Monday, December 30, 2013

Torka aldrig tårar utan handskar

Jonas Gardell har berørt oss. Gjennom tre bøker og en tv-serie har han belyst viktige deler av vår nære historie. Deler som vi ofte glemmer. Og som vi nå synes vi forstår litt mer av.

Kjærlighetshistorien mellom Rasmus og Benjamin er jo en ren Romeo og Julie-historie. Samfunnet ville jo slett ikke at det skulle bli dem, men sannelig var kjærligheten sterkere enn hatet, og de levde lykkelig sammen til døden brutalt ødela idyllen, så altfor tidlig. Og - i Rasmus og Benjamins tilfelle - med samfunnets fordømmelse hengende ved langt etter dødstidspunktet.

Hvem er mest representativ for 80-tallets unge homofile? Rasmus eller Benjamin? Den døde eller den levende? Omsorgsfulle - og utagerende - Paul? Nei, den mest representative er nok bifiguren Holger - den aleneboende mannen som selv i vår tid ikke tør å si at han er homofil.

Gardell har ikke påstått at han forteller hele historien og representerer alle enkeltskjebner. Men med Holger får han fram begge de alternativene som framsto som de eneste mulige for mange homofile: bli på hjemstedet, langt inne i skapet. Eller reise langt vekk og starte helt på nytt. De fleste valgte nok også på 80-tallet det første, selv om etter hvert flere og flere turte å velge det andre.

Noen har spurt meg hvorfor homsene - med Paul i spissen - måtte være så outrerte? Vel, hvorfor ikke, når samfunnet uansett har definert deg på utsiden av alt? Et annet svar: den enkelte homse hadde ikke så mye valg - det var ikke hundrevis av ulike fellesskaper å velge blant - man var med eller man var det ikke.

Selv var jeg heldig. Født sent nok til å få med meg all sikrere sex-informasjonen, usikker nok til å forbli i skapet til godt voksen alder. Sjenert nok til ikke å oppsøke tilfeldig sex. Og når jeg endelig kom ut: endelig trygg nok til å stå i uværet. Men om jeg var født i en litt annen tid, kunne jeg kanskje vært Rasmus. Eller Benjamin. Eller Paul. Eller Holger.

De som var uheldige og ble voksne akkurat til den første AIDS-bølgen, opplevde et ragnarokk av sykdom, hat, fordømmelse og uforstand som vi ikke må glemme. Gardells bok- og TV-serie er en stor hjelp i så måte. Men Gardell viser også - mer stillferdig - kostnaden ved det andre alternativet som homofile til alle tider har kunnet velge: fortielsen og usynligheten. For meg blir derfor Holger en helt sentral bifigur som gjør verket enda rikere enn det ellers ville ha vært.

(Dette blogginnlegget har jeg skrevet etter å ha lest bare den første av bøkene - og etter å ha sett tv-serien. Kanskje blogger jeg mer når jeg har lest mer...)

No comments:

Post a Comment