Diskusjonen går høyt om "boikott" av sommer-OL. I dag sier Kristin Halvorsen at "boikott" bør vurderes helt fram til OL starter.
Det de snakker om er boikott av festen før selve OL starter - nemlig OL-åpningsseremonien, som en reaksjon mot de håpløse menneskerettighetsforholdene i landet. Jeg foreslår at dersom Kinas myndigheter bryter menneskerettighetene enda kraftigere fram mot OL, kan vi boikotte tennisturneringen i tillegg. Begynner de å drepe bloggere, kan vi ta boksing og vektløfting med i boikotten. Og invaderer de et naboland, kan vi boikotte kappgang.
Jeg synes dette er pinglete. Har du noen gang blitt invitert til bryllupsfest og markert din motstand mot ekteparet ved å droppe desserten?
Standpunktet om at idrett ikke må blandes inn i politikk er enkelt å forstå, selv om det er vanskelig å forsvare i ekstreme tilfeller. Standpunktet om at vi burde protestere, men ikke tør fordi Kina er et så mektig land, er også enkelt å forstå i all sin pragmatisme. Og et standpunkt om at vi må protestere uansett, fordi OL brukes i propagandaøyemed for et regime som knebler sine innbyggere, er også enkelt å forsvare med en prinsipielle begrunnelse.
Et mellomstandpunkt om at vi markerer litt fordi vi vil ha god samvittighet, men blir med på alt som faktisk teller for oss (spyd og kvinnehåndball, for eksempel...) er kinkig å forsvare med etiske resonnementer...
Saturday, April 05, 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Det svakeste er at de kun tør å boikotte åpningssermonien om "andre land gjør det".
ReplyDeleteForøvrig svakt at Storbritannia velger å prioritere ro om egne leker. Dette er virkelig en sak hvor de burde vise lederskap.