Ekteskapslovendiskusjon 10

Svar på Nina Karin Monsens innlegg i går:

Hei igjen!

Det er interessant å se at det stadig dukker opp nye ting vi er uenige om - samtidig som vi i liten grad klarer å enes om noe som helst av det vi har diskutert.

En ting vi tilsynelatende er uenige om, er hva som ligger i ordet "mobbing". Jeg forbeholder det begrepet til adferd som har en betydelig varighet. Jeg tenker vel også at begrepet gjerne er knyttet til en form for avmakt, for eksempel knyttet til at man er én som blir mobbet av mange, eller at man mobbes av noen med makt. At jeg ved en anledning har kalt deg "filosof" vil jeg derfor ikke karakterisere som mobbing. Imidlertid forstår jeg at det kanskje kunne misforstås. Min mening med å sette filosof i gåseøyne, var utelukkende å signalisere at jeg synes at dine debattinnlegg akkurat i denne saken ikke var verdige en filosof. Dette har jeg da også begrunnet i bloggen min: jeg synes for eksempel det er upresist å bruke ordet "naturlig" uten å forklare hva man nå legger i det, og jeg synes det var svært uklar tale når du trakk inn enslige gamle i kronikken din.

Vi er også uenige om hva som er god debattkultur. Du har gjentatte ganger insinuert at jeg ikke er kapabel til å gjøre min jobb som lærerutdanner. Jeg velger i den saken å stole mer på mine studenter, kolleger og overordnede, som alle gir meg gode tilbakemeldinger. Dine påstander i den sammenhengen virker svakt underbygde.

Etter nå å ha diskutert med deg en stund, forstår jeg mer av hva du mener om ekteskapsloven. Jeg mener imidlertid fortsatt at du tar feil. Menneskers liv blir ikke kaos med denne loven. De fleste heterofile i Norge er tilhengere av loven. De føler ikke at deres eget ekteskap blir desavuert. Folk vil fortsatt gifte seg - av kjærlighet.

Men du har naturligvis helt rett i at ekteskapet har vært under endring de siste 100 årene. Lenge var det jo påbudt å gifte seg hvis man skulle bo sammen, og det var forbundet med skam å få barn uten å være gift. Nå blir over halvparten av alle barn født utenfor ekteskap. Men dette er en utvikling som har skjedd før den felles ekteskapsloven kom, og jeg tror som sagt ikke at den vil påskyndes av den.

Du sier at det bare er du som er opptatt av "hvordan en lov skal formuleres for at ikke menneskers liv skal bli kaos". Vel, loven er laget nettopp for å rydde opp i noe kaos - for eksempel hva som skjer med et barn av lesbiske foreldre dersom den biologiske moren dør. Til nå har det vært slik at barnet da har stått uten rettigheter til å bli ivaretatt av sin biologiske mors partner, og barnets liv blir kaos. Nå skal dette ordne seg.

Du skriver at "Religiøse mennesker er knust", og at "Resultatet kan bli at heterofile ikke gifter seg, bare homofile gjør det." Vel, jeg kjenner heldigvis flere religiøse mennesker som langtfra er knust, men tvert imot synes det er hyggelig at også homofile får gifte seg. Det tar neppe heller lang tid før religiøse homofile kan få gifte seg i kirken og få Guds velsignelse. Så i dette spørsmålet er de religiøse delt.

Så skrev jeg at jeg ikke ser annen mulighet (enn at alle skal få lov å gifte seg - uavhengig av om det er kjærlighet eller ikke. Jeg ser altså ingen mulighet for at staten skal kunne kontrollere at man gifter seg av kjærlighet.) Akkurat her virker det som om du misforsto hva jeg mente, for du spør "Du må da ikke gifte deg? Forskjeller er da bra i mangfoldsåret 08?" Men for å svare på det du spør om: jeg MÅ naturligvis ikke gifte meg, men jeg har mange ektepar rundt meg som har lovet hverandre evig troskap ved å gifte seg, og jeg vet at jeg vil ha lyst til å love min kjære evig troskap også. Da er det romantisk og fint å gjøre det i et bryllup, slik som et par av mine søsken og mine foreldre har gjort.

Du ber meg lese om mobbing - og det har jeg naturligvis gjort. Og jeg gleder meg som sagt over at staten vil sette inn en innsats mot mobbing på bakgrunn av seksuell legning i skolen. Annen mobbing i skolen har det heldigvis vært en god del fokus på de siste årene, selv om det også der er mye igjen å gjøre. Mobbing i arbeidslivet er også et viktig og stort område.

Du skriver at "Men mange homofile må da frykte at de er heterofile? Det går jo begge veier? Der er to skap – minst. De homofile miljøer er vel ikke begeistret om noen erklærer at de ikke er det allikevel? Vi kjenner sikkert begge historier om problemene som oppstår." Nå snakket jeg først og fremst om den delen av ungdomstida hvor de fleste er litt usikre på sin legning. Jeg tror slett ikke vi er kommet dithen at ungdom i denne perioden frykter at de er heterofile. Jeg tror frykten (for å være homofile) er knyttet til de negative holdningene til homofili i samfunnet - som heldigvis er blitt mindre de siste årene. Men du har naturligvis helt rett at det også kan skje senere i livet at man blir usikker på sin legning - også etter at man har fortalt om den legningen man trodde man hadde til alle mulige. Da er det nok vanskelig å fortelle at man "plutselig" har en annen legning - uansett hvilken vei det går. Men det var ikke akkurat den gruppen jeg skrev om.

Du spør til slutt også "Tror du virkelig at en norsk lov endrer fordommer hos folk flest?" Ja. Jeg tror at forbudet mot homoseksualitet, som var en lov bygget på fordommer mot homofile, bidro til å opprettholde de samme fordommene. Å fjerne den loven var et viktig skritt på veien for et bedre samfunn. På samme måte tror jeg den felles ekteskapsloven vil ha positive effekter.

Til slutt skriver du at "Du har også nylig gitt støtte til en blogger som forfulgte meg for to år siden og som nå er begynt igjen, takket være deg. Du burde være forsiktig med ham, han innrømmer åpenlyst i bloggen sin at han gjerne lyver om de han oppfatter som motstandere. Jeg er sikkert bare en av dem. En stalker-type." Da må jeg i så fall beklage. Når jeg skriver kommentarer på blogginnlegg, tar jeg kun stilling til innholdet i selve det innlegget - jeg kan ikke sette meg inn i alt annet samme person måtte ha sagt og gjort. Til det er det for mange som blogger.

For øvrig: jeg kjenner demonens rolle i "Discourse de la methode."

Til sist: på grunn av en del reisevirksomhet i sommer vil jeg ikke ha mulighet til å fortsette med daglige meningsutvekslinger. Men det skader vel forsåvidt ikke om tempoet settes noe ned...

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

Nina Karin Monsens opprinnelige innlegg i Aftenposten: Historiens demon
Mitt opprinnelige blogginnlegg
Nina Karin Monsen og jeg 25/6
Nina Karin Monsen 26/6
Meg 27/6
Nina Karin Monsen 28/6
Meg 29/6
Nina Karin Monsen 29/6
Meg 30/6
Nina Karin Monsen 30/6