Nominasjonsmøte i Oslo Venstre

Mesteparten av lørdagen gikk med til nominasjonsmøte i Oslo Venstre. Det høres sikkert kjedelig ut for utenforstående, men det var faktisk en veldig hyggelig dag med mye humor, varme følelser og interessant politisk diskusjon.

Selve nominasjonen gikk smertefritt. Trine Skei Grande er en ypperlig og selvsagt førstekandidat - nestleder og stortingsveteran som hun er. Ola Elvestuen er like selvsagt på annenplass, også han nestleder og med en framskutt posisjon i Oslopolitikken. Like selvsagt ville det naturligvis ikke ha vært hvis Odd Einar Dørum ikke hadde valgt en velfortjent nedtrapping - en forsinket russetid, som han visstnok kaller det.

Den politiske debatten viste, ikke overraskende, at EU-engasjementet er sterkt. Oslo Venstre har jo en overvekt av EU-tilhengere, mens Venstre på nasjonal basis har en liten overvekt av EU-motstandere. Mye kan skje framover hvis Island søker medlemsskap og EØS går i oppløsning.

Noen litt mer aparte forslag dukket opp innimellom - som at Norge og Island bør gå i union eller at Norge bør bruke oljemakta til å tvinge Europas befolkning til å gå inn i en føderasjon istedenfor det forpliktende samarbeid mellom suverene stater som EU er. Men i en programprosess er det verdifullt å ha folk som klarer å tenke nye tanker, selv om mange av tankene (heldigvis, kanskje?) blir forkastet.

For min del var det fint at jeg turte å gå på talerstolen og holde et lite innlegg. Pussig nok er dette noe jeg aldri blir vant til en gang for alle - det er snarere slik at hver gang det er nye mennesker og en ny kontekst, så er det skummelt. Jeg er nervøs hver gang jeg skal møte ei ny klasse (og det skjer jo så og si årlig) og har også vært nervøs første gang jeg skulle møte en statsråd på hans kontor, første gang jeg skulle holde tale i et bryllup og så videre. Men det blir lettere etter hvert.

Dette var det jeg sa:
"Programkomiteen har laget et godt førsteutkast - men det vil naturligvis bli enda bedre etter at man har sett på de 1200 forbedringsforslagene.

"Homse" er et av de vanligste skjellsordene i norske skolegårder. Mange av elevene - spesielt en del av guttene - har negative holdninger til homofile. Lærerne er ofte velmenende, men har for lite kunnskap på dette området til å skape et godt miljø for elevene. Lærerutdanningene gjør lite.

I helsevesenet risikerer pasienter å møte leger som ikke anerkjenner partneren deres, som de har med seg for å støtte seg på. Fra eldreomsorgen hører vi historier om eldre som har vært åpne homofile hele livet, men som går inn i skapet igjen fordi det er for negative holdninger på institusjonen.

På område etter område ser vi at borgerne ikke får likeverdig tilbud. Derfor er det pussig at førsteutkastet til program ikke nevner lesbiske, homofile, bifile og transepersoner i det hele tatt.

Vi har ingen stor symbolsak i neste periode slik ekteskapsloven var i denne. Men for Venstre må det være en selvfølge å bekjempe diskriminering på grunnlag av seksuell legning - og ikke minst når diskrimineringen skjer i offentlig sektor. Og det bør være en selvfølge å tydeliggjøre dette synet også i partiprogrammet, slik at velgerne kan se hva vi mener om det."

Les mer om møtet:
- Venstre skal vinne Oslo