Å komme ut i dagens bloggunivers

Mange skal ha det til at det er så uproblematisk å være homofil nå i dag. Jeg tror ikke på det. Det er uproblematisk for noen og problematisk for andre, blant annet avhengig av hva skolekamerater, familie, slekt og nærmiljø mener.

Men en ting som er blitt helt annerledes de siste 20-30 årene, er at man i dag har internett. Mens man før kanskje ikke kjente et eneste menneske som var homofil, kan man i dag blant annet følge med på de homofile kjendisbloggernes daglige oppdateringer. For eksempel. (Jeg husker at jeg også, sånn rundt 1991-92, leste om det å komme ut av skapet på "nettet" (ok, da, mailinglister) og kunne diskutere problemstillingen med for meg helt ukjente mennesker på motsatt side av kloden - helt ulikt det som var mulig bare noen år før.)

Og så er det det med å komme ut. Med internett kan man komme ut på nettet - og fortelle hele verden at man er homofil på en gang. Og fortelle sin historie.

I går kom Robin Elias Bekkevold ut av skapet. Han er 20 år og fra Fredrikstad, og blogger altså. Og så er han kjæreste med kjendisblogger Lars Tangen.

Det er interessant å lese komme ut-innlegget til Robin. Han illustrerer de to hovedpoengene jeg kommer med i starten av dette innlegget: mange har det fortsatt vanskelig i en periode, og internett har endret mye:

Det var umulig å gjøre noe med det, og jeg gråt meg ofte i søvn etter hva jeg hadde blitt født inni. En superkristen, gigantisk familie med en bifil gutt i midten. Hvorfor skulle akkurat jeg bli født inni dette helvette?

For å skjule legningen min, pakket jeg språket mitt mot homofili inn i grusomme fordommer. Folk kunne nærmest kalle meg homofob (...)

og senere:

Da jeg begynte å blogge, startet jeg selvfølgelig å lese andre sine blogger også. Lars sin har jeg lest en stund, og som tidligere nevnt var bloggen hans til stor hjelp for meg. Han betyr så sinnsykt mye for meg. Det var han som hjalp meg å finne meg selv!

Da jeg fortalte det til venner osv, var det ingen som ble særlig overasket. Det er ikke så sinnsykt vanskelig å merke det på meg heller da. Og jeg har bare opplevd positiv respons fra de jeg er glade i, og det er det som betyr noe. Flere enn du aner godtar deg, flere enn du aner blir glad på dine veier og stolte av deg. Og man føler seg 1000 kilo lettere.

Det er så man blir varm om hjertet. Lykkelige komme ut-historier blir jeg aldri lei... Og det blir heldigvis flere og flere av dem.