Garderober til besvær

Noe av det morsomste med mer mangfold i samfunnet er at grunnleggende institusjoner, som vi tok som en selvfølge, plutselig blir satt spørsmålstegn ved.

Et av disse er gutte- og jentegarderobene som finnes overalt - på skoler, i idrettslag, på treningssentre.

Det ligger to grunnleggende teser til grunn for eksistensen av gutte- og jentegarderober:
- mennesker synes ikke det er problematisk å se eller bli sett nakne av personer av samme kjønn.
- mennesker vil ikke se eller bli sett nakne av personer av motsatt kjønn

Disse tesene som har vært selvfølgelige i Norge, er ikke lenger selvfølgelige.

VG skrev 10. oktober om Alexander Aanvik på Hellerud videregående skole i Oslo. Han er den eneste ikke-muslimen i klassa. "Siden de andre guttene ikke vil dusje uten underbukse på, føler Alexander seg presset til å gjøre det samme", skriver journalisten. Det tradisjonelt uproblematiske med å dusje sammen med folk av samme kjønn, settes altså spørsmål ved.

På den annen side forstår nok alle som har tenkt litt på begrepet heteronormativitet at den andre tesen ovenfor ikke holder for alle. Tesen om at man ikke vil bli sett naken av personer av motsatt kjønn gjelder nok primært heterofile, som lett knytter nakenhet til sex. Homofile, som jo er vant til å være nakne sammen med den samme gruppen mennesker som de ellers blir tiltrukket av, lærer seg å se at nakenhet og sex ikke er synonymer. Jeg merker ingen frykt ved tanken på å skulle dele garderobe med kvinner.

Slik problematiseres to teser som vi "trodde" var universelle (eller snarere: vi tok for gitt), men som viste seg å gjelde primært for heterofile i akkurat vår kultur - og slik vil stadig nye teser havne i søkelyset. Og jeg synes det er helt greit.