Norske rettskrivningsreformer i det 21. århundre

Mot slutten av det 20. århundre har det gått inflasjon i rettskrivingsreformer. Det neste vil framskaffe et helt nytt skriftspråk gjennom en prosess i flere trinn. Det kan ventes å utarte slik:

I 2006 introduseres apostrof foran genetivs-s i egennavn.

I 2009 utvides bruken også til genetiv's- eller fuge-s i fellesnavn.
Samme året generalisere's regelen til å gjelde for alle ord som ender på enkelt-s.

I 2010 må alle sammen satte ord sær skrive's. «Å» overtar som konjunksjon å «og» går ut av språket.

I 2011 syn's folk flest at det har blitt for hvanskelig å huske hvilke ord som skal ha hv å hvilke som skal ha v, så hv blir skrive måte for alle slike ord.
Samme året over tar «åsså» som infinitiv's merke. Det er nå få som sjenner for sjellen på skj, kj å sj, så sist nevnte blir felle's skrive måte for alle ord med disse konsonantene.

I 2021 går den arkaiske skrive måten «også» ut å erstatte's med «oxo».
Samme året opp ta's boxtaven x i språket å ta's i bruk for x lyden etter en kort hvokal.
Hved nytt ar opp gi's de sar norske vokalene æ, ø a å, a erstatte's av hen hold's hvi's a, o a a.

I 2032 gar Norge inn i EU, a ordet «nei» erstatte's av «ja». De's uten hviker det tidligere «ja» for det lenge mer populare «je's». :sam tidig privatisere's :SprakRadet a sjope's av Dagbladet.:

I 2040 er det knapt noen som kan klare a sjille mellom «a» assa «assa», sa «assa» blir felle's skrive mate.

:sex ar seinere etter mange ar's for hvirring sla's han assa hun sjonn sammen, assa skrive mata blir hvalg fritt, -en eller -a for den bestemte artikkela.

:dobel konsonanta for sviner i 2042.

:in 2057 EU introduce su new gemeinsam sprog «Euro-talk» kai the vieux sprogs esse förbjudado.

- ukjent forfatter -