Mer enn et halvt kvinneår

30. juni bestemte jeg meg altså for at 60% av filmene jeg skulle se det neste året, skulle ha regissører som var kvinner, 60 prosent av bøkene jeg leste skulle være forfattet av kvinner og 60 prosent av musikken skulle være av artister som var kvinner. Hvordan er ståa cirka midtveis i februar, altså mer enn halvveis gjennom året?

Filmer: Jeg har sett 36 filmer siden 30. juni. 25 av disse (dvs. 69 %) hadde regissør som var kvinner. Deriblant har jeg "oppdaget" Susanne Bier, og det er jeg glad for.

Bøker: Jeg har lest 22 bøker siden 30. juni. 16 av disse (dvs. 73 %) var forfattet av en kvinne. Chimamanda Ngozi Adichie har vært et spennende bekjentskap. 

Musikk: Når jeg ser på lista over de artistene jeg har hørt mest på de siste 180 dagene, er første mann, Boy Pablo, nede på 12. plass. Nr. 2 er John Lennon på 32. plass. Jeg kan altså trygt slå fast at de artistene jeg har hørt mest på dette drøye halvåret, stort sett har vært kvinner. Men det er lite nytt blant disse, de fleste navnene på toppen er artister jeg også hørte på for ti år siden og for tjue år siden. (Men det er jo også en stor forskjell mellom musikk på den ene siden og filmer og bøker på den andre siden: jeg ser veldig sjelden en film to ganger, og enda sjeldnere leser jeg ei bok to ganger. Musikk, derimot, kan jeg høre på igjen og igjen, tiår etter tiår...)

Fasit er at målet om 60 % kvinner på disse tre områdene, ser ut til å gå fint. Det handler mest om å være litt bevisst.