Kristin Halvorsen sier til Aftenposten at "det som kan være aktuell politikk, er å gå inn i sakene på nytt - å gi folk en ny sjanse til behandling". Hun snakker altså om de såkalte "papirløse flyktninger" - eller ihvertfall de av dem som er blitt behandlet allerede.
Det naturlige spørsmålet til Halvorsen blir da: Hvor mange ganger? Etter at all klageadgang er prøvd, skal de deretter få ny behandling en gang? Eller to ganger? Ti ganger, kanskje? Er en gang i året passe?
Dette blir en lettvinthet - et forsøk på populistisk "medfølelse", uten reell vilje til å la mange, mange flere bli i Norge.
Jeg støtter Bjarne Håkon Hanssen, selv om hans "retur, retur, retur" kan virke strengt. Personlig kunne jeg nok tenke meg en noe mer liberal innvandringspolitikk, men likevel innser jeg at det er et behov for å vurdere hvem som skal få bli og hvem som må reise hjem. Vi må ha en kjempegrundig behandling av hver sak. Den andre siden av den medaljen blir at de som ikke får medhold, faktisk må reise ut. Stadig nye vurderinger av de som ikke får medhold i første runde, er uholdbart.
Saturday, December 01, 2007
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment