Arbeidsplaner eller tilpasset opplæring?

"Elevene snubler i arbeidsplaner" er tittelen på en Aftenposten-artikkel i dag (som jeg i skrivende stund ikke finner på nett). Her oppsummerer stipendiat Ole Kr. Bergen "de viktigste problemene og utfordringene knyttet til bruk av arbeidsplaner":

- Elevene jobber mye alene
- Lite kontinuitet
- "Feil lærer" til stede
- Få oppsummeringer
- Lite kontroll

Arbeidsplaner er oversikter som elevene får som viser hva de skal jobbe med i en viss periode - for eksempel en eller to uker. Elevene skal selv ha frihet til å velge når de ulike arbeidsoppgavene skal gjøres innenfor den rammen. Dette skal i teorien legge til rette for "tilpasset opplæring", altså at elevene får lære i eget tempo og på eget nivå. I praksis varierer det veldig.

Som lærerutdanner har jeg selv hørt om og sett og hørt om betenkelig bruk av arbeidsplaner. I denne omgangen vil jeg se spesielt på tanken om tilpasset opplæring. For at læreren skal kunne bedrive god tilpasset opplæring, må hun ha god innsikt i hva hver enkelt elev får til. Hvordan skal en lærer få god innsikt i det når elevene nesten ikke jobber med faget med denne læreren til stede? På mange skoler er fagtimene redusert for å få tid til arbeidsplantimer. Fagtimene består ofte av introduksjon av nytt stoff - mens elevene kanskje enda ikke har jobbet med oppgaver knyttet til det forrige "nye". Neste time fortsetter arbeidet med temaet, men det er helt tilfeldig om elevene har eller ikke har jobbet med stoffet siden sist. Og hvis eleven har jobbet med dem, har kanskje en annen lærer vært til stede og forklart ting på en helt annen måte enn elevens egen lærer i dette faget...

I tillegg kommer at det skjer så mye uforutsett i skolen, at det er vanskelig for læreren å si eksakt hvor mye man har jobbet i en toukersperiode. Dermed skjer det fra tid til annen at elever sitter med oppgaver som de ikke har forutsetninger for å løse, fordi progresjonen har vært svakere enn forutsatt. Løsningen fra lærernes side blir å legge "minimumsvarianter" på arbeidsplanene.

Mange skoler har kjempegode erfaringer med arbeidsplaner, men det er betenkelig at arbeidsplaner er blitt sett på som "det eneste rette". Når bruk av langsiktige arbeidsplaner kombineres med en overtro om at det er skadelig om læreren formidler kunnskap til mer enn én elev av gangen og at det bare er eleven som har ansvar for egen læring, kan ting gå riktig ille. Og "riktig ille" - det er jo nettopp slik det har gått med en del elever i norsk skole.