Kunst: Bergen Kunstmuseum: Lysverket

I helga var jeg en tur i Bergen, og benyttet anledningen til å besøke Bergen Kunstmuseum som jeg faktisk ikke har vært innom før. På lørdagen prioriterte jeg Lysverket, som har en stor bredde av norsk (og noe utenlandsk) kunst gjennom mange år. Det var en fin utstilling med mange interessante verker, men med skrekkelig få sitteplasser. Jeg nevner noen høydepunkter (i den rekkefølge man støter på dem i utstillingen):

Børre Larsen: Fallos
Dette er en skulptur sammensatt av en tommestokk og en lekeskihopper - den minner om barndommens uskyldige lek, men også om ungdommens måling for å se hvem som er størst. Skyggen på veggen gir assosiasjoner til et solur - tiden går og skulpturen er ikke så rent lite nostalgisk.

Jon Gundersen: Vater
er en annen sammenstilling av menneskefigur og verktøy, skjønt kanskje mest bare et billig ordspill. En liten figur står på vateret, klar til å stupe ut i det som framstår som ei fristende vannflate når dimensjonene er forrykket. Litt kul.

Hiroshi Sugimoto: diverse
Sugimotos hav-og-himmel-fotografier fra ymse steder i Norge og andre steder er ganske stilige, i det de ved første øyekast framstår som non-figurative tegninger. Det henger også et par i Nasjonalgalleriets basisutstilling.

J. C. Dahl: Fra Lysekloster
Skal et av J. C. Dahls malerier (og Bergen Kunstmuseum har mange) trekkes fram, blir det dette. Naturskjønt og med store kontraster. "Bjerk i storm", som jeg hadde gledet meg til å se, ble i sammenlikning lite og tamt.



Edvard Munch: Landgangsbroen
Hva som er så bra med dette bildet, klarer jeg ikke sette fingeren på. Men det er ei bestemt og handlekraftig dame som skiller lag med den gemene hop og kommer rett mot oss og legger bakgrunnen (sin?) bak seg. Et stilig bilde.



Edvard Munch: Vinternatt, Ekely (Stjernenatt)
Dette bildet, derimot, er enkelt og ganske symmetrisk, men foruroligende. Betrakteren står på ei høyde, men har ikke fritt utsyn - en vekst står i veien. Den grønne himmelen gir heller ingen koselig stemning...

Paul Klee: Grener om høsten
Det er noe i stoffligheten i dette bildet som tiltaler meg. Litt, ihvertfall. Den spesielle maleteknikken gir et helt spesielt inntrykk - nærmest hårete... Og fargene er - ikke overraskende - høstfarger. Kult.


Tidligere galleribesøk (fra min engelskspråklige blog):
Astrup Fearnley: Damien Hirst og Mo(nu)ments!
Nasjonalgalleriets nye basisutstilling
Firenze: Bargello
Firenze: Uffizi
Astrup Fearnley: Yoko Ono