Thursday, December 31, 2009

Hvor har jeg vært?

De ti landene jeg har tilbragt mest tid i er:
1. Norge
2. Taiwan
3. Nederland
4. Frankrike
5. USA
6. New Zealand
7. Hellas
8. Danmark
9. Mexico
10. Sverige

Hvis jeg skal lage en tilsvarende liste over de ti byene/stedene jeg har tilbragt mest tid, må det bli:
1. Stange
2. Oslo
3. Alta
4. Tromsø
5. Taipei
6. Utrecht
7. Hamar
8. London
9. Paris
10. København
...tror jeg.

Det er litt vanskelig å plassere et sted som Hamar på lista - hvor jeg har vært massevis av småturer, men vel aldri vært så lenge at jeg har overnattet.

Hva er din topp ti?

Året gjennom bilder

Jeg har plukket ut noen få av bildene jeg tok i 2009 som gir et visst tverrsnitt av hva jeg har gjort. Som vanlig skrekkelig lite jobb og familie og sånt - det blir mest til at jeg tar bilder på reise...

Magnus nummer 1!

Magnus Carlsen er nå offisielt nummer 1 på verdensrankingen i sjakk. Her er lista fra FIDE:

1 Carlsen, Magnus NOR 2810
2 Topalov, Veselin BUL 2805
3 Anand, Viswanathan IND 2790
4 Kramnik, Vladimir RUS 2788
5 Aronian, Levon ARM 2781

Det skal bli spennende å følge Magnus videre neste år!

Wednesday, December 30, 2009

Ukas bilde: Stangearkitektur

Stanges vesentligste eksempel på monumentalarkitektur er naturligvis kornsiloen (som også er bediktet i Einar Skjæraasens "Domkjørkje"). Kornsiloen står plantet midt i Stange sentrum, rett ved siden av jernbanestasjonen som ga stasjonsbyen liv på siste halvdel av 1800-tallet. Her har jeg moret meg med tanken på at kornsiloen fortjener et frimerke.

Great architectural wonders of the world

Ressurser om homofili for barneskolen?

I et tidligere innlegg (om sykelig homofobi) kommenterte jeg at skolen har en viktig rolle: "får man ikke god nok opplæring om menneskelig variasjon i skolen, risikerer man å utvikle kvalme når man blir voksen".

En lærer kommenterte blant annet: "Nå jobber jeg i barneskolen, og jeg vet ikke om noen spesielle høytlesingsbøker eller filmer som er egnelige når det gjelder å synliggjøre homofili som "naturlig variasjon", men det gjør kanskje du?"

Jeg sendte utfordringen videre til mine venner på Facebook og Twitter, og her er noen ideer:
Filmer:
  • Patrick 1,5 (passer kanskje i 7. klasse?)
  • Fucking Åmål (mellomtrinn og ungdomstrinn?)
Bøker:
  • "Malins mamma gifter seg med Lisa" av Annette Lundborg (småtrinn)
  • "Lille-Zlatan og kule onkel Tommy" av Pija Lindenbaum. (småtrinn)
  • "En søster i skapet" av Ingunn Aamodt (mellomtrinn) (rb) (handler om transvestisme, ikke om homofili, men diskusjonene om boka kan jo handle om litt av hvert)
  • "Tjuven" av Rune Belsvik (mellomtrinn)
  • "Modellbyggeren" av Bjørn Arild Ersland (småtrinn)
  • "Hilsen en som elsker deg" av Per Knutsen
  • "Jakten" av Baroch Tendler (kan brukes i 7.?) (Elis Lesebabbel)
Ymse:
  • Musikkvideoen til Black Sheep: "Edwin" (se nedenfor)
  • Musikkvideoen til Sigur Rós: "Viðrar vel til loftárása" (se nedenfor)
(disse to handler ikke om homofili, men de handler om kjønnsroller, og kan derfor bidra til interessante diskusjoner.)
Historier fra GayKids og fra Skapsprengere kan også brukes i barneskolen.
Se også lister over ungdomsbøker for homser, ungdomsbøker for lesber og barnebøker - alt på Kari Folviks sider.
(oppdateres)

Sigur Rós - Viðrar vel til loftárása from Sigur Rós on Vimeo.

Tuesday, December 29, 2009

Homofil av latskap

Blikk lenker til den morsomme kortfilmen "Nakenlekar". Anbefales.

Argentinsk homobryllup - verden går framover

VG skriver om tidenes første homobryllup i Latin-Amerika. Det er Jose Maria Di Bello og Alex Freyre som har giftet seg i Argentina.

Det er godt å se at utviklingen går framover i en del land rundt i verden, selv om det fortsatt er mange, mange land hvor problemene er store.

Gratulerer!

Monday, December 28, 2009

Året gjennom Facebook

En artig liten Facebookapplikasjon laget et bilde med noen sitater fra mine statusoppdateringer på Facebook fra året som har gått. Jeg synes den ble både fin og betegnende for året som har gått.

Sunday, December 27, 2009

Årets beste film

I løpet av året har jeg sett kun 14 filmer fra 2009, så det er et tynt grunnlag for å kåre årets beste film. Men ut fra de 14 er det liten tvil: årets beste film 2009 var Upperdog. Woody Allens Whatever works kom nærmest.

I skrivende stund har jeg sett 106 filmer i 2009. De beste filmene jeg så i 2009 var Upperdog, Whatever works, Gjøkeredet, Schindlers liste og Patrik 1,5.

De to dårligste filmene jeg så var Flesh og WALL-E.

I 2009 så jeg forresten 68 filmer fra USA, 11 britiske, 6 norske, 4 franske, 3 italienske, 2 japanske, 2 spanske, 2 svenske, 1 taiwansk, 1 argentingsk, 1 sovjetisk, 1 meksikansk, 1 kinesisk, 1 brasiliansk, 1 tysk og 1 kanadisk film. Og sikkert en film jeg ikke har registrert noe land for...

Og i rekken av uinteressant statistikk: ved utgangen av 2009 har jeg sett 1458 filmer, hvorav 684 fra USA. Jeg har sett 29 filmer av Woody Allen og 25 filmer med Woody Allen som skuespiller.

Saturday, December 26, 2009

Morsomme sitater 56

"Det er viktig å holde seg i form. Min bestemor begynte å gå fem miles om dagen da hun var 60. Nå er hun 97 og vi aner ikke hvor hun er." (Ellen DeGeneres)

"Det går en hårfin grense mellom etikk og seigpining." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Hvis vi ikke er ment å spise dyr, hvorfor er de da laget av kjøtt?"

Friday, December 25, 2009

Årets musikkfavoritter

Her er lista over mine favorittlåter i 2009 (basert på statistikken fra last.fm):
1 Patti Smith – Smells Like Teen Spirit
2 deLillos – evig forelsket da
3 deLillos – Sint
4 Odd Nordstoga – Ein annan måte
5 Alexander Rybak – Dolphin
6 Alison Moyet – Is This Love?
6 Odd Nordstoga – Min veg
8 Alexander Rybak – Song From A Secret Garden
9 Lars Martin Myhre & Odd Børretzen – Blues Til Min Bestefar (På Farsiden)
9 Eleanor McEvoy w/Mary Black – Only A Woman's Heart
9 Spin Doctors – Two Princes
9 deLillos – Min beibi dro avsted
9 Alexander Rybak – Funny Little World

At 9 av de 13 er norske er kanskje litt overraskende...

Top 10 album i 2009:
1 deLillos – Huskeglemme
2 Odd Nordstoga – Pilegrim
3 Alexander Rybak – Fairytales
4 Jay Brannan – In living cover
5 Lars Martin Myhre & Odd Børretzen – Syv Sørgelige Sanger Og Tre Triste
6 Trond-Viggo Torgersen – De Du Kan + Noe Nytt & Noe Rart
7 Ole Paus – Jeg Kaller Det Vakker Musikk
8 deLillos – Mere
9 Jay Brannan – Goddamned (Bonus Track Version)
10 Odd Børretzen – Noen ganger er det all right

...og til slutt: artistene jeg lyttet mest til i 2009:
1 deLillos
2 The Beatles
3 Jay Brannan
4 Tre små kinesere
5 Paul McCartney
6 a-ha
7 Alexander Rybak
8 Odd Nordstoga
9 Hellbillies
10 Lillebjørn Nilsen
10 Ole Paus

Hm. Jeg kan tenke meg at lista for 2008 ikke var så fryktelig annerledes, dog naturligvis uten Alexander Rybak, ihvertfall. Skal jeg kalle det "stabilitet" i musikksmaken?

Thursday, December 24, 2009

Årets korreksjon og årets løgn

Det er tid for kåringer.

Aftenposten resirkulerer kåringen fra bloggen Regret the Error av årets korreksjon: "A Nov. 26 article in the District edition of Local Living incorrectly said a Public Enemy song declared 9/11 a joke. The song refers to 911, the emergency phone number."

Kanskje den beste var denne: "Bear sighting: An item in the National Briefing in Sunday’s Section A said a bear wandered into a grocery story in Hayward, Wis., on Friday and headed for the beer cooler. It was Thursday." (se mange flere i kåringsinnlegget)

Samtidig har PolitiFact, en faktasjekkside, kåret årets løgn. "Vinneren" ble Sarah Palin som påsto at Obamas helseplan inneholder "death panels": "The America I know and love is not one in which my parents or my baby with Down Syndrome will have to stand in front of Obama's ‘death panel' so his bureaucrats can decide, based on a subjective judgment of their ‘level of productivity in society,' whether they are worthy of health care. Such a system is downright evil."

For øvrig er det kanskje i overkant lettvint både for journalister og bloggere å videreformidle andres kåringer...

Wednesday, December 23, 2009

Ukas bilde: Julepynt II

Som jeg skrev forrige uke har jeg tatt noen bilder av julepynt. Gjennom årene har jeg tatt mange bilder fra julefeiringer, men det er først de siste årene jeg har fått øynene opp for alle de små detaljene som gjør julefeiringa hjemme hos oss til akkurat det den er.

Og når jeg om 50 år sitter og mimrer tilbake til "jula i gamle dager", vil det være morsomt å kunne finne fram noen gamle bilder av julepynten vi brukte...

God jul!

105_0589_r1

Tuesday, December 22, 2009

Sykelig homofobi

En undersøkelse viste for en stund siden at 29 % av norske menn grøsser når de tenker på homofile menn. 15 % av menn er enige i at "Det ville vært ubehagelig å sitte ved siden av en mann på bussen som jeg visste var homofil". Dette har jeg blogget om før".

Men symptomene på sykelig homofobi er enda flere. Steinar J. Olsen, gründer i Stormberg, fortalte i A-magasinet 11. desember følgende: "Stormberg skal være en inkluderende arbeidsplass, og vi bruker vanlige mennesker i våre annonser og profilbilder. Blant annet brukte vi et godt voksent homofilt par. Etter at jeg skrev om viktigheten av åpenhet, fikk jeg blant annet et håndskrevet brev i retur. Avsenderen mente han ble fysisk kvalm hver gang han så et Stormbergprodukt. Etter det er jeg blitt mer bevisst på å bruke lesbiske og homofile i våre annonser."

All ære til Olsen, men tankene går jo til avsenderen av brevet som kanskje enda ikke har søkt legehjelp for kvalmen sin. Og det understreker det jeg alltid sier om at skolen har en viktig rolle - får man ikke god nok opplæring om menneskelig variasjon i skolen, risikerer man å utvikle kvalme når man blir voksen.

Monday, December 21, 2009

Uklart fra Skartveit om barns krav på biologisk far

Hanne Skartveit hadde et innlegg i bloggen sin i går (og visstnok i VG for øvrig på lørdag) om viktigheten av farskap. Synspunktene er i stor grad sammenfallende med Nina Karin Monsens synspunkter, men med noe mer moderat språkbruk - og med like uklare premisser.

Men ikke mer moderat enn at hun allerede i andre avsnitt påstår at de som mener annerledes enn henne selv "er mer opptatt av de voksne enn av barna". Jeg blir alltid skeptisk når folk starter med å mistenkeliggjøre de som tenker annerledes istedenfor å starte med argumentene.

"Her vi rusler rundt blant Gustav Vigelands statuer, snakker vi om hvordan det å få barn har blitt en rettighet, ikke en gave. Om hvordan voksnes behov dominerer debatten, der den som vil gå lengst i å gi voksne nye rettigheter, oppfattes som den mest tolerante og vidsynte." skriver Skartveit. Hun har visst ikke fått med seg at alle, hele tiden, argumenterer ut fra barnas rettigheter. Når det er snakk om økt fedrekvote i fødselspermisjonen argumenteres det med hensyn til barna. Når ekteskapsloven sikret rettighetene til barn av lesbiske, var det hensynet til barna som sto fremst i diskusjonen. (I denne bloggen diskuterte jeg selv med Monsen og prøvde å forklare hvorfor jeg mener ekteskapsloven sikrer barnas rettigheter.) Når homofile skulle få adoptere var det også en fordel for barna - hvordan kan det være en ulempe for barna at det blir flere potensielle adoptivforeldre for myndighetene å velge blant?

"Den virkelig store lovendringen kom i fjor sommer. Etter den nye ekteskapsloven kan homofile og lesbiske få adoptere barn på lik linje med andre par. Nå har også lesbiske par adgang til kunstig befruktning, på linje med heterofile par. [...] De som mente at barn har krav på både mor og far, ble hengt ut som homofobe og mørkemenn." skriver hun litt senere. Her er jeg helt uenig. De fleste som har uttalt seg om at barn har krav på både mor og far har, etter det jeg har sett, snakket om biologisk mor og biologisk far. Og da skjedde ikke den virkelig store endringen i fjor sommer - da var den radikale endringen at kunstig befruktning ble innført i det hele tatt. Det var på 1980-tallet staten for alvor begynte å legge til rette for at barn skulle bli født uten å få vokse opp med sin biologiske far.

For min egen del er spørsmålet todelt. Det ene er det Skartveit går inn i: er det bra at "staten skal planlegge at barn settes til verden uten mor eller far". Det har vært praksis i Norge siden 80-tallet. Det andre er om staten skal diskriminere lesbiske hvis det først er slik at staten godtar å "planlegge at barn settes til verden uten mor eller far".

Jeg mener altså at Skartveit er uredelig når hun ikke toner flagg i dette innlegget - mener hun at kunstig befruktning er en uting, eller godtar hun at staten planlegger at barn settes til verden uten biologisk far, bare de får en annen "far" isteden? Altså: handler det egentlig ikke om "mor" og "far", men om at barnet bør vokse opp med to av motsatt kjønn? Hvordan begrunner Skartveit i så fall det?

Skartveit er også skarp mot "homofile talsmenn" i innlegget. "Homofile talsmenn var rå i debatten som fulgte. De som mente at barn har krav på både mor og far, ble hengt ut som homofobe og mørkemenn. De ble tillagt meninger som at homofile og lesbiske er dårligere omsorgspersoner enn heterofile. Kritikerne av den nye loven ble til og med anklaget for å mobbe barn som lever med to mødre eller to fedre.

All denne støyen hadde en hensikt - å skjule sakens kjerne: Skal staten bidra til at barn vokser opp uten en mor eller en far? Spørsmålet er om fellesskapet, vi alle, mener at det er likegyldig om barn vokser opp med mor og mor, med far og far, eller med mor og far?"

Har Skartveit eksempler på at "homofile talsmenn" var så "rå"? At en del av de som mente at barn har krav på både mor og far faktisk mente at homofile og lesbiske er dårligere omsorgspersoner enn heterofile, kan vel ikke Skartveit nekte på? Og at noen av Monsens utsagn grenser til mobbing er det vel også vanskelig å overse. Saken er vel snarere at det var et ganske grisete debattklima hvor homofobe benyttet anledningen til å utgyte sine fordommer samtidig som andre ekteskapslovmotstandere i noen grad forsøkte å komme med sine argumenter.

Men for å svare på det siste spørsmålet: ja, jeg tror at det er like gyldig for et barn å vokse opp med to kvinner som foreldre som med en mann og en kvinne. 

Sunday, December 20, 2009

Vårres Nyttår

Hans Rotmos "Vårres Jul" er en av mine favorittjulesanger. Bye & Rønnings parodi blir nok aldri det, men den er god.

Saturday, December 19, 2009

Morsomme sitater 55

"Det er vanskelig å stille seg likegyldig til menneskelig lidelse, men det går." (Nils-Fredrik Nielsen)

"En organisasjon er som en kloakktank. De store bitene flyter til topps." (John Imhoff)

"Jeg skulle ut på E18, men på grunn av Bs plassering hadde jeg redusert sikt. Da jeg så en luke, kjørte jeg litt frem. Der fikk jeg bedre oversikt, og da så jeg at det ikke var noen luke likevel..." (Fra skademelding)

Dialektbruk i Dagsrevyen

Ingerid Stenvold har fått tillatelse til å bruke sin Målselvdialekt i Dagsrevyen, skriver blant annet Dagbladet og VG. Det synes jeg er fint. Jeg mener at det er viktig at ikke bare normert talespråk fra sentralt østland eller vestland skal speiles i NRKs sendinger, inkludert nyhetssendingene.

Finn-Erik Vinje kritiserer avgjørelsen i sin blogg. Han skriver til og med at "En bestemt medarbeider skal få lov til å lufte sine indivduelle [sic] språkvaner så mye hun vil." Er det presist å kalle en dialekt for "individuelle språkvaner"?

Finn-Erik Vinje kritiserer dessuten NRK for ikke å ville ha diskusjon om saken i Dagsnytt atten og Redaksjon 1. Da er det kanskje en anelse paradoksalt at han har sperret sin egen blogg for kommentarer, slik at man ikke kan forsøke å dra i gang en debatt om hva "individuelle språkvaner" er for noe? :-)

Friday, December 18, 2009

Norges 10 beste blogger

Tordenbloggen har, etter lang stemmeprosess, kommet fram til en kåring av Norges 10 beste blogger. Vinneren der ble Virrvarr.

Jeg avga også stemme, og den stemmen så slik ut:

1. NRKbeta.no

Et suverent eksempel på hvordan en blogg kan styrke en merkevare samtidig som den bidrar til nytenkning både internt og eksternt. Jeg føler liksom at jeg henger med i teknologiutviklingen når jeg leser denne.

2. Skepsis blog

Det er veldig godt med noen skeptiske røster som roper ut mot det verste av humbug.

3. Kristin Clemets blogg

Kristin Clemet har prinsipielt forankrede meninger og uttrykker dem på en klar måte. Her ser vi hvordan en blogg kan ha nytte av at bloggeren har lang erfaring med å formulere seg raskt i debatter.

4. Are Slettan

Riktignok helt i ytterfeltet av hva som kan kalles blogg, men NA24 kaller det selv blogg, og det er i hvert fall gode kommentarartikler.

5. Eiriks forfatterblogg

Eirik Newth er en artig fyr, og i bloggen sin er han for tida ganske opptatt av lesebrett, noe jeg også synes er interessant.

6. Olav Torvunds blogg

Lange, grundige og tankevekkende innlegg.

7. Sprøytvarsleren

En klassisk nettside, nå blogg, som avslører dårlige vitenskapskunnskaper hos journalistene. Ofte riktig morsomt ved siden av at det er ordentlig trist.

8. Svein Tore Marthinsen

En politisk analytiker som tør å ha egne meninger, og som dessuten bruker avstemninger som krydder.

9. Evas skoletanker

En god skoleblogg som gir mye innsikt i hva lærerlivet består av. Flere lærere burde fortelle mer om det.

10. Lars Tangen

En av Norges mest leste blogger, skrevet av en homofil ungdom fra Molde. I arbeidet med ungdommers holdninger til homofili er nok denne bloggen viktigere enn de fleste aner. Av og til også riktig underholdende.

…og så var det så mange andre blogger jeg også gjerne ville ha hatt med… Kan vi få stemme på 25 neste år? :-)

Thursday, December 17, 2009

Filmer jeg har sett

Jeg skriver lite om film i denne bloggen - rett og slett fordi jeg putter filmstoffet i min engelske blogg. Jeg blogger stort sett hver gang jeg ser en film: sjekk ut postene om film i den bloggen.

Og en oversikt over alle filmer jeg har sett (vel, de aller, aller fleste) er på Collectorz.com.

Wednesday, December 16, 2009

Monsen og Rønningen i absurd diskusjon

I siste nummer av Massiv gjengis en noe absurd diskusjon mellom Nina Karin Monsen og redaktør Magnus S. Rønningen etter at Nina Karin Monsen krevde tilsvarsrett på Ari Behns påstand om at "Nina Karin Monsen, hun hadde på dette tidspunktet slengt med leppa om meg og familien min i lange tider" (til tross for at det er ganske lett å dokumentere leppeslenginga) og påstanden om at han nesten hadde kjørt henne ned en gang (noe Monsen benekter).

Meningsutvekslinger inneholder godbiter som "Smedesang, du er kjønnsfascist også da, forstår jeg, eller så er du ennå ikke kommet i stemmeskiftet. Passer godt det også" fra NKM. Men nå tok jeg jo nettopp et sitat ut fra konteksten - epostvekslingen bør leses i sin helhet.

Og så er det jo litt godt å se NKM opptatt med andre ting enn å forsøke å omstøte ekteskapsloven av og til.

Ukas bilde: Julepynt

Hvordan ta bilder av ei julefeiring? Blir det de samme gamle bildene fra julemiddagen, julekaffen, bilder av juletreet som likner mistenkelig på alle tidligere juletrær?

Det gikk en gang opp for meg at noe av det som er viktige bestanddeler ved jula er den julepynten som "bare vi" har. Det kan være små ting, men det blir ikke helt jul uten dem. Så hvorfor ikke ta noen bilder av det?

105_0562

Tuesday, December 15, 2009

Sære, situasjonsbestemte reflekser

Når noe strammer ubehagelig rundt halsen min og jeg skal sette meg, tar jeg høyrehånda inntil brystkassa.

Jeg tenkte ikke over denne reflekshandlingen før jeg i helga var på et 50-årslag hvor dresskoden for menn var sløyfe. (Kvinner måtte ha hodeplagg.)

Jeg har aldri brukt sløyfe før i mitt liv. Altså: alltid når jeg har hatt noe ubehagelig stramt rundt halsen har det vært et slips, og derfor har jeg utviklet en refleks for å holde slipset inntil kroppen (og dermed unna maten, vinglassene etc) når jeg setter meg. Bevegelsen føltes med ett mer unaturlig når jeg merket at det faktisk ikke var noe slips å holde på plass.

Noe litt liknende er den nøye innlærte refleksen å se til venstre før man begynner å gå over gata. Den er jo direkte livsfarlig i enkelte land.

Har dere flere eksempler på sære, situasjonsbestemte reflekser?

Er`e so gale då

Strålende innlegg om homofile i Jakten på kjærligheten i Hallingdølen i dag. Det er Thorgeir Røer som har skrevet svar til Ragnar Hulbaklien.

I sitt innlegg skrev Hulbaklien blant annet: "Poenget med heile programmet er vel også at den einslege bonden skal finne seg ein make for å stifte familie og få barn. Og det er barna som skal føre drifta av garden vidare. Då vert det unekteleg komisk at to menn skal finne kvarandre for å drifte garden vidare saman. Dei har jo ingen moglegheit til å få barn på naturleg vis same kor mykje dei strevar. Dette burde TV 2 ha skjønt, og dei burde ha forklart denne homobonden det på ein sakleg måte."

Thorgeir Røer svarer: "Men det ha se no slik at det gødt kan væra fleire grunna te at nokon ikkji fær unga. Ja e førr min del e kronisk lauskar og ikkji praktiserande heterofil. So sjølv om e sverga te kvenfølk, bi`re ikkji mange unga lell." ... "So va det detta me å putte slike homoa på TV då. Ja huttemetu, no kan e alder tru at værda bi ståandes te påske. Huff og huff – ja også må me jo sjå på. Førr me kan då ikkji slå tå gloarboksen må du veta. Ja ell skjifte kanal på fjernsynet – nei er`u galen, det bi jo som å skifte gir på ein om lag heilt ny bil det."

Innlegget anbefales i sin helhet.

(Takk til Øyvind for lenke.)

Monday, December 14, 2009

SV-garantier lite verdt

Kristin Halvorsens legendariske løftebrudd fra forrige stortingsvalgkamp til tross: En del velgere ble nok overbevist da Bård Vegar Solhjell i denne valgkampen sa at "Jeg har tenkt å være personlig garantist for at det blir gjennomført hvis det blir en ny rødgrønn regjering." Ikke minst fordi dette var i en sak alle de tre "rødgrønne" partiene sto samlet om, nemlig elleve måneders studiestøtte. Alle hadde plassert det i sine partiprogrammer og ønsket altså å prioritere det.

Så kom man til tida etter valget, og Bård Vegar Solhjell satt i Soria Moria-forhandlinger. Der klarte man ikke å få til noe nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen - Ap var for sterke. Man fikk ikke noen sterk miljøpolitikk. Men kanskje man kunne få til det alle partiene var enige om?

Neida. I Venstres alternative forslag til statsbudsjett er det lagt inn penger til dette, til tross for at Venstre har lagt opp til et totalt forbruk på 1 mrd mindre enn de "rødgrønne". Men Stoltenberg fikk altså ikke plass til dette - verken i Soria Moria eller i budsjettet. Og siden det ikke ligger inne i Soria Moria er det lite som tyder på at det vil bli vedtatt i fireårsperioden.

Konklusjon: SVs "personlige garantier" er fortsatt lite verdt.

(Se VGs sak om dette i dag.)

Sunday, December 13, 2009

Nakenprotest i Manila

VG viser en video fra en nakenklimaprotest i Manila.

Reporteren sier at "En gjeng med gutter tar av seg alle klærne og løper nakne rundt i universitetet, til de kvinnelige medstudentenes fornøyelse." Jeg har prøvd å se på videoen om det er noen forskjell på fornøyelsen til de kvinnelige og de mannlige medstudentene, men klarer ikke å oppdage noen... Gjør dere?

Og for ordens skyld: jeg støtter naturligvis demonstrasjonens intensjon - en god klimaavtale...

Saturday, December 12, 2009

Morsomme sitater 54

"Det er små enkle tingene i livet som bidrar til å gjøre det meningsløst." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Jeg vil ikke ha jafolk rundt meg. Til alle tider vil jeg ha sannheten, selv om det betyr at de som sier den får sparken." (Samuel Goldwyn)

"For et valg! Skulle jeg treffe bil B eller bil C? Jeg traff begge!" (Fra skademelding)

Friday, December 11, 2009

Nina Karin Monsen om eneforsørgere

Vårt Land har sine egne debattsider som de kaller "verdidebatt", hvor blant annet Nina Karin Monsen bidrar fra tid til annen. Nå med et innlegg som heter Hva bør barn ikke få? Her er en smakebit:

"I store deler av verden er far borte, fke.s i USAs svarte befolkning. Mange barn i slike sammenhenger forblir i en trist, tung verden resten av livet - les Sudhir Venkatesh: Gang leader for a day. Men Obama klarte seg, mange barn klarer seg, man kaller dem løvetanner, men ville de ikke hatt færre byrder å bære, om far hadde vært der og hjulpet dem? Ingen gartnere dyrker løvetannen. Jens Stoltenberg tror at han og sosialistene er gartnere i menneskets have."


Det er litt uklart hva Monsen argumenterer om i dette innlegget. Det er lett å være enig med henne i at det nok er mange barn i verden som møter problemer fordi de kun har en forelder, og at denne forelderen må ha både en og to jobber for å klare å forsørge barnet. USAs svarte befolkning er bare et av mange eksempler på grupper som har dette problemet (som også Barack Obama skriver om i sin bok The Audacity of Hope). For ikke å snakke om alle barna som er foreldreløse - de har virkelig utfordringer! Og spesielt hvis de blir født i et fattig land.

Det er imidlertid mer uklart hvor hun vil når det gjelder dagens politiske debatt i Norge. Det er innført rett til kunstig befruktning i Norge for par som ikke kan få barn selv. Dette innebærer ikke at barnet får aleneforeldre. Det er også åpnet for at enslige skal kunne adoptere barn. Det skjer etter nøye vurdering av den som søker adopsjon og barnet det gjelder, og løsningen velges kun når det er den beste løsningen for barnet. Det kan heller ikke sammenliknes med situasjonen for eksempel i USA.

Men hovedproblemet mitt med Monsens innlegg er kanskje at hun får det til å virke som at vi skal ta stilling til om det beste er å ha to foreldre eller å ha én. Verden er ikke helt så enkel. I massevis av enkelttilfeller er det langt bedre for barnet å ha én far enn å ha en far og en mor hvor moren er voldelig og faren står hjelpeløs og ser på, for eksempel. I virkelighetens verden er det ikke den ideelle løsningen man kan håpe på - man må bare finne den løsningen som er best for det enkelte barnet. I denne virkelighetens verden blir Monsens rop fra sidelinja om at to er best, bare avsporende - og demotiverende for den aleneforelderen som etter beste evne skaper et godt liv for sitt barn.

Thursday, December 10, 2009

Ekstremt bra foredrag om velstandsutvikling

Paul Chaffey hadde nylig et innlegg om et helt strålende foredrag om velstandsutviklingen i verden. Hans Rosling viser hvordan vi kan bruke statistikk på innovative måter for å få fram sammenhenger som det er vanskelig å se ved å bare stirre på tall. Foredraget er faglig interessant men også et eksempel på strålende presentasjonsteknikk.


Wednesday, December 09, 2009

Ukas bilde: David

I Firenze møtte jeg en hyggelig mann. Han presenterte seg som David. Han var ganske sjarmerende, men måtte uheldigvis stå naken foran Palazzo Vecchio hele tida, og hadde en ganske truende slynge i hånda.

Jeg trøstet meg med å ta hundrevis av bilder av ham, og det samme gjorde tusenvis av andre turister. Hva han trøstet seg med, er ikke godt å si.

125_2504_r1

Tuesday, December 08, 2009

Restaurant: Prima Fila

Jeg har nylig spist to ganger på den italienske restauranten Prima Fila ved Fridtjof Nansens plass i Oslo (altså rett ved Rådhuset). Og etter disse to besøkene føler jeg for en liten anbefaling her i bloggen.

Den første gangen var jeg riktignok ikke helt fornøyd med humøret på servitørene (litt gretne, rett og slett), men maten (Penne alla Rocco – Penne med oksefilet, champignon, chilipepper, paprika, oksesjy og fløte til kr. 149) var riktig så god, og de jeg var sammen var også fornøyd med det de spiste. Dermed prøvde jeg den en gang til ei drøy uke senere. Den gangen bestilte jeg en pizza (Prima Fila – Fyll: Strimlet Limousin biff, champignon, mozzarella, løk og tomat, kr. 169). Denne var også riktig god – og mer enn stor nok til én person. Lokalet føles mindre enn det er, siden det er litt langstrakt og "svingete", så man får spise i noenlunde ro.

Altså: prisene er det ikke stort å si på og kvaliteten på maten er bra. Så jeg skriver dette blogginnlegget i håp om at den skal få gjester nok til at den også er der neste gang jeg får lyst på italiensk mat og er på den kanten av byen...

Monday, December 07, 2009

Guds rike hører ikke slike til

Jeg skrev tidligere i kveld et innlegg fordi jeg ikke forsto presten som ifølge VG nektet å døpe et barn fordi han ikke likte samlivsformen til foreldrene.

Nå har jeg konsultert Bibelen, og ser at den er soleklar på dette punktet (Markus 10,14):
La de små barn komme til meg,
hindre dem ikke!
Med mindre foreldrene er lesbiske,
For Guds rike hører ikke slike til.

Er jeg lesbar?

Iskwew tipser i sin blogg om Juicystudio som har verktøy for å sjekke lesbarheten av tekster. Og selvopptatte som bloggere er, tester vi umiddelbart lesbarheten av bloggene:

Readability Results

The following table contains the readability results for http://bjornnorsk.blogspot.com .
Reading Level Results Summary Value
Total sentences 1242
Total words 5497
Average words per Sentence 4.43
Words with 1 Syllable 3273
Words with 2 Syllables 860
Words with 3 Syllables 580
Words with 4 or more Syllables 784
Percentage of word with three or more syllables 24.81%
Average Syllables per Word 1.80
Gunning Fog Index 11.70
Flesch Reading Ease 50.46
Flesch-Kincaid Grade 7.32


Gunning-Fog Index påstår å være et røft estimat over hvor mange års skolegang som trengs for å lese bloggen. I mitt tilfelle altså knapt 12 års skolegang. Så man bør med andre år være i nærheten av 18 år...

Flesch Reading Ease-skalaen går fra 0-100, hvor høyere tall er mer lesbart. Anbefalingen er at man bør være på minst 60. Der sliter jeg...

Flesch-Kincaid-indeksen skal også tilsi hvor mange års skolegang man trenger. Etter denne trengs kun 7 års skolegang.

Ble jeg noe særlig klokere? Nei, igrunnen ikke. Men jeg ser at innleggene mine er mindre lesbare enn alle bloggene som Iskwew sammenlikner. Så kanskje jeg må gå over til kortere setninger med kortere ord. Kanskje. Kan skje.

Hva er dåpen?

Jeg trodde at den kristne dåpen hadde noe med at barnet blir tatt inn i det kristne samfunnet å gjøre - eller noe sånt. Jeg ser at andre mener at dåpen også innebærer en prests godkjennelse av foreldrenes liv. VG skriver at "Prest Nils Beite i Borgund kyrkje i Ålesund nektet å døpe barnet til et lesbisk par."

Det er sikkert noen der ute som kan forklare meg hvorfor prestens syn på foreldrene skal påvirke om barnet skal døpes eller ikke.

Decade from hell eller tidenes beste tiår?

Interessant artikkel fra Are Slettan i dag.

Time magazine presterer å kalle 00-årene for "Decade from hell" og Morgenbladetredaktør Frank Rossavik får seg til å skrive at "Dette tiåret var forhåpentligvis det verste i vår levetid, men vi skal ikke være for sikre". Are Slettan på sin side påpeker at det for størstedelen av jordas befolkning var "tidenes beste".

Hvem som har rett kommer nok an på hva man velger å fokusere på. TIME er opptatt av amerikanske forhold, og der har man jo hatt en udugelig president det meste av tiåret, opplevd terrorangrep, gått til kriger de ikke kommer ut av, hatt orkankatastrofe, opplevd et par børskrakk og så videre. De har nok å klage over.

Rossavik på sin side er mest opptatt av det han kaller "de religiøse svermeriene". Han har dessuten spurt folk i sosiale medier om det "har skjedd noe positivt i tiåret som straks avsluttes". Det sier kanskje mest om hans venner der at de ikke klarer å komme opp med noe særlig. Are Slettan nevner stor økonomisk vekst i de fattige landene, "Hundrevis av millioner, spesielt i Asia, men ikke bare der, har forlatt den ekstreme fattigdommen." "Helsen er bedre, og de mindre barnekullene gjør det mulig å investere mer i skolegang." Han nevner mobiltelefoner, som revolusjonerer livet for mange i fattige deler av verden. Ingenting av dette har Rossaviks venner fått med seg, virker det som.

Jeg stemmer altså for Slettan. For verden som helhet er tiåret vi er i ferd med å gå ut av, et av de bedre.

Sunday, December 06, 2009

Flere Oslo-unntak i Soria Moria?

Det har kommet fram den siste uka at Soria Moria-erklæringen ikke gjelder for Oslo. Sp har klargjort at de mener at Soria Moria-erklæringens formulering om at lokalsykehus ikke skal legges ned, ikke gjelder Oslos lokalsykehus (les: Aker).

Jeg synes regjeringen i så fall bør legge fram en liste over eventuelle øvrige formuleringer i Soria Moria som ikke gjelder Oslo. Er det andre deler av landet som er unntatt fra andre formuleringer, er det fint om disse også listes opp...

Nye Nespressovarianter

En av de viktigste fordelene* med Nespressosystemet er at kaffen kommer i forseglede enheter. Dermed kan du veksle friskt mellom mange ulike smaker uten å være redd for at du har en halvtømt pose kaffepulver stående som blir for gammel. Dermed er det også greit å prøve litt rare smaker som jeg neppe ville ha kjøpt en kvartkilo av på en gang. Dette utnytter Nespresso ved at de noen ganger i året kommer med litt sære smaker. Tidligere har både karamell og mandarin falt i min smak. Nå har de lansert tre smaker i god tid før jul: pepperkake, aprikos og kastanjekrem. Og dette er min test.

Pepperkake: Har, som navnet tilsier, en viss antydning til pepperkake, men også appelsinskall, kanel, honning og kjeks. Dette blir til sammen en ganske julete smak som for så vidt passer fint nå i førjulstida. Men jeg skal vokte meg vel for å kjøpe så mange at jeg har i månedsvis framover.

Kastanjekrem: Denne har en ubestemmelig, kremaktig bismak som ikke bidrar til å heve kaffen etter min smak.

Aprikos: En bi- og ettersmak av aprikos, ganske enkelt. Men passer egentlig aprikos som kaffesmak? Etter en kopp er jeg veldig i tvil.

Konklusjon: Jeg har kjøpt ett ”rør” (10 kopper) av hver av disse. Skal jeg kjøpe flere av noen, må det bli pepperkakesmaken. Men det blir kanskje nok pepperkake framover uten at kaffen må smake det også.

(*Andre fordeler: i forhold til vanlige espressomaskiner er en fordel at det går skrekkelig raskt og uproblematisk å lage, i forhold til for eksempel kaffetrakter/presskanne er det en fordel at det er lett å lage én kopp - noe som er en fordel de morgenene det er bare én person som vil ha kaffe her i heimen.)

Saturday, December 05, 2009

Morsomme sitater 53

"Det er plass til mye god mat i et tomt kjøleskap." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Hvis du mener at sjefen din er dum så husk at du ikke ville hatt en jobb om han var smartere." (Albert Grant)

"Jeg kom kjørende mot nevnte kryss, senket farten, så meg godt om, kjørte så ut i krysset - og traff hr. Pettersen. Dette er for meg en helt vanlig prosedyre." (Fra skademelding)

Solheim til Stortinget: - Det gidder jeg ikke svare på

Dagbladet siterer fra Stortingets behandling av den klimapolitiske orienteringen, der Trine Skei Grande (V) stilte spørsmål til Erik Solheim om biodieselavgiften. Da svarte Solheim, relativt uparlamentarisk "Det gidder jeg ikke svare på".

Tidligere er det blitt spurt om Erik Solheim har litt for mye å passe på. Han har innrømmet å ha sovet i timen og at han "forsto ikke fullt ut virkningene av dette forslaget" om innføring av avgift på biodiesel. Nå har han ikke krefter til å svare på spørsmål fra opposisjonen i Stortinget.

Kanskje det er på tide at han trapper ned til kun én ministerpost igjen, og at vi får en miljøvernminister og en bistandsminister?

Lokalvalg på Taiwan

Dagens Nyheter skriver om lokalvalget på Taiwan som finner sted i dag. KMT (som i øyeblikket har presidenten og som er Chiang Kai-Cheks gamle parti) skal prøve å beholde 13 av de 17 plassene som står på spill i dag. DPP (Venstres søsterparti) sitter på 3 av de 17 plassene i dag.

Dagens Nyheter har også intervjuet en USAnsk ekspert, Ralph Cossa, sjef i tenketanken Pacific Forum. Han sier at Kina ironisk nok vil bli mer imøtekommende ovenfor Taiwan jo dårligere KMT gjør det, siden Kina er urolige for at DPP kan komme tilbake til makten. (DPP styrte fra 2000 til 2008.)

En kjapp repetisjon av forholdene mellom Kina og Taiwan: Kina og Taiwan er offisielt enige om at de er samme land, men er ikke enige (for å si det mildt) om det er regjeringen i Beijing eller regjeringen i Taipei som skal styre Kina. KMT holder på denne offisielle linja, som man kan tenke seg kan føre fram mot en gjenforening en gang i framtida. DPP derimot er tilhenger av uavhengighet for Taiwan.

Det offisielle navnet på Taiwan er "Republic of China", som også var navnet på hele Kina den gang Chiang Kai-Chek styrte (fram til Maos maktovertakelse). Navnet på dagens Kina er som kjent "People's Republic of China". Fram til 1971 var det Taiwans regjering som hadde Kinas FN-sete, fra 1971 tok Kinas regjering over dette.

Og alt dette prøver altså norske politikere å holde oversikten over etter beste evne.

Friday, December 04, 2009

NEI til ulv i togskinnene

VG skriver om at vi har fått ulv på Grorud.

Jeg er helt enig med Kurt Oddekalv, som til VG sier at "Et streifdyr som forviller seg inn i hovedstaden er en kuriositet, som øker verdien av hovedstaden mange hakk. Jeg mener dette er en verdensnyhet, fordi det viser hvor nært folk i Oslo er det opprinnelige. Dette står som et symbol på urørt villmark og skal være en stor ære for Oslo".

Jeg er litt bekymret for om ulven vil trives i et så tett befolket strøk, men det får ekspertisen uttale seg om. Så fryktelig bekymret med hva som skal skje med Rødhette eller de tre små griser er jeg derimot ikke. Ulven er hjertelig velkommen.

Men få ihvertfall ulven unna togskinnene. For selv om lokaltogene går sjelden, så er de dødelige for stakkars ulver når de først kommer...

Og helt apropos:

Bombe: Monsen fikk ikke medhold

Nina Karin Monsen klaget nylig til Kringkastingsrådet angående et innslag i Schrödingers katt om forskning som viser at barn av lesbiske mødre har det greit. Jeg har tidligere omtalt klagen i innlegget Hold kjeft om gode lesbiske mødre. Kringkastingsrådet har ikke tatt til følge Nina Karin Monsens klage, ifølge NRK.

Monsen klagde blant annet på at NRK brukte Monsensitater om "farløse barn" som var gitt i en noe annen sammenheng, men Kringkastingsrådets leder sier til NRK at "Man kan ikke definere seg inn og ut av debatten som man selv vil".

Dermed er det tilsynelatende slått fast at det er lov for media å omtale forskning som viser at barn av lesbiske mødre har det helt utmerket, og det er lov å sitere Monsen uten å spørre om lov hver gang.

Men Monsen har i det minste oppnådd å gi litt ekstra oppmerksomhet til den forskningen som viser at barn av lesbiske har det like bra som barn av heterofile. Og innslaget fra Schrödingers katt kan man fortsatt se.

(Jeg blir litt forvirret av en kommentar fra "PFU-sekretariatet" i NRK-saken: "Det kan misforstås når det i artikkelen heter at PFU ikke vil behandle Monsens klage. Poenget er at K-rådet ikke behandler klager som samtidig skal opp i Pressens Faglige Utvalg. Av den grunn valgte Monsen behandling i K-rådet, og trakk den parallelle klagen til PFU." Tidligere har da Monsen sagt tydelig at det ikke var hun som sto bak PFU-klagen - det var Jon Kvalbein som sendte den.)

Norges beste politiske blogger

Svein Tore Marthinsen fortsetter kåringen av Norges beste politiske blogger 2010. Min blogg overlevde novemberavstemningen også - dog med et noe moderat stemmetall - og er dermed også med i desemberavstemningen. Stem gjerne.

Men viktigere enn det er det naturligvis at kåringen gir stadig nye muligheter til å bli kjent med blogger du ikke har sett før. Som for eksempel Mette Hanekamhaugs blogg.

Og med det samme: Tordenbloggen (en slektning av Sonitus) skal kåre Norges beste bloggere - og de skal kåres ved avstemning blant en del av Norges bloggere. Jeg vil sikkert komme tilbake til min stemmegivning i et senere innlegg.

(Oppdatering: Tordenbloggen har tjuvstartet med sin egen ti på topp-liste, og allerede der var det flere blogger jeg ikke kjenner fra før. Og av disse abonnerte jeg tvert på Iskews hjørne på www, som ser morsom ut.)

Thursday, December 03, 2009

Hvem vil ha mitt blod?

I Norge får ikke menn som har hatt sex med menn "lov" til å gi blod. Dette helt uavhengig av om de har hatt sex med én person, om det var med kondom og om det var førti år siden. Heterofile, derimot, kan ha sex med 100 personer ett år, og seks måneder senere troppe opp og gi blod. (Se reglene.)

Jeg har ikke klart å hisse meg opp så veldig over det, for jeg forstår at det er et forsøk på å være på den sikre siden som ligger bak, selv om det høres veldig ubalansert ut - det burde tross alt finnes mer nyanserte måter å luke ut de med reell risikoadferd på. Den eneste lille irritasjonen jeg har følt er når jeg har blitt stoppet av folk på stands og ville ha meg til å gi blod, og jeg måtte fortelle dem at de faktisk ikke vil ha mitt blod...

Nå har Sverige endret sine regler, og KrFU går inn for det samme i Norge (ifølge Dagbladet). Det virker fornuftig.

(Oppdatering: Nå vil Venstre gå inn for at homofile skal få gi blod i Norge, ifølge VG.)
Ulempen er naturligvis at jeg i så fall ikke lenger har noen god grunn til ikke å gi blod, og dermed, ut fra elementære etiske betrakninger, må begynne med det...)

(Ny oppdatering: Helsedepartementet vil ikke vurdere å åpne for homofile blodgivere, ifølge VG. "Vi vet at det er mer enn 70 prosent større risiko for hiv i gruppen menn som har sex med menn," sier statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap), og viser med det at han ikke har forstått at det går an å finsikte det litt mer enn som så - på samme måte som man utelukker en del av de heterofile (som har hatt nye seksualpartnere siste seks måneder) men ikke alle heterofile.)

Wednesday, December 02, 2009

Ukas bilde: Ei lita løve

Av og til er det ikke de største severdighetene som gir de beste bildene. I Pisa tok jeg naturligvis en solid dose med bilder av det skjeve tårnet og av plassen rundt, med kirker og whatnot. Jeg tok bilder av elva som går gjennom byen, og sikkert en hel masse andre ting.

Det bildet jeg synes ble det beste, var likevel dette. Ei lita løve som står og passer på langs veien.

Pisa Lion

Hvordan holde kontakten med Taiwan?

VG (og Dagbladet) skriver at Arbeiderpartiets Marit Nybakk reagerer på at flere stortingspolitikere har fått påspandert turer til Taiwan for uoffisielle besøk.

Jeg synes dette er en vanskelig sak. På den ene siden er det opplagte prinsipielle problemer med å la utenlandske myndigheter sponse turer i sin helhet. (Men jeg er usikker på om norske komiteer på besøk i utlandet alltid får hele regningen for besøket, eller om vertskapet av og til tar seg av noe av regningen.)

På den annen side har kinesiske myndigheter systematisk presset land rundt hele verden til å unnlate å anerkjenne Taiwan, og dermed gjort offisielle besøk helt umulige. Da må man finne andre måter å ha politisk kontakt på, med et land som tross alt i praksis opererer selvstendig og er en viktig handelspartner.

Det ville vært spennende å høre hvordan Marit Nybakk ser for seg at norske parlamentarikere skal holde kontakten med Taiwan - foreslår hun for eksempel at Stortinget skal dekke offisielle komitereiser til landet? Da vil nok protestene fra Kina bli enda mer høylydte enn de allerede er.

Kanskje er disse turene det beste man kan få til uten å støte Kinas myndigheter for mye?

theater

149_4948

(PS: Alle mine turer til Taiwan har jeg betalt av egen lomme, bortsett fra en tur som min arbeidsgiver betalte... :-)

Datalagringsdirektivet må stoppes

Her er en infosnutt om datalagringsdirektivet fra Datatilsynet:



(Takk til Vox populi for å ha skrevet om dette.)

Jeg har jo tidligere kastet meg på en bloggprotest mot datalagringsdirektivet og må bare gjenta at jeg synes direktivet går alt for langt i å lagre opplysninger om alle og enhver. Norge må nekte å innføre direktivet.

(Og for øvrig er det oppmuntrende å ha et datatilsyn som legger ut informasjon på YouTube. Vi har for mange offentlige instanser i Norge som legger ut informasjon i nesten uleselig form på bortgjemte internettsider - eller ikke i det hele tatt.)

Tuesday, December 01, 2009

Hvorfor skolepolitikk er vanskelig

Oslo Venstre har startet en tradisjon med et politisk temamøte den første tirsdagen i hver måned. I første omgang var det et akuttiltak for å sikre at alle de nye medlemmene skulle finne interessante ting å delta på i partiet, men etter hvert går det sannsynligvis over til å bli en selvfølgelig ordning. Desembermøtets tema var skolepolitikk.

Skolepolitikk er et ganske komplisert område. Det er flere grunner til det. For det første er partiene stort sett enige om de helt store linjene - da jeg før valget undersøkte partiprogrammene var det nærmest bare nyanseforskjeller å finne. Alle er enige om at læreren er viktig, at kunnskap er viktig, at skoledagen godt kunne vært litt lengre, at det er viktig at elevene spiser mat i løpet av dagen og så videre. Uenigheten går mest på hva som er viktigst å prioritere først. For det andre er feltet komplekst, hvor det er mange som er avhengige av hverandre for å få et godt resultat. For eksempel er det ikke nok med glimrende lærere hvis ledelsen ved skolen er dårlig, og det hjelper ikke med en strålende videregående skole hvis elevene som går der egentlig har valgt feil yrkesvei og oppdager at de skulle ha valgt noe annet. For det tredje er skolen den institusjon i samfunnet som alle har mest inngående kjennskap til - på hver sin måte. Ut fra egne erfaringer danner mange egne oppfatninger av hva som er viktigst, uten at erfaringene strengt tatt kan generaliseres. Har man for eksempel hatt en dårlig lærer, er man ikke nødvendigvis enig om at mindre klassestørrelse er sentralt - da er det viktigste å kvalitetssikre lærerne bedre.

Et eksempel på et tema som er vanskelig er det med skolemat. Venstres politikk er at elevene absolutt bør spise mat i løpet av skoledagen (naturligvis), men at det er foreldrene som bør sørge for matpakke. Det er bedre å bruke ressursene på å styrke lærerne enn å lage mat på skolen hvis man må velge. Hvis det finnes foreldre (og det gjør det) som systematisk unnlater å sørge for at barna har med matpakke er det faktisk snakk om omsorgssvikt, og da er det neppe bare maten som er problemet. Vi løser ikke disse barnas problemer ved at staten tar over ansvaret for skolematen for alle barn. Imidlertid er dette en tung affære å kommunisere - det er vanskelig å argumentere mot at barn skal få mat.

Tilbake til møtet: stortingsrepresentant Trine Skei Grande innledet om nasjonal skolepolitikk. Hun trakk linjene tilbake til Venstres innsats for en fellesskole på 1800-tallet, hvor alle skulle få en basiskunnskap. Hun la vekt på at respekt for kunnskap måtte omfatte både "boklig" kunnskap og håndverksmessig kunnskap. Hun nevnte Reform 94 på et eksempel på at de teoretiske fagene overtok hovedrollen for de praktiske, slik at yrkesfagelever måtte lære teorifagene på teorifagenes premisser, ikke ut fra en tanke på det yrket elevene utdannet seg til. Denne manglende respekten for kunnskap har vist seg ved stort frafall.

Tidligere skolebyråd i Oslo og nåværende nestleder i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune, Kjell Veivåg, innledet så om skolepolitikk på Oslonivå. Et av hans sentrale poenger er at vi ikke kan godta å stille lavere krav til noen skoler enn til andre. Vi må aldri godta at elever ikke lærer å lese fordi de går på en skole på feil side av byen. Hvis noen skoler systematisk gir elevene et dårligere utgangspunkt enn andre skoler, må skolene bedres, vi kan ikke gi opp elevene fordi de bor et bestemt sted. I Norge har skolene forsterket sosiale ulikheter - vi trenger at de isteden motvirker sosiale ulikheter.

Han la også vekt på at testing for å skaffe kunnskaper om hva vi gjør godt og hva vi gjør mindre godt er nødvendig for å lykkes. Å ha en skole uten systematisk blikk for hva elevene lærer blir som å hoppe høyde uten list - du vil aldri vite om du blir flinkere eller mindre flink, og kan derfor heller ikke justere teknikken for å hoppe enda høyere. Naturligvis snakket Veivåg også om Lærerløftet i Oslo - et Venstreinitiert tiltak som gir mange lærere videreutdanning.

Veivåg var også opptatt av hva vi kaller skolene våre. Noen kaller enkelte skoler for "gettoskoler". Men "gettoer" handler jo om at folk fra samme kulturbakgrunn samles i et område. Det er en usedvanlig lite treffende beskrivelse av skoler som kan ha hundre nasjonaliteter representert på en og samme skole. Veivåg kaller skolene isteden for "internasjonale skoler". (Dette har jeg for øvrig skrevet et innlegg om tidligere.)

I spørsmålsrundene etterpå var mange temaer oppe. Trine beskrev et kurs som Gamlebyen skole har for foreldre som er analfabeter, hvor de får råd om hvordan de kan følge opp barnas skolegang. Trine hadde også et eksempel på god ledelse: da en forelder ved en skole skrev klagebrev til rektor fordi læreren hadde bedt eleven ta av seg capsen, innkalte rektor foreldrene til et møte hvor de fikk beskjed om hvem som bestemte i klasserommet. Det var ikke elevene og det var ikke foreldrene... Såpass oppbacking må en lærer ha av sin ledelse.

En tok til orde for å reklamere for "nytten av den unyttige kunnskapen" - i samfunn i stor endring er det umulig å slå fast nøyaktig hva slags kunnskap som blir nyttig om noen år. En annen mente at foreldre i for liten grad forbereder elevene på at de faktisk må jobbe hardt for å lære noe. Odd Einar Dørum mente at noen måtte ta lærerne i forsvar overfor forsøk på å gjøre dem til advokatfullmektiger som skal samle dokumentasjon i tilfelle rettssaker fra misfornøyde foreldre. Lærere skal først og fremst være lærere, ikke arkivarer.

Og mange, mange andre temaer var oppe. Trine Skei Grande bedrev nødvendig voksenopplæring da en i salen videreførte myten om at Ole Brumm sa "Ja takk, begge deler" da han ble spurt om han ville ha melk eller honning til brødet. Hun minnet om at det Ole Brumm faktisk sa var at han ville ha både melk og honning, men at det kunne være det samme med brødet. (Det er alltid hyggelig når stortingsrepresentanter rykker ut for å ta Ole Brumm i forsvar - han blir utsatt for så mye feilsitering...)

Det var et veldig interessant møte. Og i januarmøtet i Oslo Venstre skal integrering være temaet.

Forsvaret lokker med nakne gutter

VG skriver om Forsvarets reklamestunt "Futurebook", og hvordan Pia Mari Aune (17) forsøkes lokkes inn i forsvaret med bilder av nakne mannerumper.

"Etisk og markedsføringsmessig er helt på kanten", sier førsteamanuensis Adrian Peretz ved Markedshøyskolen i Oslo til VG. "Dette minner om de gamle amerikanske armyfilmene, hvor man viste bilder av soldatene på spennende, eksotiske steder i verden, for å lokke menn til å verve seg. Det var et falskt bilde."



Jaja, det er artig at Forsvaret prøver noe nytt for å motivere ungdommen til å bli med i krigen. Men om de nakne guttene generelt er veien å gå er jeg litt mer usikker på, selv om det sikkert treffer en del folk hjemme.

Monday, November 30, 2009

Google Wave?

Jeg har hatt Google Wave et par uker, men har slitt litt med å finne noe fornuftig å bruke det til foreløpig (til tross for at jeg er ivrig bruker av Google Docs som samskrivingsverktøy, samt Gmail og GoogleTalk for kommunikasjon, og så videre).

Da er det litt beroligende å se innlegget på NRKbeta med tittelen Et Wave om hjelp. Marius Arnesen spør rett og slett hva Google Wave brukes til. I de 28 svarene som så langt har kommet er det en del eksempler på bruk, især til planleggingsdokumenter, brainstorming og korte rapporter eller liknende, og det ser ut til at de fleste mener at det må være mer enn to og opptil et lite tosifret antall deltakere for at det skal fungere fint.

Opplagte begrensninger er at produktet enda ikke er lansert og at antall brukere er relativt lavt foreløpig. Integrasjon med Gmail og Google Docs har heller ikke skjedd. Så jeg venter med spenning på at produktet utvikles videre. Og må inntil videre si at det ser ut til å ha et brukbart potensiale som foreløpig er umulig å utnytte.

Sunday, November 29, 2009

En pepperkaketilståelse på forskudd?

Filmmagasinet nr. 9 (som har vært på gata ei stund) har følgende innledning til en artikkel om Godzilla (ført i pennen av Espen Svenningsen Rambøl):
Dette ikoniske beistet har nesten lagt Tokyo i grus. Han har reddet verden flere ganger. Og han er tretti etasjer høy. Japans offisielle riksmonster fyller 55 i år, så vi feirer med å trampe i stykker noen pepperkakehus. (min utheving)

Jeg håper for Rambøls skyld at han ikke var i Bergen forrige helg...

Saturday, November 28, 2009

Morsomme sitater 52

"Jeg kjørte på en lyktestolpe som jeg ikke var blitt oppmerksom på, ettersom den var skjult bak noen karer." (Fra skademelding)

"Jeg spurte min regnskapsfører om det var noe jeg kunne gjøre for å komme meg unna rotet jeg hadde havnet i. Han svarte: Ja, at du dør." (Robert Morley)

"Hva er det som er så spesielt med julen? Det forekommer jo ikke så rent sjelden at det blir født en mann som tror han er gud."

Sonitus: fabelaktig veiviser i bloggmylderet

Sigrun skryter av Sonitus i bloggen sin, og jeg vil følge hennes eksempel.

Sonitus er et nettsted som plukker opp godbiter fra den norske bloggverdenen. Slik er det et fabelaktig hjelpemiddel for å bli kjent med nye blogger som behandler temaer som du er interessert i.

Jeg ser for øvrig at Sonitus 13 ganger (så langt) har vist til innlegg i min blogg (se oversikt), og det er jo hyggelig. Og når jeg ser hvilke de har plukket ut, må jeg vel innrømme at de har plukket 13 av de beste.

Faktasjekk: får man utdanning av å være frisk?

Bergens Tidende fortsetter tradisjonen fra valgkampen med å faktasjekke politikerutsagn. Denne gang er det Inga Marte Thorkildsen som har påstått at det er "30 ganger mer sannsynlig at folk blir uføre hvis de bare har grunnskole som hvis de har høyere utdanning". Dette er feil, påviser BT. De mener det riktige tallet er rundt fire.

Thorkildsen overdriver altså fælt, men likevel er det en liten kjerne av sannhet. Hva skal vi bruke denne kunnskapen til? Er det slik at hvis vi utdanner flere, blir færre uføre? Neppe.

Forskningen som ligger bak tallpåstanden er foreløpig upublisert, så det er ikke mulig å gå i dybden på dette nå. Men vi kan jo tenke oss flere mulige årsaker. Én er at man sjeldnere blir ufør av "hvitsnippjobber" enn av jobber som ikke krever høyere utdanning. (Skjønt man kan da virkelig bli fysisk utslitt av en sykepleierjobb også.) En annen mulig årsak er at mange som har underliggende sykdommer eller funksjonshemminger ikke tar fatt på høyere utdanning fordi det virker som en for stor belastning, men at de prøver seg i arbeidslivet og så etter hvert blir uføretrygdede.

Jeg tror begge årsakene spiller inn. Men i den grad den siste årsaken spiller inn, er det altså ikke snakk om at utdanning vaksinerer mot uførhet, men at uførhet står i veien for å ta utdanning. Og det blir to ganske forskjellige ting.

Friday, November 27, 2009

Nyord i norsk: lesebrett

Eirik Newth har et innlegg i bloggen sin med tittelen ebok eller dbok, lesebrett eller eleser - hva tror du? Altså: hva skal vi kalle de innretningene som vi bruker til å lese bøker, aviser, tidsskrifter, studentoppgaver og så videre på?

Hans uformelle avstemning har stort flertall for ordet "lesebrett" og det er jeg enig i. Jeg mener at det blir meningsløst å knytte ordet til "bok" for eksempel, for man leser jo så mangt på lesebrettene, ikke bare "bøker" i tradisjonell forstand. Å kalle hele dingsen for "ebok" blir dermed meningsløst - ved siden av at "ebok" allerede brukes om de digitale bøkene som man kan laste ned til lesebrettene.

Mennesker har lest gjennom hele historien (pr. def.). Det å lese tekster akkurat i papirform har vært vanlig i en begrenset (om enn viktig) periode av lesningens historie. Lesebrettet vil - i motsetning til eboka - ha en svært kort levetid. Det er bare snakk om noen få år før ideen om å ha en dedikert dings til å lese bøker på virker absurd - det vil skje så fort vi får skjermer som både er gode å lese på og som takler alt dagens dataskjermer takler. Da vil vi laste eboka vår ned på en annen dings hvor eboklesningen kun er en av mange, mange aktiviteter.

Ordet "ebok" vil naturligvis også ha relativt kort varighet. Allerede sier folk at "jeg lastet ned ei ny bok til lesebrettet mitt", ikke "jeg lastet ned ei ny ebok til lesebrettet mitt". At boka er i elektronisk form er både en selvfølge og helt uinteressant. Det interessante er hva forfatteren skriver, ikke det tekniske.

Men selve fenomenet, nemlig at vi laster ned boka og leser den fra et elektronisk verktøy istedenfor å sende den til et trykkeri som trykker den på papir, kjører den ut til en bokhandel hvor vi må reise for å kjøpe den, vil nok leve i århundrer framover.

Retten til å bevege seg fritt

Siste nummer av Blikk satte søkelyset på tilgjengeligheten på norske homoutesteder. Som vanlig viser slike reportasjer at det mange steder er nær sagt umulig å komme inn for eksempel med en rullestol. Noen uttaler at de har vært behjelpelige med å bære inn en rullestol, mens et utested til og med antyder at det bør gå bra hvis man bare sier ifra på forhånd at man trenger hjelp.

Vi som ferdes fritt uten å bruke rullestol føler oss sikkert både snille og greie når vi hjelper rullestolbrukere inn i et lokale, enten det innebærer bæring, geleiding gjennom bakdører eller ved provisoriske rampeanordninger. Og rullestolbrukere er så dårlig vant at de sikkert ofte er glade for hjelpa.

Men selve innholdet i det å "ta en bytur" får fort et annet innhold enn for andre. Dersom du ikke bruker rullestol: tenk deg at du hver gang du skulle ut på byen måtte tenke nøye gjennom hvilke steder som var mulig for deg å komme inn på, og du var avhengig av å be om hjelp for å komme deg inn og ut, og du attpåtil måtte ringe et par timer på forhånd for å si ifra at du kom. "Nei, her var det kjedelig - skal vi heller gå et annet sted?" "Joda, jeg må bare ringe dit vi skal og så kan vi gå herfra om et par timer."

Nå tror jeg jo ikke at heteroutesteder er noe bedre enn homoutesteder, men det er kanskje ekstra ille at homoutestedene er utilgjengelige, siden det er så få å velge blant - i mange byer er det jo bare ett. Her må skjerping til.

Thursday, November 26, 2009

Fortsatt god Venstrepolitikk i Oslo

Styrket kollektivtilbud, sterkere satsning på skolen, mer penger til bydelene og mye støtte til frivillige organisasjoner. Dette var blant hovedpunktene da Ola Elvestuen presenterte budsjettforliket i Oslo for Oslo Venstres hovedstyre i kveld.

Rent konkret skal kollektivtransporten om natten bli bedre og billigere, fem millioner ekstra brukes på etterutdanning av lærere, 40 millioner mer brukes på skolebygg og bydelene får 45 millioner mer i frie midler. Og som alltid måtte Venstre ta ansvar for noen av de mest utsatte gruppene: sprøyterommet drives videre og PRO-senterets varmestue opprettholdes. Og man tar grep for å forberede innkjøp av flere t-banevogner.

Byrådet i Oslo, som består av Høyre og Fremskrittspartiet men styrer på basis av en byrådserklæring som ble laget av Høyre, KrF og Venstre i sin tid, har altså igjen kommet fram til en avtale med Venstre og KrF som vrir budsjettet i kraftig sentrumsretning. Dette er seire som det er viktig at vi skaffer oppmerksomhet rundt.

Ola Elvestuen la også fram hovedpunktene i budsjettforslaget i Stortinget (hvor Venstre i denne perioden uheldigvis har langt mindre makt enn i Oslo). En klar vridning fra røde til grønne skatter er et sentralt punkt, mer penger til forskning og høyere utdanning er et annet. Venstre foreslo studiestøtte i 11 måneder (et løfte som mange partier ga i valgkampen men som de fleste visst nå har glemt). Venstre foreslo også mer penger til jernbane og å ha en nasjonal minstenorm for sosialhjelp. Alt dette selv med bruk av mindre oljepenger enn regjeringen.

På hovedstyremøtet var det for øvrig en bred diskusjon om valgkampen, basert på en grundig evalueringsrapport. Jeg gjengir ikke diskusjonen her, men det var veldig hyggelig at leder Toril Berge trakk fram Grorud Venstre som det bydelslaget som fikk den ”mest ufortjente nedgang”. Hun pekte på at Grorud Venstre har hatt en fin økning i aktivitetsnivået i det siste og jobbet hardt i valgkampen.

Det ble også vedtatt en uttalelse om energibehovet i nybygg, hvor Oslo Venstre ønsker å kunne gå lenger enn den nye forskriften (TEK 07).

Til slutt ble det idéutveksling om hvordan vi best kan holde på alle de nye medlemmene Venstre har fått det siste året. Hovedvirkemidlet her er naturligvis å ha interessante aktiviteter og sørge for å ha lav terskel og stor takhøyde. Dette er en veldig hyggelig utfordring, men ikke mindre av den grunn.

Hold kjeft om gode lesbiske mødre

At barn som bor sammen med to lesbiske mødre stort sett har det veldig bra er ingen overraskelse. Disse barna er jo i stor grad blitt til etter nøye vurderinger, og de er ofte født av mødre som vet litt om hvordan det er å være annerledes og hvor viktig det er å gi barna forståelse av at det er helt vanlig og fint å være annerledes enn gjennomsnittet.

At forskning også viser at barn av lesbiske mødre har det bra, er heller ikke noe nytt. Litt nytt er det at Schrödingers katt har referert til slik forskning.

Det riktig nye er at NRK blir trukket for PFU og Kringkastingsrådet for å formidle forskning. Det er (ikke overraskende) Nina Karin Monsen og Jon Kvalbein som har reagert, ifølge Fri Tanke.

Det er forsåvidt greit å stille strenge krav til at NRK skal være kritiske til forskningen og åpne for alternative tolkninger av resultatene. Men man må jo kunne spørre seg hvor Monsen og Kvalbein var da ekteskapslovmotstandere påsto at barn av lesbiske mødre ville få det mindre godt enn barn av heterofile - eller for den dels skyld da Monsen sa at "de barna som planlegges farløse vil tenke på far, og vil spørre; hvor er far? hvem er far?"

Det er fristende å si som en bekjent av meg sa i denne sakens anledning: det er visst greit å omtale lesbiske, bare man er negativ.

Wednesday, November 25, 2009

Ukas bilde: Ammerudblokkene

Jeg har en strålende leilighet, glimrende beliggende midt mellom t-banen og marka. Nå venter jeg bare på at noen bestemmer at Ammerudblokkene skal rives (eller flyttes), så blir utsikten fra balkongen også perfekt.

Men i mellomtida får jeg glede meg over at det jo faktisk kan være ganske pent selv om Ammerudblokkene står der...

120_2058

Tuesday, November 24, 2009

Bra regneresultater i Grorud bydel

Resultatene fra nasjonale prøver i regning ble offentliggjort denne uka. (Se tidligere innlegg om resultatene i engelsk og lesing.)

Landsgjennomsnittet for 5. trinn er justert til 2 poeng (på en skala fra 1 til 3), og bydelens skoler fikk følgende poengsummer:
Nordtvet skole 2,1
Grorud skole 2,1
Ammerud skole 2,0
Tiurleiken skole 1,8
Rødtvet skole 1,7
Bjøråsen skole 1,7

Dette er ikke verst, og mye bedre enn leseresultatene. Bydelens skoler ligger rundt landsgjennomsnittet.

Landsgjennomsnittet for 8. trinn er justert til 3 poeng (på en skala fra 1 til 5), og bydelens skoler fikk:
Apalløkka skole 3,4
Groruddalen skole 3,3
Bjøråsen skole 2,5e
(Tallene er fra Nettavisen.)

For Apalløkka og Groruddalen sitt vedkommende er dette riktig bra. Det er godt å se at regnekompetansen er god i bydelen - det lover godt for framtida.

Jeg synes nasjonale prøver er nyttige. Skolene er blant det viktigste det offentlige driver med, og det å lære elevene å lese, skrive og regne er og blir noe av det mest grunnleggende skolene driver med. Åpenhet om skolenes resultater på dette området er derfor en fordel, fordi det stimulerer til debatt, noe som er helt avgjørende i et demokratisk samfunn. Resultatene for nasjonale prøver i Grorud bydel har gitt det inntrykket at det er leseferdighetene det er mest å utsette på. Da kan alle gode krefter i bydelen gå sammen og tenke på hvordan leseferdighetene kan forbedres. Her vil både skole, barnehager og andre offentlige instanser (ikke minst bibliotekene) spille en viktig rolle, men også private aktører, som for eksempel Røde Kors med sitt leksehjelptilbud. Og naturligvis foreldre.

Sunday, November 22, 2009

Saftige politiutsagn i Bergen

I Bergen har noen i løpet av natten maltraktert en utstilling av pepperkakehus - en helt meningsløs handling. Heldigvis har politiet en god beskrivelse av gjerningsmennene:

"Dette er tapere, som ikke er flinke verken i skole, idrett eller sosialt. De må nærmest være tilbakestående", sier politiførstebetjent Carsten Raa til BA, sitert i VG.

Selv om hærverket er en gledesdrepende handling som jeg tar avstand fra, må man huske at liv ikke gikk tapt. Så jeg er spent på hvilke utsagn bergenspolitiet vil komme med hvis de står ovenfor draps- eller voldtektsmenn, for eksempel.

Ikke bra leseferdigheter på skolene i Grorud bydel

Resultatene fra nasjonale prøver i lesing ble offentliggjort denne uka. (Se tidligere innlegg om resultatene i engelsk.)

Landsgjennomsnittet for 5. trinn er justert til 2 poeng (på en skala fra 1 til 3), og bydelens skoler fikk følgende poengsummer:
Ammerud skole 1,9
Tiurleiken skole 1,8
Nordtvet skole 1,7
Rødtvet skole 1,6
Grorud skole 1,5
Bjøråsen skole 1,4

Dette er bekymringsfullt. Det er neppe noen enkeltferdighet som er viktigere for å klare seg i samfunnet enn språkkunnskaper, og resultatene tyder på at satsningen på leseopplæring må fortsette i grunnskolen - og at satsning på språkstimulering i barnehagene også er viktig. (Og jeg kan legge til at kun tre skoler i landet har 1,3 som resultat, ifølge Nettavisen.)

Landsgjennomsnittet for 8. trinn er justert til 3 poeng (på en skala fra 1 til 5), og bydelens skoler fikk:
Apalløkka skole 3,1
Groruddalen skole 2,8
Bjøråsen skole 2,2
(Tallene er fra Nettavisen.)

Dette er langt bedre tall enn for 5. trinn, ihvertfall for Apalløkka og Groruddalen sitt vedkommende. En teori kan naturligvis være at en viss andel av de som går i 5. klasse har vært forholdsvis kort tid i landet og at ting "går seg til". Var jeg skolepolitiker ville jeg imidlertid ha gått i dialog med skolene for å finne ut mer om hva forskjellene på skolene kan skyldes.

Tallene for regning kommer på mandag 23. november.

Saturday, November 21, 2009

Morsomme sitater 51

Det er et gledelig faktum at menneskenaturen ikke regnes som en del av vår kultur. (Nils-Fredrik Nielsen)

I Italia hadde de 30 år med krig, terror, drap og vold. De produserte Michelangelo, Leonardo da Vinci og renessansen. I Sveits har de hatt brøderlig kjærlighet, 500 år med demokrati og fred og hva har de produsert? Gjøkuret. (Orson Welles)

Hvorfor er det alltid den som snorker som sovner først?

Skikkelig rusakutt nå!

Alvorlig syke mennesker fortjener øyeblikkelig behandling. De fortjener ikke å bli sendt ut i kulda med beskjed om å komme tilbake når det er plass - når nettopp det de blir sendt tilbake til kan gjøre dem sykere eller ta livet av dem.

Tar vi på alvor at rusavhengighet handler om sykdom og ikke "livsstilsvalg", må det bety at rusavhengige som søker hjelp skal få det umiddelbart, og at de ikke sendes hjem igjen uten et forsvarlig tilbud.

Aftenposten skriver om Oslo Universitetssykehus' nedskalering av planene for rusakutt. I fjor ble det nemlig vedtatt at det skulle opprettes en rusakutt som "skulle betjene de rundt 10000 henvendelser Aker beregnet ville komme fra rusavhengige i løpet av ett år. Den skulle kunne ta imot 3000 personer som årlig trenger akutt innleggelse for avgiftning eller observasjon. Dermed hadde man fått utredet rusavhengiges behov slik at de fikk den videre oppfølging de trengte."

Hva blir realiteten? "15. desember starter første fase med et fagteam på syv personer, men ingen sengeplasser. Dette til tross for at daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) i vår garanterte at akutten ville få 12 sengeplasser innen årets utgang."

Selv om Oslo Universitetssykehus lover å "bygge opp tilbudet over tid", er dette for lite ambisiøst. Vi har ingen tid å miste når det gjelder å få et ordentlig akuttilbud for rusavhengige på beina. - og dermed stå bedre rustet til å få de rusavhengige på beina i samme slengen.

(Jeg har hørt Venstres Ola Elvestuen snakke varmt om rusakutt ved flere anledninger, og håper at Venstre har påvirkningsmulighet i denne saken, selv om den ligger på et annet nivå enn der Venstre har særlig med makt...)

Thursday, November 19, 2009

Verdens største byer - hvor mange har du besøkt?

Jeg husker at jeg for en stund siden så på ei liste over verdens største byer, og var litt forfjamset over at det var så mange av verdens største byer som jeg ikke engang hadde hørt om. Nå tenkte jeg derfor at jeg skulle finne fram ei slik liste, og markere de byene jeg selv har vært i. På forhånd tippet jeg at det var cirka 10... (Lista jeg bruker som utgangspunkt er fra Wikipedia.)

Tokyo 35,676,000
New York–Newark 19,040,000
Mexico City 19,028,000
Mumbai (Bombay) 18,978,000
São Paulo 18,845,000
Delhi 15,926,000
Shanghai 14,987,000
Kolkata (Calcutta) 14,787,000
Dhaka 13,485,000
Buenos Aires 12,795,000
Los Angeles–Long Beach–Santa Ana 12,500,000
Karachi 12,130,000
Al-Qahirah (Cairo) 11,893,000
Rio de Janeiro 11,748,000
Osaka–Kobe 11,294,000
Beijing 11,106,000
Manila 11,100,000
Moskva (Moscow) 10,452,000
Istanbul 10,061,000
Paris 9,904,000
Seoul 9,796,000
Lagos 9,466,000
Jakarta (Jabodetabek) 9,125,000
Chicago 8,990,000
Guangzhou 8,829,000
London 8,567,000
Lima 8,012,000
Tehran 7,873,000
Kinshasa 7,843,000
Bogotá 7,772,000
Shenzhen 7,581,000
Wuhan 7,243,000
Hong Kong 7,206,000
Tianjin 7,180,000
Chennai 7,163,000
Bangalore 6,787,000
Krung Thep (Bangkok) 6,704,000
Lahore 6,577,000
Chongqing 6,461,000
Hyderabad 6,376,000
Santiago 5,720,000
Miami 5,585,000
Belo Horizonte 5,575,000
Madrid 5,567,000
Philadelphia 5,492,000
Ahmedabad 5,375,000
Thành Phố Hồ Chí Minh (Ho Chi Minh City) 5,314,000
Toronto 5,213,000
Baghdad 5,054,000
Barcelona 4,920,000
Dallas–Fort Worth 4,798,000
Shenyang 4,787,000
Al-Khartum (Khartoum) 4,754,000
Pune (Poona) 4,672,000
Sankt Peterburg (Saint Petersburg) 4,553,000
Chittagong 4,529,000
Dongguan 4,528,000
Atlanta 4,506,000
Boston 4,467,000
Ar-Riyadh (Riyadh) 4,465,000
Houston 4,459,000
Singapore 4,436,000
Hà Noi 4,378,000
Washington, D.C. 4,338,000
Sydney 4,327,000
Guadalajara 4,198,000
Al-Iskandariyah (Alexandria) 4,165,000
Chengdu 4,123,000
Detroit 4,101,000
Yangon 4,088,000
Xi'an 4,009,000
Luanda 4,000,000
Porto Alegre 3,917,000
Surat 3,842,000
Abidjan 3,802,000
Melbourne 3,728,000
Ankara 3,716,000
Monterrey 3,712,000
Nanjing 3,679,000
Montréal 3,678,000
Guiyang 3,662,000
Recife 3,651,000
Harbin 3,621,000
Brasília 3,599,000
Phoenix–Mesa 3,551,000
Salvador 3,484,000
Busan 3,480,000
San Francisco–Oakland 3,450,000
Johannesburg 3,435,000
Berlin 3,406,000
Fortaleza 3,389,000
El Djazaïr (Algiers) 3,354,000
Roma (Rome) 3,339,000
P'yongyang 3,300,000
Medellín 3,297,000
Kabul 3,277,000
Athínai (Athens) 3,242,000
Nagoya 3,230,000
Cape Town 3,215,000
Changchun 3,183,000

Oj, det ble 19... Men jeg tipper at de fleste finner byer på denne lista som de ikke har hørt om før...
(For ordens skyld: jeg tok ikke med byer jeg kun har mellomlandet i.)

Hvor er Hektene?

I et morgenkåseri nylig snakket Ingrid Bjørnov om Hektene. Hun har alltid lurt på hvor Hektene er - alle snakker jo om at de tar seg en tur for å komme til Hektene. Bortsett, naturligvis, fra de som kommer til Hektene ved å dra hjem.

Jeg har stor sans for Ingrid Bjørnov og stor sans for slike språklige finurligheter. Jeg liker jo også å bruke ordet "effen" - som jo må være noe positivt i og med at "ikke ueffen" er positivt...

Bring gjerne flere eksempler på gode ord i kommentarfeltet...

(Ifølge "Bevingede ord" kommer for øvrig uttrykket "komme til hektene" fra ordet "hægter" som betydde penger. Å komme til hektene betydde da å få igjen tapte gjenstander eller penger, mens det nå altså betyr å få igjen en tapt ro eller liknende.)

Ukritisk om svineinfluensahomeopati

Akers Avis hadde i går en artikkel hvor to homeopater fikk slippe merkelig lett til med sitt "alternative" syn på svineinfluensa. Ikke minst får de reklamere for den homeopatiske midlet Influenzinum. Det står at "Influenzinum inneholder svineinfluensaviruset. DCG er det første firmaet i Europa som har det naturlige midlet klart. Firmaet har også utviklet tre "influensakit" som er spesielt sammensatt med tanke på at mennesker utvikler forskjellige symptomer og komplikasjoner ved influensa. De er sammensatt i samarbeid med homeopat."

Men det framgår ikke hvorfor folk skulle foretrekke å velge dette midlet istedenfor den godkjente vaksinen.

Men så kommer skremselspropagandaen om svineinfluensa: Grete Smedstuen "har vært borti pasienter med hyperaktivitet, eksem, lungelidelser og kronisk utmattelsessyndrom som trolig har oppstått etter vaksiner." "Det er mange som har ettervirkninger i mange år etterpå. I visse tilfeller kan vi behandle disse," sier hun til avisen. "Ønsker man å ta vaksinen kan homeopatiske midler i de fleste tilfeller minske bivirkningene, ved å tas i forkant og etterkant."

Noen spørsmål journalisten burde stilt:
Er sammenhengen mellom vaksinebivirkningene hun forteller om og vaksinene dokumentert?
Er sammenhengen mellom de homeopatiske midlene hun forteller om og reduserte bivirkninger dokumentert?
Hvilke vitenskapelige undersøkelser er gjort av "Influenzinum" og liknende midler?
Er det i det hele tatt dokumentert effekt (ut over placeboeffekten) av homeopatiske midler?
Hvilken egeninteresse har homeopatene Kirsti Anthun og Grete Smedstuen for å fremme dette midlet? Har de økonomiske fordeler av at folk kjøper det?

Journalisten (Rachel Iren Mathisen) skal imidlertid ha credit for at hun spør bydelsoverlegen i Bydel Alna, Zahid Mukhtar, om kommentar. Han er forståelig nok skeptisk: "Myndighetene har brukt mye penger på vaksinasjon. Hvis homeopatisk medisin skulle være så enkelt som sies hvorfor er det ingen som har sett nærmere på dette?" Men han avslutter med "Du velger selv om du ønsker å ta vaksinen eller å benytte deg av alternativ medisin. Til sistnevnte ved [sic] jeg for lite om til å kunne anbefale eller fraråde." Dette er noen hakk for svakt - en bydelsoverlege bør vite nok om homeopati til å kunne si om det har noe vitenskapelig grunnlag eller ikke.

(PS: Jeg har også postet dette innlegget på Skepsis sitt diskusjonsforum, hvor det har fått noen responser.)

Wednesday, November 18, 2009

Ukas bilde: Madeira

Jeg er svært restriktiv til å legge ut bilder av familie og venner på bloggen eller i Flickr. Derfor blir det også få bilder med mennesker på i denne serien med blogginnlegg.

Ikke noe unntak i dag. Men et bilde fra Madeira, hvor jeg var på ferie sammen med store deler av familien. Det var ei utrolig hyggelig og fin uke, med fint vær, god mat, velkomment samvær. Og byen Funchal er fin. Også etter solnedgang.

115_1587

Oslo Filmfestival

Oslo Filmfestival starter på torsdag, og det er mange godbiter å finne.

A Single Man er en film av Gucci-designer Tom Ford med Colin Firth i hovedrollen som en professor som er på selvmordets rand da... (sorry, men selv filmfestivalens femlinjersomtale sier litt for mye)

I Killed My Mother er regidebuten til Xavier Dolan og han spiller selv hodedrollen. Den handler om en gutt som "lever i konstant krangling med sin mor, samtidig som han utforsker sin egen identitet". Høres ikke så spennende ut, men har fått mange priser.



Raging sun, raging sky vant årets Teddy-pris i Berlin og er regissert av Julián Hernándes - filmen er den siste i hans "trilogi om moderne kjærlighet".

Som om ikke dette var nok, er det også med noen heterofilmer, for eksempel "New York, I Love You" (oppfølger til Paris, Je T'aime).

I tillegg har festivalen også filmer av Terry Gilliam, Michael Haneke og Wes Anderson, for å nevne tre kjente regissører. Og alle norske filmer fra det siste året vises på Filmmuseet, deriblant årets beste norske film: Upperdog.

Tuesday, November 17, 2009

Statnett skyter seg i foten

Statnett har reagert på at aksjonistene som ikke ønsker monstermaster i vestlandsfjordene har laget bildemanipulasjoner. "Vi krever at aksjonsgruppen trekker tilbake sine fryktelige manipulasjoner og beklager overtrampet", sier kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett til Dagbladet, og sikrer derved at bildene får mer oppmerksomhet enn de ville ha fått hvis Statnett holdt seg helt i ro.

Skulle nesten tro Statnett hadde fått PR-råd fra First House eller hva det het.

Og bildene ser for ordens skyld slik ut:


17. november 1989

17. november markeres i Tsjekkia for å minnes begivenhetene for 20 år siden. 17. november 1989 var det store demonstrasjoner, blant annet på Wenceslasplassen (Václavské náměstí) i Praha. Politiet ble satt inn mot demonstrantene.

Da jeg var på plassen forrige helg var det rart å tenke på at det er under 20 år siden folk demonstrerte for sin frihet samme sted. Og 40 år siden Jan Palach satte fyr på seg selv i protest mot myndighetene.

IMG_5267

Se BBC.

Tradisjonelle media - bloggosfæren 1-0

NRKbetas Marius Arnesen har interessante refleksjoner om Mediablackout over Norge.

Mye hype har blitt ytret om de tradisjonelle medias nært forestående død og bloggosfærens viktighet når det gjelder å bringe nye saker til torgs. I så måte er det litt forstemmende å se at en mediablackout fra de tradisjonelle medias side ikke ble fanget opp og blåst av bloggosfæren.

Saken er altså Refsdalsaken, hvor en norsk journalist ble kidnappet i Afghanistan. I slike saker hvor journalister er i fare er det ikke helt uvanlig at journalister i hjemlandet hører på anmodninger fra myndighetene om hva de bør rapportere. Men bloggerne ble neppe kontaktet av UD. Hvorfor skrev de (vi) ingenting?

Som Arnesen skriver: "Har så alle bloggere, twittere og facebookbrukere i Norge også underkastet seg pressens Blackout? Selvsagt ikke. Det er ikke slik det fungerer. Man har rett og slett ikke visst noe som helst om hva som har foregått. Noen skrudde av lyset, og man ble sittende i stummende mørke foran laptop’ene og iPhonene sine."

Eller for å si det med andre ord: hvis bloggosfæren skal bli en viktig samfunnsinstitusjon på linje med deler av pressen, holder det ikke å gjengi forsiden av VG og skrive sin egen mening om den. Man må klare å finne andre saker som de tradisjonelle mediene enten ikke ser eller ikke vil skrive om. Og da trengs det bloggere av en litt annen kategori enn for eksempel meg, som blogger litt på fritida når jeg en sjelden gang har litt fritid å ta av...

(La meg legge til at det jeg synes er forstemmende ikke først og fremst er at ikke noen bloggere skrev om Refsdal - det kan være at akkurat det var positivt i akkurat denne saken. Det forstemmende ligger i hva dette sier om norske bloggeres evne til å fange opp saker som ikke ligger rett foran nesetippen.)

Første ekteskap mellom to menn i Latin-Amerika

Verden går langsomt framover. I Dagbladet kan vi lese om at Alejandro Freyre og José Maria Di Bello skal gifte seg i Buenos Aires. Dette har en dommer bestemt at de skal få lov til, selv om en del mennesker ikke liker at to av samme kjønn får gifte seg.



...og jeg gleder meg til den dagen det blir et eksotisk fenomen at enkelte land fortsatt kun vil gifte folk av motsatt kjønn...

Monday, November 16, 2009

Ap fortsetter kampen mot klimaet

Arbeiderpartiet vil avskaffe avgiftsfritaket for biodiesel. Avgiftsfritaket har gjort det økonomisk forsvarlig å satse på biodiesel og dermed bremse klimagassutslippene. Gøril Andreassen fra miljøstiftelen Zero sier til VG at "Ingen vil velge miljøvennlig hvis de taper på det".

Det er pussig at Arbeiderpartiet har en så sterk tendens til å havne på den miljøfiendtlige siden i så mange saker. Og det er pussig at SV i så liten grad klarer å presse regjeringen i miljøvennlig retning. Men så lenge saken ikke er ferdigbehandlet i Stortinget er det enda håp om at det kan skje en endring, selv om de "rødgrønne" ikke har hatt for vane å la Stortinget endre regjeringens forslag.

Bokelskere

bokelskere.no er et nytt nettsted, startet av André Nesse og Tore Renberg (ja, han med "Mannen som elsket Yngve"). På dette nettstedet kan du oppgi hvilke bøker du leser eller bare har i bokhylla, diskutere bøker, oppdage hva andre leser osv.

Det ser riktig gildt ut, og med det samme jeg oppdaget det følte jeg en sterk dragning mot å bruke frihelga mi på å legge inn alle bøkene jeg har lest i det siste og alle bøkene i bokhylla. Men jeg klarte å besinne meg, og la isteden inn bare de jeg leser akkurat nå.

Sees på bokelskere.no!

(Takk til virrvarr for tips!)

Sunday, November 15, 2009

Skolene i Grorud bydel gjør det greit i nasjonale prøver i engelsk

Nasjonale prøver i engelsk ble offentliggjort denne uka.

Landsgjennomsnittet for 5. trinn er justert til 2 poeng (på en skala fra 1 til 3), og bydelens skoler fikk følgende poengsummer:
Tiurleiken skole 2,1
Ammerud skole 2,1
Nordtvet skole 2,0
Grorud skole 2,0
Rødtvet skole 1,9
Bjøråsen skole 1,7

Landsgjennomsnittet for 8. trinn er justert til 3 poeng (på en skala fra 1 til 5), og bydelens skoler fikk:
Apalløkka skole 3,1
Groruddalen skole 3,0
Bjøråsen skole 2,4
(Tallene så langt er fra Nettavisen.)

Skoleporten har også statistikk over blant annet mobbing. Her er det også en skala fra 1 til 5, men her er 1 best. Landsgjennomsnittet er 1,4. I parentes oppgis fjorårets tall:
Ammerud skole 1,3 (1,8)
Nordtvet skole 1,3 (1,8)
Apaløkka skole 1,4 (1,5)
Grorud skole 1,4 (1,6)
Tiurleiken skole 1,4 (1,2)
Bjøråsen skole 1,5 (1,2)
Groruddalen skole 1,5 (1,3)
Rødtvet skole 1,5 (1,5)
Svarttjern skole (ikke publisert)

Det er altså ikke all verdens grunn til bekymring hvis man skal dømme ut fra disse tallene.

Tallene for lesing kommer på mandag 16. november.