Stjernøs sammenslåinger

Fem rektorer ved vitenskapelige høyskoler har innlegg i Aftenposten i dag, hvor de blant annet skriver:

Fagmiljøer blir faktisk hverken større eller bedre dersom de slås sammen med andre fagmiljøer som arbeider med noe helt annet.

Dette er et sentralt poeng. Stjernøutvalget foreslår sammenslåinger, ikke ut fra økonomiske argumenter, men ut fra hensynet til fagmiljøer. Argumentet virker noe tynt.

Og jeg har lyst til å legge til: Fagmiljøer blir faktisk verken større eller bedre selv om de administrativt sett slås sammen med liknende fagmiljøer som ligger 20 mil unna.

La oss for argumentasjonens skyld si at Høgskolen i Finnmark slås sammen med høgskolen og universitetet i Tromsø. Hvilken effekt har det for fagmiljøet i matematikkdidaktikk i Alta? I det daglige vil den administrative endringen neppe merkes, ut over at avgjørelser tas langt unna. Det er overtro å se for seg et kraftfullt samarbeid på så lang avstand kun som resultat av den administrativ endring. (Min erfaring er at samarbeid først og fremst skapes av mennesker som møtes og ser faglige muligheter, ikke av administrative grep.)

Men stikkordet er nettopp at avgjørelser tas langt unna. På sikt vil en slik større enhet nødvendigvis se nærmere på om det virkelig er gunstig for institusjonen å ha for eksempel lærerutdanning både i Tromsø og Alta. En nedlegging av lærerutdanninger rundt omkring, som i dag er politisk umulig, vil kunne være mer politisk spiselige hvis det er institusjonene selv som "velger" - selv om valget er resultat av politiske økonomiske rammer.

Jeg spår at dersom Stjernøutvalget får viljen sin, vil vi om 20 år ha halvert antallet steder med lærerutdanningsmiljøer her i landet. Det vil nok føre til større og sterkere miljøer, i tråd med Stjernøs anbefalinger. Men dersom politikerne ønsker dette, er det greit om de sier det høyt.

(For ordens skyld: jeg er selv lærerutdanner - og har tidligere jobbet noen år ved matematikkseksjonen ved Høgskolen i Finnmark.)