Når politiet dropper politiarbeidet

I Bergen leter man etter en person som står bak to overfallsvoldtekter. Det er viktig arbeid. De har et visst signalement på vedkommende: det er en mann, han er høy, rødhåret og har kulemage.

Så er det politiet sporer litt av. I fasinasjonen over digitale spor kaller de inn hundre menn som alle er registrert på basestasjoner i området i tiden rundt hendelsen. Politiet ønsker at de tar en "frivillig" DNA-test, men hvis de ikke tar testen ønsker politiet "å snakke med vedkommende om grunnen", sier politiinspektør Sidsel Isachsen til BT.

Inge Hjortland, som er skallet, mener at det er såpass opplagt at han ikke er gjerningsmannen at han ikke ønsker å avgi DNA-prøve. (BT) Både han og en annen mann som har nektet DNA-prøve, peker på faren for at DNA-prøvene kommer på avveie eller at politiet skal gjøre feil i arbeidet med dem.

For meg virker det for det første som merksnodig ressursbruk å DNA-teste hundre mennesker når langt billigere, visuelle måter å undersøke på burde gi tilfredsstillende resultat. For det andre er det klart at det å avkreve DNA-prøve er en inngripende måte å be om hjelp på, og at man nok burde funnet andre måter disse hundre mennene kunne hjelpe politiet på som ikke føltes like krasst.

Noen vil helt sikkert si at disse mennene bør tenke mer på ofrene enn på seg selv - det er viktig å hjelpe politiet. Men politiet kommer ikke nærmere en løsning på saken bare ved å sjekke skallede menn ut av saken ved DNA-test. Politiet må ikke bli så fjetret av moderne teknologi at de legger igjen sunn fornuft og klassisk politiarbeid...