Sjakk er gøy. Men jeg er en relativt begredelig sjakkspiller, og blant mine mange svake områder er åpningsspillet aller verst. Så møter jeg en menneskelig motstander som har lest åpningsteori, ligger jeg elendig an etter cirka åtte trekk - gjerne i en stilling hvor det regnes som dårlig sportsånd å fortsette å spille.
Jeg vet ikke om jeg overdriver, for jeg spiller så og si aldri mot mennesker. Og sant å si er det heller ikke så ofte jeg setter meg ved PCen i et par timer for å spille sjakk heller. Slik sett er det helt genialt å få lastet ned et godt sjakkspill til en billig penge, som jeg alltid har med meg - på t-bane, buss, tog, fly, hotellrom osv. Valget falt på Shredder.
Ifølge de som har greie på det er Shredder en av verdens beste sjakkspillere. Det er forsåvidt ikke det viktigste for meg. Viktigere er det at den er så vennlig å justere vanskegraden etter meg. Vinner jeg et parti, spiller den litt bedre neste gang. Moser den meg, legger han seg litt bakpå neste gang. Og alt gir opphav til fine grafer for å vise meg om jeg har framgang. Motiverende for meg!
Problemsamlingen er pussig. Den varierer fra helt vanlige problemer til de mest snodige: hvor det finnes bare ett fornuftig sjakktrekk som samtidig er helt åpenbart, og det også er riktig løsning. Man kan få inntrykk av at maskinen velger tilfeldige stillinger som problemer...
Men som sagt: som sjakkspill betraktet er det vel verdt pengene.
Tuesday, March 22, 2011
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment