Nationaltheatret har satt opp en kortversjon av Hedda Gabler, og for meg - som faktisk ikke har lest stykket - dukker det opp et spørsmål om hva som har gått tapt på veien. Jeg har faktisk bare sett stykket en gang før, i fjorårets danske oppsetning hvor Hedda var lesbisk. Mitt hovedproblem med Nationaltheatrets versjon er at Hedda blir for endimensjonal - hun framstår som en for ensidig ond person, som kun har øye for å ødelegge for folk rundt seg, slik at slutten framstår som en happy ending. Slik kan jeg ikke huske at jeg følte det etter den danske versjonen.
For øvrig likte jeg veldig godt scenografien denne gang, og skuespillerne gjorde en solid jobb - med mulig unntak for Bjørn Floberg, som etter min smak var for "morsom", og slik distraherte litt fra det som for øvrig foregikk.
Men alt i alt en fin (drøy) time på Nationaltheatret.
>
Posts
No comments:
Post a Comment