Med ny ekteskapslov blir jeg diskriminert. Mitt valg av samlivsform, en ekteskapspakt hvor kjønnspolaritet og slektstradisjon har essensiell betydning, blir utradert som juridisk alternativ.
skriver Helge Vatne i Aftenposten i dag. Dette er en fascinerende tankegang. Han forfekter altså ikke bare sin rett til selv å få lov å gifte seg med en av motsatt kjønn (en rett som naturligvis ikke er omstridt), men også sin rett til å ha et helt eget juridisk alternativ som ekskluderer andre. Det er altså tilsynelatende selve eksklusjonen som definerer ekteskapet for ham.
Jeg er fristet til rett og slett å bare svare: "Vi kan ikke holde på sånn!" Vi kan ikke ha egne lover for alle enkeltgrupper bare fordi de ikke vil ha felles lov med andre.
Han fortsetter med en like fascinerende allegori:
Å innføre ny ekteskapslov er like lite liberalt som å servere vegetarpizza til alle, fordi fem prosent av gjestene er vegetarianere.
Sammenlikningen halter noe veldig. En mer passende sammenlikning ville være: "Å innføre en ny ekteskapslov er like lite liberalt som å gi alle gjestene en meny hvor det også finnes vegetarpizzaer, fordi fem prosent av gjestene er vegetarianere." Altså ikke illiberalt i det hele tatt.
Hvis du ikke tåler å se at det står vegetarpizzaer på menyen, får du heller holde deg hjemme!
No comments:
Post a Comment