Det var det året

2011 var året jeg fikk det etterlengtede opprykket til førstestilling, året jeg hoppet over til lederjobb og året jeg ikke var utenfor Skandinavia. (Jeg vet ikke når det skjedde sist - det kan godt være 20 år siden.) Og det var et år jeg var mye sammen med min elskede mann.

22. juli nøt vi en pizza på Peppe's da vi hørte en underlig lyd. Vi spiste videre, men i ettertid viste det seg at det var ei bombe 400 meter unna. Det var først dagen etter at omfanget av terrorangrepet ble klart og vi forsto at vi aldri vil huske 2011 uten å huske 22. juli.

Likevel måtte vi ha valg, og selv med min noe reduserte valgkampinnsats gikk det da med noen lørdager og noen morgener. Valgresultatet ble bra: Venstre fikk byrådsplasser og plass i bydelsutvalget lokalt.

På musikkfronten er det rart å se (hos last.fm) at jeg hører på stort sett det samme som før. Musikk utgitt i 2011 når rett og slett ikke opp på listene over det jeg hører mest på. Det går fortsatt mest i Tre små kinesere, deLillos og The Beatles - og en masse annet.

Blant annet på grunn av ny jobb ble det lite filmseing i år. Riktignok startet jeg friskt med besøk på Gøteborg filmfestival, men etter hvert har det dabbet av, og jeg endte opp med å se 44 filmer. Den beste filmen jeg så i år var "The Kids are All Right". Av de "nest beste" vil jeg nevne spesielt "Chico & Rita", som jeg husker for musikken og tegninger som ga en god følelse.

Denne bloggen har hatt knapt 25.000 sidevisninger i år, noe som avspeiler at jeg har nedprioritert den en god del. Men jeg skrev da noe som fenget: Innlegget "Hvorfor er folk så sikre om surrogati?" har fått over 1700 besøk dette året.

2011 ble året jeg fikk iPad, og som så mange andre har jeg blitt opptatt av å laste ned kule apper. De jeg har brukt mest er nok Byline, iAnnotate PDF, Wordfeud, FIFA 11 HD og Harbor Master. Og appen AppsGonefree er i tillegg et must.

2011 ble også året jeg for alvor ble revet med av slektsgranskning. Og det tok av da jeg hoppet over fra tribalpages til MyHeritage, hovedsakelig fordi MyHeritage er mye bedre på å tipse om sammenfall med andres slektstrær. Og det morsomme er at jeg vet at denne interessen kan følge meg langt inn i alderdommen...

A propos alderdom: jeg fylte 40 år nylig. Det ga meg en unnskyldning for å feire sammen med en mengde hyggelige mennesker - en solid energiinnsprøytning som sikkert varer til jeg fyller 50...

Jeg liker å fotografere, men det blir ofte til at jeg tar mest bilder når jeg reiser. I 2011 har jeg ikke reist så langt, men det har da blitt noen bilder likevel. Så jeg avslutter oppsummeringen av 2011 med en aldri så liten bildekavalkade.

Drømmen om punktum

Komponist Synne Skouen har et innlegg i Aftenposten i dag som blant annet har følgende setning:

Når musiker Eirik Raude nylig, i møte med kulturkomiteen på Stortinget, lurte på hva som skal erstatte det genreovergripende verkstedet for ambisiøse prosjekter som Rikskkonsertenes landsdekkende kveldsprogram på sitt beste har vært, så har nok kulturministeren blitt fortalt at dette ikke vil bli noe problem, for det er så mange lokale arrangører der ute, med egne prosjekter.

Jeg minner om skrivevettregelen "Det er ingen skam å sette punktum".

Et språkspørsmål etter Språkteigen

På Språkteigens Facebookgruppe har jeg stilt følgende spørsmål:

I Språkteigen for et par uker siden ble følgende konstruksjon brukt: (etter hukommelsen) "Ikke alle blir provosert av karpegenitiv. En av dem er språkforsker NN."

Er de språkforskeren en av dem som blir provosert eller en av dem som ikke blir provosert? (Fra sammenhengen framgikk det at han ikke ble provosert, men jeg stusset på formuleringen.) Noen opplysende kommentarer?

Kommentarer er også velkomne her...

Det jeg stusser på er nok at det blir uklart hva ordet "dem" viser til. For det er jo egentlig ikke noe ordentlig subjekt i den første setningen. Den andre forutsetter nærmest at den første setningen "oversettes" ubevisst til "Det finnes noen mennesker som ikke blir provosert av karpegenitiv". Eller er jeg på villspor?

(Og hvis noen synes det er dumt å henge seg opp i slikt: Når skal det ellers være lov til å henge seg opp i språklige bagateller om ikke når man hører på Språkteigen?)

Ukas sjokolade: Ritter Sport Knusperkeks

Denne Ritter Sport-varianten smaker på sett og vis ikke så ulikt Kvikk Lunsj, men både sjokoladen og kjeksen er et lite hakk opp fra Kvikk Lunsj-standard. Man kunne nærmest kalle det en luksusvariant av Kvikk Lunsj, bortsett fra at prisen vi betalte (som man ser på bildet over) ikke er helt representativ - jeg har sett den til nærmere halve prisen andre steder.

Men jeg er usikker på om bildet på pakka er særlig lurt - det gir inntrykk av at kjeksen er helt dominerende, men i virkeligheten er det en fin blanding av sjokolade og kjeks. Bør prøves.

Konklusjon:

Kommunen sparer på lite snø - og taper

Oslo kommune sparer store beløp på at det ikke er kommet snø, ifølge Aftenposten. Oslo Vei, derimot, taper på lavere snørydningsinntekter: "Men når Oslo Vei taper penger, sparer kommunen." skriver Aftenposten Aften.

Nåvel. Som kjent eies Oslo Vei 100% av Oslo kommune, og det kunne journalist Mathias Vedeler godt ha nevnt. Så pengene Oslo kommune lar være å betale seg selv, sparer de ikke all verden på...

Over 50000 lyttede låter på last.fm

I dag passerte låttelleren min på last.fm 50.000. Det vil si at last.fm nå har forsøkt å registrere alt jeg har hørt på siden mars 2005, og nå har kommet opp i over 50.000 registreringer. Og dermed har jeg statistikk over det...

Topp 10 ser som vanlig slik ut når det gjelder artister:

1. deLillos (1970)
2. The Beatles (1517)
3. Tre små kinesere (1201)
4. Paul McCartney (1061)
5. a-ha (854)
6. Ole Paus (627)
7. The Cranberries (607)
8. Lillebjørn Nilsen (567)
9. Lisa Ekdahl (567)
10. Øystein Sunde (527)

Bare godbiter her, naturligvis.

Når et gjelder album, ser lista slik ut:

1. Morten Harket – Wild Seed (200)
2. Sondre Lerche – Faces Down (187)
3. Odd Nordstoga – Pilegrim (182)
4. Tre Små Kinesere – Kjærlighet På Tunga (181)
5. Simon & Garfunkel – The Concert in Central Park (179)
6. Lisa Ekdahl – Lisa Ekdahl (172)
7. a-ha – Hunting High and Low (167)
8. Hellbillies – CoolTur (166)
9. Lars Martin Myhre & Odd Børretzen – Syv Sørgelige Sanger Og Tre Triste (159)
10. John Lennon – The John Lennon Collection (154)
11. deLillos – Mere (154)

Det er kanskje overraskende at The Beatles ikke er på ti på topp her, men til gjengjeld har jeg jo så mange album å spre meg på når jeg skal høre Beatles...

Og hvis vi skal se på låtene jeg har hørt mest på, blir dette lista:

1. deLillos – Min beibi dro avsted (114)
2. Patti Smith – Smells Like Teen Spirit (105)
3. Green Day – Good Riddance (Time of Your Life) (71)
4. Crowded House – There Goes God (70)
5. Paul McCartney – Somebody Who Cares (70)
6. Bo Kaspers Orkester – Hon Är Så Söt (69)
7. deLillos – Finnes det en kvinne (68)
8. Unni Wilhelmsen – Anything 'Bout June (68)
9. The Beatles – Lovely Rita (64)
10. Dumdum Boys – Splitter Pine (64)
11. Hellbillies – Den Finast Eg Veit (64)

Jeg ville aldri ha gjettet på at den Beatlessangen jeg hører mest på er "Lovely Rita", for eksempel. Det er litt artig å få slike statistikker - og kanskje minner det meg også på artister jeg er glad i og som jeg burde høre mer på...

Nødvendigvis ikke godt språk

Hvorfor er det så vanskelig for folk å velge riktig av "nødvendigvis ikke" og "ikke nødvendigvis"?

Et eksempel fra Aftenposten i dag:

Dette er kanskje noe av grunnen til at dyktige fagfolk nødvendigvis ikke blir dyktige ledere.

Det er Kari Bech-Moen i Telenor som sier dette, men hun mener forhåpentligvis ikke at ingen dyktige fagfolk blir dyktige ledere. Jeg tipper at hun eller journalisten har blandet rekkefølgen på ordene "nødvendigvis" og "ikke".

Noen andre eksempler: "Hun legger til at alle som er i leirene nødvendigvis ikke har fått husene sine rasert, men mange er redde for å være hjemme." (Fra artikkel om nødhjelp på Sri Lanka i VG, ifølge Skjorhagen.) Hvor er da de som har fått husene sine rasert?

"Gud gjør nødvendigvis ikke ting enkelt, men Han gjør det mulig." (Et blogginnlegg) Det var en sterk dom over Gud...

"En som er positiv til donasjon i dag, er nødvendigvis ikke en donor i morgen." (TV2) Så det er de negative vi må stole på.

"Magre kjøttpålegg, som kokt skinke eller kalkunfilet, koster nødvendigvis ikke mer enn kjøttpålegg med høyere fettinnhold." (Matportalen)

"Økt treningskvalitet innebærer nødvendigvis ikke at du skal trene hardere." (Fitnessbloggen) Det var en deilig nyhet. Det eneste som er sikkert er altså at jeg ikke trenger å trene hardere...

"Sushi forbindes ofte med rå sjømat, men trenger nødvendigvis ikke å inneholde fisk." (Trines matblogg)

"Mange lamper betyr nødvendigvis ikke godt lys." (ifi.no)

"Tomt betyr nødvendigvis ikke tomt." (Forskning.no) Dette er jo den rene zen.

"Det finnes en mellomting, men vi må huske på at jenter som blir voldtatt nødvendigvis ikke går med puppene ute og rompa bar." (Blogit) Så dermed var voldtektsproblemene løst - ut med puppene!

Og jeg kunne lett ha funnet mange, mange flere...

(Se også Per Egil Hegges språkspalte for noen år siden.)

Det verst tenkelige?

"Det var dagen før lille julaften, samboerparet Birthe Johannesen og Darren Smyth skulle fra Haugesund til London for å feire høytiden i hans familie.
Da skjer det verst tenkelige:"

Dette er starten på en artikkel i Aftenposten i dag. Så hva er det verst tenkelige ifølge journalist Knut-Erik Mikalsen? Alvorlig sykdom? Død?

"Ryanair-flyet blir kansellert."

Jaja.

40

Jeg har filosofert litt over hvorfor tallet 40 ikke er så skremmende for meg som jeg har hørt at det er for en del andre. Tallet 40 er for meg bare et tall i ei rekke, rett etter 39 og rett før 41. Er det andre som ikke tenker helt sånn, og tenker på 40-åra som en helhet, og at 40-åra er fryktelig annerledes enn 30-åra, for ikke å snakke om 20-åra eller tenåra?

En venn av meg sa i anledning oppgraderingen til tallet 40 at han ikke forsto 40-årskrisa helt. Han hadde ikke lyst på ny bil, ville definitivt ikke skille seg og trivdes i jobben sin. Men han kom fram til at 40-årskrisa kunne være en god unnskyldning til å kjøpe seg noe av det fotoutstyret han lenge hadde ønsket seg...

Kanskje hjelper det også at jeg jobber i et hektisk og dynamisk arbeidsmiljø hvor de som er i 60-åra ikke skiller seg nevneverdig fra de i 30-åra verken i arbeidskapasitet eller i entusiasme. Jeg har riktignok søkt ny jobb nå nettopp, men det er på samme arbeidsplass, og det er ikke fordi jeg har panikk for å bli sittende i samme jobb resten av livet, men tvert imot fordi jeg vet at jeg kan trives godt med å undervise og FoUe det meste av yrkeslivet og at det da kan være helt ok med et avbrudd på 4-5 år nå.

40 er bare et tall. Men det er også en mulighet til å få litt positiv oppmerksomhet og hyggelige ord, å stoppe opp litt og merke at jeg faktisk setter veldig pris på de menneskene jeg har rundt meg i det daglige - og de jeg møter sjeldnere (altfor sjelden, faktisk).

Større bredde på Oslo-kinoene

Bredde i filmtilbudet er vi glade i. At vi som publikum kan velge mellom mange filmer, fra mange land og i ulike sjangre, er viktig. Det er derimot ikke viktig for meg om de andre som går på kino går på amerikanske filmer. Det får de da gjøre som de vil med.

Derfor er det snodig når journalist Jan Gunnar Furuly i dagens Aftenposten bruker besøkstall som mål på om Oslo-kinoene er "kommersielle", og skriver en sak under overskriften "Sterkere kommers på Oslo-kinoene". Han gjør et poeng av at 94 prosent av billettene solgt ved Oslo Kino inntil 20. oktober i år, var til filmer med norsk eller engelsk tale. Er det et problem?

Smak for eksempel på disse setningene: "I overkant av 10000 har kjøpt billett til 18 ulike Bollywood-titler i år. Dette utgjør imidlertid bare 0,5 prosent av det totale billettsalget." Kunne man ikke like gjerne snu på det? Hva med: "Til tross for at Oslo Kino bare selger i størrelsesorden 550 billetter til hver Bollywood-film, har de vist 18 ulike Bollywood-filmer det siste året."

Det er jo nettopp en slik kinobedrift jeg vil ha. De skal naturligvis vise de store, kommersielle filmene som "alle" vil se, men samtidig skal de ta seg bryet med å vise filmer som ganske få vil se - ganske enkelt fordi et bredt tilbud er et gode i seg selv. Om mange ser amerikanske og norske filmer er jo det bare hyggelig - det som betyr noe for valgfriheten er at Oslo Kino også viser andre filmer. Og da er det meningsfylt å telle filmene, ikke de besøkende.

Ukas bilde: Hong Kong by night

Denne spalten har lett for å bli preget av reisebilder - og naturligvis vakre bilder fra Steinbruvann. Det er vel ikke så unaturlig dette - kameraet er stort sett alltid med når jeg er på reise, og blir ofte liggende i skapet når jeg er hjemme. Så her er nok et reisebilde - denne gangen fra Hong Kong.

Det var i 2006 at jeg og min mann hadde noen dager i Hong Kong. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk, for jeg så for meg at det var både travelt og ubehagelig kommersielt og sjarmløst. Det var det ikke - det var nok av hyggelige ting å gjøre innimellom butikkene, og ikke minst det å ta Star Ferry om kvelden og se Hong Kong by night var en fin opplevelse, hvor neonlysene bidro til fargespillet.

Ukas sjokolade: Traditional liquorice fra Capricorn

Valgmulighetene i norske sjokoladedisker er god, og det dukker til stadighet opp nye ting som bør prøves. Som denne marsipanstanglignende sjokoladesaken som slett ikke er noen marsipanstang - det er en lakrisstang dekket av sjokolade.

Lakrisen er ikke så langt unna smaken til de rene lakrisbitene i Engelsk lakriskonfekt, sjokoladen er en helt grei melkesjokolade. Kombinasjonen er ikke all verden, men det er ikke det som er hovedproblemet. Nei, hovedproblemet er at sjokolade ikke alltid sitter så godt fast på lakris, og at denne sjokoladen brekker i små flak når du prøver å spise fra stanga. Så spiseopplevelsen blir like mye en plukke-opp-sjokoladeflak-fra-bordet-opplevelse...

Men rent bortsett fra at den er nærmest uspiselig er den altså ikke så verst... :-)

Konklusjon:

Ukas sjokolade: Twist Aprikos

Forrige uke markerte jeg vel tydelig hva jeg mente om Twist Fransk Nougat. Den var svært lite imponerende. Den ankom Twistposene igjen sammen med en aprikosbit, så den tar jeg for meg i dag.

Ingen skal beskylde Twist Aprikos for å være smakløs ihvertfall. Med det samme du setter tennene i den og fyllen flyter ut av sitt sjokoladeskall kjenner du en kraftig aprikosliknende smak. Den er rimelig dominerende og lar ikke så mye av oppmerksomheten gå til den rimelig ordinære melkesjokoladen, men det er kanskje like greit. Aprikosfyllen er ganske så søt, en anelse kunstig i smaken, men slett ikke ueffen likevel. Ihvertfall er den noe helt annet enn alt annet i Twistposen, og det er jo en fordel (ikke minst når du har kjøpt en Twistpose og kommer på at du egentlig ikke liker Twist - men det er kanskje ikke så ofte...)

Konklusjon:

Ukas bilde: På Mark Twains hjemtrakter

Ukas bilde denne uka er kanskje et ganske ordinært bilde av ei fontene og en fugl som flyr like over vannet. Når jeg ser bildet, derimot, settes jeg inn i en helt spesiell stemning. Bildet er tatt i New Orleans, jeg hadde nettopp tatt gamletrikken noen stasjoner vekk fra hotellet i sentrum, jeg hadde funnet meg en benk og jeg satt og leste Mark Twain. Tidligere på dagen hadde jeg sikkert sett på hjuldampere nede ved Mississippi. Det føltes helt riktig å lese om Huck Finn og Tom Sawyer igjen, og det føltes helt riktig å gjøre det der. I en liten pause fra lesingen tok jeg dette bildet. Etterpå gikk jeg til campusen på Tulane University og fikk meg et måltid mat.

Dette var for øvrig før jeg fikk meg digitalkameraet, og bildet her er scannet med en helt middels dårlig scanner. Skal se hva jeg får til hvis jeg får meg en bedre scanner etter hvert...

Creative Commons igjen

Jeg synes fortsatt det er gøy å oppdage bruk av mine ting i andre sammenhenger. I dag har jeg for eksempel oppdaget at et bilde jeg tok under det såkalte "rosetoget" i Oslo (som aldri ble et tog) - og som ble publisert under Creative Commons-lisens på Flickr, er blitt brukt i en video som ligger ute på Norges digitale læringsarena. Enjoy:

Video samfunnskontrakten: Rettigheter og plikter i et demokrati

(For øvrig leser jeg også navnet mitt på en vietnamesisk nettside om logoer...)

Ukas iPad-app: GeoMaster Plus

Sliter du også av og til med å huske hvor Gabon, Gambia og Ghana ligger? Eller hva som egentlig ligger lengst nord av Niger og Nigeria? Og hvordan var det egentlig med plasseringen til Kongo og den demokratiske republikken Kongo?

Jeg er ikke elendig på afrikansk geografi - jeg husker at Sør-Afrika ligger lengst i sør, at Sør-Sudan er sør for Sudan og at Ekvatorial-Guinea ligger på Ekvator. Og noe til. Men jeg trenger litt ekstra pugging en gang i blant for å huske rekkefølgen på Togo, Benin og Ghana. Og på en dårlig dag har jeg ikke fjerneste anelse om hvor Chad og Mali ligger.

Løsningen: GeoMaster Plus - et spill for iPad hvor du får opp navnet på landet og må peke på kartet hvor du mener landet er. Du får naturligvis tilbakemelding hvis du tar feil, og så er det poengsystem og så videre. I tillegg til afrikanske land finnes også spill med flagg, USAnske delstater, latinamerikanske land, USAnske byer, europeiske land, franske områder, asiatiske land og hovedsteder i alle verdensdelene. Spillet fungerer utmerket - og minner mye om Windowsspillet Seterra som jeg nylig påpekte at jeg savnet på iPad.

Spillet er en morsom måte å lære på. Og etter en stund slipper man den pinlige følelsen av å høre om land som man nesten ikke klarer å plassere i riktig verdensdel en gang...

Ukas bilde: På stranden

Jeg er en fan av Hiroshi Sugimoto, den japanske fotografen som ofte har latt hav og himmel være de eneste motivene i bildene sine. Fotografiene hans er vakre, og samtidig er det noe nesten foruroligende i å være helt uten noen målestokk.

Dette bildet er naturligvis langt fra noe Sugimoto, men mannen på stranda (foran hotellet vi bodde på på Gran Canaria) har en veldig effekt på oppfatningen av størrelsesforholdene i bildet. Og det er øde - men ikke helt. Derfor synes jeg dette bildet er ganske kult.

Ukas sjokolade: Twist Fransk nougat

Det er alltid verdt å merke seg når Twist innfører nye biter - det er vanligvis noenlunde gjennomtenkt. Nå har de økt sortimentet med en aprikosbit (som jeg kommer tilbake til) og en bit som heter "Fransk nougat". Joda, riktignok har den eksistert før, men det var før denne bloggens tid - ifølge Wikipedia forsvant den fra Twistposten tidlig på 90-tallet. Den har en nøttesmakende, hvit guffe inni med mørk og god sjokolade rundt. Kombinasjonen er langt fra behagelig etter min smak - snarere er det en irriterende skuffelse hver gang den gode sjokoladesmaken fortrenges av den påtrengende ettersmaken fra (pea?)nøttene.

Ifølge Handelsbladet FK har disse to gjengangerne erstattet Toblerone og Pearl Nut - det ser foreløpig ut som et riktig dårlig bytte. (Men Aprikos kommer jeg altså tilbake til.)

Konklusjon:

Ukas bilde: Den kinesiske muren

Ambisjonen om å poste bilde fra mine fotoalbumer hver uke har mildt sagt gått på en smell. Men jeg kan jo gi blaffen i regulariteten og isteden poste når det måtte passe meg. Og hvorfor ikke da et bilde av den kinesiske mur? Jeg kan være klysete nok til å påpeke at dette bildet er tatt første gang jeg var på den kinesiske mur, det var desember og faktisk ikke særlig mange turister - derfor var det fullt mulig å ta bilder av muren uten skrekkelige mengder mennesker. Men den utplasserte søppelkassen avslører jo at det er fra et turistområde likevel.

Jeg synes muren er fascinerende - måten den tøyer og bøyer seg etter landskapet gjør den mye mer dynamisk og stilig enn de fleste andre murer i verden. Samtidig er det jo trist å se det enorme arbeidet som er lagt ned for å holde mennesker unna hverandre.

To millioner treff!

Jeg ser av telleren nederst på sida her at bloggene mine nå har passert to millioner treff. Nå har jeg vært en rimelig slapp blogger en stund, så det er nok stort sett tidligere skriverier som har fått besøk, men det er jo likevel artig!