Film: Mannen som elsket Yngve

Mannen som elsket Yngve er en plettfri adapsjon av den varme, triste og vakre boka med samme navn. Filmen vakte raskt de samme gode følelsene for stakkars Jarle, som starter filmen med å ønske seg et liv, og så får hele verdens følelsesregister i trynet. Og for stakkars Cathrine, som er en forståelsesfull drømmekjæreste (hvis man først er interessert i jenter) og vakre, gode, sårbare Yngve. Og ikke minst for Jarles mor, som så inderlig gjerne skulle hatt Jarle å støtte seg på når livet blir tøft, men Jarle har så altfor mye annet å tenke på. Akkurat dette sviket - som kanskje er et nødvendig svik - blir noe nedtonet i filmen i forhold til den hjerteskjærende skildringen i boka, men det er med.

Og naturligvis er filmen en homsefilm. Manusforfatter Tore Renberg og flere av skuespillerne har nektet på det, men deres definisjonsmakt slutter heldigvis å være enerådende i det øyeblikk filmen forlater laboratoriet - om ikke før. La meg si det igjen: naturligvis er filmen en homsefilm - i omtrent like stor grad som for eksempel Romeo og Juliet er et heterostykke. Den er mye annet, men også en homsefilm.

Noen filmer gir deg energi til å gå syngende og glad ut av kinosalen. Mannen som elsket Yngve hadde nærmest den motsatte effekten på meg. Men likevel (eller nettopp derfor) er det en flott film.

Mannen som elsket Yngve (2008)
Regissør: Stian Kristiansen