Jan Werner Danielsen er død

Jan Werner Danielsen, norsk sangartist, døde i går, bare 30 år gammel.

Gjennom sine tolkninger i en rekke ulike sjangere gledet han tusener av mennesker, og gjennom lydopptak vil han fortsette å glede mange lenge etter sin død. Men i dag er det vanskelig å føle annet enn tristhet.

Hver gang noen jeg "kjenner" dør, begynner jeg å tenke over om vi mennesker er snille nok mot hverandre - om vi er flinke nok til å fortelle de som betyr noe for oss, enten vi kjenner dem eller ikke, at de gjør det. Svaret er naturligvis det samme hver gang - vi kan alltid bli flinkere til det.

Memo døde

Memo i dødvinkelen heter en artikkel signert Mode Steinkjer i Dagsavisen. Memo, Dagbladets magasinsatsning, er som kjent død. Jeg leste bladet et par ganger (begge ganger fikk jeg det gratis utdelt i Oslo sentrum), og synes sammenlikningen med The Economist var litt latterlig. Både humoren og tyngden manglet. Når bladet i tillegg presterte å bli felt i Pressens Faglige Utvalg uten å synes det gjorde noe, var troverdigheten manglende.

Jeg savner neppe Memo. Men et norsk "Economist" ville vært morsomt...

Norsk presses Sudbø-sak?

Dagsavisen skriver 4. august en artikkel med overskriften "Kan bli norsk presses Sudbø-sak" - om Bjørn Benkow som skal ha unnlatt å kommunisere med sine intervjuobjekter, noe disse intervjuobjektene i ettertid skal ha reagert på. (Se for øvrig mitt intervju med Benkow.)

Det er klart at dette er en svært alvorlig sak for Benkow og for de angjeldende avisene - og i noen grad også for nordisk presse generelt. Men å sidestille den med Sudbøsaken er en grov undervurdering av alvorligheten i Sudbø-saken.

Sudbø selv har gjort seg skyldig i liknende undervurdering. I sitt intervju med NRK for en tid siden, ba han om unnskyldning ovenfor alle de kollegene som var blitt dratt inn i saken. Han glemte å be om unnskyldning ovenfor de pasientene som kan ha blitt skadelidende (for eksempel ved å bli påført unødig smerte) på grunn av hans "forskning". Jeg har sett en liknende tendens i øvrig dekning av Sudbø-saken: at det framstilles som at det alvorlige er at han har jukset til seg privilegier (i form av forskningsmidler, anerkjennelse, å komme på trykk i Lancet...) - i så måte er han ganske riktig på nivå med en Floyd Landis (eller Aham Okeke) eller en Benkow (hvis Benkow har gjort det som påstås).

Imidlertid er dette feil: det virkelig alvorlige med Sudbøs oppførsel er at han (potensielt) har sendt medisinsk forskning på avveie. Medisinsk forskning er til for å redde liv og bedre livskvalitet for folk - enhver falsk forskningsrapport setter dette arbeidet tilbake, og kan derfor koste liv eller livskvalitet.

Til Benkows forsvar må det sies at han har virket i en sjanger som ikke akkurat står om liv og helse. Michael Schumacher kan si mye, men det han sier blir neppe mer enn underholdning, og slik sett kan et fingert intervju være like underholdende som et ekte. Hadde Benkows intervjuer dreiet seg om viktige ting (som for eksempel intervjuer med leger om hvordan folk bør forholde seg i forbindelse med en eller annen fare), ville det hele hatt en annen viktighetsgrad.

Konklusjon: Benkow-saken blir aldri noen Sudbø-sak, ganske enkelt fordi det Sudbø var satt til å gjøre var langt viktigere enn det Benkow noen gang har gjort. Dermed blir heller ikke sviket like stort.

Eksklusivt intervju med Bjørn Benkow

I flere norske media står det i dag om Bjørn Benkow, som i en del tilfeller skal ha rasjonalisert intervjuprosessen ved å kutte ut den delen av arbeidet som innebærer å snakke med intervjuobjektet, og isteden gått direkte fra research til utskriving av intervjuet. For eksempel skriver VG en sak med tittelen Norsk juksejournalist avslørt. Men journalistene Kristian Holli og Jarle Brenna, som har skrevet saken har ikke lykkes å få noen kommentar fra Benkow, og det samme gjelder Dagbladet. Det er derfor noe av et scoop at jeg har fått til et eksklusivt intervju:

Jeg tok t-banen til Majorstua, vandret et par kvartaler opp Kirkeveien og tok til høyre. Snart skulle jeg få møte igjen Bjørn Benkow, som sto bak en serie store kjendisintervjuer. Jeg ringte på og hørte en litt stresset, men kjent, stemme: "Hallo?" "Det er Bjørn", sa jeg - og umiddelbart buzzet det i døra og jeg kunne gå inn.

Inne i dikterleiligheten var alt som det pleier. Benkow så litt sliten ut. "Hvordan går det?" spurte jeg. Han trakk litt på skuldrene. "Det går vel over", sa han. Så ringte mobiltelefonen hans. Han tok den, men la på med det samme. "Dagbladet igjen", sa han.

Jeg spurte hva han hadde gjort i sommer. "Å, det vanlige", sa han. Han fortalte at han hadde vært i USA igjen, og spist lunsj med president Bush. Bush hadde vært usikker på hva han burde gjøre med Iransaken, men Bjørn hadde nevnt at andre presidenter hadde brent seg på å blande seg for mye borti Iran. "Ronald got into a lot of trouble over Iran, you know, George" hadde han sagt. Og så hadde han vært på besøk hos Steve Jobs en tur, men han hadde bare snakket om nye versjoner av iPod'en.

"Men hva kommer alt dette oppstyret av, da?" spurte jeg. Bjørn forklarte at det var uheldige omstendigheter. "Michael Schumacher fikk problemer med sponsorene sine da de forsto at jeg fikk besøke ham privat mens deres utvalgte journalister ikke fikk det", sa han. "Margareth Thatcher prøvde å framstå offentlig som vegetarianer, og da passet det dårlig at jeg kom i skade for å nevne i intervjuet at hun hadde goflet innpå med indrefilet, og Bill Gates sine sikkerhetsfolk gikk i taket da det ble offentlig kjent at han reiser med rutefly av og til." Men Bjørn kunne i det minste berolige meg med at de fortsatt var på talefot - "Bill ringte faktisk i går og beklaget problemene jeg fikk på grunn av dette."

Plutselig ser Bjørn på klokken. "Oj, jeg har en deadline klokka åtte - et intervju med Ariel Sharon som jeg må flikke litt mer på. Så jeg må nok tilbake til arbeidet." Jeg takket for meg, takket for intervjuet, i full forvissning om at jeg ville være velkommen tilbake når som helst. Og glad for å kunne bidra, med dette intervjuet, til å kaste litt lys over fenomenet Bjørn Benkow.

500 000 ønsker kollega-sex

"500 000 ønsker kollega-sex" skriver Dagbladet i dag på hele forsiden (men ikke på internett, noe som tyder på at de tror at folk er villige til å betale 10 kroner for å lese mer om dette).

Jeg blir sittende med flere spørsmål enn svar. Hva er poenget med å vite at 500 000 ønsker "kollega-sex" (for et fantastisk tabloid ord...), når jeg ikke vet HVEM som ønsker det? Er det han søte, nyansatte som jeg har sett litt på eller er det hun litt snerpete som går av med pensjon neste år? Og ikke minst: når de først fant ut at 500 000 ønsker "kollega-sex", kunne de ikke også finne ut hvem disse 500 000 ønsker sex med? For da kunne de jo også finne ut om det ble noen match. Det kunne jo ha gitt rom for en hel serie med reportasjer, idet de rykker ut og forteller Petter i kassa på Meny at Jonathan i fiskedisken gjengjelder "kollega-sex"-lysta...



Jeg skulle ikke vært blogger jeg, vet du, jeg skulle vært journalist i Dagbladet...

(For ordens skyld: Jeg er av de 4 000 000 som IKKE ønsker kollega-sex - ihvertfall ikke før kjæresten blir kollega...)

(For ordens skyld 2: Meny-logoen er sikkert registrert varemerke og copyright Meny etc etc)

Bondevik tar HELT av

Kjell Magne Bondevik har ikke tenkt å hvile på sine laurbær. Det første han gjorde etter å gå av som statsminister var jo å utnytte sine kontakter fra sin politiske karriere til å starte et senter for fred og menneskerettigheter. Ingen tviler vel på hans alvorlige hensikter med dette, men de fleste ser vel også at vi ihvertfall ikke er tjent med at det blir en vane at politikere rett etter sin karriere går rundt og samler inn penger til sine egne hjertesaker. Det blir fort uryddig. (En annen sak er jo at det er ganske frekt å kalle senteret for "Oslosenteret", og dermed stjele litt av fredsglansen fra ting som Osloprosessen etc - som riktignok allerede har mistet mye av fredsglansen helt på egen hånd.)

I dag fikk jeg imidlertid i hende en artig liten sak: en reklame for en "særkonvolutt" for å ære bondevik. "Bondevik har egenhendig signert 1500 konvolutter, som er frankert med 3 relaterte frimerker (Stortinget, kirken og Molde) og stemplet Oslo 14.10.05 - hans siste statsministerdag. Det medfølger et faktakort, med Bondeviks CV."

Prisen er latterlig lave 150 kroner. Frimerkene kan kjøpes (ustemplet) for ca. 15 kroner, så Bondeviks autograf og datostemplet antas å ha tidoblet verdien.

Jojo, det er mulig Bondevik selv anser seg som en popstjerne - og at også noen hos Skanfil er enige, men personlig stiller jeg meg litt tvilende til den økonomiske effekten av hans navnetrekk...

10. serierunde

Etter årevis med et utilnærmelig Rosenborg på toppen av tabellen og et Ham-Kam pendlende mellom de to øverste divisjonene, var det relativt artig å få med seg at Ham-Kam vant en fortjent 3-0-seier på Lerkendal i kveld.

Såpass artig er det at det minner meg om den cupkampen for mange år siden hvor Ham-Kam slo ut Rosenborg - etter at Rosenborgsupporterne hadde sunget "seier'n er vår" FØR kampen...



Dessverre førte ikke denne seieren til noen trygg tilværelse for Ham-Kam. Det er jo heller ikke så mange som er trygge - kun to lag ligger mer enn fire poeng foran kvalik-plassen. Så for å se positivt på det: Ham-Kam er to poeng bak bronseplassen!

Mine tips før sesongen (basert på bookmakere) taper seg stadig i verdi, men jeg kan jo for moro skyld fortsatt sammenlikne med det lagene "burde ha hatt":

Sandefjord 6
Brann 5
Lillestrøm 4
Ham-Kam 3
Odd Grenland 3
Stabæk 2
Molde 2
Vålerenga -2
Viking -3
Fredrikstad -3
Rosenborg -4
Start -7
Lyn -8
Tromsø -9

Det er altså ingen grunn til å være misfornøyd med Ham-Kam-innsatsen ihvertfall. I neste serierunde skal Ham-Kam ha besøk av et Molde som sliter. Med tre poeng der, skal Ham-Kam være fornøyd med sesongen så langt, og kan kose seg med fotball-VM på øverste halvdel av tabellen...

Etter 7. serierunde

Etter 7. serierunde ligger lagene slik an i forhold til forventningene:

Lillestrøm +7
Sandefjord +3
Brann +3
Stabæk +2
Odd Grenland +2
Molde +1
Fredrikstad 0
Ham-Kam -1
Rosenborg -1
Vålerenga -3
Viking -3
Start -5
Lyn -8
Tromsø -10

Dette skulle tilsi at Lillestrøm begynner å bli gullfavoritt. Ham-Kam har gjort det omtrent som forventet, og ligger dermed an til å kjempe om å unngå nedrykk...


Lars Iver Strand ga Tromsø et poeng i kampen mot Rosenborg. Tromsø kjemper for å unngå en solid nedtur denne sesongen.

Etter 5. serierunde

Her er tabellen over hvordan lagene har gjort det de fem første rundene i forhold til forventningene:

1. Brann 5
2. Sandefjord 3
3. Lillestrøm 2
4. Stabæk 1
4. Ham-Kam 1
4. Molde 1
4. Rosenborg 1
8. Vålerenga 0
8. Fredrikstad 0
8. Odd Grenland 0
11. Lyn -2
12. Start -3
13. Viking -4
14. Tromsø -14

Denne tabellen viser med all mulig tydelighet hvor kritisk situasjonen er for Tromsø. Jeg hadde tro på at de skulle ende på 32 poeng denne sesongen (og en grei 9. plass), men i så fall skulle alle kampene så langt vært kandidater til 3 poeng, siden de har spilt mot så svake lag (ut fra forventningene). Det betyr samtidig at de nå ligger an til sisteplass, selv om de resten av sesongen skulle komme seg opp på det nivået jeg hadde forventet. For å klare plassen må de altså et stykke over det nivået som var forventet.

Det er naturligvis mulig å snu trenden, men det bør skje snart. De må ta trepoengere mot forventede bedre lag, for nå har de rotet seg så langt ned i grøfta at det ikke lenger holder å vinne over de som man på forhånd trodde var svakere...

3. serierunde

Ja, endelig slo Ham-Kam til - de tok tre velfortjente poeng hjemme mot Fredrikstad. Dermed kan dommedagsprofetene ta en liten pust i bakken. I forhold til forventningene har er dette ståa (når jeg dropper de fire lagene som enda ikke har spilt denne runden):

Lyn +3
Sandefjord +2
Lillestrøm +2
Odd Grenland -1
Fredrikstad -1
Ham-Kam -2
Molde -2
Stabæk -3
Viking -4
Tromsø -9

Ut fra dette er det jo først og fremst Tromsø det er full krise for - jeg tippet at de skulle ta 32 poeng denne sesongen, men 9 av disse skulle de ha tatt i de tre første kampene. Dermed er de helt klart i ferd med å snuse på nedrykk - selv om de skulle få i gang et spill mer i tråd med forventningene resten av sesongen.

Om ei uke drar Ham-Kam til Tromsø. Hvis de skulle klare å vinne den kampen, vil Tromsø ha mistet 12 poeng de strengt tatt burde ha klart, og Ivar Morten Normark vil nok sitte løst i stolen.

Dårlig seriestart

Tap mot Sandefjord, riktignok borte, etter uavgjort i sesongåpningen på Briskeby, ga ikke noen glimrende start på sesongen for Ham-Kam.

I forhold til mine forhånds-"tips" ser situasjonen slik ut for de ti lagene som i skrivende stund har spilt to kamper:

1. Rosenborg +3
2. Fredrikstad +2
3. Sandefjord 0
4. Stabæk -1
5. Ham-Kam -2
6. Odd Grenland -2
7. Molde -2
8. Start -3
9. Viking -4
10. Tromsø -6

Slik sett er det lag det står verre til med enn Ham-Kam... Men i neste serierunde kommer Fredrikstad til Briskeby, og da bør Ham-Kam ta tre poeng for ikke å deise mot bunnen av denne lista og ikke minst tabellen...

(At mange henger etter skyldes delvis at det har vært mange uavgjorte, men også den sære måten jeg satte opp "tipsene" mine på...)

Rundens nedrykkslag

Mange kårer rundens lag i hver tippeligarunde. Her er "rundens nedrykkslag" - det dårligste laget man kan sette sammen basert på poengbørsen i de største avisene for den første tippeligarunden i år:

Lars Hirschfeld, Rosenborg

Trond Erik Bertelsen, Fredrikstad
(Han ble feilaktig utvist, men før det rakk han å lage ei klønete straffe, blant annet.)


Steve Cooreman, Ham/Kam

Marius Johnsen, Start

Vidar Riseth, Rosenborg


Bengt Sæternes, Brann

Ardian Gashi, Vålerenga


Alanzinho, Stabæk

Kari Arkivuo, Stabæk

Levan Melkadze, Vålerenga

Andreas Tegström, Sandefjord

Første serierunde...

...er i gang.

Årets første mål ble scoret av Stian Ohr - for Molde mot Tromsø.





Molde ble det eneste av lagene som spilte i dag som fikk 3 poeng - så det er jevnt på midten av tabellen... Molde oppførte seg dessuten skandaløst, idet flere av spillerne slo til motspillere. Dessverre ble det bare ett rødt kort.

Lær retskriving på BI

Høyskoler og universiteter bruker store beløp for å lokke studenter for tida. Aftenposten skriver om en BI-reklame som nok dessverre avskrekker mer enn den lokker:



Det er altså ikke språkkunnskaper BI ønsker å utdanne folk i, og neppe heller kvalitetssikring...

Ordboksøk

Bokmålsordboka og Nynorskordboka har nå begynt å publisere lister over de mest søkte ordene. Det er jo interessant - og deprimerende, idet det mest søkte ordet det siste året er "fitte".

Men det er også interessant å se hvilke ikke-ord som folk har søkt på. 2592 personer har søkt på "desverre", 1478 på "etterhvert", 1297 på "blandt", 1279 på "forøvrig", 1278 på "ihvertfall", 1221 på "nyskjerrig", 1166 på "hvertfall" og 1097 på "værre". Alt dette skulle vel tilsi at det fortsatt er bruk for disse ordbøkene...

Alt ifølge 100 på topp-lista.

Kul logo

Jeg ser at Casual in Istanbul har laget logoer for masse blogger, inkludert denne! Den ser slik ut:



Kult!

1. serierunde

Jeg har begynt å leke igjen. Basert på den rekkefølgen bookmakerne antyder, har jeg funnet ut (basert på tidligere år) hvor mange poeng de forskjellige lagene "ligger an til". Ut fra det har jeg funnet ut hvor mange poeng de "bør ta" hjemme og borte (og hvor mange trepoengere og hvor mange ettpoengere) for å få disse poengene. Man kan da tenke seg at alle lagene først og fremst bør ta poengene mot de svakeste lagene, og ut fra det sette opp resultatene for alle kampene (sett fra hvert enkelt lags synspunkt). Slik kan jeg etter hvert følge med på hvilke lag som har tatt flere poeng enn de burde håpe på og hvilke som har skuffet...

"Tipsene" for den første serierunden blir dermed:

Ham-Kam - Viking
Viking bør slå et lag som Ham-Kam - selv på bortebane - for å være med på øverste halvdel av tabellen, mens Ham-Kam må tåle å tape mot lag som Viking på hjemmebane uten å bli deprimert av det.

Lillestrøm - Rosenborg
Oi, en toppkamp allerede i første runde. Poeng her er en bonus, men det vil unektelig være en kjempeskalp for Rosenborg om de slår sin største utfordrer borte.

Molde - Tromsø
Dette er en kamp hvor begge lag bør få 3 poeng for å være fornøyd. En eventuell taper her vil allerede være på etterskudd.

Stabæk - Sandefjord Fotball
Sandefjord er tippet å rykke rett ned, og poeng her vil være en overraskelse. På samme måte kan ikke Stabæk være fornøyd uten 3 poeng her.

Start - Lyn Oslo
Skal Start ligge så høyt som ventet, trenger de 3 poeng her. Lyn, derimot, kan leve med tap. Men pleier Start å være i form i april?

Vålerenga - Odd Grenland
Nok en klar kamp. Vålerenga må klare lag som Odd hvis de skal være med i teten, mens Odd nok må ta poengene sine i andre kamper.

Fredrikstad - Brann
Brann er (igjen) tippet å ligge høyt oppe på tabellen. Da bør Fredrikstad slås borte.

Men det var realismen. Optimisten i meg tror jo likevel at Ham-Kam skal banke Viking (det kommer jo gjerne noen overraskelser i første runde). Og at Lillestrøm skal banke Rosenborg...

Tippeligaen 2006

Hurra! Snart er en ny sesong i gang i eliteserien i fotball. Jeg har sjekket tipsene hos ti forskjellige bookmakere, og tipsene er relativt like (ikke overraskende). En rask sammenregning av tipsene gir følgende tabell:

1 Rosenborg
2 Lillestrøm
3 Vålerenga
4 Start
5 Brann
6 Viking
7 Lyn
8 Stabæk
9 Tromsø
10 Fredrikstad
11 Odd Grenland
12 Molde
13 Ham-Kam
14 Sandefjord

For Ham-Kams del er jo dette et greit tips - Ham-Kam er best som underdogs.

Jeg teller for øvrig fortsatt på knappene om jeg skal kjøpe "sesongkort" hos Canal Digital eller ikke. Det koster knapt 800 kroner for hele sesongen + 600 kroner i året og 60 kroner i måneden for dekoderen, hvis jeg har fortstått det rett. Altså fort et par tusen kroner. Hvor mange kamper vil jeg realistisk sett se? Hvis vi sier at jeg ser 10 kamper blir det altså fort et par hundre kroner pr kamp... Så kanskje jeg heller nøyer meg med gratiskampene som vanlig...

Kvarme tilbake på viddene

I et møte med Åpen Kirkegruppe har ekstremistbiskop Kvarme avslørt at han mener at homofile kan oppsøke psykolog eller psykiater for å få hjelp med sin legning, ifølge Dagsavisen. Kirkeminister Trond Giske tar sterkt avstand fra uttalelsene: Han "mener Kvarmes holdninger i ytterste konsekvens kan føre til at mennesker tar sitt eget liv," fortsatt ifølge Dagsavisen, og det har han jo helt rett i.

Men å diskutere de foreldede meningene sine i offentligheten er Kvarme ikke interessert i. "Jeg vil ikke gå inn i en diskusjon med Åpen Kirkegruppe gjennom mediene", sier Kvarme til Dagsavisen.

Dette viser jo igjen hvor trist det var for kirken at Kvarme ble biskop i Oslo. Selv om hans uttalelser kan være ille for en del homofile er det vel ingen tvil om at de skader kirken mer.

De flinke klarer seg alltid?

Aftenavisa til Aftenposten skrev 1. februar om ungdomsskoleelever på Nordberg skole som får matematikktimer på Grefsen videregående skole. "Skoleforsker" Anders Bakken ved UiO sier ifølge avisa at "De flinke elevene vil alltid klare seg." Han argumenterer mot forsøket.

Jeg må ta forbehold om at Bakken kan være feilsitert, og jeg håper jo det. For ellers er det en drøy feillesning av L97, læreplanen for grunnskolen, som foregår. Det er ikke slik at målet for opplæringen i grunnskolen er at "Elevene skal klare seg". L97 har langt større ambisjoner for skolen - leser man generell del av læreplanen får man faktisk et bilde av en skole som skal være inspirerende, utfordrende og utviklende. Anders Bakkens argument er altså irrelevant.

Dessuten er det galt. Mange foreldre kan fortelle om barn som blir understimulert på skolen, og som går skoletrøtte av å hele tiden være i den samme runda med repetisjoner av ting de lærte for årevis siden. Mange flinke elever kommer på videregående skole med dårlige arbeidsvaner - og mange sier at de aldri har vært nødt til å anstrenge seg for å "klare seg". De kommer altså ut av grunnskolen med en tillært latskap. (Se Martin Ystenes' sider om dette temaet.)

Riktignok kan man se negativt på at ungdomsskolen tilsynelatende kapitulerer i forhold til sin læreplanfestede oppgave - som er å gi tilpasset undervisning til alle elever - og sender elevene til en annen skole. Eller man kan se det positivt: skolen innser at den mangler ressurser, og at en tilpasning for disse innen ungdomsskolens fire vegger vil kreve for mye, slik at det ville gå på bekostning av andre. I så fall må det være fint at ungdomsskolen velger dette grepet for å overholde sine forpliktelser ovenfor disse elevene.

Slik bidrar man til å gi også de "flinke elevene" et best mulig utgangspunkt i livet - det har de fortjent.