I Oslo er det best å bo - for meg

Dagens Næringsliv prøvde seg for en stund siden på å kåre den kommunen i Norge det er best å bo i - "Her er det best å bo". Dagbladet påpeker i dag det litt pussige at de kommunene som DN mener det er best å bo i, er fraflyttingskommuner, mens de verste kommunene er tilflyttingskommuner. Altså: folk flytter vekk fra de "gode" kommunene, og til de "dårlige".

Aften er inne på det samme, idet de i dag påpeker at undersøkelsen ikke tar hensyn til hvilke kommuner som har mest variert arbeidsmarked, rikest kulturliv, best utvalg i forretninger eller mest variert befolkningssammensetning. Altså: ting som urbane mennesker anser som fordeler med å bo urbant, er ikke med.

Høye boligpriser er i tillegg regnet som en ulempe. Altså: det at mange ønsker å bo et sted (og derfor er villig til å betale desto mer for å bo der), anses som et tegn på at et sted ikke er bra å bo på.

Nå som vi er kommet inn i dataalderen for noen år siden, burde det være mulig for DN å lage et skjema på sine nettsider hvor folk selv valgte ut kriterier, og dermed fikk en individuelt tilpasset rangering av kommunene. Da ville jeg ha med følgende kriterier for egen del:

• Reisetid til nærmeste Cinematek (jeg har nå ca. 35 minutter)
  
• Gangavstand til nærmeste badevann (jeg har nå ca. 15 minutter)
  
• Antall teatre i kommunen (her i Oslo: mange)
  
• Utbygd kollektivtransport (Oslo: best i landet)
  
• Kulturarrangementer for homofile (Oslo: best i landet)
  
• Antall kunstmuseer (Oslo: mange)
  
• Nærhet til kvalifisert legehjelp ved behov (Oslo: meget bra)
  
• Reisetid til flyplass med utenlandsflygninger (nå: ca. 50 minutter)
  
• Mangfoldig befolkning (her på Grorud: meget bra)
  

Slik kunne jeg naturligvis ha fortsatt. Poeng: for meg er Oslo best. Så får jeg heller leve med at DN synes at jeg er uheldig som eier så dyr leilighet.