Privilegert toleranse

Åse Røthing og Stine Helena Svendsen hadde et interessant innlegg i Klassekampen i går. Tittelen var "Privilegert toleranse" og innlegget stilte spørsmålet om homotoleranse og heteroseksualitet er norske verdier.

Poenget er jo nemlig at ordet "toleranse" har fått ufortjent høy status i Norge. For hvem er det egentlig du "tolererer"? Når tolererte du sist at en mann gikk med skjorte? Når tolererte du sist at to venner snakket med hverandre på trikken?

Altså: man "tolererer" ikke det dagligdagse - det bare er der. Det man tolererer, er det som er annerledes og det som kanskje gir en indre, ufrivillig motstand, men som man likevel har et ønske om å godta...

Toleranse er ikke noe mål. Toleranse er bare det vi må ta til takke med i påvente av at folk slutter å føle motstand...