Bokbål

I siste nummer av SPRÅKnytt (3/2007) skriver Tor Guttu en sympatiserende artikkel om Foreldreaksjonen 1949-1954, den som kjempet mot "samnorske" lærebøker i skolen. I samme nummer skriver Sylfest Lomheim en leder som er langt mer kritisk til det samme fenomenet. Mens Guttu karakteriserer grunnkravet som "et rettmessig krav om abc og lesebøker på moderat bokmål" og skriver om bokbålene i en mild språkform, skriver Lomheim at "Truleg er det lite kjent no at det då var aksjonar av ein slik karakter at nordmenn flest vender seg i avsky når dei les om slikt i fjerne land i dag."

Vel. Vanligvis har jeg ikke sans for bokbål, men en kamp for at elevene skal få opplæring på et språk som er nær deres eget, er verdt å kjempe. Når Lomheim nevner "fjerne land", tenker jeg på Hector Pieterson Museum i Soweto, Johannesburg. Museet gjorde sterkt inntrykk - ikke minst dokumentasjonen rundt Hector Pieterson, som døde i 1976 i demonstrasjonen mot undervisning på afrikaans.

I Norge var situasjonen en helt annen og rosenrød. Og nettopp derfor blir det snodig av Lomheim å prøve å dra parallellen mellom det å brenne skolebøker man synes ikke er bra nok for barna sine og det å brenne bøker man ikke ønsker at andre skal få lese.