Jeg var på generalprøven på En handelsreisendes død på Oslo Nye denne uka. Jeg kjente ikke stykket fra før. Forestillingen var en gripende og innlevende skildring av et liv - eller kanskje mange liv.
Tittelen skyldes en opplevelse tidlig i livet til hovedpersonen, Willy Loman. Han så hvordan en 85 år gammel handelsreisende fortsatt var respektert og kunne gjøre sin jobb, og da han døde var kirka full av hans kontakter gjennom livet. Dette ble selve målet i livet for Willy Loman - å bli likt. Og målet går over i å bli en livsløgn. Han forsøker dessuten å overføre dette målet til sine barn - de skal også vite at det viktigste er å bli likt. For dem er det imidlertid kanskje viktigere å bli likt av sin egen far enn å bli likt av samfunnet rundt.
Vi ser dessuten hvordan noen lever godt med livsløgnen sin, mens andre prøver å komme ut av livsløgnens kvelertak.
Matematikkfaget innehar også en viktig rolle i stykket. Familiens reelle overhode, kona, behersker matematikken og overøser Willy med tall på alt de skylder, mens Biff, farens store håp, stryker i matematikk og dermed kjører livet sitt i grøfta.
Posts
No comments:
Post a Comment