Alle kan gjøre som de vil

Jeg forundres stadig over hvor forskjellige vi mennesker er - og hvor forskjellig vårt grunnsyn på verden er. For tida kommer det tydelig fram i diskusjonen om felles ekteskapslov.

I dagens Aftenposten skriver Ida Thomsen fra Bærum:

For hva forteller man til små barn om unnfangelse, liv og død? At det ikke finnes noen normalregler for hverken dette eller hint lenger? Alle kan gjøre som de vil - bare det ikke går ut over andre?

For noen mennesker er altså det en skrekkvisjon: en verden hvor alle kan gjøre som de vil bare det ikke går ut over andre. Man vil tviholde på en verden hvor man ikke får gjøre som man vil, selv om det ikke vil gå ut over noen, på grunn av behov for "normalregler".

Ord blir fattige. Jeg tar meg selv i å resignere - et slikt syn vil jeg aldri kunne forstå. For meg er det selve grunntanken: Menneskene er født frie, og alle innskrenkninger i enkeltmenneskets frihet skal være begrunnet i hensynet til andre. For andre er grunntanken omvendt: vi har "normalregler" for hvordan et menneskeliv skal leves, og unntak fra normalreglene skal være sjeldne og vedtas av majoriteten.

Mitt svar er altså et klart JA. Et ja til at alle skal kunne gjøre som de vil bare det ikke går ut over andre. Et ja til felles ekteskapslov. Et ja til en frihet som bare er begrenset av vårt ansvar for hverandre, ikke av tradisjoner og ubegrunnet "kulturarv".