Langslets elendige timing

Av og til burde man beskyttes mot seg selv.

I dag har Lars Roar Langslet et innlegg i Aftenposten med overskriften "Mediene driver personforfølgelse". Han skriver:

Jeg har kjent Manuela Ramin-Osmundsen siden før hun kom til Norge. Ett inntrykk er blitt grunnfast: Hun er et tvers igjennom ærlig og redelig menneske, og overhodet ikke av den typen som lyver seg ut av vanskeligheter.

Omtrent samtidig med at Langslets innlegg ble skrevet, forsøkte Ramin-Osmundsen å overtale sine venner til ikke å fortelle om den skjebnesvangre samtalen 3. januar.

Det er nærmest dårlig gjort av Aftenposten å la Langslet vise fram sin manglende vurderingsevne for hele folket på denne måten.

Homofilmen "Mannen som elsket Yngve"

VG skriver, under den høykulturelle overskriften Tror ikke publikum får nakensjokk, om homofilmen "Mannen som elsket Yngve". De kommer inn på om dette er en "homofilm". Rolf Kristian Larsen, som spiller Jarle i filmen, sier:

- Den er definitivt ikke en homofilm. Jeg identifiserer meg også veldig med denne filmen. Den handler om forelskelse, identitet og kjærlighet. Det er like feil å si at dette er en homofilm, som å si at «Romeo og Julie» handler om heterofili. Men jeg kan skjønne at homofile vil trykke denne filmen til sitt bryst. Det er jo elementer i filmen hvor to gutter er forelsket.

Det er morsomt å påstå at "Romeo og Julie" ikke handler om heterofili. "Romeo og Julie" står jo plantet som selve symbolet på heterofil forelskelse og tragisk kjærlighet. I flere århundrer har heterofile sett eller lest teaterstykket og elsket det, mens mange homofile har elsket stykket og samtidig hatt en bismak i munnen - kunne ikke tilsvarende historie fortelles om dem selv? At "heterofili" ikke nevnes når "Romeo og Julie" omtales, skyldes nok først og fremst heteronormativitet - at heteroseksualiteten er så allestedsnærværende at den ikke legges merke til.

Så jeg vil si at "Romeo og Julie" er et heteroteaterstykke i enda større grad enn "Mannen som elsket Yngve" er en homofilm. Tross alt er det også heterofile innslag i Yngve-filmen, mens homofili er helt fraværende i "Romeo og Julie" (ihvertfall slik jeg leser stykket).

På meg virker forsøkene på å ta avstand fra merkelappen "homofilm" litt desperate.


Heterofile Romeo og Julie fra Franco Zeffirellis filmversjon

Ny, felles ekteskapslov

Regjeringen har lagt fram forslag til ny ekteskapslov. I og med denne loven vil kjærestenes kjønn ikke ha betydning for hva man kaller "skapet". Homofile og bifile vil få samme rettigheter som heterofile. Det er en merkedag!

Naturligvis er det en stor dag også for SV, som har kjempet for saken i lang tid. Les May Hansens innlegg i Dagbladet om dette. Og det er en stor dag også for Venstre, som alltid har stått på riktig side i dette spørsmålet. (Selv om Venstre, på samme måte som SV, til tider har opplevd å ikke få gjennomslag for sitt syn i forhandlinger med andre partier.)

Nå gjenstår bare Stortingets behandling, og så er en lang epoke med diskriminering på dette området over.

Stjernøs sammenslåinger

Fem rektorer ved vitenskapelige høyskoler har innlegg i Aftenposten i dag, hvor de blant annet skriver:

Fagmiljøer blir faktisk hverken større eller bedre dersom de slås sammen med andre fagmiljøer som arbeider med noe helt annet.

Dette er et sentralt poeng. Stjernøutvalget foreslår sammenslåinger, ikke ut fra økonomiske argumenter, men ut fra hensynet til fagmiljøer. Argumentet virker noe tynt.

Og jeg har lyst til å legge til: Fagmiljøer blir faktisk verken større eller bedre selv om de administrativt sett slås sammen med liknende fagmiljøer som ligger 20 mil unna.

La oss for argumentasjonens skyld si at Høgskolen i Finnmark slås sammen med høgskolen og universitetet i Tromsø. Hvilken effekt har det for fagmiljøet i matematikkdidaktikk i Alta? I det daglige vil den administrative endringen neppe merkes, ut over at avgjørelser tas langt unna. Det er overtro å se for seg et kraftfullt samarbeid på så lang avstand kun som resultat av den administrativ endring. (Min erfaring er at samarbeid først og fremst skapes av mennesker som møtes og ser faglige muligheter, ikke av administrative grep.)

Men stikkordet er nettopp at avgjørelser tas langt unna. På sikt vil en slik større enhet nødvendigvis se nærmere på om det virkelig er gunstig for institusjonen å ha for eksempel lærerutdanning både i Tromsø og Alta. En nedlegging av lærerutdanninger rundt omkring, som i dag er politisk umulig, vil kunne være mer politisk spiselige hvis det er institusjonene selv som "velger" - selv om valget er resultat av politiske økonomiske rammer.

Jeg spår at dersom Stjernøutvalget får viljen sin, vil vi om 20 år ha halvert antallet steder med lærerutdanningsmiljøer her i landet. Det vil nok føre til større og sterkere miljøer, i tråd med Stjernøs anbefalinger. Men dersom politikerne ønsker dette, er det greit om de sier det høyt.

(For ordens skyld: jeg er selv lærerutdanner - og har tidligere jobbet noen år ved matematikkseksjonen ved Høgskolen i Finnmark.)

- Jeg velger det levende liv

Dagbladet intervjuer Magnhild Meltveit Kleppa (kommunal-og regionalminister, Sp) i dag, og hun forteller at hun nå har snudd i spørsmålet om felles ekteskapslov, uavhengig av seksuell legning. Dette har skjedd etter en lang prosess, hvor samtaler med hennes homofile sønn har vært viktige.

Dette får ingen betydning for selve vedtaket i Stortinget - det har lenge vært klart at regjeringen vil foreslå en lov, og i Stortinget har Kleppa ikke stemmerett, naturligvis. Men det er likevel gledelig at det er mulig å endre standpunkt.

Viktig er det også at hun så tydelig markerer støtte til at barn kan få homofile og lesbiske adoptivforeldre:

- Ja, og denne delen av loven var den enkleste. Jeg har i mange år jobbet sammen med flotte homofile som har barn, og som har gitt dem trygge rammer. Det faller mange ubetenksomme ord på dette feltet. Idealfamilien med mor, far og barn som lever et langt og lykkelig liv, er sjeldnere enn vi tror.

- Vi må forholde oss til det livet vi har i dag. Mange aleneforeldre klarer helt fint å gi trygghet og omsorg til sine barn, det samme gjør homofile samboere.

Naturligvis er det demokratisk sett betenkelig at en politiker flagger synspunkter så tydelig før et valg, og så skifter til det diametralt motsatte når valget er over. Men samtidig er det dypt menneskelig å trenge tid på å reflektere når dype prinsipper står mot hverandre, og det fortjener Kleppa respekt for.

Sak mot justismorderne!

Uansett utfall av nominasjonsvalgene i til USAs presidentvalg i natt: dagens viktigste nyhet må være at Stortingets kontrollkomité har åpnet for riksrettsak mot tre høyesterettsdommere.

Det er ikke lenger tvil om at det var en grov feil som skjedde da høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund nektet Fritz Moen gjenopptakelse av "Torunn-saken". Spørsmålet er om de er skyldige i "grov uforstand i tjenesten og for å ha handlet mot bedre vitende", slik Tore Sandberg har anmeldt dem for. De skal naturligvis anses for å være uskyldige inntil det motsatte er bevist, men det at det finnes en berettiget tvil gjør det svært viktig at saken kommer opp.

Naturligvis er det kinkig hver gang Stortinget griper inn mot Høyesterett - derfor skal det også skje fryktelig sjelden. Og det kan hende at riksretten ender med at høyesterettsdommerne "bare" hadde en "dårlig dag på jobben". Uansett er det en seier for Norge som "rettsstat" at den ikke (fortsatt) automatisk tar maktas side mot den svake og ensomme.

Topp 5 podkaster

Her er mine fem favorittpodkaster på norsk:

1. Herreavdelingen
NRKs podkasttilbud er betydelig. Favoritten er Herreavdelingen, med Finn Bjelke og Yan Friis - med gode innspill fra sidelinjen fra Ingrid Bjørnov. Fornøyelig!

2. Kommisjonen
Atle Antonsen og Johan Golden har i drøyt tre år vært et respektløst og rasende festlig innslag i uka. Nå er det slutt - jeg tror jeg leste at gårsdagens sending skulle være den siste. Men kanskje er det fortsatt tid til å sikre de siste godbitene via podkast.

3. 20 spørsmål
NRKs morsomste program i tiår etter tiår. Knut Borge er programleder, ledende humorister er panel og de har 20 spørsmål på seg på å gjette hva ordet er. "Er det større enn en sykkelveske?" Gøy.

4. Lang lunsj - Østlandssendingen
Samtalene på tirsdag, onsdag og torsdag er av varierende interesse - av og til er de midt i blinken. Men rosinen i pølsa er uansett "fredagspanelet", hvor stort sett oppegående mennesker (som Trygve Hegnar, Kristin Clemet, Ingeborg Moræus Hansen) sitter rundt et bord og diskuterer uka som har gått.

5. Morgenkåseriet
Morsomme eller interessante betrakninger fra ulike stemmer.

Oppvakte lesere vil se at fire av de fem på topp er fra NRK, mens den femte er nedlagt. Og ikke nok med det: alle de andre norskspråklige podkastene som jeg har mye glede av, er også fra NRK: Norges herligste, NRK Gull, Språkteigen og Ut i verden. Jepp, NRK er en kvalitetskanal. Men jeg tar gjerne imot tips til andre ting jeg burde prøve...

(Mine favorittpodcaster på engelsk er beskrevet i innlegget Top 5 podcasts.)

Mye å glede seg til...

For tida er jeg overarbeidet, men får med meg at det skjer spennende ting på kino- og teaterfronten. Så i steden for å blogge om det jeg har opplevd, får jeg blogge om det jeg gleder meg til:


Først på lista akkurat nå står nok "Mannen som elsket Yngve" - filmatiseringen av Tore Renbergs homoroman fra 2003. (For det er nemlig ikke forfatteren som bestemmer hva en bok først og fremst handler om - det er leseren.) Jeg husker romanen først og fremst for en sår skildring av uforløst kjærlighet og noen vonde scener der Yngve er i konflikt med sin velmenende mor. Det blir spennende å se hva de har fått til.


Enda større litteratur er naturligvis Asterixtegneseriene. Det kan tenkes at Asterix og Obelix alltid vil være best i tegneserie (og da helst i Else Michelets oversettelse), men Gérard Depardieu som Obelix er vel igrunnen god nok grunn til å ta en tur på kino.

Når det gjelder teater har jeg en liten Det norske teatret-raptus akkurat nå. Etter Døden i Teben for ei uke siden, er det nå Peter Pan og så Tolvskillingsoperaen som står for tur. Gleder meg!

Sprøytvarsleren

Martin Ystenes' underholdende og opplysende blogg Sprøytvarsleren er tilbake! Mange vil vel huske hans nettside som fra 1996 til 2001 satte søkelyset på vanvittige naturfaglige misforståelser i media. Nå er han endelig tilbake - for behovet er dessverre ikke borte. Ystenes er professor ved NTNU, og det er befriende at folk på hans nivå orker å skrive for "den gemene hop" og ikke bare for internasjonale publikasjoner som kun eksperter leser.

Anbefales!

Kjerringer og Raymond Johansen

I dagens A-magasin siteres SVer Raymond Johansen slik: "Samtidig er det mange kjerringer i fotballen. (...) Det er mye sladder og sånt. Mye mer enn jeg trodde. Mye prat."

Dette er et pussig kvinnesyn hos en SV-statssekretær i 2008...

"Filosof" Nina Karin Monsen synser om ting hun ikke har greie på

Blikk skriver om at "filosofen" Nina Karin Monsen har skrevet kronikker om homofili. Her er en smakebit:

Forslaget til ny ekteskapslov bør snarest glemmes som en sær fortelling om det politisk korrekte. Når folk flest forstår at loven ikke dreier seg om toleranse i forhold til enkjønnede par, men om angrep på alle religioner, mening, fornuft og den biologiske familie, vil diskusjonen få den kvalitet den bør ha.

Venstre har visst tradisjon for å invitere folk med utfordrende meninger inn i prinsipprogramdiskusjoner, for å få en spenstig intern debatt. Det er en artig tanke. Blikk gjør et nummer av at Nina Karin Monsen var invitert forrige gang en slik komite skulle nedsettes. Ut fra ovenstående sitat (og andre kronikker hun har kommet med), virker det imidlertid ikke som "spenstighet" er Nina Karin Monsens sterkeste side - og Venstres ledelse sier da også at hun ikke ville blitt invitert hvis disse kronikkene hadde vært publisert på det tidspunktet.

Kort sagt: det Monsen oppnår med sine oppstøt er bare at seriøse politikere ikke vil assosieres med henne. Og bra er det.

"Lærerstudenter skulker skolen"

"Lærerstudenter skulker skolen" skrev Aftenposten noe tabloid i går, og utover kom saken på forsiden av VGnett, Dagbladet nett, på NRK og så videre. Som vanlig når media slår opp saker, blir ting satt litt på spissen og nyansene forsvinner.

For det første: avisene refererer en undersøkelse som sier at den gjennomsnittlige lærerstudent ved HiO bruker 24 timer i uken på studiene. Dette er ikke tall som går igjen i andre undersøkelser. Over tid har ulike undersøkelser vist et snitt på 30 timer i uken. Det er også for lavt, men ikke fullt så ille som denne nye undersøkelsen av ett kull tyder på.

For det andre: mange studenter jobber veldig godt med studiene. En vesentlig andel har arbeidstid mellom 35 og 45 timer i uken.

For det tredje: det kan spille inn at noen studenter har sterkere bakgrunn enn det som kreves i enkelte fag. Når opptakskravet er 3'er i matematikk fra første klasse på videregående, er det kanskje naturlig at studenter med 6'er i matematikk med full fordypning alle tre årene i videregående, forstår matematikken enklere og dermed kan bruke mindre tid også på matematikkdidaktikken enn andre. For eksempel.

Når man så skal finne tiltak, er det viktig å få med seg disse nyansene. Å pøse på med flere oppgaver vil kanskje gjøre at de "slappeste studentene" (for å bruke tabloid terminologi) må jobbe litt mer for å gjøre oppgavene på sitt "slappe" vis, men det vil ramme den delen som i dag bruker oppimot 40 timer i uka på å jobbe grundig med de oppgavene de har. De vil da bli tvunget ut i overfladiskhet.

Vi kan naturligvis se på om kravene for å få godkjent oppgaver og eksamener er høye nok. Men det er allerede mange som stryker og mange som slutter fordi de forstår at læreryrket ikke passer dem. Og NOKUTs evaluering tydet på at HiO har høyere krav på sine eksamener enn andre høyskoler i Norge.

Konklusjon: dette er et komplekst problem som lærerutdanningsinstitusjonene (både HiO og andre) må jobbe grundig med. Tabloide løsninger er neppe de beste.

ps: Undersøkelser viser at det store flertallet er fornøyd med sin studiesituasjon og synes utbyttet av undervisningen er godt. Lettvinte påstander om at studentene vil komme bare undervisningen blir bedre, er derfor nok en "tabloid løsning" uten skikkelig grunnlag i datamaterialet.

(Disclaimer: jeg jobber selv ved lærerutdanningen ved HiO og har ledet et utvalg som nettopp har lagt fram en rapport med forslag til tiltak for å bedre studieinnsatsen. I min egen blogg uttaler jeg meg imidlertid kun på vegne av meg selv.)

Arbeidsplaner eller tilpasset opplæring?

"Elevene snubler i arbeidsplaner" er tittelen på en Aftenposten-artikkel i dag (som jeg i skrivende stund ikke finner på nett). Her oppsummerer stipendiat Ole Kr. Bergen "de viktigste problemene og utfordringene knyttet til bruk av arbeidsplaner":

- Elevene jobber mye alene
- Lite kontinuitet
- "Feil lærer" til stede
- Få oppsummeringer
- Lite kontroll

Arbeidsplaner er oversikter som elevene får som viser hva de skal jobbe med i en viss periode - for eksempel en eller to uker. Elevene skal selv ha frihet til å velge når de ulike arbeidsoppgavene skal gjøres innenfor den rammen. Dette skal i teorien legge til rette for "tilpasset opplæring", altså at elevene får lære i eget tempo og på eget nivå. I praksis varierer det veldig.

Som lærerutdanner har jeg selv hørt om og sett og hørt om betenkelig bruk av arbeidsplaner. I denne omgangen vil jeg se spesielt på tanken om tilpasset opplæring. For at læreren skal kunne bedrive god tilpasset opplæring, må hun ha god innsikt i hva hver enkelt elev får til. Hvordan skal en lærer få god innsikt i det når elevene nesten ikke jobber med faget med denne læreren til stede? På mange skoler er fagtimene redusert for å få tid til arbeidsplantimer. Fagtimene består ofte av introduksjon av nytt stoff - mens elevene kanskje enda ikke har jobbet med oppgaver knyttet til det forrige "nye". Neste time fortsetter arbeidet med temaet, men det er helt tilfeldig om elevene har eller ikke har jobbet med stoffet siden sist. Og hvis eleven har jobbet med dem, har kanskje en annen lærer vært til stede og forklart ting på en helt annen måte enn elevens egen lærer i dette faget...

I tillegg kommer at det skjer så mye uforutsett i skolen, at det er vanskelig for læreren å si eksakt hvor mye man har jobbet i en toukersperiode. Dermed skjer det fra tid til annen at elever sitter med oppgaver som de ikke har forutsetninger for å løse, fordi progresjonen har vært svakere enn forutsatt. Løsningen fra lærernes side blir å legge "minimumsvarianter" på arbeidsplanene.

Mange skoler har kjempegode erfaringer med arbeidsplaner, men det er betenkelig at arbeidsplaner er blitt sett på som "det eneste rette". Når bruk av langsiktige arbeidsplaner kombineres med en overtro om at det er skadelig om læreren formidler kunnskap til mer enn én elev av gangen og at det bare er eleven som har ansvar for egen læring, kan ting gå riktig ille. Og "riktig ille" - det er jo nettopp slik det har gått med en del elever i norsk skole.

Et forklaringsproblem

Diskriminering på bakgrunn av etnisitet, seksuell legning og så videre er et stort problem i Norge. For eksempel er det en del hvite nordmenn som nekter å selge til høystbydende fordi naboene helst vil ha et Blenda-hvitt nabolag. Nylig kom Likestillings- og diskrimineringsnemnda fram til at en boligselger lovstridig hadde solgt til de som hadde nest høyeste bud. Nå rykker FrP ut med forsvar for de diskriminerende - ikke overraskende.

"I en rettsstat er du uskyldig til det motsatte er bevist, her er prinsippet snudd på hodet og du er skyldig til du har greid å bevise det motsatte. Det strider mot all fornuftig rettsforståelse" sier Amundsen til Dagbladet.

Amundsen overdriver. Det er ikke snakk om å bevise at man er uskyldig. Det er bare snakk om å "sannsynliggjøre" at det var andre årsaker enn etnisitet som lå bak. De fleste av oss har faktisk en god grunn hvis vi sier nei til 10.000 kroner, og det holder å oppgi den gode grunnen til nemnda. Denne aktuelle selgeren "fikk god kontakt med kjøper under visningen" (se Dagsavisen-artikkel). At man gir bort 10.000 kroner til noen man har møtt i noen minutter på en visning har formodningen mot seg...

Poenget er at diskriminering er et samfunnsproblem, og at dersom vi bare skal kunne slå ned på saker der selgeren eksplisitt sier at det er hudfargen som er avgjørende, får man bare luket vekk den delen av diskrimineringen som de aller dummeste står for. Men i kamp mot diskriminering har vel aldri FrP stått i første linje.

Jeg kombinerte jobb og fritid i sydhavsparadiset!

Jeg har skrevet en liten artikkel om mitt opphold på Tahiti og Moorea for noen år siden i Sydhav.no.

Man ser det man vil se

Lederen for Islamsk Råd i Norge mener at det vil være naturlig for homofile muslimer å komme til ham for å få råd - til tross for at de på forhånd vet nøyaktig hva han vil si. Denne mannen trenger en realitetsorientering...

clipped from www.aftenposten.no Mandag viser Fritt Ord en dokumentar om homofile muslimer. Men lederen for Islamsk Råd Norge tviler på at det finnes flere enn svært få homofile muslimer i Norge. - Ingen har sett dem, og ingen har blitt kontaktet av dem. Jeg ser ingen grunn til at de ikke har kontaktet oss. Jeg føler de overdriver når de snakker om at deres liv er i fare, og at de er truet på livet. Jeg tror ikke det. La dem komme til meg, og jeg vil snakke med dem, sier han, og forklarer at det han ønsker å fortelle dem er hva som er hensikten med menneskets liv på jorden - blant annet at seksuelle handlinger ifølge Gud skal skje mellom mann og kvinne.

Om ufarlige overgrep

"Lommemannen" og "bandasjemannen" skal være tatt. Ikke overraskende blir Tor Erling Staff advokaten hans. Staff rykker ut og bagatelliserer overgrepene, og blir møtt med oppfordringer om å ta livet sitt.

Jeg har en viss forståelse for Staffs situasjon. Hvis politiet har rett i alle sine mistanker mot Staffs klient, dreier det seg om en mann som gjennom en periode på tredve år har forgrepet seg på barn på en planmessig måte. Saken er så omfattende at det er ganske opplagt at forsvareren har lite å spille på. Å prøve å nedtone alvorlighetsgraden er nesten det eneste han kan gjøre.

Å oppfordre Staff til selvmord kan være en forståelig følelsesmessig reaksjon - ihvertfall fra folk som selv har opplevd overgrep. Men det er likevel helt uakseptabelt. Staff er mannens forsvarer, og jeg tror vi skal være glad for at vi har et rettssystem hvor også denne mannen får en forsvarer som gjør sitt ytterste - jeg ville vært mer bekymret hvis mannen fikk en forsvarer som ikke gjorde jobben sin.

Den mer konstruktive reaksjonen på Staffs utspill er derimot å møte ham med kunnskaper. Hva vet vi om barns reaksjoner på slike overgrep? Jeg er ingen psykolog, men antar at vi vet ganske mye, og at vitenskapen mildt sagt ikke støtter Staff.

Men for meg blir det store spørsmålet: hvem fant på navnene "lommemannen" og "bandasjemannen"? Disse navnene bidrar til en ufarliggjøring, nærmest en latterliggjøring, av overgrepene. Jeg forstår at navnene beskriver mannens modus operandi, men de skaper et inntrykk av at mannen har fått barn til å "komme borti" hans penis, og at det er alt. Mediene rapporterer imidlertid om at han er mistenkt for enda verre ting. De som populariserte navnene "lommemannen" og "bandasjemannen" har lagt grunnen for Staffs utspill.

Det virker utrolig at en mann har "fått lov til" å reise rundt i landet i tredve år og forgrepet seg på barn. Politiets eneste unnskyldning må være at det naturlig nok har vært vanskelig å finne sammenhengen når overgrepene har skjedd på så mange ulike steder. Men sammen med lettelsen over at han endelig er tatt (med forbehold om at det er rett mann som er tatt), må det ligge et sterkt ønske om å få til systemer hvor serieovergripere blir oppdaget tidligere.

Årets julehit er her

Bare Egil Band har kommet med video til sin fantastiske "Grana er steit".

Halvåpen halvtime i bydelsutvalget på Grorud?

Ifølge Grorud Venstre har bydelsutvalgleder på Grorud pussige holdninger til begrepet "åpen":

"Foran fremmøtte borgere og lokalpressen uttrykte BU-leder Anders Røberg-Larsen (Ap) at politiske partier ikke bør bruke bydelsutvalgets åpne halvtime, men politiske arenaer."

Bakgrunnen er at Grorud Venstre manglet 17 stemmer på å få plass i bydelsutvalget. For likevel å bidra til gode løsninger på politiske problemer i bydelen, har representanter for Grorud Venstre tatt ordet i åpen halvtime på bydelsutvalgmøtene. Åpen halvtime var, trodde man, en sjanse for folk utenfor bydelsutvalget til å komme med sine innspill. Siden Grorud Venstre fikk nesten 5 % av stemmene ved valget, skulle man tro at bydelsutvalget var interessert i å høre Venstres synspunkter også. Og det er - mildt sagt - ikke alle som har et så stort politisk engasjement at de gidder å komme med innspill i fora hvor de ikke har stemmerett. (At Røberg-Larsen ikke anser bydelsutvalgets møter for å være politiske arenaer, er også interessant...)

Røberg-Larsen legger altså opp til en innsnevring av åpen halvtime til en "halvåpen halvtime", for å unngå visse synspunkter som Røberg-Larsen ikke liker å måtte forholde seg til. Pinlig.

(Undertegnede er styremedlem i Grorud Venstre, og dette blogginnlegget er altså å anse som et partsinnlegg. Røberg-Larsen har inntil videre ingen innflytelse på hvem som får uttale seg i denne bloggen... :-)

- Internett gjør oss bare dummere

Forfatterinnen Doris Lessing (som nærmest motvillig fikk Nobelprisen i litteratur), sier at internett gjør oss dummere, ifølge Dagbladets nettavis.

En måte å forholde seg til dette er naturligvis å bare spøke det bort - å framstille Doris Lessing som en eksentrisk gammel dame uten greie på hva hun snakker om. "Men hun er da søt, da". Men man kan også ta det seriøst, og tenke over om internettbruken fører til mer eller mindre lesing blant barn og unge - for ikke å snakke om skriving.

Siden dette er en blogg på internett, må jeg naturligvis velge den første måten:

Snakk for deg selv, Doris! Det er mulig at du blir dummere av internett - er det forresten all researchen du har gjort for å komme fram til utsagnet som har gjort at utsagnet er blitt så dumt som det har blitt? Hun har sikkert lest internett fra perm til perm - helt fram til den siste siden for å komme fram til den fine konklusjonen.

Vi andre, som er dumme fra før, blir faktisk klokere av å kommunisere med hverandre.