Hva skal vi med det flerkulturelle?

Ulf Andenæs skrev en kommentar i Aftenposten på torsdag. Her tar han for seg russefeiringen - og hvordan muslimske ungdommer dropper russefeiringen fordi det bare handler om fyll og sex. Han siterer også britenes Norman Tebbitt:

Vår kultur er i dag i en slik tilstand at den vanskelig kan være et forbilde å be vår innvandrerbefolkning strekke seg etter - med flatfyll og folk som skjemmer seg ut, og familier i oppløsning.

og han legger selv til

Det finnes områder hvor det å ta over dagens væremåte i våre land betyr å senke sitt nivå.

På mange måter er dette en forfriskende artikkel. Debatten om kulturforskjeller har hatt en tendens til å stivne i fraser om at det flerkulturelle er en berikelse og at vi må forstå hverandre og gå hverandre i møte, ikke kritisere hverandre. Nøyaktig hvordan kulturforskjeller er berikende, har det derimot vært noe vanskeligere å få øye på i debatten.

I dette innlegget ser vi et anslag. Kulturforskjeller er berikende nettopp fordi det gir alle et rikere sammenlikningsgrunnlag og grunnlag for et mer gjennomtenkt forhold til sin egen kultur. I et enkulturelt samfunn blir lett kulturen noe selvsagt og en tvangstrøye. I et flerkulturelt samfunn er det enklere å se de ulike mulighetene og foreta nye valg.

Når muslimske ungdommer melder seg ut fra russefeiringa og har gjennomtenkte standpunkter til det, kan det kanskje være (enda) enklere for oss som er gjennomsosialisert inn i den, å se at det er noe grunnleggende galt i at våre avgangselever bruker 100.000 kroner på å feste rett før eksamen om våren, for deretter om høsten å starte opp en utdanning de ikke har lyst på (fordi de ikke kommer inn der de ville) og klage over at studiefinansieringen er for dårlig.

(Og her hjelper det ikke å framskynde eksamen - slagordet "eksamen før 17. mai" glemmer helt at russen slett ikke starter feiringa si 17. mai...)

Andre områder nordmenn kan ha grunn til å vurdere er forholdet til sex - er det mulig å gjøre noe med kulturen som gjør at 14-årige jenter kler seg som pornoskuespillerinner og at unger i alderen 13-16 føler det er pinlig at de ikke har debutert seksuelt enda?

Og flerkulturalitetens berikelse går begge veier. Jada, en del innvandrertalsmenn virker forstokkede i sitt syn på homofili, men på sikt kan det jo hende at nettopp dette at de er nødt til å tenke over sine argumenter på området med jevne mellomrom, vil føre til nye tanker. Og hva med likestillingen mellom kjønnene? Å være kvinneundertrykker må da være mer krevende i et land med høy bevissthet om likestilling enn i land hvor "alle" bedriver det?

Flerkulturalitet er komplekst, men nettopp derfor interessant.