øvrige parlamentsmedlemmer, tilbudene fra David Cameron om å finne fram til samarbeidsformer som kan gi et stabilt styre. Valget endte som kjent uten at noen av partiene fikk rent flertall.

Samtidig som jeg følger nøye med på dette, stusser jeg over hvorfor jeg følger så nøye med på det. Altså: hvorfor er det slik at Storbritannia og USA er de eneste landene utenfor Norge som jeg følger med på det politiske liv i? Spør meg om navnene på partilederne i Sverige eller Tyskland, og jeg vil ofte være ganske blank. På en god dag kjenner jeg navnet til presidenten i Polen, Russland, Brasil og Taiwan, men det er ikke alltid jeg kan si så mye mer om den aktuelle politiske situasjonen. Men i Storbritannia og USA holder jeg meg sånn rimelig oppdatert - også mellom valgene.

En del av forklaringen er språk, naturligvis. Siden jeg forstår engelsk kan jeg følge med på "Today Show", "Friday Night Comedy Show", NPRs "It's All Politics" og så videre. Og jeg kan lese The Economist og se på BBC. (Men Sverige kunne jeg ha klart å følge med på uansett...)

En annen del av forklaringen er makt. Det er ikke så rart at jeg følger mer med på USA enn på Sverige, siden USA fortsatt er en verdensmakt. (Men Storbritannia er strengt tatt ikke blant de aller mektigste landene i verden for tida.)

Men jeg må innse at mye av årsaken er kulturell. For Storbritannias del har det mye med Monty Python, Richard Herrmann, The Beatles, Agatha Christie, Shakespeare og fotball å gjøre. I USAs tilfelle må jeg skylde på CNN og - først og fremst - Hollywood*. Via mengder av kulturelle inntrykk har jeg et forhold til USA og Storbritannia som jeg aldri vil få til andre land uten å bo der.

Og jeg merker at jeg er litt ambivalent til dette. Rasjonelt skjønner jeg at jeg nok burde brukt noe mer tid på å følge med på det politiske liv i for eksempel Tyskland og India, men følelsesmessig blir det som å tenke at jeg burde følge mer med på fotballen i Brasil - greit nok, men det er jo Newcastles tabellposisjon som egentlig er interessant!

Derfor fortsetter jeg å krysse fingrene for en ny og mer rettferdig valgordning i Storbritannia og håper samtidig at republikanerne i USA gjør et riktig dårlig valg i senatsvalgene til høsten. Og har et vagt håp om at DPP vinner neste valg i Taiwan - men må innrømme at jeg ikke vet når det er.

(*For eksempel: jeg har sett 699 USAnske og 177 britiske filmer - mot 104 norske, 94 franske og 47 italienske - for å ta med "fem på topp". Når det gjelder TV-programmer har jeg nok sett en større andel norske ting, men enda mye mindre andel fransk og italiensk.)

Thursday, May 06, 2010

Skjebnedag for Storbritannia

Valget i Storbritannia i dag kan endre det politiske landskapet for all framtid, siden det kan føre til endringer i valgordningen.

Storbritannia har som kjent enmannskretser, hvor den kandidaten som får flest stemmer blir sendt til Westminster. Dette fører til at partier som har en ok oppslutning på landsbasis men ikke er det største partiet i særlig mange kretser, ender med veldig få representanter i Underhuset. Liberaldemokratene (og deres liberale forgjengerne) har lidd denne skjebnen i omkring 100 år. Sist hadde de 22,1 prosent av stemmene, men fikk kun 62 av 646 plasser.

Havner liberaldemokratene på vippen etter dette valget (noe det ligger an til), vil et av de fremste kravene være overgang til et proporsjonalt system, hvor partiets styrke i parlamentet er mer i tråd med stemmetallene nasjonalt. Dermed vil partiet sikre seg å være relevante ved alle valg framover.

For oss i Norge som har et noenlunde proporsjonalt system (om enn med en del skjevheter), virker det rart at mange i Storbritannia vil holde på enmannskretsene. Men det er argumenter for det også. Med enmannskretser kan man få et nærmere forhold til "sin" mann i parlamentet, og systemet sikrer også et solid "styringstillegg" som gjør at landet nesten alltid har hatt flertallsregjeringer, noe som er gunstig for å få gjennom upopulære reformer, for eksempel. Men av og til er det jo grunner til at reformer er upopulære.

Jeg håper - naturlig nok - på et godt valg for liberaldemokratene og Nick Clegg i kveld - og en snarlig reform av valgsystemet der borte.

Wednesday, May 05, 2010

Ukas bilde: Freiakunst

Oslo er velsignet med noen av verdens fremste kunstsamlinger. Jeg tenker da spesielt på Munchmuseet og Nasjonalgalleriets fabelaktige Munchsamlinger. Men det er en strålende Munchsamling til sentralt i Oslo: samlingen av malerier i kantina på Freia (som dessverre ikke er åpen for publikum til daglig). Også i hagen utenfor er det kunst, for eksempel denne Henry Moore-skulpturen. En tur til Freiakunsten på Rodeløkka anbefales - jeg tror det er cirka en gang i året de har åpen dag.

130_3036

Monday, May 03, 2010

Ukas sjokolade: Ritter Sport Dark Whole Hazelnuts



Denne Ritter-sjokoladen med hele hasselnøtter er sjokolade, nøtter og lotto i ett. Det ligger vel kanskje i sakens natur: antall hasselnøtter vil variere fra bit til bit, så man kan risikere å få "bare" nøtter eller "bare" sjokolade - eller en mer passende blanding.

Den mørke sjokoladen er svært god, søt og smakfull. Nøttene smaker som de skal, men jeg foretrekker de bitene hvor det er litt færre hasselnøtter... Det gjør at andre Ritter-sjokolader er enda bedre enn denne - og de skal jeg prøve å spore opp til en senere anledning... :-)

Konklusjon:

Månelandingsfartøyet krasjet

Stoltenbergs "månelanding" blir ikke noe av på noen år enda. Mongstad vil spy ut CO2 i flere år, stikk i strid med forutsetningene.

Så er spørsmålet om ting ville ha gått litt raskere hvis staten hadde satt fungerende CO2-fangst som forutsetning for utslippstillatelse, og altså nektet Statoil å åpne anlegget før dette var klart. Grunnleggende økonomisk og psykologisk teori tilsier at det ville ha hjulpet...

Sunday, May 02, 2010

Klage- og sytepartiet prøver å finne seg selv

På FrP-landsmøtet nylig manet Carl I. Hagen partiet om å finne fram klage- og sytekulturen igjen: "Protestene og raseriet som tenner folk flest må gjenoppfinnes og gjenskapes", sa han, ifølge VG.

Stortingspolitiker Karin Woldseth prøver så godt hun kan, og har skrevet brev til Stortingets administrasjon om at det er umenneskelig å fly økonomiklasse: "når man skal reise på turistklasse, med skoleunger krabbende over deg, eller på et midtsete hvor det er umulig å bevege seg, er det svært vanskelig å konsentrere seg om å forberede seg til møter eller å lese saksdokumenter (...) At vi da skal kjøpe mat om bord i flyet og ikke får muligheten til å slappe av, og sitter med hylende spedbarn er rett og slett umenneskelig".

At folk kan bli rasende av dette, kan så være, men jeg tror hun bommer litt på hvem de blir rasende på...

Saturday, May 01, 2010

Morsomme sitater 74

"Når noen sier "det er et godt spørsmål", kan du være sikker på at spørsmålet er bedre enn svaret du kommer til å få."

"Avholdsmann (subst.): En svak person som gir seg over til fristelsen til å nekte seg selv en glede." (Ambrose Bierce (Devil's Dictionary))

"Det beste karriereråd man kan gi en ungdom: Finn ut hva du har mest lyst til å gjøre, og få noen til å betale deg for å gjøre det." (Katherine Whitehorn)

Prinsippløse stortingspolitikere

VG har en fin dag når de kan slå opp at stortingspolitikere mener det bør være andre regler for dem enn for andre. Slikt ser nemlig ikke bra ut.

Saken er altså at stortingspolitikere har hatt frikort på tog, for eksempel. Dette har de kunnet bruke både i jobb og privat. For vanlige mennesker ville dette innebære at det måtte skattes av fordelen med å ha et slikt frikort - på samme måte som man må skatte av fordeler som gratis bil, gratis telefon, gratis bolig og så videre. Skattleggingen skjer uavhengig av hvor mye man faktisk bruker bilen, telefonen, boligen eller frikortet.

Så kommer stortingspolitikerne opp med en rekke unnskyldninger for hvorfor denne regelen ikke bør gjelde akkurat dem. Den unnskyldningen som kanskje er den dårligste av alle, kommer fra Øyvind Halleraker (H). Han mener at siden stortingsrepresentantene har fått tillit til å styre landet, bør det også kunne være ordninger som "i større grad er basert på tillit". Sorry, dere er valgt til Stortinget fordi vi mener at dere er i stand til å styre landet, ikke fordi vi tror dere er moralsk overlegne andre. Det er nok en fordel for alle parter at også dere har klare regler å forholde dere til - noe ikke minst skandalene rundt det britiske parlamentet viser.

Stortingets direktør Hans Brattestå spør pussig nok "hvor relevant er det at vi reiser med tog på ferie og i helger". Nå har riktignok Stortinget sulteforet jernbanen de siste årene, men det går faktisk fortsatt tog, og folk bruker dem i stor stil også i ferier og helger. Tror Brattestå at togene er fulle i påske- og juleutfarten fordi folk skal på konferanser med jobben?

Kort sagt: få ting er så lite kledelige som at stortingspolitikere prøver å begrunne at de skal ha mer vennligsinnede skatteregimer enn folk flest. Det er faktisk gode grunner til at stortingspolitikerne bør føle nøyaktig de samme reglene som andre, slik at de får bedre grunnlag for å vurdere om de føles urimelige. Det er tross alt de som kan endre dem hvis de mener de er gale.