Thursday, November 18, 2010

Gelius taper vel neppe en rettssak

Det har blitt mye Gelius i det siste. Jeg kommenterte jo i går at jeg ville vente med å kommentere saken, fordi såpass lite er offentlig kjent. Det er jo også en måte å skille seg ut på... :-)

Jeg har fått en del kommentarer på det, også fra folk som synes saken er så klar at det ikke er noen grunn til å vente. Det stiller jeg meg spørrende til.

Det er lett å si en hel del om saken og hva den IKKE handler om:
- Den handler ikke om religionsfrihet. (Gelius vil ha full religionsfrihet selv om han ikke får lønn fra den norske kirka.)
- Den handler ikke om hvorvidt "folkekirka" bør være liberal eller konservativ. (Den kampen kjempes stort sett ikke via oppsigelser, og i den grad den gjør det, har det stort sett gått ut over konservative.)
- Den handler ikke om hvorvidt Gelius er en likandes kar eller hvorvidt Kvarme er en "mørkemann". (Skjønt man skulle tro det ut fra mange av kommentarene.)

Men det oppsigelsessaken faktisk handler om, synes jeg det er vanskeligere å "synse" om:
- er Gelius' faktiske brudd på kirkens regler (avvik fra begravelseslituri, ekteskapsinngåelser på steder som ikke er godkjent av biskopen, manglende beredskap når han hadde vakt) i sum grove nok til å forsvare oppsigelse?
- er Gelius' opptreden i det offentlige rom i strid med kirkens regler eller bare i strid med det Kvarme mener prester burde gjøre i media?
- har arbeidsgiver fulgt prosedyrer for advarsler og konfliktløsning til punkt og prikke?
- er det riktig å gå rett til oppsigelse uten å innvilge en påstått permisjonssøknad?

Jeg har ikke problemer med å se at Gelius har gjort ting i strid med kirkens regler. Men det er ganske sterke krav som skal oppfylles for at en oppsigelse skal være gyldig (så lenge det, som her, ikke er snakk om at arbeidsgiver er nødt til å nedbemanne...) Kvarmes timing er dårlig, fordi det kan virke som at det er Gelius' bok som er grunnlaget for at oppsigelsen kommer nå (boka nevnes jo også i Kvarmes brev). Det er kort tid mellom at boka ble publisert og brevet fra Kvarme, noe som gjør at det er tvilsomt om prosessen etter publiseringen av boka har vært god nok.

Til Gelius' fordel teller det at menighetsrådet hans - de som er valgt av menighetens medlemmer, og slik sett representerer de som har mest med Gelius å gjøre i det daglige - uttrykker full tillit til ham. Oppsigelsen må derfor helst begrunnes i hensynet til andre enn hans egne kirkebarn.

Ut fra en slik analyse tror jeg mest på ett av følgende scenarier:
- Gelius godtar oppsigelsen
- det blir en minnelig løsning hvor Gelius sier opp selv
- Gelius lar rettsapparatet se på saken. I en sånn arbeidsrettssak virker det som om Gelius' side har en del argumenter. Skulle jeg veddet, ville jeg satset en tier på at Gelius vinner en slik sak.

Altså: jeg har ingen problemer med å avgjøre hvem jeg liker best av Gelius og Kvarme. En arbeidsrettssak handler om helt andre ting enn det, og da er det mye vanskeligere å være skråsikker...

1 comment:

  1. Anonymous1:27 PM

    En meget god kommentar. Godt å se at i alle fall noen makter å se saken for det den er: En arbeidskonflikt mellom leder og ansatt. Punktum. Den har ingenting med Juritsens tullete kommentar om religionsfrihet (i "Kvikk Lunsj saken" mente han at ytringsfriheten var i fare.. sic..), "mørkemenn vs liberale" etc å gjøre.

    Du traff også godt i spådommen om utfallet. Så var det også lite sannsynlig at saken vill havne i retten. Kirken ville strukket seg langt for å finne en balansert utgang, og tilbød til slutt Gelius en meget generøs sluttpakke.

    Tilsvarende konflikter er det hundrevis av i næringslivet hvert år, mens det knapt nok har vært en eneste oppsigelsessak i kirken siste 10 år. Mer medieoppmerksomhet rundt Gelius, så klart, siden han har etablert seg som en medieperson. Men gjendisfaktoren betyr ikke at saken er (var) mer en - nettopp - en personallsak, som fikk en grei utgang.

    Helt ok - synes jeg - at man ikke trenger å mene så fryktelig mye om selve saken. Den er håndtert der den skal håndteres (av arbeidsgiver)og på en god måte, etter alle solemerker.

    ReplyDelete