Tankevekkende om prostitusjon

Dagbladet Magasinet hadde 2. august en på mange måter tankevekkende artikkel om to prostituerte, Adi og Ionot. For eksempel er det interessant at de lar seg avbilde på forsiden av Magasinet. Det er svært sjelden at prostituerte lar seg avbilde i intervjuer i media. Det gir en interessant effekt. Intervjuer med prostituerte hvor ansiktet er skjult gir unektelig et signal av at prostitusjon er skammelig - og litt perifert. Det skaper også en avstand som kan gjøre det enklere å la være å forholde seg til fenomenet.

Det er også alltid interessant når offerbildet av den prostituerte utfordres. Naturligvis er det mange prostituerte som er ofre, og som er drevet inn i prostitusjonen motvillig, under ytre press. Men hvert intervju med prostituerte som påstår at det er et eget valg, og at de ikke har det så verst, gjør problematikken mindre endimensjonal, mer kompleks.

Det er også, for en nordmann, veldig rart å lese om deres forhold til homofili. Disse to prostituerte har vært kjærester i to år. "Men vi er ikke homo, altså! Vi er bifile begge to," sier Adi i intervjuet. Det presiseres at det er skamfullt å være homofil i det rumenske miljøet i Oslo. Men det er altså ikke skamfullt å ha kjæreste av samme kjønn og å selge sex? Det er vanskelig å forstå - og dermed interessant.

"Det var rundt 20 andre rumenske gutter som solgte sex her i forrige uke," sier Adi, og forteller også at han har "møtt gutteprostituerte fra Sverige, Spania og Italia". Men de fleste prostituerte guttene i Norge er nordmenn. Dagbladet viser dessuten til en NOVA-undersøkelse fra 2002 som viste at 2,1 prosent av guttene under 18 år har utført seksuelle tjenester mot betaling, mot "bare" 0,6 prosent av jentene. Det er altså snakk om et omfattende fenomen - hvorfor har vi da (ihvertfall jeg) et bilde av ei jente når jeg tenker "prostituert"? Hvorfor er guttene så usynliggjort?

"Det er grunn til å frykte at denne gruppa blir enda mindre synlig og tilgjengelig for hjelp når Stortinget mest sannsynlig vedtar en kriminalisering av horekunder i oktober," sier Randers-Pehrson fra Pro-senteret. Det er pussig at Stortinget vedtar en lov som har så klare skadevirkninger og såpass uklare positive effekter.

"Vi tjener mellom to og tre tusen kroner hver i uka, men deler pengene oss imellom. Det meste sender vi hjem til familiene våre. Faren min ble drept i en bilulykke for tretten år siden. Mamma har veldig vanskelig for å gå og jeg har syv søsken. Veldig mye av de pengene jeg tjener her i Norge sender jeg derfor hjem til dem. Hjemme er det ingen som vet hva slags arbeid pengene stammer fra," sier en av dem mot slutten av intervjuet - og sår dermed kanskje et frø av tvil hos noen av oss om at det er så "frivillig" som de vil ha det til. De har ikke utdanning, og har få alternativer. De har valgt prostitusjon, men har langt færre andre valgmuligheter enn for eksempel norske ungdommer flest.

Jeg sitter med mange spørsmål og få svar etter å ha lest denne artikkelen. Blant spørsmålene er om denne artikkelen er et nyanserende innlegg i diskusjonen om prostitusjon, eller om det er et markedsføringstriks fra to yrkesutøvere som trenger flere kunder.

Men i mange saker kan spørsmål kan være vel så viktige som svar.