Ekteskapslovdiskusjonen 12

Svar på Nina Karin Monsens innlegg for noen dager siden:

Hei igjen!

Gjentatte ganger i diskusjonen har du kommet med påstander om at mitt kunnskapsnivå er for lavt, og kommet med løse påstander om at jeg må studere dette og hint. Ditt eget kunnskapsnivå har du visst ingen bekymringer for. Da er det skummelt å se at når du møter opplysninger du tydeligvis ikke kjenner fra før, beskylder du meg for å bløffe heller enn å sette deg inn i saken.

Jeg skrev altså at "Men du har naturligvis helt rett i at ekteskapet har vært under endring de siste 100 årene. Lenge var det jo påbudt å gifte seg hvis man skulle bo sammen." og du svarer "Ikke bløff. Det har aldri vært påbudt i lovs form – du må skille mellom det en lov påbyr og det som er praksis i en del miljøer." Jeg bløffer naturligvis ikke. Dette var regulert i Straffelovens §379. Se for eksempel NOU 1999:25 Samboerne og samfunnet hvor det i punkt 8.1.1 står: "Ugift samliv var tidligere forbudt ved lov, gjennom den såkalte konkubinatparagrafen, se 8.3. I 1954 ble det for andre gang gjort forsøk på å oppheve denne paragrafen."

Heldigvis er du noe mer forbeholden i formuleringene når du skriver (om lovforbudet mot homoseksualitet) at "Jeg har ikke sjekket, men etter hva jeg vet ble loven fjernet fordi den ikke ble brukt. Politiet hadde vel ikke tid/ork til å sjekke det private seksuallivet." Dette er mildt sagt en omskriving av historien. Det var en lang og hard kamp fra homofile pionerers side som var grunnlaget for at denne skampletten ble fjernet, ikke minst Kim Friele som vi jo har vært inne på allerede. Det var enorm motstand fra enkelte kretser, ikke minst fra enkelte religiøse kretser, mot opphevingen av forbudet. I 1954 mente biskopene at "[…] vi står overfor en fare av verdensdimensjoner. Det er en kjent sak at homoseksualitet har fått et uhyggelig omfang i mange land." mens KrF argumenterte hardt mot en opphevelse av forbudet i 1972. (Se for eksempel "Historien gjentar seg".)

Jeg mener at det er viktig med kjennskap til fortiden for å forstå dagens situasjon, og synes det er trist at du beskylder meg for å bløffe uten i det hele tatt å forsøke å sjekke fakta.

I dag er det svært få som vil tilbake til en situasjon hvor homoseksualitet er forbudt, er en diagnose eller er forbundet med skam. KrF var mot partnerskapsloven, men argumenterer i dag med at den er en passende måte for homofile å ordne sitt samliv på. På basis av denne historien, er det nærliggende å tenke seg at også den felles ekteskapsloven om noen år er ukontroversiell. Det virker ihvertfall som en mer nærliggende hypotese enn at heterofile helt vil slutte å gifte seg.

Det er også mildt sagt interessant når du skriver at "De fleste heterofile er imot, ingen skikkelig undersøkelse er gjort." Siden du mener at ingen skikkelig undersøkelse er gjort, må det bety at din påstand om at de fleste heterofile er imot, er basert på hva du tror. Jeg har sett flere meningsmålinger som viser flertall for, men finner i farten bare Klassekampens meningsmåling fra 2005, som viste klart flertall for.

Ellers er jeg enig i den første setningen her: "Vi har nok forskjellig omgangskrets. En liten gruppe prester vier homofile, og bryter derved sitt presteløfte. Kirken går aldri med på det. Vet du alle kristne forsamlinger som sto på høringslisten, gikk imot loven. Du har forbausende lite faktabasert kunnskap. Bare deg selv og ditt nærmiljø." Men å beskylde meg for å ha lite faktabasert kunnskap i samme mail som du beskylder meg for bløff når jeg kommer med fakta, det er litt uheldig. Når det gjelder kirken: Kirken overrasker stadig - for få år siden så det ut til at den aldri ville akseptere homofile prester, men nå er lærenemnda splittet på midten. ("Lærenemnda delt i homofilisaken) Jeg spår at det går relativt kort tid før kirken utarbeider rituale for vielse av homofile - jeg vil gjette at det er på plass innen 2020.

Når jeg skriver at "Du ber meg lese om mobbing - og det har jeg naturligvis gjort. Og jeg gleder meg som sagt over at staten vil sette inn en innsats mot mobbing på bakgrunn av seksuell legning i skolen. Annen mobbing i skolen har det heldigvis vært en god del fokus på de siste årene, selv om det også der er mye igjen å gjøre. Mobbing i arbeidslivet er også et viktig og stort område." svarer du med "Igjen denne selvsentreringen." Jeg påpeker jo nettopp i avsnittet at det er andre viktige felter å jobbe med mobbing enn mobbing ovenfor homofile - for eksempel mobbing i arbeidslivet. Kaller du det selvsentrering fordi jeg også er i arbeidslivet? Og som du ser er jeg også opptatt av annen mobbing i skolen, men sier at her er det gjort en del de siste årene. For eksempel husker vi vel begge Bondeviks pressekonferanse hvor mobbing skulle utryddes. Det har man ikke klart, men man har i det minste gjort mye på mange skoler. Jeg nevner bare i den sammenhengen at homofili hittil ikke er blitt med i denne kampen mot mobbing.

Til slutt trekker du opp noen interessante spørsmål om blogging: "Minner deg på at du startet dette, du skrev ikke som en redelig debattant et innlegg mot min kronikk i Aftenposten, du skrev heller ikke til meg først, før du gikk til angrep på meg som person. Er ikke den type blogging egentlig feigt?"

Jeg vil nok tvert imot si at blogging er mer demokratisk og bidrar positivt til samfunnsdebatten. Det er demokratisk, fordi alle kan få ytret seg uten å måtte gjennom et trangt nåløye i en redaksjon. Det ligger i den politiske bloggens natur at man kommenterer dagsaktuelle spørsmål. Det ville være en håpløs situasjon om man først skulle sende et svarinnlegg til en avis hvor noe har stått, så vente en uke for å se om den kommer på trykk, for så å blogge om det hvis det ikke kommer på trykk. Det er heller ikke vanlig at man nødvendligvis sender kopi av innlegg til den man kommenterer i den offentlige debatten. Så jeg synes ikke at det er feigt. Som nevnt før har jeg mer problemer med bloggere som kritiserer navngitte personer men selv foretrekker å være anonyme. Jeg skriver under fullt navn.

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

Nina Karin Monsens opprinnelige innlegg i Aftenposten: Historiens demon
Mitt opprinnelige blogginnlegg
Nina Karin Monsen og jeg 25/6
Nina Karin Monsen 26/6
Meg 27/6
Nina Karin Monsen 28/6
Meg 29/6
Nina Karin Monsen 29/6
Meg 30/6
Nina Karin Monsen 30/6
Meg 1/7
Nina Karin Monsen 1/7