Monday, June 27, 2011

Hvorfor er folk så sikre om surrogati?

Jeg er misfornøyd med surrogatidebatten som raser rundt i mediene nå. Det er sikkert fordi jeg foreløpig ikke har funnet meg noen skyttergrav, men står usikkert midt imellom frontene. Begge sider i saken er så lite treffsikre at det så langt har vært ganske trygt å stå der.

Jeg synes det er fabelaktig når noen er villig til å bære fram et barn til glede for et barnløst par som inderlig ønsker et. Det er til glede for både de vordende foreldre og ikke minst barnet, som ellers ikke ville vært født.

Men jeg synes ikke det er greit hvis en indisk kvinne uten noe egentlig valg får en stusslig slant for å bære fram et barn i slaveliknende forhold.

Altså: jeg ser to ytterpunkter som jeg ser ulikt på, og da må grensen for hva som er bra og hva som ikke er bra, ligge et sted mellom.

Nok om meg og mitt syn. I den norske debatten har det vært lite nyanser, synes jeg (og i denne omgang ser jeg bort fra de tåpelige forsøkene på å si at vår kommende politidirektør "omgår loven" og de like tåpelige forsøkene på å gjøre surrogati til noe som kun angår homofile).

VGs Hanne Skartveit hadde for eksempel et lite reflektert innlegg under tittelen "Barn for voksnes skyld", hvor hun tilsynelatende i fullt alvor sier at "Surrogati skjer av hensyn til de voksne." Som om folk som får barn ved surrogati ikke først og fremst tenker på barnet sitt og hvordan de skal gi barnet den best mulige start i livet. Og som om ikke folk som får barn ved godt, gammeldags, heterofilt seksuelt samkvem også tenker på seg selv når de får barn. (De tenker ikke engang alltid at de ønsker seg barn, som kjent.)

Hanne Skartveit skriver for øvrig om "Noe av det sikre og grunnleggende i livet: vissheten om hvem som er mor. Surrogatbarna blir fratatt denne vissheten." Jojo, det er sikkert noe i det. Men noe av det sikre og grunnleggende i livet er også hvem som faktisk elsker deg, hvem som hele livet har vært der som omsorgspersoner og kun har hatt ditt beste i tankene. Som gir deg trøst når du er lei deg og deler gledene med deg når du er glad. Denne vissheten kan alle barn få, også barn født ved surrogati. (Og som alltid: hvis vissheten er det sentrale, går det an å innføre obligatorisk DNA-test av påstått far, istedenfor dagens pater est-regel, som sier at morens ektefelle automatisk regner som far, uten videre bevis.)

Jeg leser i Vårt Land at Hege Ulstein (i Dagsavisen) har det motsatte syn, og sammenlikner surrogati med organtransplantasjon: "Organtransplantasjon oppfattes som greit, ja, mer enn det. Statsministeren promoterer det. Det drives landsomfattende kampanjer i stor stil. Det er selvfølgelig forskjell på å gi liv og å redde liv, men det er like fullt mange slående paralleller mellom organtransplantasjon og surrogati. Følelser til side, hva er egentlig forskjellen på å donere bort den ene nyren og å bære fram et barn for et par som ikke kan selv?"

Så går hun videre til å beskrive at naturligvis ville også organtransplantasjon hatt et lurvete rykte hvis man bare fikk tak i organer på svartebørs, importert på tvilsomt vis fra fattige land. Men Ulstein går ikke i det hele tatt inn i det som etter min mening er surrogatimotstandernes fremste - kanskje eneste - virkelig argument: Er det riktig å planlegge å få barn som ikke får bli kjent med sine biologiske foreldre?

Slik en del av surrogatimotstanderne uttaler seg virker det riktignok som de egentlig vil ha forbud mot skilsmisse, så viktig er det visst at barna får være sammen med biologiske foreldre. (Og hvis mor har vært utro og fått barn med postmannen, bør hun sannsynligvis flytte sammen med ham sporenstreks, sammen med barnet.) Dette kan bli parodisk. I den mer pragmatiske virkeligheten har man i Norge avskaffet anonymitet ved sæddonasjon, slik at alle barn som forstår at de er barn av en sæddonor kan få vite hans identitet når de blir 18. (Barn av homofile foreldre vil gjerne forstå det på egen hånd, mens barn av heterofile foreldre er avhengig av at foreldrene forteller dem det.)

Hvis jeg skal konkludere med noe, må det vel være at jeg er tilhenger av en surrogati som sikrer full frivillighet og - som ved sæddonasjon - sikrer barnas rett til å få vite hvem de biologiske foreldrene er.

Men jeg er åpen for å høre saklige argumenter fra skyttergravene.

(PS: Dagen skriver i dag at:
"Vi tror tvert imot at stormen mot Mæland ville blitt mye sterkere dersom han ikke hadde hatt denne legningen. For i vanlige tilfeller ville en politidirektør sittet ganske løst i stolen dersom vedkommende foretok seg noe i utlandet som er forbudt i Norge. Men som homofil tilhører han på en måte per definisjon en minoritet som man ikke skal røre i den offentlige debatten." Dette er jo det rene tøv. Folk flest gjør til stadighet ting i utlandet som ikke er tillatt i Norge - som å kjøre bilen på venstre side av veien, handle vin i supermarkeder, se alkoholreklame på TV eller spille på kasino. Norske lovgivere bestemmer selv om lovreglene de vedtar skal gjelde bare i Norge eller også for nordmenn i utlandet (jf. sexkjøploven), og her har de valgt at surrogati ikke skal tilbys i Norge.)

55 comments:

  1. Hei Bjørn! Magne fra VG her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på Facebook http://www.facebook.com/lesernesvg og twitter http://twitter.com/lesernesvg også :-)

    ReplyDelete
  2. Anonymous4:27 PM

    Hei!

    Jeg mener du (som mange andre) ser totalt bort i fra risikoen ved svangerskap og fødsel. Alt fra små og store fysiske varige men til dødsfall og psykisk belastning. Dette ties stort sett i hjel delvis fordi man ikke vil skremme kvinner fra og få barn men også fordi mange ting vi vanligvis ikke ville akseptert (for eksempel vansklighet med å gjennomføre samleie, varig forhøyet blodtrykk, depresjon og inkontines) nærmest blir definert som "normalt".

    Jeg mener at i følge norsk arbeidsmiljølov er det uetisk å betale noen for en slik jobb uavhengig av om de ønsker det selv eller ikke. Får man varige skader holder det ikke at man har betalt for all verdens sykehushjelp og forsikringer. Vi kan ikke la all moral falle bare fordi man ønsker seg noe inderlig. Det er ikke en menneskerett å bli foreldre på andre menneskers bekostning selv om man betaler for det.

    I Norge har vi alltid hatt en "felles" offentlig forståelse for at vi mener at rikdom skal forvaltes med moral og moderathet. Vi må slutte med å tenke at dette gjelder kapitalister, amerikanere og arbeidsgivere. Hver enkelt Nordmann er nå så rik sammeliknet med resten av verdens befolkning at vær av oss har et selvstendig ansvar.

    Kvinner får varifge men av fødsler selv om de kan kjøpe seg allverdens helsehjelp. Penger rettferdiggjør ikke betaling for tjenester som påvirker andre menneskers helse. Alle svangerskap er forskjellige - så det at man har gjennomført et problemfritt svangerskap tidligere er ingen garanti for at det blir slik neste gang.

    ReplyDelete
  3. Anonymous5:18 PM

    Anonymous:
    Det er veldig mange jobber det ville være forbudt å betale noen for å utføre dersom din forståelse skulle legges til grunn.
    Ut over det er jeg helt enig med deg i at det er alt for farlig å få barn, enten det dreier seg om surrogati eller den naturlige måten. Det er likevel forbudt å forske på alternativer som kunstige livmødre.

    ReplyDelete
  4. Hei Bjørn, takk for et velartikulert og nyttig bidrag til denne viktige diskusjonen.

    Jeg er rystet over måten VG argumenterer, jeg har aldri opplevd å få så stygge karakteristikker presset ned over hodet for å ha skapt de vakreste små jentene i verden. For jeg er en slik "barnehandler". Jeg har brukt amerikansk surrogat og en amerikansk eggdonor. Selvom ditt bidrag i debatten var blant de mest opplyste vil jeg likevel komme med et par kommentarer.

    EGGDONOR
    I en rekke av landene hvor man kan utføre eggdonasjon kan ikke eggdonor være anonym, slik som i USA. Der vil barna få innsyn i hvem som var deres donor (dersom de ønsker det) når de fyller 18. På lik linje med sæddonasjon i Norge i dag.

    India vs I-land (USA, Canada osv)og selve "handelen"
    Diskusjonen i norske medier i dag er preget at poler. Fattige damer uten meniger i Inda vs rike nordmenn. Diskusjonen i Norge må gå på premissene og bruke erfarignene fra lignende land som USA, Canada, Finland. I USA får surrogater et bidrag for å bære frem barnet. Det er på ingen måte en stor nok betaling for at noen skulle "selge" barnet sitt. Tro meg, da er ingen sum stor nok for en vestlig kvinne. Deres grunn for å gjøre dette er derfor av ønsket om å hjelpe andre som ikke har muligheten til å få barn på normal måte. Det er surrogaten som selv velger hvem de ønsker å jobbe med og statene har rettningslinjer for hvordan dette skal skje slik at ingen bruk utnyttet.
    Når det gjelder Canada er det ikke tillatt med betaling, men surrogati er lovlig. Det samme gjelder såvidt jeg vet også Finland. Dette er sammenligningsgrunnlaget vårt - ikke india hvor situasjonen er en helt annen.
    Når det gjelder india mener jeg at jeg som nordmann uansett ikke kan stille meg over en indisk dames ønske til å være surrogat og tro at jeg vet bedre enn henne... Det ville vært veldig nedlatende å anta at hun ikke vet hva hun gjør... og hvem er jeg til å si at hennes ønske om å bedre forholdene for hennes familie eller hjelpe?

    Jeg håper diskusjonen i norske medier ville vært mer nyansert og at debattanter tenker litt på hvilke ord som brukes... men takk til deg... og la meg tilføre at jeg er stolt av hvordan jeg har skapt min familie, med hjelp av to sterke flotte kvinner!

    ReplyDelete
  5. Magne Antonsen: Så bra!

    Anonymous1: Det er helt riktig, jeg har ikke i det hele tatt diskutert "arbeidsmiljøet" til surrogatmødre. Nå gjelder naturligvis ikke norsk arbeidsmiljølov dersom vi skulle innføre surrogati på den måten Hege Ulstein beskriver - altså uten betaling på samme måte som for organdonasjon, men farene for den surrogatmoren er likevel et relevant argument.

    Likevel synes nok jeg (som Anonymous2) at du går for langt når du sier at "Penger rettferdiggjør ikke betaling for tjenester som påvirker andre menneskers helse." Vask gulv i 30 år og se om det ikke påvirker helsa negativt.

    Men jeg er altså ikke uten videre enig i at det at noe innebærer en viss risiko betyr at man skal nektes å gjøre det. Kvinner får barn hele tida, og tar risikoen. Hvis en kvinne føler at det er meningsfylt å føde et barn for et vennepar, for eksempel, og at det å bringe et barn til verden faktisk er fint selv om hun ikke selv skal oppdra det, forstår jeg ikke helt at det behøver å være forbudt.

    ReplyDelete
  6. Jeg synes det er flott at det finnes kvinner som vil være surrogatmødre... Nå er det jo forskjellige måter å gjøre det på, og jeg er for både måten ved befruktning av egne egg som settes inn, og av andres.
    For den som ikke kan få barn selv og som kanskje av ulike grunner ikke vil adoptere er dette et flott alternativ.

    ReplyDelete
  7. Jeg synes dette er verste kjøp og salg av mennesker, og at det finnes smutthul i loven gjør det ikke mer etisk å gjennomføre; http://pippilottafryd.blogg.no/1304709533_kjp_av_morskraft_og_n.html

    ReplyDelete
  8. Anonymous9:19 PM

    Pippilottafryd: Jeg er uenig i din definisjon av kjøp og salg.
    Når man kjøper egg fra en kvinne, får eggene befruktet med sin egen sæd, og betaler en annen kvinne for å bære frem barnet, så blir dette ikke kjøp eller salg av barn.
    Eggene er en handelsvare, mens resten handler om å betale noen for å gjøre en jobb. Det er forskjell på å kjøpe et hus, og å få noen til å bygge et hus for seg.
    Og ja, jeg er helt enig i at det er stor forskjell på å kjøpe et hus og å kjøpe et barn. Ingen ville finne på å kritisere noen som kjøper et hus...

    ReplyDelete
  9. Anonymous10:32 PM

    Det er så enkelt som at dette blir misbrukt om det blir lovlig.
    Baby produksjon er ikke noe vi skal starte i noen form.
    Det er ingen menneskerett og få barn, ei heller det å være lykkelig.
    Vi har allerede for mange mennesker på jorden.

    Og om alle mine protester blir slått ned og dette blir lovlig, kan jeg bytte inn sønnen min og få en annen?

    ReplyDelete
  10. Det er kjøp av en livmor, og kjøp av menneskedeler (egg og sæd). Det er fattige kvinner som ser dette som en utvei, eller blir tvunget til det. Emosjonellt er det dessuten en krenkelse på flere nivå. Her reduseres virkelig kvinner til objekter, og barn til handelsvare. Å kjøpe barn eller kvinnekropper som gjøres i surrogatihandel bør virkeig ikke sammeniknes med å kjøpe hus. Å bære frem et barn er noe helt annet enn å slå inn spiker. Jeg kan forstå at folk føler seg fristet til å ty til slike utveier for å få oppfyllt egne behov,men sammenlikner det med å kjøpe nyrer på svartebørsen.

    ReplyDelete
  11. Anonymous11:11 PM

    Selv om man kan, betyr det da ikke at man bør eller skal...
    Hvorfor er det blitt slik idag at fordi man kan, så gjør man det?? Har vi blitt så forferdelig egoistiske?
    Jeg synes tross alt det var bedre før...der man faktisk innså at livsstil/livsførsel gjorde at det var ikke alle drømmer som kunne gå i oppfyllelse...
    Det å få barn, er ingen menneskerett...men det må vel veldig mye til for å få mennesker til å skjønne nettopp det..
    Med alt teknologien vi har, og med alt vi kan gjøre med den, så bruker vi den til dette?? Det tar vel ikke lang tid før vi har en halvbror og en halvsøster som gifter seg uten å vite at de er søsken...

    ReplyDelete
  12. Anonymous11:23 PM

    Du snakker om at det er barnets rett til å vite hvem deres biologiske foreldre er. Ved surrogat så kan det forsatt være dei biologiske foreldrene dei vokser opp med da det er deira egne egg og sædceller som blir brukt. eineste forskjellen er at dei kanskje ikkje kan bere det frem selv på grunn av skader eller sykdom

    Eg er enig med deg når det gjelder surrogat.. det er noe som burde gjort på ein lovlig måte. og som anonym seier. det kan ikkje sammenlikne at det skla vere lovlig i norge og det å bruke surrogat fra India. Eg kunne gjerne ha bore eit barn for bror min eller noen venner hadde det vert det dei virkelig ønsket ha det tilhørt dei biologisk.

    med ei veninne på 25 som har måtte fjerne deler av limorhalsen på grunn av agressiv celledeling kam vere nok til at ho ikkje kan bære frem sine egne barn. men der er no ikkje noe gale med egga henna så korfor skal ho da ikkje kunne ha muligheter som andre og få barn med henne biologiske DNA. For kvinner er dette kunn mulig via surrogat om ein ikkje kan bære fram barnet selv. Dei burde ha like masse rett dei som ein mann. Det er jo ikkje egget som er noe gale med.

    ReplyDelete
  13. Kreft er tildels arvelig, og barnet er svært utsatt for å miste sin mamma i en for tidlig død. Naturen regulerer på sin måte, trist, men ingen har garantier. Dvs. "de rike" kan kjøpe seg egne barn på denne måten, og det blir helt feil. I eksemplet med den kreftsyke vil hun dessverre neppe oppfylle adopsjonskrava heller, og jeg mener at der burde vi burde adoptere mange fler enn idag. Dessuten trenger mange fosterbarn og ekstraforeldre. Og slektinger og venner kan trenge avlastning. Men det er ingen menneskerett å få egne genetiske barn, og noe man ikke skal handle med.

    ReplyDelete
  14. Jeg må bare si at denne artikkelen var veldig bra og saklig skrevet. Og jeg synes det er vedig givende å lese innlegg som ikke ser alt svart og hvitt men at det er noe i mellom ytterpunktene. Bra skevet!

    ReplyDelete
  15. Pål: Så fint å få et innlegg fra en som selv har erfaringer med det!

    På den ene side er jeg enig i at vi må diskutere ut fra hvordan lovverket bør være i Norge og sammenlikne med andre land som likner oss. Da er det naturlig å tenke seg ikke-anonym eggdonor. Samtidig må vi riktignok også forholde oss til de landene hvor andre regler gjelder, og hvor nordmenn også kan komme til å reise for å få barn.

    I innlegget mitt skrev jeg noe om at jeg er mot surrogati i tilfeller hvor det er slaveaktige tilstander. Det var bare ment som et ytterpunkt, ikke som en påstand om at det alltid er slik i India. Som matematiker er jeg glad i den argumentasjonsmåten: jeg setter opp et ytterpunkt hvor jeg er tilhenger av noe og et ytterpunkt hvor jeg er motstander av noe, og konkluderer med at da må det imellom der et sted finnes et krysningspunkt, hvor jeg går over fra å være tilhenger til å bli motstander. Så kan jeg lete etter det…

    Når det gjelder India er jeg enig i at det er komplisert å skulle sette seg til dommer over indiske kvinners valg. Indiske lovgivere må lage gode lover som sikrer kvinnenes rettigheter, men for øvrig er det vanskelig å sitte i Norge og være sikker på at det finnes bedre alternativer for den enkelte kvinnen.

    Pippilottafryd: Du skriver at “dette er verste kjøp og salg av mennesker”, men det er uklart hva du mener med “dette”. I innlegget mitt skriver jeg jo blant annet om kvinner som, uten vederlag av betydning, bærer fram et barn for andre fordi de føler at det er en meningsfull ting å gjøre. Hvordan kan det være “verste kjøp og salg av mennesker”? I ditt neste innlegg skriver du at du sammenlikner det med “å kjøpe nyrer på svartebørsen”. Hvorfor det? Hvorfor ikke sammenlikne det med å få nyretransplantasjon gjennom de helt vanlige, offentlige kanalene?

    Anonymous3: Hvorfor alltid dette argumentet om at “det er ingen menneskerett å få barn”? Det er da ingen som har påstått at det er en menneskerett? Det er mye som ikke er menneskerett, men som vi likevel legger til rette for… “Babyproduksjon” er nå et ganske ladet ord, men det passer vel strengt tatt vel så bra på prøverørsbefruktning som på surrogati?

    Anonymous4: Du skriver at det var bedre før, da man “innså at livsstil/livsførsel gjorde at det var ikke alle drømmer som kunne gå i oppfyllelse…” Hva har “livsstil/livsførsel” med saken å gjøre? Vi diskuterer vel surrogati generelt her, og det er mange som ikke selv kan få barn som får barn ved den teknikken, uten at det har noe med “livsstil/livsførsel” å gjøre. (Og det at en halvbror har giftet seg med en halvsøster uten å vite at de er søsken har helt sikkert skjedd mange ganger i Norges lange historie allerede – for det har vært mye utroskap og ukjente fedre gjennom tidene. Med surrogati trenger man slett ikke ha anonym egg- og/eller sæddonor.

    Anonymous5: (sorry hvis jeg har kommet ut av tellinga på de anonyme): Du har naturligvis helt rett i at det kan være de biologiske foreldrene man vokser opp med. Her var jeg nok unyansert. Først i de tilfeller det ikke er tilfelle, dukker spørsmålet om anonymitet/ikke-anonymitet opp.

    Milla: Takk!

    ReplyDelete
  16. Anonymous9:35 AM

    Selv om de fleste får "egenproduserte" barn for å dekke egne behov, synes jeg allikevel Hanne Skartveit har et poeng: Ved adopsjon og fosterhjemsplasseringer har man også fokus på barns behov. Det har man overhodet ikke ved surrogati. Jeg liker ikke å være fordømmende, men må innrømme at jeg setter spørsmålstegn ved folks omsorgsbehov og -evne når de ikke ønsker å bidra i forhold til alle de barna som allerede er født, og som sårt trenger omsorgspersoner, men derimot vil designe sitt eget barn som passer dem bedre. Jeg stiller meg også uforstående til mennesker som velger år med prøverørsbehandling i stedet for å adoptere eller bli fosterforeldre.

    ReplyDelete
  17. Hei, du siste Anonymous: Hvorfor tror du at man "overhodet ikke" har fokus på barns behov ved surrogati?

    Det er for øvrig et paradoks at mange som er mot surrogati synes det er så viktig at barn vokser opp med sine biologiske foreldre, men likevel mener at par som får egne, biologiske barn (ved surrogati) istedenfor å adoptere andres, ikke har fokus på barnas behov...

    ReplyDelete
  18. Anonymous11:34 AM

    Jeg er 100% tilhenger av surrogati. Fatter ikke hvorfor dette er noe verre enn å adoptere.

    ReplyDelete
  19. Anonymous12:11 PM

    Altså...........det er ingen menneskerett å få barn! Blir litt småprovosert her! Redd heller flere barn fra fattigdom og vold ved adopsjon, enn surrogati!

    ReplyDelete
  20. Anonymous12:19 PM

    Jeg er 100 % motstander av surrogati. Barn er ingen menneskerett, og kan man ikke få barn, så finnes det naturlige årskaer til det. Vi er ment å få barn i en alder rundt 18-30 år. Mange utsetter å få barn pga karriere eller andre ting. Er man blitt for gammel når man prioriterer å få barn, så har man seg selv å takke.
    Det er også naturlig for barnet å vokse opp med sine biologiske foreldre, men dette skal vi tukle med. Totalt feil! Det er barnets verdier som må være i høysetet, og ikke den voksnes ønsker. Og da er det også rett å ta barnet bort fra sine bilogiske foreldre dersom situasjonen krever det, og la andre adoptere det.
    Adoptering er noe jeg støtter. Det hjelper et samfunnsproblem og et barn i nød. Surrogati er egoisme langt utenfor et menneskes rettigheter. La de som ønsker surrogati heller få adoptere.


    Sitat: "Jeg synes det er fabelaktig når noen er villig til å bære fram et barn til glede for et barnløst par som inderlig ønsker et. Det er til glede for både de vordende foreldre og ikke minst barnet, som ellers ikke ville vært født."

    Det er tydelig at du ikke setter barnet først, men den voksnes ønske.
    Barnet har intet ønske om å bli født, det eksisterer ikke før de voksne setter det til verden. Det har ikke bedt om å få komme til verden.

    ReplyDelete
  21. Til siste Anonymous: Det er flere som har nevnt det med at det ikke er noen "menneskerett" å få barn, og jeg har spurt hvorfor det er relevant. Det er vel ingen som har påstått at det er en menneskerett?

    Så skriver du "Det er tydelig at du ikke setter barnet først, men den voksnes ønske." Jeg er ikke med på premissene dine her. Jeg tror nemlig at når voksne mennesker ønsker å få barn, er det oftest med barnets interesser i høysetet. De vet med seg selv at de kan skape et godt hjem for et barn, og ønsker å få bruke sin omsorgsevne.

    Du sier at barnet ikke har noe ønske om å bli født, og da beveger vi oss langt inn i filosofien. De fleste barn setter imidlertid pris på at de har blitt født - det er ikke tilfeldig at livet ofte omtales som en gave...

    Å omtale surrogati som egoisme er både galt og en avsporing av debatten.

    ReplyDelete
  22. Anonymous12:46 PM

    RE: Bjørn 12:25 AM:
    Hvorfor det er relevant? Man tukler med det naturlige fordi man har et ønske som man i utg.pkt ikke har forutsetninger for å få til. Er det ikke å utøve sin selvutnevnte menneskerett å tukle med naturens retningslinjer?

    Men du er jo egentlig enig i premissene da, eller? Du nevner jo igjen voksnes ønske til å få barn. Et barn som ikke er født har jo intet ønske. Om de virkelig ønsker å få bruke sin omsorgsevne så hvorfor ikke da adoptere, og samtidig redde et barn fra elendighet?

    Å omtale surogati som egoisme er det eneste riktige. Hva er det ellers å sette et barn til verden pga sitt eget ønske som man av naturlige årsaker ikke har forutsetninger for?

    ReplyDelete
  23. Det er mye her i verden vi gjør selv om det ikke er noen "menneskerett" å gjøre det. Det er derfor jeg blir litt lei av at man sier at "det er ikke noen menneskerett å..." Det at noe ikke er en menneskerett, er ikke isolert sett noe argument for at man ikke skal gjøre det.

    Jeg ser som sagt ikke noen automatisk motsetning mellom foreldres ønske og barnets interesser. Naturligvis innebærer det å få barn (nesten) alltid et element av egoisme - mange sier jo rett ut at de "ønsker seg barn". Samtidig er det galt å redusere ønsket om å få barn til ren egoisme - at man ønsker å få brukt sin omsorgsevne til å skape et godt hjem for et barn, handler jo nettopp om barnas interesser.

    Hvorfor ikke adoptere? Jo, adopsjon er også et fint alternativ. Noen vil sikkert mene at det er viktig at barna vokser opp hos (ihvertfall en av) sine biologiske foreldre, og da er adopsjon ikke noe alternativ. Andre ser kanskje at adopsjonsprosessen er så langvarig at de ikke ønsker å vente så lenge - noen blir jo til og med for gamle til å adoptere mens de står i adopsjonskø. Og det finnes jo også grupper som rett og slett ikke får adoptere, på grunn av holdninger i adoptivbarnas hjemland.

    Men jeg prøver ikke i det hele tatt å si at surrogati i enhver situasjon er bedre enn adopsjon.

    Men altså: "Hva er det ellers å sette et barn til verden pga sitt eget ønske som man av naturlige årsaker ikke har forutsetninger for?" Jeg ville kanskje formulert det litt annerledes: "Hva er det ellers å sette et barn til verden som man av naturlige årsaker ikke kan få uten hjelp?" Jeg vet ikke, jeg. "Omsorgsfullhet", kanskje?

    ReplyDelete
  24. Anonymous1:11 PM

    Hei
    Det er alltid hyggelig med en seriøs og respektfull debatt om et vanskelig emne! Det er mange gode argumenter her, både for og mot. Jeg har ikke selv en fastspikret mening om surrogati. Har familiemedlemmer som har opplevd stor lykke og et etterlengtet, høyt elsket barn v.h.a prøverør. Jeg gleder meg med dem, og unner dem det virkelig. På den andre siden er jeg som genetiker litt bekymret for hva vi holder på med. At mennesker som i utgangspunktet ikke er fertile får hjelp til å lage barn, gir mindre fruktbarhet i befolkningen i kommende generasjoner. Det blir en økende problemspiral når vi hopper bukk over naturens måte å opprettholde fruktbarhet på.

    Det er jo også et viktig aspekt at det finnes så utallige mange barn som kunne trenge gode hjem, og at vi er på vei mot en overbefolkning av kloden. Ut fra det er det også etisk vanskelig å forsvare at man skal designe "sine egne", og bruke store ressurser på det i alle ledd. Penger som kunne gjort mye godt i en veldig urettferdig verden.

    Surrogati med fattige kvinner uansett opprinnelsesland tror jeg alle er enige i at er etisk uakseptbelt. I den vestlige verden vil det nok finnes oppegående kvinner som ikke har noe annet ønske og behov enn å hjelpe barnløse. Men flertallet, også i den vestlige verden, tror jeg nok i hovedsak vil gjøre det for penger. Det er ikke så morsomt og risikofritt å være gravid og føde. Surrogati blir for meg derfor et litt for vanskelig område til å klare å være positiv til. Det er så mange etiske fallgruver i dette. Prøverør og sæddonasjon er mindre problematisk, siden kvinnen bærer frem eget barn, og det er mere snakk om å få hjelp med "teknikken". Jeg er ikke så bekymret for dette med biologisk opphav. Linken til foreldrene dine oppstår etter fødsel, og er ikke genetisk betinget slik at du blir like glad i en ikke-biologisk far eller mor. Men jeg er som sagt skeptisk ift. pengebruk på kunstige reproduksjonsmetoder, og hva vi gjør med fertiliteten "overall" med hyppig bruk av slike metoder. Men jeg har fått to flotte egne barn, så hvem er jeg til å sitte og moralisere for dem som ikke har det så biologisk lett som jeg har hatt det? Jeg vet ikke selv hva jeg faktisk hadde gjort om jeg selv hadde problemer med å få barn. Jeg forstår så godt dem som gjør store anstrengelser for å bli foreldre!

    Men at adopsjon skulle bli "enklere" er jeg en stor tilhenger av. Så mange barn som allerede er født, og som må bli gitt et så godt liv som mulig. Med "enklere" mener jeg ikke at kvalitetskontrollen av søkerne skal bli slapp, men at det skal bli enklere for homofile å adoptere, og at "kontrollkommiteèn" skal godta normalt gode foreldre i tillegg til "superforeldrene" som slipper igjennom i dag.

    ReplyDelete
  25. Pengebruken synes jeg er et godt poeng. Hva bør egenandelen være dersom man velger å tillate bruk av surrogatmor i Norge? Det samme gjelder kunstig befruktning - er det en selvfølge at det skal sponses av staten på linje med livsnødvendig behandling?

    Når det gjelder dagens situasjon, hvor folk reiser utenlands og betaler hele "gildet" selv, er det mindre problematisk sånn sett. Folks private penger brukes uansett på mye ulikt.

    Det økonomiske argumentet er uansett neppe avgjørende - vi har ikke forbudt skjønnhetsoperasjoner selv om nordmenn bruker store beløp på å ta seg vakrere ut.

    ReplyDelete
  26. Anonymous1:23 PM

    Bare en liten kommentar tilbake :-)
    Det er en sannhet med modifikasjoner at folk "betaler gildet selv". Enorme summer er lagt og ligger i forskning og utvikling av fruktbarhetsmetodikken. Og det forskerne får inn både offentlige og private midler på, gir grunnlag for å initialisere mer forskning på området. Da binder du i tillegg til økonomiske midler også opp kunnskapsressurser som kunne vært brukt til å utvikle andre medisinske områder.

    ReplyDelete
  27. Anonymous1:42 PM

    Fordi man er lei av et argument betyr ikke at argumentet er gått ut på dato og blitt ugyldig. Dette er både et godt og riktig argument slik jeg ser det.

    Hva er det du tenker på at vi gjør som ikke er en menneskerett, og som har betydning i denne sammenhengen? Organdonasjon? Som du jo sier i innlegget ditt, så handler dette om å redde liv, og ikke sette et nytt liv til verden. En vesentlig forskjell som du ikke tar videre opp annet enn å stille spørsmålet: "Hva er egentlig forskjellen på å donere bort den ene nyren og å bære fram et barn for et par som ikke kan selv?"

    Forskjellen må jo være at å donere bort nyren er noe som kun går ut over en selv, og er det motsatte av egoisme. Man gjør noe positivt, man redder et liv på sin egen bekostning. Det er heltemodig. Det får ikke følger for et uskyldig barn som ikke har bedt om å komme til verden fordi man selv ønsker det man ikke kan få.

    ReplyDelete
  28. Anonymous1:56 PM

    Kommentaren i Dagen har helt klart noen gode poenger.

    Uansett hva man måtte mene om surrogati, er det ikke tvil om at politidirektøren er med på å undergrave norsk lov.

    Det blir litt som om han hadde profilert seg som en som liker å ta seg en joint i Amsterdam og andre mer liberale plasser.

    Det går klart frem at han er imot lovverket han selv har blitt satt til å håndheve.

    Man kan spørre seg om det kjønnspolitiske aspektet faktisk er en av grunnene til at han er blitt valgt til jobben.

    ReplyDelete
  29. Anonymous kl. 1:23: Ja, jeg er enig i at det er en "sannhet med modifikasjoner" at folk betaler gildet selv. Imidlertid er jo det en mye større debatt - om samfunnet i større grad skal styre hvordan pengene til medisinsk forskning blir brukt. For argumenter gjelder i minst like stor grad forskning på rynkekremer, slankemidler, plastisk kirurgi, tannregulering osv.

    Anonymous 1:42: Jeg har da ikke sagt at argumentet er ugyldig FORDI jeg er lei av det. Jeg sier at argumentet er ugyldig fordi det naturligvis ikke er slik at vi kun skal gjøre ting som er vår menneskerett. Livet ville blitt veldig kjedelig hvis vi skulle begrense oss til å gjøre det som er vår menneskerett. Jeg er generelt av den oppfatning at det trengs argumenter for å forby noe, ikke for å tillate noe. Og hvis det at "det er ikke en menneskerett" skulle være et godt argument for å forby ting, ville det aller meste vært forbudt.

    Jeg er enig i at organdonasjon er det motsatte av egoisme. Og det å føde et barn er også det motsatte av egoisme. Man gjør noe positivt, setter et barn til verden og skaper liv på sin egen bekostning. Det får til følge at det skapes et uskyldig barn som får oppleve denne vakre verdenen sammen med omsorgsfulle foreldre som har ønsket nettopp det å skape et godt liv for et barn.

    ReplyDelete
  30. Anonymous kl. 1:56: Joda, det er tvil om han er med på å undergrave norsk lov. Jeg mener faktisk at han ikke er det.

    Sammenlikningen med en joint i Amsterdam er søkt. Det er faktisk straffbart å ta en joint i Norge - det er rammet av den norske straffeloven. Surrogati er ikke å finne i straffeloven - men det er ikke en del av det norske helsetilbudet. Det er to forskjellige ting. Det er vanskelig å tenke seg en situasjon hvor politidirektøren må "håndheve" lovverket om surrogati - er det hvis et sykehus finner på å tilby surrogati på eget initiativ og politiet må rykke inn? :-)

    Men uansett mener jeg altså at nordmenn må forholde seg til norske lover i Norge og det enkelte lands lover i utlandet. Unntaket er hvis norske politikere har bestemt at loven også skal gjelde nordmenn i utlandet, som med sexkjøploven. Det gjelder ikke her.

    ReplyDelete
  31. Anonymous2:07 PM

    Jeg ser også forskjellen på surrogati og prøverør, sæd-donasjon som anonymous nevner i sitt gode innlegg 1:11. Om jeg er tilhenger av dette er jeg usikker på, hvertfall mtp sæd-donasjon. Så lenge man kun får hjelp med "teknikken", og bringer frem barnet selv så er det en viss forskjell, men det er likevel tukling med det naturlige, så jeg blir skeptisk.

    Jeg har også familie som har benyttet prøverør og som nå er i lykkelandet, og jeg unner dem all lykke. Det er også vanskelig for meg å sette meg inn i deres og andres situasjoner, men jeg er rimelig sikker på at jeg selv ikke hadde valgt andre alternativer enn adopsjon om jeg ikke kunne fått barn selv. Ikke at jeg ser på meg selv som noe prakt-eksempel. Jeg ser også den at det nok er værre å stå midt oppi situasjonen, men jeg har såpass sterke innvendinger ihvertfall til surrogati at jeg nok ikke hadde gått den veien.

    Det er også et godt poeng at vi "hopper bukk over naturens måte å opprettholde fruktbarhet på". Man er så fornøyd med at vi har funnet ut at vi er et produkt av evolusjon, men idag motarbeider vi evolusjonen til de grader. Og det gjelder ikke bare ifb med fruktbarhet. Vi simpelthen leker Gud, men det er en annen debatt :-)

    ReplyDelete
  32. Anonymous2:17 PM

    Å føde et barn er aldri det motsatte av egoisme. Det har du jo vært inne på selv, men er enig i at det delvis er det motsatte gitt at man har forutsetningene for å føde et barn. Hva blir det neste? At pensjonister kan kjøpe seg et barn?

    ReplyDelete
  33. Argumentet kl. 1:11 om "At mennesker som i utgangspunktet ikke er fertile får hjelp til å lage barn, gir mindre fruktbarhet i befolkningen i kommende generasjoner" har jeg ikke tenkt på før. Det er sikkert sant. Det gjelder jo da riktignok ikke homofile, som kan være ytterst fruktbare og få like fruktbare barn som alle andre.

    ReplyDelete
  34. Anonymous 2:17: Mener du altså at det å føde et barn delvis er det motsatte av egoisme, men at hvis man selv ikke har fungerende livmor, for eksempel, så blir det plutselig ren egoisme? Jeg følger ikke argumentasjonsrekken her...

    ReplyDelete
  35. Anonymous2:35 PM

    Jeg har kanskje ikke vært helt tydelig, beklager. Jeg mener at det alltid er en grad av egoisme i bildet når man ønsker seg barn. Noe du tidligere har sagt du er enig i. Kan man ikke få barn derimot, men allikevel benytter unaturlige metoder, krefter, penger og samfunnet ellers for å trenge gjennom sitt sterke ønske. Da er det snakk om en helt annen grad av egoisme.

    ReplyDelete
  36. Anonymous3:16 PM

    "Argumentet kl. 1:11 om "At mennesker som i utgangspunktet ikke er fertile får hjelp til å lage barn, gir mindre fruktbarhet i befolkningen i kommende generasjoner" har jeg ikke tenkt på før. Det er sikkert sant. Det gjelder jo da riktignok ikke homofile, som kan være ytterst fruktbare og få like fruktbare barn som alle andre."

    Dette gjelder jo i aller høyeste grad homofile. Selv om en homofil er i fysisk toppform mtp fruktbarhet, så er den homofile i mental bunnform mtp fruktbarhet. Dersom hele befolkningen var homofil, ville det da bety at befolkningen blomstret? Det er jo det du antyder? Homofile får ikke barn på naturlig vis vha naturlig lysst, så hvordan kan homofile bidra til mer fruktbarhet og befolkningsvekst? De bidrar nok heller til det motsatte.

    ReplyDelete
  37. Å bære et barn i magen ni måneder utvikler en sterk relasjon. Å redusere kvinner til rugekasser for rike menneskers lyst å få genetiske avkom er en krenkelse mot kvinner og naturen. Om noen stiller opp for en kjær slekting eller venn er det ihvvertfall ikke kjøp og salg.

    Å si at det har vært halvsøsken også tidligere som har forelsket seg er et dårlig eksempel, vi har ingen oversikt over hvor mange egg eller sædceller en donor kan ha levert, selv om enkelte land har begrensninger. At noe har vært feil i andre kontekster legitimerer ikke videreutvikling av det.

    Hvordan skal politisjefen ha troverdighet å nekte noen å kjøpe en kvinekropp i tjue minutter, når han selv har betalt for ni måneder? Som kvinne hadde jeg hatt enormt mye større følelsesmessige problem med å levere ifra meg et barn jeg hadde bært frem enn å skreve ut noen minutter for en tilfeldig person.

    ReplyDelete
  38. Anonymous kl. 3:16: For at argumentet ditt skal holde, må altså homofili være arvelig. Men det er ingenting som tyder på det. Så hvis en homofil mann får barn, er det ingenting som tyder på at det fører til redusert fruktbarhet for neste generasjon.

    Genetikerens argument gjelder rimeligvis bare forhold som kan tenkes å være arvelige.

    (Hvis du faktisk mener at homofili er arvelig, så er det jo pussig at såpass mange fortsatt er homofile... :-) )

    pippilottafryd: Jeg er enig i at det ihvertfall ikke kan være snakk om kjøp og salg når folk frivillig stiller opp som surrogatmødre.

    Norge har, som du er inne på, begrensninger på hvor mange barn det kan bli fra samme sæddonor. Det samme bør man vel klare å få til også for eggdonorer. I så fall reduseres risikoen for at halvsøsken gifter seg med hverandre. Hvis man i tillegg sørger for at det ikke er snakk om anonyme donorer, burde vel akkurat det argumentet være parkert.

    Og så er jeg enig med deg i at for de personene som setter likhetstegn mellom prostitusjon og surrogati vil det være problemer med politidirektørens handlemåte. For egen del setter jeg ikke et slikt likhetstegn. Og uansett er det politikerne som har gjort sexkjøp straffbart mens surrogati slett ikke er straffbart. En politidirektør er satt til å håndheve lovene politikerne har laget, uavhengig i om han er enig med dem eller ikke.

    ReplyDelete
  39. Hvorfor setter du ikke et slikt likhetstegn Bjørn? Det er jo mer innvaderende å bli brukt som vertsdyr, enn å bare være objekt for en orgasme. Hvordan vil dette kunne påvirke kvinners syn på seg selv og egen kropp? På sin relasjon til barna de bærer frem?

    ReplyDelete
  40. Jeg tror nok det er stor forskjell fra person til person hva man tenker om dette. Jeg vil vel tippe at de fleste kvinner som frivillig er surrogatmødre, ikke ser på seg selv som "vertsdyr".

    Den sentrale forskjellen på prostitusjon og surrogati er vel først og fremst at ved prostitusjon er målet kun å tilfredsstille kundens seksuelle lyster, og ikke noe annet positivt kommer ut fra det. Surrogati, derimot, skaper liv og muliggjør at et par får en anledning til å benytte sin omsorgskapasitet til beste for et barn.

    Selv om jeg forstår at det er prostituerte som ser prostitusjonen som meningsfull virksomhet, ser jeg nok enda flere grunner til at enkelte kvinner kan se på surrogati som meningsfullt.

    Men hvis man derimot reduserer ønsket om å ha familie og oppdra og gi kjærlighet og trygghet til barn til ren behovstilfredsstillelse, ser jeg at man kan ha vanskelig for å se forskjellen.

    ReplyDelete
  41. I naturen er betingelsen for avkom en parringsakt. Å forby parringsakten hvis økonomisk transaksjon, men tillate dr. Frankenstein og co. å operere på tvers av alle sperrer, biologisk og emosjonellt, skal alltså være greit?

    Jeg har bært frem tre barn så jeg vet endel om hva det innebærer å være vertsdyr. For man er det. Man har et hjerte som slår i takt, man deler blod. Det er galt å rive et barn ut av sin mors armer. Jeg nekter å tru at noen kvinner kan gjøre dette som en vanlig jobb.

    Hvorfor er seksuell lyst mindre moralsk enn genetisk lyst?

    Omsorgskapasitet er det alltid behov for.

    Ville noen ha anbefalt sin datter å bli surrogatmor?

    ReplyDelete
  42. pippilottafryd: Jeg synes du spissformulerer så spisst at dine eventuelle poenger blir litt borte.

    Hvis du leser mitt forrige innlegg, så forklarer jeg relativt tydelig - synes jeg - hvordan det kan argumenteres for at surrogati kan oppfattes som mer meningsfylt enn prostitusjon. Jeg sier ikke at man skal tillate noen som helst å "operere på tvers av alle sperrer" - tvert imot, jeg er tilhenger av klare regler.

    Du anser det å være surrogatmor som å være "vertsdyr", og nekter å tro at kvinner kan gjøre dette som en "vanlig jobb". Jeg tror heller ikke det er så vanlig å se på det som en "vanlig jobb". Men jeg konstaterer at det altså finnes kvinner som er villige til å gjøre dette likevel - og da tviler jeg på om de ser på seg selv som "vertsdyr".

    Så spør du "Hvorfor er seksuell lyst mindre moralsk enn genetisk lyst?" Jeg tror ikke jeg har sett begrepet "genetisk lyst" før, og kjenner ikke innholdet i det. Jeg ser derfor ikke noe behov for å argumentere for eller mot dette. Derimot påpekte jeg ovenfor at mens prostitusjon kun handler om å tilfredsstille kundens seksuelle lyst handler surrogati om å skape liv, om å bringe et barn til verden, om å gi et barn mulighet til en god oppvekst hos omsorgsfulle foreldre og foreldrene en mulighet til å skape et godt hjem hvor de kan bruke sin omsorgsevne. Jeg tviler på at det er akkurat dette du mener med "genetisk lyst"?

    Så spør du til slutt om noen ville anbefalt sin datter å bli surrogatmor. Siden det finnes surrogatmødre som er det helt frivillig uten betaling, vil jeg tippe at svaret er ja. Men personlig kjenner jeg ikke til forskning om surrogatmødrenes holdninger til dette. Gjør du?

    ReplyDelete
  43. Jeg har nå skrevet et nytt innlegg hvor jeg har prøvd å strukturere hovedargumentene for og mot surrogati som jeg har sett så langt:

    Argumenter for og mot surrogati

    ReplyDelete
  44. Det er jo fattige kvinner som gjør dette, eller fra den lavere middelklassen. At de kan synes at dette er en måte å få noen ekstra penger kan man jo forstå, og slik utnyttes fattige på mange måter.

    Genetisk lyst betyr at man har ønsker om å føre sine egne gener videre.

    Kjenner ikke til forskning annet enn at det er avslørt hvordan fattige kvinner missbrukes for å gi de rike sine genetiske barn. Jeg har derimot god kjennskap til kvinners emosjonelle relasjonsutvikling til fosteret under svangeskapet, og det i seg selv er årsak nok til at kvinner ikke skal belastes med slike valg. Du kjenner sikkert til Baby M også; http://en.wikipedia.org/wiki/Baby_M

    Skulle bare mangle spissformulering, dette er noe jeg mfl. reagerer sterkt mot. Ved å sette det i rette kontekst trer også bildet tydeligere frem.

    Som sagt er det handelen jeg reagerer mest på, og kan ikke forstå hvorfor det ikke er forbudt, all den tiden Norske politikere har satt menneskehandel på dagsorden.

    ReplyDelete
  45. Jeg tenkte meg at det var noe sånt du la i "genetisk lyst". Som sagt er det mange andre grunner til å være surrogatmor enn å tilfredsstille andres "genetiske lyst".

    Jeg vil gjerne se forskning om surrogatmødre, ja, også hvilke klasser de kommer fra - ikke minst i land som i Canada, hvor betaling visstnok er forbudt...

    Baby M er et interessant case, ja.

    Det med spissformulering er jeg skeptisk til. Nina Karin Monsen er et godt eksempel på hvordan spissformuleringene kan komme i veien for budskapet, på en slik måte at folk som i teorien kunne vært mottakelig for argumentene hennes, vender om i avsky.

    ReplyDelete
  46. Ja, synd at ikke flere klarte å høre på Monsen, ettersom hun påpekte den vestentlige retten et barn har til å vite hvilken familie det kommer fra, hvem som er dets mor og far. Syns ikke hun var spesiellt spissformulerende engang.

    Det er også andre eksempler, barn som hadde utviklingsfeil som ble forlangt abortert mot surrogatsmors vilje osv.

    ReplyDelete
  47. Du synes ikke hun var spesielt spissformulerende? Om debatten i Stortinget skrev hun "Her snakket virkelighetsfjerne, sentimentale, selvskrytende, ureflekterte, løgnaktige og uvitende politikere. Ingen fra flertallet virket selvstendig tenkende." Hun kalte stortingsflertallet "situasjonsbetinget sinnsforvirret".

    Videre: "Å avgi sæd kan være et narsissistisk kick. […] En slik manns personlighet ligner femtekolonisten eller krigsvoldtektsmannen som gjør fiendens kvinner gravide. Normale menn vil kjenne skam om de har oppført seg som en avlsokse."

    "Noen av regjeringens medlemmer kommer selv fra dysfunksjonelle familier og er vant med kaos. Kanskje vil de innføre kaos for alle."

    For eksempel...

    Jeg kan for øvrig minne om at det aldri har vært noen rett for et barn til å få vite hvem som er dets biologiske mor og biologiske far i Norge - det er opp til moren å fortelle barnet hvem hun tror er faren. Men med assistert befruktning har barnet faktisk rett til å få vite hvem den biologiske faren er - dersom foreldrene forteller barnet at det er født ved assistert befruktning.

    ReplyDelete
  48. Det var jo en gaske korrekt beskrivelse av Stortingspolitikere.

    Å legitimere forfalsking av barns fødselsattest, ved feks. å oppføre to kvinner som biologiske forelder, er helt horribelt.

    Surrogati liker på Liebensborn, der unge fattige jenter skulle bære frem ariske barn for eliten.

    ReplyDelete
  49. Jeg tviler ikke på at Monsens skjellsordpregede argumentasjon er en innertier hos en kjerne av sympatisører. Jeg er derimot ganske overbevist om at den virker frastøtende på svært mange andre.

    Og du kommer nok også i den kategorien: folk som er genuint i tvil om hvor grensene bør gå for blant annet surrogati, blir neppe overbevist av slagord.

    (Du har for øvrig tydeligvis ikke fått med deg at "mater est"-regelen er en ren kopi av "pater est"-regelen. Lenge før den felles ekteskapsloven var påtenkt "forfalsket" myndighetene fødselsattester ved å føre opp morens ektemann som barnets far, uten nærmere undersøkelse.)

    ReplyDelete
  50. Slagord? Istedenfor Orwellsk nytale som bedrives av de som kjemper på få sin vilje på bekostnig av andre mennesker og mot grunnleggede etikk? Feks. de som er mot surrogati (og donoregg/sæd)har "Farlig språkbruk" og må være moralister og pavetroende? http://www.dagbladet.no/2011/06/30/kultur/debatt/debattinnlegg/surrogati/sprak/17129542/

    For meg ser dette ut som en kampanje for å tvinge igjennom nye regler. Skal man også tilby surrogatimødreskap som kurs på VGS, eller tilby som arbeidstiltak på NAV?

    ReplyDelete
  51. Jeg tror ikke at de som genuint i tvil om hvor grensene skal gå blir overbevist av slagord hverken fra den ene eller andre siden. Og heller ikke av negative karakteristikker av verken den ene eller andre.

    Og når du trekker inn "surrogatimødreskap som kurs på VGS" blir det jo ikke noe enklere å ta deg seriøst som debattant...

    ReplyDelete
  52. Du etterspør folks mening, og sammelikner bla. surrogati med en jobb. Argumentet mitt er derfor høyst relevant.

    Hvis du ikke tar meg seriøst som debattant sier det mer om deg.

    ReplyDelete
  53. Det var vel forsåvidt ikke jeg som startet med å sammenlikne surrogati med en jobb, tror jeg - det var vel noen andre som trakk inn arbeidsmiljøloven.

    Jeg holder fast ved at det er useriøst å se for seg surrogatikurs i videregående skole eller på NAV. Og at det å trekke inn Frankenstein og antyde at folk som blir foreldre ved surrogati kun blir det av "genetisk lyst" ikke er velegnet for å få en saklig diskusjon.

    Som jeg skriver i det nye innlegget mitt (som jeg lenker til ovenfor) er jeg nok tilhenger å ha klare begrensninger på de økonomiske overføringene som kan være innblandet ved surrogati dersom det innføres i Norge.

    ReplyDelete
    Replies
    1. kunne man ikke i teorien lage omelett av egg fra eggstokken, da er jo kvinner en levende omelettmaskin!

      Delete