Monday, July 01, 2019

Klesforretningen Kvisgaard 1922-2019

Det er vemodig. Klesforretningen Kvisgaard på Stange har eksistert siden 1922. Den var der da bestemor og bestefar trengte klær da far var en smågutt, den var der da jeg var barn og ungdom og mor tok meg med for å prøve å få kjøpt noen nye klær til meg. (Jeg var ofte ikke så interessert.) Og den var der i går da mor og jeg gikk en liten søndagstur og det å kikke i vinduene på Kvisgaard var en naturlig del av byrunda. I dag kom beskjeden om at butikken på Stange (og filialene på Hamar og Elverum) er stengt.

Selv har jeg knapt nok handlet der siden jeg flyttet fra Stange i januar 1991, det er snart 30 år siden. Men det er ikke fraflytting som gjør at butikken ikke har gått rundt - det er vel den vanlige saken at folk heller reiser til et kjøpesenter for å handle klær, sko, møbler - kort sagt alt som ikke er daglige behov. Der er utvalget større. Eller de bestiller på nett - det er enklere. Når nedleggelsen av lokalbutikken er et faktum, er det mange som synes de burde ha handlet mer lokalt da de hadde sjansen.

Men det er altså definitivt ikke en viktig del av hverdagen min som blir borte nå - jeg blir ikke i beit for klær. Men jeg er glad i Stangebyen, hvor jeg trådte mine (Kvisgaard-)barnesko, og det er litt trist hver gang noen må stenge dørene og Stange nærmer seg mer og mer en "soveby" for folk som jobber og handler på Hamar. Ingen som lever nå husker et Stange uten Kvisgaard som selvfølgelig første stopp hvis man skulle ha nye klær. Takk for innsatsen gjennom 97 år.

(Kvisgaard (på venstre side av krysset) på slutten av 30-tallet. Public domain.)

Tuesday, June 25, 2019

Da ble jeg medlem i Norges Sjakkforbund igjen

De siste par årene har jeg spilt mye sjakk igjen, etter å ha oppdaget chess.com. Dette etter en pause på kanskje 35 år uten noe særlig sjakkspilling etter noen turneringer som barnespiller. Jeg har også fulgt ivrig med på Magnus Carlsens store framganger de siste årene, både ved å følge livesendingene og å abonnere på Norsk Sjakkblad. Men medlem har jeg ikke blitt før nå.

Det dreier seg naturligvis om spillemonopolet og den såkalte Kindred-saken. Personlig er jeg ikke noe glad i monopoler og har mer sans for at man regulerer næringsvirksomhet. I Norge har man også et ganske dårlig fungerende spillemonopol, hvor man kombinerer en aggressiv markedsføring fra monopolisten av en del vanedannende spill, med dårlig bredde i spilleobjekter og en urimelig fordelingsnøkkel av overskuddet. (Sjakken får vel lite av spillemidlene...) Når et internasjonalt selskap da ønsker å støtte Norsk Sjakkforbund med store beløp, er det underlig å forvente at sjakkforbundet skal tenke at de heller må si nei og støtte spillemonopolet. Så når det dukker opp et tilbud om at Magnus Carlsen selv kan dekke medlemskontingenten min, så var det en nobrainer å melde seg inn i Offerspill SK. (Jeg burde ha tenkt på det selv uten dette, men har ikke fått noe klart bilde av hvilke klubber som vil støtte avtalen.)

Nå skrives det i media at dette er udemokratisk av Magnus Carlsen. Det enkle svaret på det er vel at hvis man ønsker å unngå at folk melder seg inn i forbundet rett før et viktig møte for å påvirke utfallet, får man lage regler som forhindrer det. Det er - for å si det mildt - ikke første gang at organisasjoner opplever sånt, så det er urimelig uoppmerksomt at man ikke har justert reglene. At nye medlemmer sponses det første året er visstnok heller ikke uvanlig, så det kan vel heller ikke være udemokratisk.

Så får vi se da, hva innmeldingen ellers fører med seg. Kanskje gjør jeg alvor av å melde meg på en IRL-turnering om ikke så lenge - jeg har litt lyst, selv om det å sette av timevis per dag i flere dager er vanskelig.