Betimelig kritikk mot departementet fra LLH

Her er et innlegg fra min jobblogg, som også passer i denne bloggen:

LLHs leder Karen Pinholt kommer med sterk kritikk av Kunnskapsdepartementet i dag, leser jeg i Blikk:
"Vi ser ingen steder at departementene eller skolelederne har tatt ansvar for at lærere har den nødvendige kompetansen for å undervise om homofili og seksuell orientering. Det er ikke pensum ved lærerutdanningen og det er heller ikke gjort noe systematisk forsøk på at lærere skal få denne kompetansen."

Dette er en helt korrekt virkelighetsbeskrivelse, slik jeg kjenner det (med unntak av noen utsendelser av veiledninger til skolene). Det er jo nå kommet ny forskrift og nye retningslinjer for de nye lærerutdanningene, og homofili er ikke nevnt. Departementet har selv skrevet mandatet som er grunnlaget for utarbeidelsen av retningslinjene, men der var homofili uteglemt.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt, mener derimot at kritikken er urimelig: "Fra høsten kommer det en ny lærerutdanning hvor faget pedagogikk og elevkunnskap blir dobbelt så stort. I dette faget skal lærerstudentene få kunnskap og evne til å forstå enkeltelevers situasjon også utover det faglige. Seksuell orientering og homofili er et viktig tema i et slikt fag" sier hun til Blikk, men departementet har altså nettopp offentliggjort retningslinjer som ikke nevner dette "viktige temaet" med et ord.

Det er godt å se at departementet mener at dette er et viktig tema, men skuffende at de ikke velger å bruke de sterkeste virkemidlene de har, nemlig å legge det inn som føringer når nye rammeplaner skal utvikles.

(For ordens skyld: jeg har selv deltatt i LLHs skolerelaterte arbeid som leder av LLHs læremiddelgruppe.)

LHBT i lærerutdanningen

Jeg er oppløftet etter å ha deltatt på et personalmøte om LHBT-spørsmål på jobben (som er Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo). Det er viktig at dette temaet kommer høyere på agendaen når vi nå planlegger de nye utdanningene som studentene kommer til til høsten.

Les litt mer om møtet på jobbloggen min.

Mangelfullt om LHBT i de nye grunnskolelærerutdanningene

Blikk har i dag et intervju med meg om de nye nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene.

Tynt med homofili i nye planer for lærerutdanningene

I min jobblogg har jeg skrevet et innlegg om innholdet av lhbt-tema i de nye planene for de nye grunnskolelærerutdanningene. Siden Kunnskapsdepartementet i 2008 skrev til høyskole- og universitetssektoren at ""Kunnskapsdepartementet oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å ta utfordringene lhbt møter i samfunnet på alvor og integrere lhbt-tematikken i relevante utdanningstilbud og forskningsprosjekt. Det er spesielt viktig at studenter i profesjonsutdanningene blir bevisstgjort og får kunnskap om lhbt-tematikken.", kunne man kanskje forvente at målformuleringer om dette ble med i de nye rammeplanene, men nei. Det er nesten ingenting.

Homofili er ikke nevnt. Seksualitet er nevnt 1-2 ganger, men kun i RLE og naturfag, som ikke er obligatoriske fag. Halmstrået er følgende formulering fra planen for Pedagogikk og elevkunnskap 2: "Pedagogikk og elevkunnskap 2: Studenten "har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser".

Triste greier.

Femårig lærerutdanning - om noen år

Venstre vil ha femårig lærerutdanning, sier Trine Skei Grande til VG.

Det støtter jeg. Det er også dit lærerutdannings-Norge er på vei. Det er et klart premiss for reformen vi er inne i at flere skal ta mastergrad og dermed ende opp med femårig lærerutdanning. Allerede i dag kan jo studentene velge å ta en femårig lærerutdanning ved de største høyskolene, og det gir en viktig kompetanse til skole-Norge.

Venstre ønsket å innføre femårig lærerutdanning som fast ordning allerede i år. Det er jeg mer skeptisk til. Norge har minst 20 lærerutdanningsmiljøer, og mange av dem mangler kompetanse til å drive med mastergrader slik det er i dag. En gradvis overgang til femårig lærerutdanning vil gi mulighet til disse til å utvikle seg. Det er bedre enn at alle mastergradene havner på de største høyskolene, noe som ville utarme de minste lærerutdanningene ytterligere.

(En annen ting er at en brå overgang fra fire- til femårig lærerutdanning ville ført til et år hvor ingen nyutdannede sto klar til å gå inn i skolen - noe som ville vært hardt å takle for skolene.)

I VG-artikkelen kan man også lese at Universitetet i Tromsø er i gang med femårig lærerutdanning fra høsten. Det skal bli spennende å se nærmere på deres modell - og ikke minst resultatene av den når den tid kommer.

Dannelsesutvalget og lærerutdanningene

I min jobblogg har jeg skrevet et innlegg om Dannelsesutvalget og lærerutdanningene hvor jeg prøver å vise at dannelsesbegrepet er uhåndterlig uten nærmere presisering.

Men jeg gleder meg ihvertfall over at Dannelsesutvalgets dannelsesbegrep er ganske langt unna Janne Haaland Matlarys hjelpeløse dannelsesbegrep.

(Siden sist har jeg for øvrig oppdaget at Janne Haaland Matlary står på 2. plass på KrFs Oslo-liste. Med henne på tinget risikerer vi altså en dannelsesdiskusjon med vekt på at Bach er bedre enn Beatles og at Picasso utførte "håndverk av ypperste klasse". Men alt tyder vel på at KrF får kun ett mandat fra Oslo, og det attpåtil et utjevningsmandat.)

Hva bør lærere, sykepleiere, journalister osv vite om homofili?

I dag har FHiOHL lagt ut en "pre-release" av versjon 2.0 av "Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene".

Ressurspakka er ment å være et verktøy for fagfolk ved Høgskolen i Oslo (og andre høyskoler og universiteter) som ønsker å inkludere homofili i sine utdanninger, men trenger noe å starte med. Det er jeg som har vært redaktør for den, og ført en del av den i pennen.

Vi vil svært gjerne ha innspill på innholdet i denne ressurspakka - se lenka ovenfor.

Komiteinnstillingen er klar...

Nå er komiteinnstillingen om lærerutdanningsmeldingen klar.

Jeg har skummet gjennom den, og finner ingen interessante avvik fra stortingsmeldinga. Naturligvis er det mange mindretallsinnspill, men flertallet er rørende enige med regjeringen.

Dermed er det bare å brette opp ermene for de som skal utarbeide felles struktur for grunnskolelærerutdanningen - det haster veldig, for nye studenter skal tas opp allerede høsten 2010. Og når strukturen er klar, skal nye rammeplaner og deretter nye fagplaner lages. Det blir nok å gjøre framover...

Digitale utfordringer i lærerutdanningene

I går var jeg på en konferanse i regi av Norgesuniversitetet om digitale utfordringer i lærerutdanningene.

Det var en interessant dag. Først presenterte Hanna Marit Jahr stortingsmeldingen om lærerutdanninger. Den ferdigbehandles i Stortinget 2. april. Det står lite om IKT i stortingsmeldingen, på samme måte som det står lite om homofili, lite om svømmeopplæring og lite om algebra - det er en generell stortingsmelding, mens det er rammeplanene og senere institusjonenes fagplaner som kommer til å bestemme hva som faktisk vil bli innholdet.

Jahr var forbilledlig klar på at det nye faget "pedagogikk og elevkunnskap" ikke skal undervises av pedagogikkfolk alene - faget må bli til i et samarbeid mellom ulike fagmiljøer. Her skal jo for eksempel metodisk kompetanse inn, og da må jo de enkelte fagene bidra.

Etter lunsj la Norgesuniversitetet fram sin IKT-monitor. Det var mange tall, basert på en undersøkelse blant studenter, fagansatte og ledere. Selve rapporten vil komme medio juni. Tallene var ikke direkte oppmuntrende, men heller ikke overraskende. Det er stort sprik i IKT-bruk i lærerutdanningene, og det skal bli spennende å se om dette først og fremst er et sprik innad på institusjonene eller om det er mellom institusjonene. Ved HiO pleier vi jo å tenke at vi har kommet ganske langt.

Mange allmennlærerstudenter uttrykte at de jobber med PC mindre enn en time i uka i snitt i selve undervisningssituasjonen. Dette overrasker meg ikke - jeg ser det som naturlig at det meste av IKT-arbeidet foregår utenfor undervisningskonteksten.

Hans Jørgen Brucker og jeg hadde et innlegg i en parallellsesjon om HiOs integrering av IKT, med spesielt blikk på ledelsesperspektivet. Odd Eriksen holdt et innlegg om Høgskolen i Østfolds integrering av IKT, basert blant annet på bærbare PCer.

På slutten av dagen ble to prosjekter presentert - et doktorgradsprosjekt og det store utviklingsprosjektet "Lærende Nettverk".

Min konklusjon på dagen er vel ikke overraskende: utvikling i IKT-bruk skjer først og fremst når fagfolk selv opplever at konkrete IKT-løsninger gir forbedret læringsutbytte eller lettelser i arbeidssituasjonen, og at dette er en utvikling som ikke går skrekkelig fort, men som heller ikke er reverserbar.

Har du det i deg?

Ministrene Solhjell og Aasland var på min arbeidsplass (Høgskolen i Oslo) i dag og presenterte den nye rekrutteringskampanjen for lærerutdanningen - GNIST. Sentralt i kampanjen står nettstedet hardudetideg.no (Har du det i deg?) Der kan man teste sine egne vikarlærerferdigheter, blant annet.

Solhjell prøvde seg på testen foran pressen og publikum i dag, og visste heldigvis at Pi ikke er matematikkguden. Dessverre (eller heldigvis - alt etter resultat) låste programmet seg før han fikk tilbakemelding på prestasjonene...

Det er et fint tiltak at regjeringen prøver å få til en oppvurdering av læreryrket. Som Solhjell viste til, viser undersøkelser at folk i snitt er mye mer fornøyd med de lærerne de kjenner enn med "lærere" som sådan. Det er på samme måte som at nordmenn tror sykehusene er elendige men samtidig er godt fornøyd med egen behandling der, og at mange har negative holdninger til homofile, men synes de homofile de kjenner er hyggelige folk...

Så får vi se om oppvurderingen av lærere varer helt fram til neste lønnsoppgjør...

Homofili i lærerutdanningen (og meg i Blikk)

Blikk på nett har i dag et lite intervju med meg om den nye lærerutdanningen.

Det er alltid interessant å bli intervjuet og så å se hva som kommer på trykk. Det mest sentrale poenget jeg ville ha fram var at det nå er rammeplanene det gjelder å få på plass. Hva som står i stortingsmeldingen er forsåvidt viktig for den videre prosessen, men det er rammeplanene som institusjonene virkelig finleser når de skal lage sine lokale fagplaner. Derfor er det så viktig at kunnskap om homofili blir helt konkret med i målene i rammeplanen for pedagogikk og elevkunnskap - og naturligvis i andre relevante rammeplaner. Det poenget synes jeg kommer fram i intervjuet.

Noen "unøyaktigheter" må man regne med. Blikk skriver for eksempel at "Lektoren, som jobber på Høgskolen i Oslo (HiO), er i dag den eneste som tilbyr lærerstudenter separat undervisning om homofili." Jeg vet ikke om dette er riktig (påstanden er basert på en ringerunde Blikk har gjort til lærerutdanningsinstitusjonene). Det som ihvertfall er et faktum er at en del andre lærerutdannere enn meg berører homofili i sin undervisning. Hovedproblemet er ikke at ingen tar i stoffet, men at det blir personavhengig og ikke satt i system. Det må rammeplanene gjøre noe med.

Lærerutdanning igjen

Odd Einar Dørum, saksordfører for lærerutdanningsmeldingen i Stortinget, skriver i sin blogg at han ønsker innspill.

For det første vil jeg ønske Odd Einar velkommen til bloggosfæren. For det andre tok jeg ham naturligvis på ordet, og la inn en kommentar. Den er gjengitt nedenfor:

Først en bønn: den "nasjonale struktur" som regjeringen varsler, bør komme på plass veldig raskt, slik at institusjonene kan komme ordentlig i gang med planleggingen. Her kan gjerne Stortinget komme med noen føringer. I denne nasjonale strukturen må det også ligge en løsning på det som foreløpig virker litt uklart: Pedagogikk og elevkunnskap skal ha 60 stp og gå over "flere" år, samtidig som resten av fagene også (i hovedsak) skal være 60stp-enheter. Det blir en interessant kabal, især hvis "flere" skal tolkes som minst tre. Da vil de andre fagene også måtte gå over minst to år, og da blir det vanskelig å få muligheter for mobilitet.

Noe helt annet, i forlengelse av det Nikolai Endresen Dahl skriver: vi vet at skolene i dag ikke lykkes i arbeidet med holdninger til homofili. "Homse" er et av de mest brukte skjellsordene i skolegårdene. Lærerne vet ikke nok til å håndtere det. Stortingsmeldinga sier at pedagogikk og elevkunnskap skal ta opp i seg dette. Det er helt avgjørende for at vi etter hvert skal få skoler som håndterer temaet bedre enn i dag. Dette bør Stortinget støtte opp om.

Lee S. Shulman

Jeg har skrevet et lite blogginnlegg om en artikkel av Lee S. Shulman ("Those Who Understand: Knowledge Growth in Teaching") i matematikkbloggen min. Den artikkelen handler om hva slags kunnskaper en lærer trenger. Jeg kommer sikkert til å fortsette med å blogge om artikler jeg leser i den bloggen...

Ny, sentralstyrt lærerutdanning

Jeg leser stortingsmeldinga om ny lærerutdanning. Meldinga kom på fredag.

Veldig mye av innholdet har vært kjent fra før, og mye er det bred enighet om. Noe som imidlertid kommer litt overraskende på meg (men som neppe vil stjele overskrifter i avisene) er at man ønsker "en felles, enhetlig struktur" på nasjonalt nivå. Nåværende rammeplan spesifiserer bare hva slags fag som skal være obligatoriske og litt sånt, men overlater til de enkelte institusjonene å plassere fagene i forhold til hverandre.

Jeg er veldig ambivalent til dette. Jeg ser flere fordeler med en felles struktur på nasjonalt nivå. For det første slipper vi stadige omkamper innad på institusjonene, hvor hensynet til helheten og hensynet til hver enkelt persons fag ("syke mor") av og til er vanskelig å skille. For det andre slipper vi å starte enhver diskusjon med kolleger fra andre institusjoner med en times "oppklaring" for å kartlegge hvor ulik organiseringen er. For det tredje har vi den fordelen som legges vekt på i meldingen, at en felles struktur vil gjøre det enklere for studentene å flytte mellom institusjoner og dessuten vil gjøre det enklere for institusjonene å samarbeide om tilbud.

Ulempene er også opplagt: en felles struktur vil ikke passe alle. Ved Høgskolen i Oslo har vi lang tradisjon for godt flerfaglig samarbeid mellom norsk, matematikk, pedagogikk og KRL. Hvis vi kunne velge, er det derfor gode argumenter for å velge en struktur hvor norsk, matematikk og pedagogikk fortsatt har møtepunkter på lærerutdanningen for 1.-7. klasse. Andre institusjoner ville kanskje velge å ha færre fag inne av gangen. Med en felles struktur vil mange bli presset inn i en struktur som ikke tar vare på gode samarbeidsforhold.

For øvrig er lærerutdanningsmeldinga god. Mer spesialisering er fint, matematikk som obligatorisk på barnetrinnet er fint, mer oppmerksomhet om mangfold, herunder homofili er fint. Men utarbeiding av rammeplaner og strukturdokumenter vil vise hvor fint det egentlig blir.

Kan skolen kurere homofobi?

I dag har regjeringen lagt fram en stortingsmelding om lærerutdanningen. (Se Dagbladet og VG.) Det nye faget "pedagogikk og elevkunnskap" (en utvidelse av dagens pedagogikkfag) har en sentral plass i meldinga. Blant områder som dette nye faget skal arbeide med, er kompetanse på mangfold - heriblant homofili. Jeg siterer: "Faget skal fremme toleranse og respekt og bidra til dialog mellom mennesker med ulik bakgrunn, tro og seksuell orientering, og dermed bekjempe mobbing i skolen." (s. 21)

Dette er et område norsk skole er dårlige på. Mange elever tror at "homse" er et skjellsord, og en ny holdningsundersøkelse viser at 29 % av norske menn grøsser når de tenker på homofile menn. 15 % av menn er enige i at "Det ville vært ubehagelig å sitte ved siden av en mann på bussen som jeg visste var homofil".

At skolen takler homofili så dårlig, er naturligvis ille for homofile elever. Men de fleste klarer seg, tross alt har de vett til å lete opp gode kilder til kunnskap og lære. Da er det verre med de heterofile, som kanskje kan bli gående og grøsse og føle ubehag hele livet - alt bare fordi skolen ikke har gitt dem et mer levelig syn på homofili.

Derfor er det supert at den nye meldinga legger så mye vekt på dette. Jeg vet at Utdanningsdirektoratet allerede arbeider med veiledningsmateriell for lærere for bedre undervisning om seksualitet og sånt, og selv har jeg jo lenge arbeidet med ei ressurspakke for undervisning om homofili i høyere utdanning. Ved Høgskolen i Oslo har Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier nettopp vedtatt nye tiltak for å bedre arbeidet med temaet.

Dermed er det håp om en mer behagelig hverdag for mange av de som i dag har problemer med sine holdninger til homofili.

Homofili i lærerutdanningen

Jeg nevnte tidligere en ny holdningsundersøkelse basert på et representativt utvalg av den norske befolkning, hvor 29 % av menn sa seg enig i at "Når jeg tenker på homofile menn, grøsser jeg." 15 % av menn var enige i at "Det ville vært ubehagelig å sitte ved siden av en mann på bussen som jeg visste var homofil".

TIMSS- og PISA-undersøkelsene har vist at norsk skole er ganske middelmådig når det gjelder å lære elevene å lese, skrive og regne. Denne holdningsundersøkelsen viser at norsk skole (og samfunnet for øvrig) heller ikke er særlige gode i å gi elevene holdninger som er til å leve med. Det er synd på folk som føler ubehag av å ta bussen.

Det blir spennende å se om den nye lærerutdanningen klarer å takle temaet på en bedre måte. Etter det jeg hører kommer stortingsmeldingen nå på fredag.

(For øvrig: takk til Bård Vegar Solhjell for å lenke til meg. Og takk for ros! Hyggelig at det er lett å se at jeg ikke stemmer KrF...)

Flere lekkasjer om lærerutdanningen

Vårt Land skriver i dag at regjeringen i sin stortingsmelding om lærerutdanningen, ikke vil gjøre RLE (religion, livssyn og etikk) til et obligatorisk fag. Derimot skal deler av faget legges inn i det nye "lærerfaget" (det utvidede pedagogikkfaget).

Det høres fornuftig ut. I dette lærerfaget skal mangfold være et stikkord, og blant annet skal lærerne lære hvordan de skal arbeide med holdninger til homofili i dette faget. Det virker da rimelig at faget da også tar opp i seg arbeid på tvers av religioner og livssyn.

KrF vil som alltid kjempe hardt for å beholde RLE som obligatorisk fag, men i en lærerutdanning hvor det skal bli mer spesialisering, blir det vanskelig å få til alt. For meg høres det rimelig ut at alle lærerstudenter lærer en del gjennom lærerfaget, mens de som skal undervise i RLE kan spesialisere seg.

Lærerutdanningsmeldingen er forresten litt utsatt for å ikke forsvinne i medieinteressen rundt krisepakka, men vil snart legges fram.

Rektorene må skjerpe seg

"Matteundervisningen er kjedelig", ifølge forskere ved ILS, Universitetet i Oslo. "Elevene bruker mye tid på å sitte med oppgaveløsning på egen hånd og krysser av på arbeidsplanen etter hvert som de gjør oppgavene. I studietimer opplever elevene ofte at «feil» lærer er til stede, at gymlæreren trår til med matematikkoppgaver," skriver VG.

Det er deilig at det endelig kommer søkelys på dette. Mange lærere anser matematikk som et enkelt fag å undervise, fordi man bare kan gjennomgå en framgangsmåte og så sette elevene til å regne. Gode lærere innser at man må variere metodene og sette seg i elevenes forståelse - og det krever langt mer, ikke minst av lærernes fagkunnskap.

"Bare 8 prosent av norske lærere som underviser i matematikk på åttende trinn har faglig fordypning i matematikk. Internasjonalt har 64 prosent av lærerne slik kompetanse." skriver VG. Dette er oppsiktsvekkende tall. Men nettopp på grunn av synet på matematikk som et enkelt fag å undervise, settes altfor mange lærere uten kompetanse til å undervise det - for å få en eller annen timeplankabal til å gå opp.

Arbeidsplansystemet mange skoler driver med, er et annet eksempel på manglende respekt for faglig kompetanse - med den konsekvensen som skisseres i forskningen. Vel å merke er jeg ikke negativ til arbeidsplaner - bare man sørger for at elevene har tilgang til faglig hjelp når de står fast.

Hovedansvaret ligger hos rektor - det er rektor som må sørge for kompetente lærere til sine elever, som må sørge for videreutdanning av lærere som ikke er kompetente nok, og som må lage en struktur for arbeid med arbeidsplaner som gjør at elevene får faglig hjelp når de trenger det. Heldigvis er politikerne for tiden i gang med hjelp til rektorene - både i form av strengere kompetanseregler og i form av midler til videreutdanning.

Kompetansekrav for lærere i grunnskolen

Siden kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell lenker til bloggen min i sin blogg, benytter jeg anledningen til å utdype mitt syn på kompetansekrav for lærere i grunnskolen.

I dag er som kjent kompetansekravene knyttet til utdanning. Allmennlærere kan undervise i grunnskolen fra 1. til 10. klasse. Faglærere kan undervise i sine fag, lærerutdannede fra universitetene kan (med PPU) undervise sine fag fra 5. klasse og oppover og så videre. I ungdomsskolen er det også krav om at man i engelsk, norsk og matematikk må ha 60 studiepoeng i faget for å bli tilsatt som lærer i faget.

Jeg mener at det bør innføres krav for å undervise i fag, ikke bare for å bli tilsatt. (Slik det er i dag, kan man strengt tatt bli ansatt som norsklærer og likevel undervise i matematikk.) Videre mener jeg at kravene må skjerpes kraftig. En stor andel av lærerne som underviser matematikk på barnetrinnet, har ingen matematikk fra sin lærerutdanning. (De tok den nemlig før matematikk ble obligatorisk.) De er muligens gode i matematikk, basert på sin egen skolegang, men er i beste fall selvlærte når det gjelder elevproblemer og undervisningsformer i matematikk.

Det hjelper fint lite å få en kompetent matematikklærer på ungdomstrinnet hvis læreren på barnetrinnet ikke har hatt kompetanse til å undervise brøk og de fire regneartene på en god måte. Da kan gapet bli for stort.

Jeg ville derfor ønske meg en situasjon hvor man hadde kompetansekrav i alle fag på ungdomstrinnet, samt i de største fagene på barnetrinnet - i det minste i norsk og matematikk. (Disse fagene henger jo også sterkest sammen med de fem grunnleggende ferdighetene i fagplanene.)

Kompetansekrav i alle fag også på barnetrinnet blir håpløst for det store antallet små skoler i Norge. En mulighet kunne imidlertid ha vært å ha unntaksbestemmelser for skoler under en viss størrelse. Vi ønsker jo å beholde en desentralisert skolestruktur, samtidig som det ikke bør bli en unnskyldning for å legge lista lavt ved større skoler.

Og til slutt: det viktigste kompetansekravet vil uansett være at man har gjennomført en god lærerutdanning. Det er jo andre ting som er viktige enn bare fagene - for eksempel hvordan man som lærer forebygger mobbing, bidrar til selvtillit hos elevene, motiverer for å bruke kreative evner og så videre. (Holdninger til homofili er naturligvis et stikkord jeg er opptatt av her.)

Pedagogikkfagets rolle og plass i lærerutdanningene

Universitets- og høgskolerådet har invitert til debatt om pedagogikkfaget: Forum. Jeg har tatt hansken, og skrevet et innlegg om tre perspektiver som må med i diskusjonen. Jeg gjengir innlegget mitt her:

Når pedagogikkfaget nå nedlegges og man oppretter et nytt fag på 60sp, er det mange perspektiver som presser på. Jeg vil nevne tre:

- Hva skjer med GLSM-kurset i en ny allmennlærerutdanning? Skal man tilbake til en situasjon hvor begynneropplæringen skal behandles i hvert sitt fag, eller skal det skje flerfaglig? Hvis det skal skje flerfaglig, kan det kanskje like gjerne plasseres inn i disse 60 sp?

- Departementet har de siste årene to ganger sendt brev til institusjonene som har lærerutdanninger og bedt dem styrke oppmerksomheten om temaet homofili/LHBT - senest nå i høst. Brevene har neppe hatt stor effekt. Det er vel rimelig å tro at regjeringen nå vil legge dette (og liknende) temaer tydeligere inn i rammeplanen. Da er det vel naturlig å ta det med i "det nye pedagogikkfaget". (Pedagogikkfaget omhandler jo allerede i dag temaer knyttet til dette på et overordnet nivå, mens mer detaljert kunnskap ofte uteblir, noe som gjør at lærere ikke gjøres i stand til å takle den delen av lærergjerningen.)

- Solhjell har signalisert at "Digitale ferdigheiter skal også ha ein meir sentral plass i den nye lærarutdanninga som vert presentert på nyåret." (Solhjells blogg). Da må kanskje IKT inn med egne studiepoeng? Siden IKT ikke lenger handler om å lære datateknikk men mer om didaktisk bruk, virker det naturlig å plassere dette i et felles "læringsfag".

Det blir en interessant diskusjon framover for å utforme det nye faget.