Homofilmen "Mannen som elsket Yngve"

VG skriver, under den høykulturelle overskriften Tror ikke publikum får nakensjokk, om homofilmen "Mannen som elsket Yngve". De kommer inn på om dette er en "homofilm". Rolf Kristian Larsen, som spiller Jarle i filmen, sier:

- Den er definitivt ikke en homofilm. Jeg identifiserer meg også veldig med denne filmen. Den handler om forelskelse, identitet og kjærlighet. Det er like feil å si at dette er en homofilm, som å si at «Romeo og Julie» handler om heterofili. Men jeg kan skjønne at homofile vil trykke denne filmen til sitt bryst. Det er jo elementer i filmen hvor to gutter er forelsket.

Det er morsomt å påstå at "Romeo og Julie" ikke handler om heterofili. "Romeo og Julie" står jo plantet som selve symbolet på heterofil forelskelse og tragisk kjærlighet. I flere århundrer har heterofile sett eller lest teaterstykket og elsket det, mens mange homofile har elsket stykket og samtidig hatt en bismak i munnen - kunne ikke tilsvarende historie fortelles om dem selv? At "heterofili" ikke nevnes når "Romeo og Julie" omtales, skyldes nok først og fremst heteronormativitet - at heteroseksualiteten er så allestedsnærværende at den ikke legges merke til.

Så jeg vil si at "Romeo og Julie" er et heteroteaterstykke i enda større grad enn "Mannen som elsket Yngve" er en homofilm. Tross alt er det også heterofile innslag i Yngve-filmen, mens homofili er helt fraværende i "Romeo og Julie" (ihvertfall slik jeg leser stykket).

På meg virker forsøkene på å ta avstand fra merkelappen "homofilm" litt desperate.


Heterofile Romeo og Julie fra Franco Zeffirellis filmversjon