Aftenposten skriver om rullestolbrukeren Bjørg Molstad Andresen på 68. Hennes mann Øivind Molstad Andresen har havnet på sykehjem med Alzheimer, og siden Bjørg snart har brukt opp årets 75 tur/retur-gratisturer fra kommunen, får hun ikke lenger besøkt mannen sin på sykehjemmet. Hun har søkt om ekstraturer fra bydelen, men fått nei. (Etter det jeg forstår, er det Bydel Alna som viser denne graden av hjerterom.)
Hva skal man si? Hun har vært gift i 49 år, bor noen få kilometer fra mannen sin, men får altså ikke hjelp til å besøke ham. For en påkjenning det må være! Det er opprørende.
Her må noen skjære gjennom. Kanskje det nye bydelsutvalget kan markere en mer menneskelig profil?
Wednesday, October 31, 2007
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
No comments:
Post a Comment