Heteronormativitet i praksis

"Heteronormativitet" er et viktig begrep, synes jeg. Men det er jo også kryptisk med alle sine 18 bokstaver. Derfor er det nyttig med noen hverdagseksempler - og i dag kom jeg over et ganske godt et.

Den eminente bloggeren Finn-Erik Vinje er en intelligent og oppegående person. Men eksemplet er hentet fra hans blogg i dag, nærmere bestemt fra et innlegg hvor han diskuterte bruken av jeg og meg, du eller deg i setninger med "enn". Det språklige poenget hans er godt; man bør velge jeg eller meg, du eller deg med omhu. Å si at "Jeg kjenner flere prostituerte enn deg" kan misforstås, å si at "Jeg kjenner flere prostituerte enn du" kan det ikke.

Men så kom eksemplet som jeg er spesielt interessert i: "Du får aldri en slik mann som meg (sagt av en mann) — Du får aldri en slik mann som jeg (sagt av en kvinne)."

Jeg kommenterte dette slik:

For ordens skyld: det er da helt korrekt at jeg som mann sier at “Du får aldri en slik mann som jeg”. I våre dager finnes det som kjent også menn som er så heldige at de er gift med en fantastisk mann...

og Vinje svarer som seg hør og bør:

OK, jeg burde tenkt på det. Men det språklige poenget går ikke tapt av den grunn.

Gjør Vinje seg her skyldig i en grov tabbe som vil få voldsomme konsekvenser for stakkars, uskyldige homofile? Nei, det vil jeg ikke si. Mitt poeng er ikke at Vinje er spesielt dum (hvilket han ikke er), men snarere tvert imot: denne typen "forglemmelse" er så vanlig at selv så korrekte personer som Vinje gjør seg skyldig i slike glipper. Og det er ikke hver enkelt slik glipp som er slitsomt å forholde seg til, det er det at den forekommer nær sagt overalt.

Og neida, homofile selv er heller ikke feilfrie på området. En yndlingsidrett for homofile som snakker om heteronormativitet er å komme med eksempler på at en selv har gjort nettopp det samme. Også vi tar oss i å tenke og oppføre oss som om den vi snakker med nødvendigvis er heterofil. Å snakke om heteronormativitet er derfor ikke først og fremst en kritikk av den enkelte som er ubetenksom, men en påpekning nettopp av at det er så ergerlig vanlig at det rett og slett blir en norm.

Og så til slutt: spiller det noen rolle? Jada, det gjør det. Det finnes nok av eksempler på folk som ikke tør ta opp kinkige ting med legen sin, fordi legen ved en ubetenksom kommentar har gitt inntrykk av at han tror pasienten er heterofil - eller elever som får følelsen av at læreren mener de må være heterofile, og derfor blir usikre, og så videre. Eller rett og slett folk som ikke har turt å fortelle vennene om sin seksuelle legning, fordi vennene så lenge har uttalt seg som om alle er heterofile. Heteronormativitet er unødvendig grus i maskineriet i kommunikasjon.

Så håper jeg Vinje tilgir at jeg brukte ham som eksempel her. Det tror jeg han gjør, siden dette innlegget forhåpentligvis også får noen til å tenke over det der med "jeg" og "meg" en gang til.

Og altså: du kan sikkert være heldig og få en slik mann som meg, men du får aldri en så fantastisk mann som jeg...