Dagsavisen skriver 4. august en artikkel med overskriften "Kan bli norsk presses Sudbø-sak" - om Bjørn Benkow som skal ha unnlatt å kommunisere med sine intervjuobjekter, noe disse intervjuobjektene i ettertid skal ha reagert på. (Se for øvrig mitt intervju med Benkow.)
Det er klart at dette er en svært alvorlig sak for Benkow og for de angjeldende avisene - og i noen grad også for nordisk presse generelt. Men å sidestille den med Sudbøsaken er en grov undervurdering av alvorligheten i Sudbø-saken.
Sudbø selv har gjort seg skyldig i liknende undervurdering. I sitt intervju med NRK for en tid siden, ba han om unnskyldning ovenfor alle de kollegene som var blitt dratt inn i saken. Han glemte å be om unnskyldning ovenfor de pasientene som kan ha blitt skadelidende (for eksempel ved å bli påført unødig smerte) på grunn av hans "forskning". Jeg har sett en liknende tendens i øvrig dekning av Sudbø-saken: at det framstilles som at det alvorlige er at han har jukset til seg privilegier (i form av forskningsmidler, anerkjennelse, å komme på trykk i Lancet...) - i så måte er han ganske riktig på nivå med en Floyd Landis (eller Aham Okeke) eller en Benkow (hvis Benkow har gjort det som påstås).
Imidlertid er dette feil: det virkelig alvorlige med Sudbøs oppførsel er at han (potensielt) har sendt medisinsk forskning på avveie. Medisinsk forskning er til for å redde liv og bedre livskvalitet for folk - enhver falsk forskningsrapport setter dette arbeidet tilbake, og kan derfor koste liv eller livskvalitet.
Til Benkows forsvar må det sies at han har virket i en sjanger som ikke akkurat står om liv og helse. Michael Schumacher kan si mye, men det han sier blir neppe mer enn underholdning, og slik sett kan et fingert intervju være like underholdende som et ekte. Hadde Benkows intervjuer dreiet seg om viktige ting (som for eksempel intervjuer med leger om hvordan folk bør forholde seg i forbindelse med en eller annen fare), ville det hele hatt en annen viktighetsgrad.
Konklusjon: Benkow-saken blir aldri noen Sudbø-sak, ganske enkelt fordi det Sudbø var satt til å gjøre var langt viktigere enn det Benkow noen gang har gjort. Dermed blir heller ikke sviket like stort.
Sunday, August 06, 2006
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
"Michael Schumacher kan si mye, men det han sier blir neppe mer enn underholdning, og slik sett kan et fingert intervju være like underholdende som et ekte."
ReplyDeleteDet nok ideelt sett riktig, men jeg tror at for mange som leser det, er det ikke kun underholdning.
For å prøve å tydeliggjøre det litt mer: Bytt ut Schumacher med "navn av berømt fotballstjerne" og det er pløtselig mange menneskers helt som sier noe (i lunsjen snakkes det lite om F1).
Når det er helter som snakker hører folk på hva de sier.
Ja, jeg innrømmer at jeg har satt ting litt på spissen, men jeg står ved hovedpoenget: at det å jukse med medisinsk forskning er mer alvorlig enn å jukse med kjendissitater.
ReplyDelete(Og for ordens skyld: kjendisene kom vel ikke med riktig oppsiktsvekkende meninger som "Jeg er nazist" eller noe sånt - det ville vært alvorligere men samtidig økt faren dramatisk for å bli raskt avslørt...)