- Like ille som tiggere, lyder det fra byrådsleder Erling Lae i dag. Det han snakker om er innpåslitne selgere som delvis dominerer gatebildet i Oslo.
Jeg er enig - men synes dette er litt for svakt uttrykt. Det er to vesentlige forskjeller på tiggere og gateselgere: For det første opplever jeg at det er svært få tiggere i Oslo som er pågående - de aller fleste sitter rolig med en kopp foran seg. Det er ubehagelig å bli konfrontert med deres (relative) fattigdom, men de er sjelden direkte ubehagelige. For det andre er de fleste tiggerne "verdige trengende" - ihvertfall i forhold til de som jobber som gateselgere.
For gateselgerne tigger naturligvis også først og fremst penger til seg selv. Hvis man la inn større restriksjoner på gatesalg, ville det i liten grad gå ut over oppdragsmennene. Særlig humanitære organisasjoner føler seg "tvunget" til å være med på dette kalaset fordi "alle andre gjør det" - til tross for at det er dyrt og er negativt for imaget.
Derfor er jeg glad for Laes utspill. Det ville vært veldig trist og umoralsk om vi jaget de fattige tiggerne vekk men lot de rike tiggerne - de med profesjonelle brosjyrer og kontrakter - få bli.
Tuesday, August 26, 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
dummeste jeg har hørt, alle skal jo ha inn pengene sine på sin måte. Mange som faktisk trenger de produktene de selger, mens tiggere skal bare ha penger til seg selv. jeg hadde telefonregninger på 10 000kr per mnd, etter jeg møtte en hyggelig gateselger på gaten, som hjalp meg å sette meg inn i telefoniverden, så halverte jeg faktisk regningene mine. Syntes folk bør slutte å være redde for å bli snakket til, kanskje man faktisk får noe ut av det;) er det et produkt man ikke trenger så er det bare å si neitakk, men at man skal rakke så mye ned på gateselgere bare fordi man er redd å bli snakket til er feil! Man bør ikke være redd andre mennesker, men heller bare ta det med et smil å enten si neitakk elr bare at man ikke har tid.
ReplyDeleteJeg vet ikke om noen som er "redd for å bli snakket til" - men det er sikkert noen som er det også. Jeg for min del er ikke redd, men jeg ønsker å kunne gå i fred for innpåslitne selgere på gata. Det finnes nok av andre arenaer jeg kan oppsøke hvis jeg ønsker å handle for eksempel telefontjenester.
ReplyDeleteAv og til er det jo slik at man blir utsatt for åtte-ti gateselgere bare på veien fra Nasjonalteatret til Jernbanetorget. Og mange gateselgere starter ikke med å si hva de vil selge, men en eller annen meningsløs frase som "Bor du i Oslo?" Har man da dårlig tid, blir det en vane at man går rett forbi alle som henvender seg til en, og det kan innebære at en stakkars turist som vil spørre om veien opplever nordmenn som fryktelig uhøflige...
Tiggerne skal "bare" ha penger til seg selv, sier du. Ja, det er jo selve poenget: det er folk som trenger penger og ikke ser noen annen utvei enn å tigge. Det ville være trist å forby folk å be andre folk om penger til sitt livsopphold, men fortsette å tillate folk å be om penger til for eksempel Amnesty...
En god idé ville være å tillate folk å ha boder på gata, men at de må nøye seg med de kundene som selv henvender seg til dem istedenfor å ha en aggressiv markedsføring ovenfor alle som går forbi.