vg siterer i dag professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund på at "- Den nye Clemet-skolen skaper flere tapere". Argumentasjonen er interessant. Han mener at flere prøver, nye læreplaner, økt timetall og mer lekser i høy grad kommer flinke elever til gode.
"Skolen vil i enda større grad enn tidligere bli et tilbud for dem som er flinkest. De andre vil oftere kunne oppleve nederlagsfølelse når de ikke mestrer mange av de nye kravene i skolen," sier Stein Erik Ulvund til VG.
Det mest interessante er at pedagogikkprofessoren mener at økt timetall og mer lekser skaper tapere. Hvordan er sammenhengen her? Er det slik at undervisning og lekselesing er et onde i seg selv, slik at vi får færre tapere hvis vi underviser MINDRE?
Det er naturligvis det omvendte som er tilfellet: skolen er til for elevenes skyld - blant annet for at elevene skal danne seg de kunnskaper som er nødvendige for å klare seg i samfunnet. Dette trenger elevene hjelp til, og det er det de får i form av undervisning. Lekser er en forlengelse av undervisningen.
Jeg vil derfor si at resultatet kan bli det omvendte av det Ulvund påstår: mer undervisning kan naturligvis føre til mer læring, og dermed at flere elever opplever mestring og dermed øker sin selvtillit. Undervisning er i utgangspunktet et gode, ikke et onde.
Friday, August 19, 2005
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment