Jeg har stor glede av Sylfest Lomheim, fast lytter til NRKs Språkteigen-podkast som jeg er. Men av og til uttaler han seg om ting han opplagt ikke har greie på. Nordmanndebatten for en stund siden var et grelt eksempel på det.
I Språknytt nr. 2/2007 tar han til orde for mer grammatikk i skolen, noe jeg kan ha sans for. Men han tar en sveip innom matematikken med det samme: "Verda og universet - frå celler til galaksar - forstår vi utover det trivielle gjennom matematikk og fysikk. Dei to orda har status. Endå er det svært få som i røynda bruker matematikken til noko i vaksenlivet."
Jeg må la tvilen komme tiltalte til gode - det kan tenkes at Lomheim ikke har fått med seg at matematikk i dag brukes som ord for hele det fagfeltet som før var delt opp i regning, geometri og så matematikk på realskolen, på samme måte som min mor assosierer matematikk med algebra. Men selv da har altså Lomheim ikke fått med seg den utviklingen som gjør at det er svært mange som bruker matematikk (i betydningen algebra, sannsynlighetsteori etc) i sitt voksne yrkesliv og i noen grad på fritida.
Dersom vi skal legge den moderne betydningen av matematikk til grunn, er Lomheims utsagn naturligvis helt meningsløs - man kan ikke holde orden på egen økonomi, finne ut om man har betalt nok skatt, handle etc etc, uten matematikk. Matematikk er i daglig bruk for de fleste - på samme måte som grammatikk.
For øvrig er jeg naturligvis enig i at praktisk bruk ikke skal være det eneste kriteriet for at noe skal inn i skolen, men det er en annen sak.
Sunday, May 27, 2007
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment