Gud er ikke kjent for å være særlig god til å tåle kritikk - likevel våger jeg meg frampå med en vurdering av hans pedagogiske evner:
Blant pedagoger er "didaktisk relasjonsmodell" et kjent og kjært(?) begrep. I korte trekk betyr det at man ved planlegging av et undervisningsforløp bør vurdere mål for opplegget, innholdet, elevforutsetninger, arbeidsmåte, rammefaktorer og evaluering.
Gud har jo et lite prosjekt på gang, der han har skapt mennesker og en rekke andre ting, og ønsker å... Vel, der er vi ved første problem. Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hva som er MÅLET for Guds opplegg. Det er ikke særlig klart presisert i noen av de papirene vi har tilgang til, ihvertfall. Dette er en nybegynnerfeil - vet man ikke hvor man ønsker å gå, vet man som kjent heller ikke når man er kommet fram...
Gud har en del læresetninger for oss mennesker, og de står beskrevet i læreboka (også kalt "Bibelen"). Men særlig klart er de ikke formulert - det kan være det at målet er såpass diffust som har gjort at også innholdet har blitt så som så. I tillegg må Gud kunne kritiseres for at han ikke selv har hatt styringen med skrivingen av læreboka. Den har mildt sagt blitt et makkverk, hvor ulike lærebokforfattere har fått boltre seg med sine egne kjepphester, og hvor fortellerstemmene slår hverandre ihjel.
Så er vi over på elevforutsetningene. Her har Gud bommet en hel del. Læreboka er skrevet på hebraisk og gammelgresk, hvilket skulle tyde på at Gud hadde glemt at kun en liten andel av menneskeheten behersket disse to språkene. Å skrive læreboka på et utilgjengelig språk regnes jo for en kardinalsynd i lærebokkretser. Riktignok har man forsøkt å flikke på dette ved å komme med oversettelser, men disse har bare ført til at kranglingen om hva som EGENTLIG menes har tatt av ytterligere.
Arbeidsmetoden han har lagt opp til er utrolig gammeldags. Dette punktet henger naturligvis også sammen med forrige punkt. Elevene er jo sofistikerte mediebrukere, som surfer på nettet, ser en film på tv og hører musikk på iPod'en samtidig - da blir det litt ugunstig å satse på lesing i en tykk lærebok som den altoverveiende arbeidsmåten. Gud bør snarlig vurdere en ny utgave, med bilder og videoklipp, hvis elevene i det hele tatt skal orke å følge med.
Når man skal planlegge et undervisningsopplegg, må man ta i betrakning om det er forstyrrende omgivelser, for eksempel. Her har nok Gud også sviktet kapitalt. En del av det som står i læreboka ville fungert greit nok dersom folk satt alene i et mørkt rom og leste det, men når elevene leser den hvor de vil og samtidig kan kontrollsjekke det som står der i forhold til omgivelsene, blir feilene i boka litt for påfallende. I tillegg burde nok også det om seksualmoral vært grundigere begrunnet, tatt i betrakning at en del av leserne ligger på stranda og ser på halvnakne medmennesker under lesingen.
Men det aller groveste bruddet på moderne pedagogikk kommer under overskriften Evaluering. Underveisvurdering er jo dagens store tanke - at elevene lærer bedre dersom de underveis får vurdering og veiledning. Gud, derimot, har kun lagt opp til sluttvurdering - med påfølgende karaktersetting og plassering i kjeller eller loft ut fra karakteren. Han bør snarest innføre en ordning der vi mennesker får en halvveisvurdering med oversikt over forbedringspunkter. Og i tråd med moderne rettssikkerhetstenkning bør det være klagerett på både underveisvurdering og sluttvurdering - og mulighet til å ta hele opplegget på nytt dersom man mislykkes første gang.
Kort sagt: Gud har et stort forbedringspotensiale. Men på et område er han mistenkelig moderne. Den moderne lærer har jo blitt kritisert for å bli usynlig som autoritet i klasserommet - og Gud er jo også helt usynlig. Faktisk er han ikke bare usynlig, han er også ikke-eksisterende. Noe som naturligvis kan forklare enkelte av disiplinproblemene blant hans elever.
Posts
