De flinke klarer seg alltid?

Aftenavisa til Aftenposten skrev 1. februar om ungdomsskoleelever på Nordberg skole som får matematikktimer på Grefsen videregående skole. "Skoleforsker" Anders Bakken ved UiO sier ifølge avisa at "De flinke elevene vil alltid klare seg." Han argumenterer mot forsøket.

Jeg må ta forbehold om at Bakken kan være feilsitert, og jeg håper jo det. For ellers er det en drøy feillesning av L97, læreplanen for grunnskolen, som foregår. Det er ikke slik at målet for opplæringen i grunnskolen er at "Elevene skal klare seg". L97 har langt større ambisjoner for skolen - leser man generell del av læreplanen får man faktisk et bilde av en skole som skal være inspirerende, utfordrende og utviklende. Anders Bakkens argument er altså irrelevant.

Dessuten er det galt. Mange foreldre kan fortelle om barn som blir understimulert på skolen, og som går skoletrøtte av å hele tiden være i den samme runda med repetisjoner av ting de lærte for årevis siden. Mange flinke elever kommer på videregående skole med dårlige arbeidsvaner - og mange sier at de aldri har vært nødt til å anstrenge seg for å "klare seg". De kommer altså ut av grunnskolen med en tillært latskap. (Se Martin Ystenes' sider om dette temaet.)

Riktignok kan man se negativt på at ungdomsskolen tilsynelatende kapitulerer i forhold til sin læreplanfestede oppgave - som er å gi tilpasset undervisning til alle elever - og sender elevene til en annen skole. Eller man kan se det positivt: skolen innser at den mangler ressurser, og at en tilpasning for disse innen ungdomsskolens fire vegger vil kreve for mye, slik at det ville gå på bekostning av andre. I så fall må det være fint at ungdomsskolen velger dette grepet for å overholde sine forpliktelser ovenfor disse elevene.

Slik bidrar man til å gi også de "flinke elevene" et best mulig utgangspunkt i livet - det har de fortjent.