Er Regjeringen kjønnsforvirret?

Martin Aarflot har et artig innlegg i dagens Aftenposten. Han undrer seg over at Regjeringen på den ene siden vil tvangsoppløse selskaper som ikke har tilstrekkelig antall kvinner i styret, og samtidig vil innføre lov for likekjønnede ekteskap. "I det ene tilfellet argumenteres det med at det er svært viktig med kjønnsbalanse, i det andre tilfellet spiller ikke denne balansen noen rolle."

Ja, her har vi to saker som konservative krefter misliker. Det er jo mange som er i motsatt posisjon av regjeringen - de synes kjønnsbalanse er skrekkelig viktig i ekteskapet, men bare der. Staten skal pålegge kjønnsbalanse i ekteskapet, men holde seg unna i alle andre sammenhenger...

Personlig er jeg på linje med regjeringen i denne saken. Det er et samfunnsproblem at kvinners muligheter i næringslivet ikke er de samme som menns. Det er grunn til å tro at dette delvis skyldes vanetenkning fra valgkomiteer og aksjonærer. Det er grunn til å tro at denne vanetenkningen kan knekkes ved å påby et visst innslag av kvinner i styrene, og at et slikt lovpåbud på sikt vil overflødiggjøre seg selv.

Derimot er det IKKE et samfunnsproblem at færre kvinner enn menn får gifte seg. Det er ingen grunn til å tro at noe samfunnsproblem løses ved å påby kjønnsbalanse når folk gifter seg. Snarere tvert imot: det er grunn til å tro at folk blir lykkeligere av å gifte seg med den de ønsker heller enn den staten ønsker at de skal gifte seg med. Det er den motsatte vanetenkningen - den om at ekteskap skal være to av ulikt kjønn - som har smitteeffekt over på andre samfunnsområder og bidrar til homonegativitet.

Derfor: vi trenger en felles ekteskapslov, og vi trenger kvinner inn i styrene. Karita er et av de få medlemmene i regjeringen som gjør en god jobb.