En bloggs barndom

Det er litt artig å starte en blogg og se hvordan de første spede levemånedene kan arte seg.

Jeg startet bloggen "Homonytt fra hele verden" den 30. oktober 2010 som en avlegger fra denne bloggen. Den første tida med ny blogg er ren utholdenhetsidrett - det dreier seg om å få stappet en del fornuftig innhold inn i bloggen til tross for at ingen leser den. Riktignok hjelper det å bruke Twingly for å få tilbakelenke fra VG, for eksempel - da kan man tiltrekke seg en og annen forvirret leser til den nye bloggen. Blant annet derfor passerte bloggen 1000 treff den 20. november.

Bloggens hovedhensikt er å viderebringe internasjonale homonyheter på norsk, og det er ikke nødvendigvis så skrekkelig engasjerende, tydeligvis. Det var først når den omhandlet saudi-arabiske skoler i England at det ble diskusjon i kommentarfeltet. Og jeg begynte å lure på om kommentarer egentlig var noe mål i seg selv.

Å twitre om nye blogginnlegg virker først og fremst som å rope (eller kvitre) i skogen - men i det minste kan man oppleve et og annet "retweet" som tyder på at noen har lest i bloggen.

For meg var det en artig opplevelse å se at jeg kunne sende epost til UD på vegne av bloggen min og få en offisiell kommentar. Kanskje var det også en liten påminnelse om at jeg kan lage noen saker litt mer fra bunnen, og ikke bare å gjengi saker fra utlandet.

Og i dag opplevde jeg for første gang at et forholdsvis stort nettsted bygget videre på en original sak fra min blogg. Da føler jeg at bloggen er på vei over fra krabbestadiet.

Men hovederfaringen fra de første månedene med Homonytt fra hele verden er jo fortsatt: mye skriving og lite feedback. Man kan ikke vente at Google viser til en blogg med bare fem setninger tekst. En blogg trenger tid på å utvikle en leserskare og noen lenker utenfra.

Men uansett hvor lenge man venter: en blogg blir aldri stor nok til å klare seg selv. Den krever daglig stell og pass. Og planene mine for den bloggen framover er å fortsette å blogge hver dag, og å prøve å være på banen med egenproduserte nyheter noen ganger i året. Ambisjonene er ikke høyere enn det - det er tross alt en hobby.

Og så må jeg beklage at inneværende blogg har blitt litt skadelidende de siste månedene. Sånn er det gjerne når blogger får lillebrødre - storebrødrene kan gå litt for lut og kaldt vann en periode. Men jeg skal ta meg av denne også...